Advokat Sigrun Pedersen på vegne av klient mot Bergensavisen

Bergensavisen (BA) brakte fredag 4. oktober 2013 et førstesideoppslag med tittelen «Krever konsekvenser for mødre som tier. NN (30) vil finne ut hvem faren er» Oppslaget var illustrert med et stort portrettbilde av den omtalte kvinnen.

Inne i avisen var hovedtittelen «- Hvem er min ekte pappa?». Stikktittel: «Ukjent far: NN er en av mange tusen personer som lever i uvisshet.» Ingress:

«I voksen alder fikk NN (30) vite at det hun trodde var «pappa» ikke var det. Nå er hun desperat etter å finne sin egentlige far.»

Av artikkelen framgår det at den omtalte kvinnen fikk tatt en DNA-prøve i 2007 som viste at den hun trodde var hennes far ikke var det. Videre opplyses det at kvinnen har to barn som nå leter etter sin bestefar. Det framgår også at kvinnens mor ikke er villig til å oppgi fars navn og at hun framsto i et TV 2-program noen dager før omtalen i Bergensavisen. Dette programmet er også innklaget.

En versjon av den samme artikkelen, med tittelen «- Hvor er du pappa?» ble også publisert på Bergensavisens nettsider lørdag 5. oktober 2013. Også her var kvinnen avbildet og navngitt.

Avisen brakte tirsdag 24. desember 2013 en ny artikkel der kvinnen også står fram med navn og bilde. Det opplyses at avisen har vært i kontakt med hennes mor, som avstår fra å kommentere saken. En nettversjon hadde tittelen «På jakt etter mødrenes hemmelige sex-partnere».

KLAGEN:

Klager er omtalte NNs mor XX, via advokat. I klagen heter det:

«I artiklene stod NN frem med fullt navn og bilde, NN opplyste i artiklene at det ikke er fastslått hvem hennes biologiske far er. XX er mor til NN. XX mener at da NN stod frem i de aktuelle artiklene med fullt navn og bilde innebærer dette at XX lett kan identifiseres. XX mener at Vær Varsom-plakaten pkt. 4.3 er overtrådet, idet respekten for XXs identitet og privatliv ikke er ivaretatt.»

De samme argumentene føres også for nettartikkelen. I tillegg anføres det at tittelen «På jakt etter mødrenes hemmelige sex-partnere» er stigmatiserende.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert forsøk på å løse saken i minnelighet.

TILSVARSRUNDEN:

Bergensavisen opplyser at avisens omtale kom i stand etter at TV 3 hadde sendt TV-dokumentaren «Hvem er pappa?». Det anføres fra avisens side at det i de påklagede artiklene ikke gis opplysning om opphavet til NNs etternavn. «Vi skriver ikke at hun har samme navn som sin mor. Vi skriver imidlertid at hun har barn og familie, hvilket kan indikere at hun i voksen alder kan ha byttet etternavn. Vi skriver heller ikke at hennes mor har tilknytning til Bergen i dag, eller hvor hun har adresse.» BA opplyser at det ifølge Opplysningen 1881 er 76 personer som har etternavnet NN i Norge. «Følgelig er det svært få alminnelige avislesere som vil kunne identifisere moren på bakgrunn av oppslagene i avisen. De som vil vite noe om ? eller kunne identifisere henne må enten kjenne datteren, eller gjøre en svært aktiv innsats selv for å finne ut hvem hun er.»

Med hensyn til klagepunktet om stigmatisering, anfører avisen at selv om tittelen er spisset er samleie en forutsetning for å få barn. Tittelen er med andre ord en beskrivelse av et rent faktisk forhold.

Det opplyses at redaksjonen var i kontakt med klager før publiseringen av siste artikkel, men sikte på en imøtegåelse. Det vises til at hun da ikke ga noe som helt uttrykk for at hun ikke ønsket at datteren helt eller delvis skulle anonymiseres. Avisen kan ikke se å ha opptrådt i strid med Vær Varsom ?plakatens punkt 4.3, om respekt for privatliv.

Klager, via sin advokat, fastholder klagen. Det opplyses at både klager og personer i hennes familie har mottatt henvendelser etter publiseringene. Videre anføres det at etternavnet NN er relativt sjeldent i Norge og at det innebærer at når NN står fram vil det være relativt enkelt for dem som ønsker å finne ut at XX er NNs mor.

I tillegg vises det til at det i nettartikkelen opplyses at NN har brutt all kontakt med moren fordi hun ikke vil hjelpe henne i jakten på faren. Klager mener også det er selvmotsigende fra Bergensavisens side at man på den ene side «anfører at NN måtte stå frem med fullt navn dersom hun skulle kunne finne sin ukjente far, samtidig som at hennes mor ? som er kjent ? angivelig ikke kunne identfiseres/gjenkjennes.»

Bergensavisen anfører i sitt siste tilsvar at man ikke kan se at en eventuell identifisering av klageren for en begrenset gruppe mennesker skal innebære noen utilbørlig belastning. Avisen avviser også påstanden om selvmotsigelse. «NN leter etter et menneske ? sin ukjente far. At ett menneske vil kunne gjenkjenne XX betyr ikke at hun er identifisert for allmennheten.»

PRESSEN FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler i Bergensavisen med samme tema ? en navngitt og avbildet kvinne som søker etter sin biologiske far. Klager er kvinnens biologiske mor via advokat. Hun viser til at hun har samme familienavn som sin datter, og at hun er identifisert og blitt gjenkjent. I klagen vises det til Vær Varsom-plakatens bestemmelse om respekt for privatliv.

Bergensavisen viser til at det dreier seg om en helt begrenset identifisering, i og med at klageren ikke er direkte identifisert med navn, bilde eller bosted. Avisen mener det må være presseetisk akseptabelt å la en navngitt person søke etter sin familie på denne måten, selv om noen blir kjent med hvem hennes mor er.

Pressens Faglige Utvalg registrerer at klagen gjelder brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. (?) Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Utvalget merker seg naturligvis at klageren ikke ønsket at datterens søken etter sin biologiske far skulle bli offentlig eksponert. Utvalget slår likevel fast at klagerens navn ikke er nevnt i publiseringen, og at hun derfor i presseetisk forstand er tilstrekkelig anonymisert.

Bergensavisen benytter tittelen ?På jakt etter mødrenes hemmelige sexpartnere? i nettutgaven, en tittel som etter utvalgets mening kan oppfattes som unødig stigmatiserende. Utvalget finner likevel ikke at tittelen er i strid med god presseskikk.

At en voksen kvinne står fram med navn og bilde i pressen, på tross av morens ønske, for å forsøke å finne sin biologiske far, kan etter utvalgets mening ikke innebære et presseetisk brudd, selv om noen i hennes nærmeste familie ikke ønsker slik publisering.

Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. mars 2014

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Alf Bjarne Johnsen, Alexandra Beverfjord,
Camilla Serck-Hanssen, Hadi Strømmen Lile, Eva Sannum