Jens Martin Kristensen mot Namdalsavisa
Namdalsavisa (NA) hadde fredag 20. desember 2013 en nettartikkel med tittelen «Lege dro på dagen».
Ingress:
«Fastlegen håndterte 1.300 pasienter og hadde jobbet i Vikna i tre år. Brått valgte dansken og hans familie å dra til St. Helena uten gyldig fravær. Det kunne ikke aksepteres.»
Videre i artikkelen:
«RØRVIK: ? Det er tale om vesentlig mislighold av avtalen som legen hadde sluttet med Vikna kommune. Da legen og familien reiste til atlanterhavsøya så å si over natta, ble det snakk om et høyst ugyldig fravær.
Personalsjef Jens Reidar Husby i Vikna sier dette til NA. I oktober dukket det opp en sak og situasjon som kommunen knapt tidligere hadde vært i. Den danske legen Jens Martin Kristensen hadde siden 2010 jobbet ved helsesenteret i Rørvik. Etablert med kone og fire barn i barnehage og skole var arbeidsforholdet positivt for kommunen og nærmiljøet i Rørvik.
Ville brått til St.Helena
I oktober fremmet imidlertid legen søknad til Vikna kommune om permisjon i seks måneder fram til mai 2014 for å reise til ? og jobbe på ? den kjente atlanterhavsøya Santa Helena. Det spesielle var at legen og hans familie pakket og dro noen få dager etter at søknaden forelå.
Dermed rakk de ansvarlige i Vikna verken gjøre noen normal behandling av søknaden, eller sette i gang arbeid med å skaffe en vikar for vedkommende.
Hadde individuell avtale
Legen var ikke ansatt på ordinær måte i Vikna, men hadde inviduell privat avtale. Noe som innebar en driftsavtale med bestemte rettigheter og plikter. Selv om det ikke var noe tradisjonelt ansettelsesforhold, var dette ei handling som ikke kunne aksepteres. Administrasjonen måtte derfor gjennom enkeltvedtak løse legen fra kont(r)akten. Han ble informert om sin klagefrist på tre uker, men vi hørte ikke noe fra ham innen den tida, sier Husby.
Ifølge helse- og sosialsjef Pål Sæther Eiden skapte situasjonen ved at en fastlege med 1.300 på lista brått forsvant utfordringer. ? Kommunens øvrige fire leger har lagt ned betydelig ekstra innsats de siste månedene. Noen andre måtte jo følge opp de aktuelle pasientene, sier Sæther Eiden. Vikna kommune vil nå i ettertid ikke rette noe krav mot legen. Vedtaket om å heve kontrakten er tilstrekkelig for å avslutte saken.
I gang med å rekruttere
Etter å ha gledet seg over stabil legedekning ei tid, skal nå Vikna nå ut for å rekruttere ny lege. Kommunen har fem faste hjemler, samt turnuskandidat. Fra 1. januar vil dagens privatpraktiserende Svein Åberg være offentlig ansatt, og innen 1. mars vil denne legen være fysisk lokalisert til det felles kontormiljøet.
NA har forsøkt å komme i kontakt med den danske legen, men har ikke lykkes.
Avisen åpnet også for nettkommentarer. Disse inneholdt både sympati og antipati mot legen.
KLAGEN:
Klager er den navngitte legen. Han skriver (via e-post fra St. Helena):
«Jeg fik ikke mulighet til og motbevise paastandene i artiklen, ble aldri kontaktet av journalisten Tom Lysoe. Artiklen gaa alt for tett paa meg og min familie. Min kone er fastlege samme sted og vi har 4 barn i skolen. Aktuelt er min kone paa permisjon til 1. september. Det blir meget vanskelig at vende tilbake til skole og arbeide i denne lille kommune etter denne tilsvertning.
Per 1. oktober hadde jeg faktisk 4 ukers restferie, 3 ukers krontraktfestet fri, 4 ukers pappapermissjon fom. Medio desember samt 8 ukers utdanningsfri tilgode. Jeg hadde skaffet vikar etc. Men kommunen har vert ekstremt vrangvillig og jeg foerer naa sak via legeforeningen. Mener journalisten burde ha gjort et mye bedre forarbeide foer en artikel som har saa store skadelig virkning paa en familie paa syv personer i en lille distriktskommune.»
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Namdalsavisa opplyser i sitt tilsvar at man ikke har lyktes å komme i kontakt med klager med sikte på å finne en minnelig løsning.
TILSVARSRUNDEN:
Namdalsavisa svarer i et e-brev direkte til klager:
«Vi har moderering av våre nettdebatter, og vi sletter også kommentarer som er upassende eller i strid med vårt etiske regelverk. Men det er slik at personer som innehar stillinger preget av stor offentlighet og tillit, også må tåle større grad av debatt og kritikk rundt utførelsen av sine verv. Det at du hadde en slik stilling gjør at det har større offentlig interesse og større nyhetsverdi enn om det var en annen type stilling uten ansvar for så mange mennesker.
Som sagt så er jeg enig i at vi helst skulle hatt din kommentar på trykk samtidig. Tom (journalisten; sekr. anm.) gjorde flere forsøk på å finne kontaktopplysninger, det kan sikkert diskuteres om han valgte de riktige kanalene, men han fant altså ikke dine opplysninger via vanlige oppslagsverk eller på noen klinikk på St. Helena. Jeg registrerer at også kommunen sier de ikke har hørt noe fra deg etter at de sendte vedtak med klagefrist.
Vår omtale av saken er basert på omtale av offentlig saksbehandling der det foreligger søknad fra deg, avslag fra kommunen, med vedtak og opplysninger om klagefrist. Vi omtaler saken lenge etter at klagefristen er utgått, og uten at det er kommet noen klage fra deg i saksgangen. Vi har heller ikke hørt noe fra deg før 14. januar, samme dag som du velger å klage oss inn for PFU. Hadde du henvendt deg til oss ville vi selvfølgelig så snart som mulig forsøkt å bringe din versjon av saken. Jeg gjentar altså muligheten du har for å få din versjon av dette publisert i vår avis, enten i form av et intervju med deg, eller leserinnlegg om du ønsker det.
Ellers vil jeg påpeke at det i omtalen står at ditt arbeidsforhold var positivt for kommunen og nærmiljøet, men at det var avreise kort tid etter at søknaden forelå som kommunen oppfattet som et problem, og som vi har omtalt i saken. Dette hadde konsekvenser for mange, og var godt kjent i nærmiljøet, lenge før vi omtalte saken.»
Klageren skriver i sitt tilsvar:
«Jeg mener fortsatt det bør vurderes om NA har overtrådt gjeldende regler. (Jeg) mener ikke (at) å trykke et tilsvar fra meg kan ses som en minnelig løsning. Artiklen ble skrevet uten (at) man gjorde et reelt forsøk på å kontakte meg. Skaden er skjet. Et tilsvar senere vil sannsynligvis ikke ha noen stor effekt i forhold til å gjenoprette skaden. Kommunen hadde min e-postaddresse og brukte den flittig. Det kan ikke passe at journalisten ikke tenkte den tanke å spørre Pål og Jens hvordan man kan komme i kontakt med dansken!
Ytterligere synes jeg fortsatt NA går over streken ved at ha publikumkommentarer som; «at han har nert tatt livet av fler» stående. Å gi meg mulighet for å komme med mit svar ser jeg som en helt alminnelig mulighet og ikke en imøtekommelse fra NA’s side. Det er imidlertid ikke helt enkelt å beslutte om man ønsker å fortsette en offentlig debat i NA hvilket jeg håper PFU har forståelse for.»
Namdalsavisa anfører i sitt siste tilsvar at det synes som om klageren heller har villet kommunisere med PFU heller enn å kommunisere direkte med redaksjonen.
Avisen viser videre til at den påklagede artikkelen ble laget basert på dokumenter som var offentlig tilgjengelig. «Permisjonssøknaden ble avslått, og Kristensen svarte ikke innen klagefristen på tre uker. Namdalsavisa omtalte saken flere uker etter at klagefristen var gått ut. Vi mener dette åpenbart var en sak av stor offentlig interesse, da Kristensen som lege med kontrakt med kommunen var i en stilling som hadde stor betydning for mange mennesker, ikke minst de over 1000 pasientene som var knyttet til ham. Det er også naturlig at en person i en så offentlig stilling må tåle kritisk søkelys på utøvelsen av sin virksomhet.»
Det vises til avisens siste tilsvar også til at man har beklaget gjentatte ganger overfor klageren at man ikke klarte få kontakt med ham, og at han er tilbudt mulighet til tilsvar, også etter at man ble klar over at det forelå en klage til PFU.
«Namdalsavisa beklager altså at vi ikke kunne få brakt Kristensens tilsvar og samtidige imøtegåelse, og ser at vi kunne ha lagt ned et større arbeid i å få tak i hans kontaktdetaljer. Men de opplysninger vi hadde tydet på at et slikt arbeid var fånyttes, og at Kristensen ikke var tilgjengelig gjennom de kanaler kommunen eventuelt hadde til rådighet. Sakens utgangspunkt var nettopp at Kristensen var utilgjengelig. Han hadde heller ikke gjort forsøk på å klage på vedtaket om permisjonsavslag. Saken var av en slik karakter at Kristensen måtte regne med offentlig omtale, og hans opptreden var gjenstand for både offentlig saksbehandling og var godt kjent blant lokalbefolkningen i mange uker før Namdalsavisa omtalte saken. Vi kan ikke se at Kristensen har bidratt på en måte som skulle tilsi at han har et reelt ønske om å bringe sin versjon på trykk i avisa.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Namdalsavisa som omtalte at en navngitt lege hadde reist fra en stilling som fastlege i Vikna kommune uten gyldig fravær, og at han dermed hadde misligholdt sin avtale med kommunen. Legen hadde søkt om permisjon, men ifølge artikkelen forlot han kommunen før søknaden ble behandlet.
Klager er den omtalte legen. Han anfører at den påklagede artikkelen, og kommentarer i kommentarfeltet i tilknytning til artikkelen, har påført ham og familien betydelig belastning. Klagens hovedpoeng er imidlertid at han ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse, til å gi sin versjon av saken i samme artikkel.
Namdalsavisa beklager at man på tross av flere forsøk ikke greide å få kontakt med klageren på St. Helena. Det vises ellers til at det omtalte forholdet, kommunens behandling av saken, har offentlig interesse, og at klager, i kraft av sin stilling, må tåle omtalen. Avisen understreker også at klager gjentatte ganger ble tilbudt tilsvarsmulighet, Vær Varsom-plakatens punkt 4.15.
Pressens Faglige Utvalg mener, i tråd med Namdalsavisas syn, at avisen måtte være i sin fulle rett til å omtale at legen, uten bifall fra kommunen, hadde reist utenlands, selv om omtalen måtte skape ubehag og være til belastning for ham og familien. Utvalget kan heller ikke se at det å navngi legen skulle innebære noe presseetisk overtramp.
Utvalget ser videre at avisen har gjort forsøk på å få klageren i tale. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 heter det blant annet: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Etter utvalgets mening utløste den påklagede artikkelen åpenbart en slik imøtegåelsesrett. Det blir et skjønnsspørsmål om avisen anstrengte seg tilstrekkelig for å få med klagerens kommentarer i samme artikkel, for dermed å kunne oppfylle kravet i plakatens punkt 4.14.
Utvalget har kommet til at det har avisen ikke. Vesentlige momenter her er graden av kritikk og behovet for å få informasjonen raskt ut til leserne, et behov utvalget vanskelig kan se var til stede. Utvalget vil også tillegge at avisen kunne ha redigert kommentarspalten ytterligere for å unngå å ramme klageren med usaklige og udokumenterte utsagn. At avisen i ettertid har tilbudt klageren spalteplass er selvsagt, men ikke et moment utvalget vil legge vekt på.
Namdalsavisa har brutt god presseskikk.
Oslo, 25. februar 2014
Hilde Haugsgjerd,
Alexander Øystå, Øyvind Brigg, Martin Riber Sparre,
Henrik Syse, Hadi Strømmen Lile, Reidun Førde