Ingrid Lileng Westberg mot Demokraten

Demokraten brakte torsdag 13. juni 2013 en kommentarartikkel med tittelen «Tragediene i bondens åker», om rådyrkalver som blir drept av slåmaskiner. Artikkelen er illustrert med en montasje av mannen med ljåen på en traktor. Brødteksten innledes med fakta om den regulære jakten på rådyr. Videre står det blant annet:

«Men det er en annen «jakt» enn den regulære som påkaller størst oppmerksomhet. For ikke å si sinne, kvalme, raseri og forbannelse. Jeg tenker naturligvis på de dyretragedier som utspiller seg i bondens åker. Til tross for advarsler og gode råd blir rådyrkalver meiet ned av slåmaskiner hvert eneste år. Er det slik at bønder ikke bryr seg? (…) Bare i Østfold stryker mellom 300 og 400 rådyrkalver med årlig.»

Deretter står det om en konkret episode:

«Jeg vet ikke hva bonden på Østsiden tenker som fikk to rådyrkalver under slåmaskinen sist søndag. Og vil vel helst ikke vite det heller. Med en maskin som slår i ni meters bredde og holder en fart på 30-40 kilometer i timen, feide han over åkeren i rekordfart tidlig søndag morgen. Rådyrmora føder nemlig ungen sin ute i åkeren, og der blir den liggende og trykke. Selv når slåmaskinen kommer. Riktignok sa Emil Solke, en fordums tysk politiker, følgende: «En bonde som tenker er ingen bonde». La meg tror at det ikke er slik selv i en stresset hverdag. Men med all respekt for bondens arbeidsdag: når det er anslått at 5.000 rådyrkalver – ti prosent av alle kalver – blir drept av slåmaskiner på norske jorder hvert år, ja da er det på tide å stoppe opp. Å tenke. (…) Spesielt fordi fagfolk hevder at tragediene med enkle midler kan unngås. Dessuten: en snakker her om en yrkesgruppe som jevnlig slår alarm fordi rovdyr tar sauer. De tobente viser seg å være enda verre «rovdyr».»

Artikkelforfatteren beskriver også bildene av de drepte kalvene:

«Selv etter nærmere 40 år i journalistikken – og derigjennom opparbeidet en viss kynisme – var det direkte hjerteskjærende å se de nyfødte dyrene hakket opp til det ugjenkjennelige. Tanken slår meg: kanskje slike bilder burde publiseres i plakatform i forkant av slåttsesongen med følger tekst: Bønder, tenk før dere dreper i åkeren!»

Kommentatoren mener bondestanden burde «føle seg forpliktet til å ta i bruk de midler som finnes», og at alternativet er brutalt:

«[V]i skal få oppleve stadig flere tragiske historier med kalver hvor beina klippes av. Og hvor dyrene blir liggende skrikende med de mest voldsomme smerter. Jeg mener: det snakkes om dyremishandling innen pelsdyrnæringen, men dette må da være ti ganger verre.»

Det står at «selv ikke selfangst med hakapik kan måle seg», praksisen beskrives som «galskap» og «faunakriminalitet». En rådgiver i viltnemnda gjengis på at han «har hentet syv rådyrkalver fra et lite jorde på 60 mål», og da, skriver forfatteren, «er det lett å konkludere at bonden ikke sjekket området før han startet slåmaskinen».

Det gis også råd om hvordan man kan stoppe dette med enkle midler, med fugleskremsel og gjennomgang av enga før man slår. Avslutningsvis står det:

«Bønder må ta innover seg at de kjører en regelrett drapsmaskin. Og er det for tidkrevende i en hektisk hverdag å sjekke åker før en setter seg på maskinen, ja så be om assistanse fra friluftsmennesker og andre frivillige som gjerne vil hindre nye tragedier. (…) Bønder, tenk før dere dreper i åkeren!»

KLAGEN:

Klager er en leser som reagerer med samtykke fra den omtalte bonden. Hun skriver: «I teksten er ikke bondens navn nevnt, men det henvises til «bonden på Østsiden». På Østsiden i Fredrikstad er det kun en bonde som driver med grasproduksjon. Dessuten er hans navn blitt offentliggjort i Fredriksstad blad.» Klager viser til Vær Varsom-plakatens krav om å beskytte enkeltpersoner (punkt 1.5), samt kravet om varsomhet ved identifisering (punkt 4.7). Klager henviser også til punkt 3.9 om mennesker i sjokk eller sorg, og skriver: «Bonden har i de siste dagene vært utsatt for massiv kritikk fra både media, Viltnemnd og naboer (…).» Det vises i den sammenheng også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6 om hensyn til ofre og pårørende.

Videre står det: «Bildet er det som «slår mot deg» som leser først. Traktoren er en John Deer-traktor, akkurat som mange vet bonden har, og bonden kan fort assosieres med «mannen med ljåen» (…).» Klager viser til kravet om aktsom bildebruk (punkt 4.12), og til punktet om manipulerte bilder (4.11), og skriver: «Det er ikke tvil om at jeg ser at det er en montasje, men jeg finner det svært kritikkverdig at en slik montasje er brukt i denne artikkelen. (…) For meg er montasjen (…) like grotesk som bilder av drepte kalver.»
Klager viser også til feilaktige opplysninger angående kvestingen av kalver, noe hun hevder skjedde og skjer «med de mer «gammeldagse» slåmaskinene», men at få har disse i dag, og at den omtalte bonden har en maskin som medfører en rask død for kalvene. Klager mener skillet mellom det generelle og det konkrete omtalte tilfellet her er uklart for leserne. Hun viser også til at farten ikke har noe å si når dyr først havner under slåmaskinen.

Det anføres også brudd på redaktørplakaten, der det heter: «Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling». Klager mener redaktøren gjennom den påklagede artikkelen «fører en «smal» sak og unnlater å komme med «bredere» og mer situasjonsriktige fakta. Tiltakene og midlene han snakker om, fungerer på mindre grasområder (…).» Klager skriver at dette også er et tett bebygd område, der rådyr oppfører seg annerledes og er mindre redde for mennesker. Hun reagerer på begrepsbruken og på sammenligningen med selfangst.

Klager mener også «artikkelforfatteren [er]svært dømmende overfor bonden». Hun viser til at det antydes at bonden ikke bryr seg om problemstillingen, og påpeker at «[b]ønder som yrkesgruppe er en «forhatt» gruppe nok som det er».

Dernest skriver hun: «[D]et som ikke kommer fram i artikkelen er at bonden faktisk bar ut to rådyrkalver før han slo gresset samt at han gikk over deler av området før han slo. Men (…) det er vanskelig å gå over et grasområde på nesten 200 mål. (…) Artikkelforfatteren gir inntrykk av at dette er et kjempeproblem, nærmest som om rådyr skulle være en svært truet dyreart. (…) [M]ange mener at (…) det i dag er altfor mange rådyr i denne delen av fylket.»

Til slutt står det blant annet: «Jeg opplever at redaktøren «mister besinnelsen» da han trolig selv har blitt meget følelsesladet og preget. Er man som redaktør så til de grader preget (…), bør man la pennen ligge!»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Demokraten påpeker at kommentaren kommer i kjølvannet av en større artikkel om temaet (vedlagt). Avisen, ved kommentatoren, skriver at han, utover klagen, ikke har fått noen negative tilbakemeldinger, kun positive. Om identifiseringen skriver han blant annet: «Jeg kan (…) ikke forstå koblingen mellom massiv kritikk fra blant annet viltnemnd og naboer og min kommentar som ble presentert fire dager etter hendelsen fant sted. Og bondens navn «blåst» [sic].»

Videre står det: «Vedrørende det at jeg vekselvis benevnes som journalist og redaktør så er for ordens skyld min stillingsbetegnelse redaksjonssekretær (…). Klageren finner det åpenbart som et viktig poeng i sin klage at jeg er redaktør. Så langt har jeg dog ikke klatret. Men det sentrale sett med mine øyne: utgangspunktet for kommentaren var å belyse et problem. Jeg mener det er dyretragedier som oppstår hvert år i bondens åker. Et forhold som mange eksperter (…) mener det er mulig å gjøre noe med. (…) Jeg har etter beste evne utøvet selvkritikk etter at jeg/Demokraten mottok klagen. Men har konkludert med at jeg ikke ville ha endret et eneste komma i det jeg skrev.»

Klageren påpeker følgende: «- Artikkelen som stod i Fredriksstad blad, var skrevet med samtykke fra bonden
– bonden har en John Deere traktor som avbildet i bildemontasjen. I møtet [diskusjon om minnelig løsning; sekr. anm.]sier journalisten at det var et tilfeldig valg og at han ikke visste hva slags traktor bonden hadde. Det mener jeg han burde ha sjekket ut først når han etter min mening går til et så kraftig personangrep
– journalisten refererer til tidligere artikler hvor blant annet viltnemndas Renè Eriksen uttaler at det er mulig å gjennomføre tiltak før slåmaskinene starter opp. Det hører faktisk med til historien at bonden kvelden før gikk over store deler av området. Altså han satte inn et viktig tiltak. Men vi snakker altså om et område på flere hundre mål.
– han sier at han ikke har fått en eneste negativ kommentar. Det har jeg, på bakgrunn av hans artikkel! Mange har reagert kraftig!»
 
Avslutningsvis står det: «[J]eg trodde at når saker blir meldt inn til PFU, har de fått et «alvorsstempel». Jeg har hele tiden trodd at PFU hadde stor respekt blant aviser og journalister. Denne saken har vist meg at det er ikke tilfelle for alle. Jeg synes også det er urovekkende at når jeg blant annet opplever en artikkel som et kraftig personangrep, opplever jeg at den som har skrevet den «ikke ser noen feil».»

Demokraten har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kommentarartikkel i Demokraten om rådyr som blir drept under slåmaskiner, og hva som kan gjøres for å unngå dette. Et konkret eksempel fra avisens nærområde er nevnt. Artikkelen er illustrert med en bildemontasje av mannen med ljåen som sitter på en traktor.

Klager, en leser med samtykke fra den omtalte bonden, reagerer på identifiseringen, og viser til at bonden har vært utsatt for «massiv kritikk». Det henvises blant annet til Vær Varsom-plakatens påminnelse om at mennesker i sjokk eller sorg er særlig sårbare (punkt 3.9), og til kravet om å ta hensyn til virkning omtale kan ha på ofre og pårørende (punkt 4.6). Klager mener også at bildemontasjen er grotesk, og at bruken av denne er kritikkverdig. Videre klages det over feilaktige opplysninger i artikkelen.

Demokraten avviser klagen på alle punkter og står fast ved innholdet. Det vises for øvrig til at den omtalte bonden allerede var identifisert i en annen avis, og til at kommentaren følger opp en nyhetsartikkel om det samme temaet i Demokraten.

Pressens Faglige Utvalg mener Demokraten måtte ha anledning til å problematisere at rådyrkalver dør under slåmaskiner, og viser til at det generelt skal være stor takhøyde for meningsytringer i kommentarartikler. Avisen måtte også ha anledning til å bringe viltnemndas forslag til hvordan dette kan unngås, uten samtidig å ta med motforestillinger til forslagene. Her vil utvalget anta at muligheten for oppfølgende tilsvar i avisen fra andre parter, har vært åpen. Utvalget mener videre at illustrasjonen som følger artikkelen fremstår som generell, og dermed er pressetisk akseptabel.

Når dette er sagt, er også kommentaren underlagt presseetiske krav som blant annet hensyn til direkte berørte og kontroll av faktiske opplysninger. Utvalget finner det godtgjort at den omtalte bonden er identifisert i sitt nærmiljø, og kan forstå at kritikken som rettes mot ham oppleves som rammende, særlig ettersom han også er den eneste som kobles til den enda sterkere generelle kritikken av bønders framferd med slåmaskiner.

De faktiske beskyldningene som rettes direkte mot bonden, om måten han slo enga på, er ikke bestridt i klagen. Det som derimot ikke fremkommer av artikkelen, er at bonden i forkant så over deler av enga og bar ut to rådyrkalver, en opplysning som unektelig ville bidratt til å nyansere bildet som tegnes av ham. I sammenhengen fremstår det tvert imot, etter utvalgets mening, som om bonden ikke stoppet opp og tenkte før han slo, og at bønder generelt ikke benytter seg av de «enkle midler» som skal til for å unngå ulykkene.

I en kommentarartikkel som åpenbart må forventes å kunne vekke sterke følelser hos leserne, mener utvalget avisen burde vært mer forsiktig med å knytte en enkelthendelse til det større bildet uten samtidig å bringe den omtaltes versjon. Bonden burde, slik utvalget ser det, vært kontaktet i forkant av publiseringen, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kontroll av opplysninger.

Demokraten har brutt god presseskikk.

Oslo, 28. januar 2014

Line Noer Borrevik,
Marit Rein, Øyvind Brigg, Henrik Syse
Hadi Strømmen Lile, Alexandra Beverfjord, Eva Sannum

2