Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet mot Nettavisen

SAMMENDRAG:

Nettavisen hadde torsdag 31. oktober en henvisning på fronten under fanen «VÅRE BLOGGERE» med bilde av daværende leder i Senterungdommen Sandra Borch og følgende henvisningstekst:

«SANDRA BORCH Pels i bur»

Henvisningen var en lenke til et blogginnlegg på Borchs blogg, med tittelen «Pelsdyr er ingen disneyfilm.». I innlegget står det blant annet:

«På vei til jobb i dag gjorde jeg et forsøk mens jeg gikk ned Bogstadveien, jeg telte hvor mange jeg møtte som hadde på seg jakke med pels. Og det var mange det… (…). Er det rett eller galt å drive pelsdyrproduksjon i Norge? Jeg mener ja under forutsetning at det drives forsvarlig med tanke på dyrehelse. (…) Debatten som har gått i Norge er urettferdig ovenfor de mange pelsdyrfarmene som faktisk driver veldig forsvarlig og etter alle lover og regler. Enkelte av bildene som er tatt på pelsdyrfarmer er skremselspropaganda. Innbruddene på farmene blir gjort av fremmede på nattestid, og det er derfor ingen tvil om at dyrene blir oppskaket. (…) Bildene blir ofte manipulert, gjerne med ildrød farge på kjøttsår, som ikke er vanlig. Det kjennes også til at dyr har blitt byttet om på, slik at de har påført hverandre skade, og at døde dyr har forsvunnet. Duplisering og typisk photoshopping er også vanlig, og media har hatt for vane å spre disse ukritisk. (…) De aller fleste i Norge i dag driver forsvarlig (…). Og det er veldig synd at disse blir dratt med i samme dragsug som dyrevernerne i så stor grad legger opp til ved å drive denne skremselspropagandaen.»

KLAGEN:

Klagerne er Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet. De henviser til Vær Varsom-plakatens bestemmelser om retting av feilaktige opplysninger (4.13) og samtidig imøtegåelse (4.14), som anses brutt i innlegget med henvisning til påstandene om blant annet manipulering av bilder og ombytting av dyr. Klagerne skriver: «Vi har i forkant av klagen vært i kontakt med Sandra Borch og anmodet henne om å fjerne og dementere nevnte uttalelse. Hun avslo dette. Vi mener at uttalelsen er feilaktig og retter alvorlige påstander (…) mot Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet.» Klagerne skriver at det «utelukkende [er] disse organisasjonene som har fotografert forholdene på norske pelsfarmer og sørget for at bildene har kommet i media», og at «[s]elv om ikke klagernes navn er utrykkelig nevnt (…), er det uunngåelig bildene fra Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet det siktes til i innlegget».

Om påstandene står det videre: «Vi har aldri manipulert fotografier tatt på norske pelsfarmer (…). Vi flytter ikke om på pelsdyr under våre inspeksjoner. Klagerne har aldri vært politianmeldt for et slikt forhold. (…) Det synes også paradoksalt at klagerne (…) skulle ha en interesse av å bytte om på pelsdyr i bur for å få dem til å skade hverandre. Med dokumentasjonsarbeid av denne art (…), er det av aller høyeste betydning for oss at vi opptrer og fremstår som etterrettelig. Derfor har vi også lagt ned store ressurser i at bildedokumentasjonen i størst mulig grad skal være etterprøvbar for andre (…).» Klagerne viser til viktigheten av å tilbakevise påstander om uetterrettelighet, ettersom disse er «til stor skade for vårt renommé og våre videre arbeidsmuligheter».

Klagerne innser at meningsytringer har stor takhøyde, men mener det må dras en grense for påstander av faktisk art, som de påklagede.

Avslutningsvis står det: «[H]envendelser rettet til både ansvarlig redaktør, Gunnar Stavrum, og bloggforfatter, Sandra Borch, [har] ikke ført frem. Feilaktige opplysninger (…) er fremdeles ikke rettet og ikke beklaget, i strid med pkt. 4.13. Klagerne har ikke fått anledning til samtidig imøtegåelse (…). Klagerne har i etterkant blitt tilbudt å kommentere blogginnlegget i det åpne kommentarfeltet eller sende et motinnlegg, hvilket vi i begge tilfeller anser som utilstrekkelige bøtemidler overfor de sterke beskyldningene som allerede er publisert og rettet mot oss.»

TILSVARSRUNDEN:

Nettavisen påpeker at «[u]tgangspunktet for klagen er subjektive ytringer på bloggen til (…) Sandra Borch», at disse er generelle, og at «det fremmes ingen konkrete påstander mot noen navngitte personer eller institusjoner». Videre står det: «Bloggens utgangspunkt er debatt om pelskrager på vinterjakker, og de mest omdiskuterte er utenlandske (…). Det fremgår altså ikke om Borch skriver om norske eller utenlandske dyreverneres aksjoner (…).» Nettavisen bestrider dermed klagernes rett til samtidig imøtegåelse.

Om publiseringskanalen Blogg.no skriver avisen at den «kan sammenlignes med Facebook» idet den «tilbyr en infrastruktur for å skrive blogg – mens det er bloggerne selv som er ansvarlige for innholdet». Det står at den påklagede bloggen er en av dem Mediehuset Nettavisen har et kommersielt samarbeid med.

Videre står det: «Nettavisens publisering av Sandra Borchs blogg begrenser seg til at den er listet opp i en bloggoversikt (…).» Avisen påpeker at det i «footeren» til bloggen står: «Denne blogg ligger på blogg.no og er personlige ytringer fra utgiveren av bloggen.» Hva som bør være omfattet av redaktøransvaret diskuteres videre, men avisen konkluderer som følger: «Nettavisen lenket til den aktuelle bloggen skrevet av Sandra Borch, og aksepterer at den behandles etter Vær Varsom-plakaten.»

Nettavisen påpeker at klagerne hadde anledning til å benytte seg av bloggens kommentarfelt, og mener dette innebærer en tilstrekkelig rett til imøtegåelse. Avisen skriver: «En kommentator kan ikke pålegges å gjengi hva motstanderne hevder, men det er god presseskikk å holde muligheten åpen for å diskutere under et blogginnlegg.»

Avisen påpeker at det må være høy takhøyde for det som åpenbart er subjektive ytringer.

Klagerne skriver: «Stavrum tar feil når han påstår at det er uklart hvorvidt det er norske forhold som omtales i bloggen. Borch viser gjennomgående til Norge, og Borch innleder anklagene (…) med: «Debatten som har gått i Norge er urettferdig (…). Enkelte av bildene som er tatt på pelsdyrfarmer er skremselspropaganda.» I første påfølgende setning kommer anklagene som dannet grunnlaget for vår klage (…).»

Det vises videre til at henvisningene til Norge fortsetter gjennom innlegget: «I blogginnlegget henvises det hele seks ganger til «Norge», en gang til «norsk» og en til «norske». (…) Borchs innlegg nevner ikke Canada Goose overhodet.»

Om Nettavisens ansvar, skriver klagerne: «Stavrum [skriver] i sitt tilsvar at det er et «nærmere kommersielt og redaksjonelt samarbeid med rundt 100 utvalgte bloggere» (…). Nettavisen har aktivt valgt ut og godkjent visse blogger til et samarbeid, der disse utformes i tråd med Nettavisens design og profileres som «våre bloggere» på Nettavisens forside.»

Til punktet om samtidig imøtegåelse, skriver klagerne: «Slik vi forstår VVP 4.14 vil formålet med bestemmelsen ivaretas best om man gis en anledning til å imøtegå påstandene som fremsettes innenfor samme kontekst og med samme tyngde. (…) Om en ikke gis anledning til å imøtegå påstandene i blogginnlegget, men er henvist til et åpent kommentarfelt under, vil ikke dette i realiteten gi anledning til imøtegåelse. For det første er kommentarfeltene under adskilt fra bloggteksten, både visuelt og ofte teknisk. For det andre vil ikke nødvendigvis kommentarene bli lest av samme publikum som leser bloggteksten. Med et åpent kommentarfelt vil også imøtegåelsen lett drukne (…). Kommentarer under et blogginnlegg vil heller ikke være noen samtidig imøtegåelse.» Klager viser til at muligheten til å benytte kommentarfeltet først inntreffer når de som utsettes for påstander blir klar over at dem.

«Nettavisen fastholder at bloggen må forstås i en kontekst der Sandra Borch ønsker å verne norske pelsoppdrettere mot en debatt som i hovedsak gikk på jakkemerket Canada Goose (…).»

Om påstandene klagerne viser til, står det: «Det er ikke spesifisert at dette gjelder bidrag fra norske aksjonister. Blant de mest brukte kildene når det gjelder motstand mot pels finner vi for eksempel den internasjonale organisasjonen PETA (…). Nettavisen mener derfor at Dyrebeskyttelsen og Nettverk for dyrs frihet ikke har dekning for å hevde at det er uunngåelig at det er de som rammes av dette innlegget.»
Videre henvises det igjen til det åpne kommentarfeltet: «De to klagerne har hatt full adgang til å gi tilsvar, men har ikke benyttet denne muligheten. (…) Til informasjon bruker både journalister og sjefredaktør i Nettavisen de samme kommentarfeltene til å komme med tilleggsinformasjon eller svare på innspill eller kritikk (…). Vår erfaring er for øvrig det motsatte av det klager gir uttrykk for: Det beste stedet å imøtegå kritikk er der kritikken faktisk fremføres.» Avisen fastholder at det påklagede innlegget inneholder meningsytringer som ikke utløser retten til samtidig imøtegåelse.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et blogginnlegg skrevet av tidligere leder for Senterpartiets Ungdom, Sandra Borch, som er lenket til under fanen «Våre bloggere» på Nettavisens front. I innlegget, som starter med en observasjon av at svært mange har pels på jakkene sine for tiden, tar Borch til orde for fortsatt pelsdyroppdrett i Norge, og skriver at debatten som har vært her er urettferdig overfor farmere som driver etter loven. Borch skriver at bilder tatt ved innbrudd på farmene er tatt nattestid av fremmede, idet dyrene var oppskaket, at bildene ofte blir manipulert, og at «det kjennes (…) til at dyr har blitt byttet om på, slik at de har påført hverandre skade». Borch mener det er synd at lovlydige pelsfarmere «blir dratt med i samme dragsug som dyrevernerne i så stor grad legger opp til ved å drive denne skremselspropagandaen».

Klagerne er Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet, som mener påstandene om blant annet bildemanipulasjon rammer dem – som de eneste som driver med denne typen bildedokumentasjon i Norge. Klagerne mener de burde fått anledning til samtidig å imøtegå påstandene, og at de burde vært rettet og eventuelt beklaget da de henvendte seg til bloggeren og til Nettavisens redaktør i etterkant.

Nettavisen avviser at retten til samtidig imøtegåelse er utløst. Det viser til at innlegget ikke nevner klagerne, og at det er publisert på bakgrunn av debatten om en særlig type jakker som ikke er norske. Ifølge avisen er det også snakk om meningsytringer, og det vises til at det skal være stor takhøyde for kommentarer. Nettavisen påpeker at klagerne har hatt anledning til tilsvar i bloggens kommentarfelt, men har valgt ikke å benytte seg av dette.

Pressens Faglige Utvalg har i svært mange uttalelser påpekt at de som utsettes for sterke beskyldninger så vidt mulig skal ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Er det snakk om denne type beskyldninger kan det, etter utvalgets mening, ikke være tilstrekkelig å henvise til et kommentarfelt. Imøtegåelsen kan da fremstå som lite samtidig i både plassering og tid.

I det påklagede innlegget mener utvalget det rettes sterke beskyldninger mot dyrevernere – det påstås forfalskning av bevis på dyremishandling. Utvalget sier seg videre enig med klagerne i at innlegget i all hovedsak fremstår som en omtale av norske forhold. Spørsmålet er om beskyldningene er rettet så spesifikt at retten til samtidig imøtegåelse er utløst for klagerne.

Slik utvalget ser det, er de ikke det. Det vises til at påstandene fremstår som generelle. Etter at klagerne tok kontakt og påpekte svakhetene ved innlegget, mener utvalget Nettavisen gjerne kunne vurdert om det var nødvendig å korrigere enkeltopplysninger, men gitt påstandenes generelle form anses dette ikke som presseetisk påkrevet.

Utvalget har tidligere også vist til at et kommentarfelt kan være en tilstrekkelig arena for tilsvar (PFU-sak 231/13), og i det påklagede tilfellet mener utvalget klagerne her hadde en god nok mulighet til å stille spørsmål ved blogginnleggets innhold. Det vises i den sammenheng til at klagerne må være å betrakte som aktive samfunnsdebattanter.

Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. mars 2014

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Alf Bjarne Johnsen, Alexandra Beverfjord,
Camilla Serck-Hanssen, Hadi Strømmen Lile, Eva Sannum