Advokat Arne Lie p.v.a. klient mot TV 2

TV 2 Nyhetene hadde mandag 26. august 2013 et nyhetsinnslag i sin 21-sending med slik intro fra studio:

«(Navnet), som er siktet for å ha drept Linn Madelen Bråthen, var med i et prosjekt der han som politimann hadde tilgang til politiets datamaskin fra sin datamaskin hjemme. Politimannens elektroniske aktivitet er nå en sentral del av etterforskningen.»

Den siktede polititjenestemannens navn forekommer fire ganger i innslaget og han framstår i politiuniform flere ganger. Utskrift vedlagt. TV 2 har senere gjentatt identifiseringen i sin dekning av saken.

KLAGEN:

Klager er den omtalte, navngitte og avbildede politimannen, via sin advokat. Klagen gjelder utelukkende identifiseringen. Klagerens advokat skriver: «Jeg har dog forståelse for at saken vekker betydelig allmenn interesse, og har naturligvis ingen innsigelser til at det er fokusert på at det er en polititjenestemann som er siktet. Derimot reagerer jeg meget sterkt på at to tabloidmedier (parallell klage mot Verdens Gang; sekr. anm.)) velger å identifisere siktede ved navn, og aller verst ved bilder.

Det anføres at siktede er gift og har to mindreårige barn og at familien vanskelig kan skjermes fra omtalen. Det vises til at dette er personer som er uten skyld i den situasjonen som er oppstått. Klager har ikke vist til punkt(er) i Vær Varsom-plakaten, men sekretariatet vil uten videre vise til punkt 4.7, om identifisering i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Det anføres også fra advokatens side at siktede ikke var i tjeneste da hendelsen fant sted og at han etterforskes som privatperson. Det anføres derfor at det faktum at han er polititjenestemann ikke kan innebære at de presseetiske prinsipper kan tøyes.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser klagen. Det anføres fra redaksjonens side at TV 2 Nyhetenes policy er «at selv om det er grunnlag for slik publisering (identifisering; sekr. anm.) – og det anses innenfor de rettslige og presseetiske grenser – så betyr ikke det at navn og bilde nødvendigvis skal brukes hver gang saken eller personen omtales deretter. (…) Det skal gjøres en gjennomtenkt redaksjonell beslutning.» I det foreliggende tilfellet vises det til ti begrunnelser for identifisering av siktede.

* Han er offentlig ansatt polititjenestemann og dermed i en betrodd stilling.
* Han etterforsker kriminelle handlinger og utøver lovfestet politimakt på vegne av det offentlige.
* Han har lang tjenestetid bak seg og er en rutinert tjenestemann. Det foreligger ingen forhold som skulle kalle på særlig varsomhet.
* Han har innrømmet å ha gitt uriktige opplysninger om forhold den aktuelle natten.
* Han er siktet for forsettlig drap.
* Saken er spesiell fordi den ikke ble avslørt av politiet, men av lekfolk som fant fram til overvåkingsbildet.
* Han hadde et nært personlig forhold til avdøde.
* Han kunne følge etterforskningen, noe som er uakseptabelt for en polititjenestemann i denne situasjonen.
* Han er en kjent myndighetsperson i lokalmiljøet.
* Før TV 2 identifiserte han var det allerede igangsatt informasjonsarbeid på skolen hans barn går.

Redaksjonen avviser klagers anførsel om at det dreier seg om private forhold og skriver: «Polititjenestemenn har forpliktelser ut over det som gjelder for alminnelige privatpersoner.» Det vises også til at siktedes etterfølgende opptreden, hvor han var i politiarbeid, også er en del av saken.

Klageren opprettholder klagen. Advokaten viser til at overvåkingsvideoen ikke viser noe annet enn at det siktede har bekreftet, at han og avdøde var ved Brotorvet på det aktuelle tidspunktet. Han mener derfor dette ikke kan brukes som argument for identifisering.

Til slutt i tilsvaret heter det: «Min klient erkjenner på sin side at det for allmennheten har vært av betydning å få kunnskap om at han er ansatt i politiet. Hvilken interesse det skal ha å vite om hvordan han ser ut og hva han heter, opplever han imidlertid som rent sensasjonsmakeri, og som sterkt belastende for langt flere enn han selv.»

TV 2 gjentar i sitt siste tilsvar i all hovedsak tidligere anførsler og opprettholder sin avvisning av klagen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagene gjelder TV 2s identifisering av den siktede polititjenestemannen i den såkalte Stathelle-saken. Klagere er siktede via sin advokat. Siktede viser forståelse for at omtalen av saken, og det faktum at han er polititjenestemann, har allmenn interesse. Men han mener identifiseringen er i strid med identifiseringspunktet i Vær Varsom-plakaten.Klager viser spesielt til at han foruten navn, også ble identifisert med bilder. Han viser til at han har ektefelle og to mindreårige barn som via identifiseringen blir påført betydelig belastning. Det anføres også at han ikke var i tjeneste da hendelsen på Brevikbrua skjedde.

TV 2 avviser klagen. Det vektlegges fra redaksjonens side at det dreier seg om en polititjenestemann – som det må stilles særskilte krav til, uansett om han er i tjeneste eller ikke. Videre vises det til at han har innrømmet å ha gitt uriktig forklaring og at han er siktet for en svært alvorlig forbrytelse. Avisen mener også at den siktede selv må ta ansvaret for situasjonen han har brakt seg selv og familien i.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til at spørsmål om identifisering er blant de vanskeligste en redaksjon må ta stilling til. Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 oppfordrer til særlig varsomhet ved omtale på et tidlig stadium av etterforskningen, og sier også at identifisering alltid må begrunnes i et «berettiget informasjonsbehov». Eksempler som nevnes er blant annet «når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har relevans for de forhold som omtales eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke».

Utvalget vil videre understreke at identifisering aldri må motiveres ut fra et argument om at den identifiserte har påført seg dette selv, slik at identifisering skal fungere som en tilleggsstraff eller en gapestokk. Det er utelukkende samfunnets informasjonsbehov som kan begrunne identifisering. Dette skal veies opp mot den belastning dette medfører, også for tredjepart, spesielt når det dreier seg om barn.

I det foreliggende tilfellet merker utvalget seg at TV 2 er en av svært få redaksjoner som har valgt å identifisere klageren med navn og bilde. Klager har opplyst at han opplever bildebruken som «aller verst». Utvalget finner ingen grunn til å betvile at identifiseringen innebærer en ekstra belastning for klageren og hans familie. Spørsmålet blir om det på publiseringstidspunktet forelå et berettiget informasjonskrav som veier tyngre enn denne belastningen.

Den påklagede artikkelen omhandler en politimann som er siktet for forsettelig drap. Den samme politimannen har erkjent falsk forklaring. I en prinsipputtalelse om identifisering (1992) skriver utvalget: «Strafferammen for en forbrytelse eller forseelse skal ikke alene være avgjørende for om gjerningsmannen skal identifiseres (…). At gjerningen vekker betydelig oppsikt fordi den er uvanlig eller utspekulert, kan også være momenter som taler for identifisering (…). Personer i betrodde offentlige eller private stillinger eller verv, må akseptere at offentligheten får kjennskap til at de er innblandet i straffbare forhold av betydning for utøvelse av stillingen eller vervet.»

Selv om hendelsen som danner grunnlaget for siktelsene ikke skjedde i tjeneste, er utvalget ikke i tvil om at hans rolle som polititjenestemann er relevant for omtalen. Det at klageren under etterforskningen var ansatt ved politidistriktet som først etterforsket straffesaken, forsterker dette. Uavhengig av skyldspørsmålet i siktelsen for drap, har politimannen erkjent falsk forklaring og at han unnlot å melde fra til nødetater. Dette er også argumenter som kan tale for identifisering av en person i en særlig betrodd stilling. Identifisering kan også bidra til å begrense svekkelsen av den generelle tilliten til politiet, ved at det blir klart hvem som ikke er siktet. På bakgrunn av dette mener utvalget at identifiseringen kan begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.

Slik utvalget ser det er dette informasjonsbehovet langt på vei ivaretatt gjennom at klageren er navngitt. Samtidig har bildene informasjonsverdi, og bilder av siktede i politiuniform illustrerer hvilken betydning rollen har for identifisering. Utvalget ser videre ikke bort i fra at navn og bilde kan bidra til nye opplysninger i saken. Dette, kombinert med sakens alvor og karakter, gjør at identifiseringen er presseetisk akseptabel.

TV 2 har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. november 2013

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Eva Sannum, Hadi Strømmen Lile
Martin Riber Sparre, Håkon Borud, Amal Aden