Anne-Lise Bjørke Monsen mot Ilaks.no

PFU-sak 215/13


SAMMENDRAG:

Nettstedet ilaks.no publiserte 10.juni 2013 en artikkel med tittelen «Uavhengig forsker?» og ingressen:

«Forsker Anne-Lise Bjørke Monsen, som går hardt ut mot oppdrettslaksen i dagens VG, viser på sin egen Facebook-side med all tydelighet hva hun synes om oppdrettslaksen. Hun er blant annet med i «Folkebevægelsen til udryddelse av burlaks»».

I artikkelen stod det:

«Bjørke Monsen har inntil nylig hatt som profilbilde Don Stanifords beryktede sigarettpakke-bilder av norsk laks. Don Staniford er gjentatte ganger tatt for injurierende påstander og løgner mot oppdrettslaks. Bjørke Monsen er sterkt engasjert i kampen mot oppdrettsnæringen.

Hun er engasjert i følgende Facebook-grupper: «Aksjon mot oppdrettsanlegget 12714 Gjerdinga», «Vi som vil ha Ålfjorden fri for Oppdrettsforurensning», «Salmon are sacred», «Redd villaksen og sjøørreten fra den miljøfiendtlige oppdrettsnæringa!», «Boikott oppdrettslaksen», «Havet og villfiskens venner», «Nye villaksens venner», «Vi som vil bevare Tysfjorden, nei til flere oppdrettanlegg», «Folkebevægelsen til udryddelse av burlaks» og «Repparfjord – nei til dumping i fjorden!!»

Blant Facebook-vennene hennes er den ikke ukjente anti-oppdrettsfundamentalist og miljøkriger Kurt Oddekalv, samt TV2s åpne oppdrettsmotstander og journalist Asbjørn Leirvåg.

Informasjonssjef Øyvind Haram i FHL stiller spørsmålstegn ved bakgrunnsjekken og kildekritikken til VG i denne aktuelle saken. – Det som jeg synes er trist er at en er så sensasjonspreget. En gjør ikke grundig nok sjekk på folk, når en skriver om dette her. Det er greit nok at folk skal få presentere meningene sine, vi lever tross alt i et demokrati, men når norske myndigheter sier det er sunt og trygt så må vi forholde oss til det. Ved å gå ut på denne måten her så er en med på å ødelegge for en fantastisk næring, sier Haram til iLaks.»

KLAGEN:

Klager er Anne-Lise Bjørke Monsen. Hun mener ilaks.no kommer med karakteristikker av henne og hennes engasjement uten at hun har fått mulighet til å kommentere påstandene, og satt engasjemente inn i en sammenheng.

Klager mener ilaks.no har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 (kildevalg og kontroll av opplysninger), punkt 4.14 (samtidig imøtegåelse) og punkt 4.15 (tilsvarsretten).

Det vises til at artikkelen kun baserer seg på en gjennomgang av hvilke Facebook-grupper hun abonnerte på, og klager mener dette er et ensidig angrep på henne: «Det tegnes et bilde av meg som en nærmest militant aktivist» […] « og tåkelegger det faktum at jeg er en engasjert lege som ønsker å bidra til samfunnsdebatt rundt en av de viktigste næringen i Norge.».

Det opplyses at andre medier har vært flinke til å ta kontakt og tilby henne samtidig imøtegåelse av til dels sterke beskyldinger: «[D]ette er helt i orden for meg , og en del av den løpende debatten.»

Det vises også til den spredingen denne «ensidige fremstilte artikkelen fikk» til ander nettesteder (se vedlegg).

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

ilaks.no avviser klagen.

Ilaks.no hevder det er et faktum at klager er sterkt engasjert i kampen mot oppdrettsnæringene. Det vises til Facebook-gruppene og til et intervju med Bergens Tidende (BT) samme dag. Det siteres fra BT: «Bjørke Monsen bekrefter at hennes interesser for lakseoppdrett og virkningen av miljøgifter begynte gjennom en langvarig strid om plassering av et oppdrettsanlegg ved småbruket hun og hennes mann har ved Ålfjorden i Sveio.»

Ilaks.no mener derfor at den ikke beskylder henne for noe, men kun anerkjenner et faktum.
Videre vises det til at Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 stiller krav om samtidig imøtegåelse av sterke beskyldinger, og ilaks.no skriver: «Så vidt jeg kan se rettes ikke en beskylding eller karakteristikk mot henne. Hun er utelukkende skildret gjennom sine venner og de gruppene hun følger på Facebook […]Ettersom det ikke rettes «sterke beskyldinger»mot Bjørke-Monsen, men derimot bare referer det hun selv kunngjør på sin åpne Facebook-profil, vurderte jeg det som unødvendig å hente inn tilsvar fra henne til saken. I rettspraksis er det nå etablert presidens for at ytringer på Facebook (med over 20 venner) er ansett for å være ytringer i det offentlige rom.»
Ilaks.no minner om at den aktuelle saken har stått uimotsagt fra klager i over to måneder før hun reagerte, og at nettstedet i etterkant har tilbudt klager replikk/kommentar to ganger, men klager har takket nei.

Klageren har ingen ytterligere kommentarer, men opprettholder klagen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel på nettstedet ilaks.no om en forsker som i Verdens Gang (VG) samme dag hadde advart kvinner, barn og unge mot å spise oppdrettslaks. ilaks.no stilte i artikkelen spørsmål ved hennes uavhengighet. Det ble vist til forskerens engasjement på Facebook. Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening reagerte på VGs kildebruk.

Klager er den omtalte forskeren. Hun reagerer på at ilaks.no kommer med karakteristikker av henne og hennes engasjement uten at hun har fått mulighet til samtidig kommentar. Hun reagerer også på artikkelens ensidige fremstilling av hennes engasjement ved at det kun refereres til hvilke Facebook-grupper hun abonnerer på.

ilaks.no mener artikkelen ikke retter sterke beskyldinger mot klager, men kun referer det hun selv åpent kunngjør på sin Facebook-profil. ilaks.no anfører at artikkelen kun er en anerkjennelse av faktum. Det vises til at klager bekreftet sitt engasjementet i Bergens Tidende samme dag. ilaks.no peker også på at det tok over to måneder før nettstedet ble klar over klagers reaksjon og at de har tilbudt henne tilsvar.

Pressens Faglige Utvalg mener den påklagede artikkelen må oppfattes som en nyhetsartikkel, men vil samtidig minne ilaks.no om viktigheten av å synliggjøre skillet mellom fakta og kommentar (jfr. Vær Varsom-plakatens punkt 4.2).

Klager reagerer på kildebruken og mener hun skulle vært kontaktet. Utvalget vil på generelt grunnlag påpeke at et medlemskap i en Facebook-gruppe ikke innebærer at man automatisk støtter gruppens syn. Utvalget kan forstå at klager hadde behov for å forklare sitt engasjement, og mener ilaks.no med fordel kunne kontaktet henne før publisering. Likevel er utvalget av den oppfatning at dette ikke var presseetisk påkrevd, fordi beskyldingene ikke er sterke nok til at den samtidige imøtegåelsesretten er utløst. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 heter det blant annet: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Det legges vekt på at Ilaks.no ikke opptrer konstaterende, men stiller spørsmål ved klagers uavhengighet. Det betyr ikke at klager ikke er angrepet i artikkelen, men utvalget mener angrepet utløser en tilsvarsrett, det vil si retten til tilsvar i ettertid (jfr. 4.15). Utvalget finner det sannsynliggjort at hadde klager tatt kontakt med ilaks.no, så hadde hun fått mulighet til dette.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at ilaks.no ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 29. oktober 2013

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Henrik Syse, Hadi Strømmen Lile
Øyvind Brigg, Håkon Borud, Eva Sannum