Kristoffer Kanestrøm, Byråd for helse og omsorg Tromsø kommune, mot Nordlys

PFU-sak 200/13


SAMMENDRAG:

Nordlys brakte torsdag 13. juni en video på sin nettside, med et bilde av et eldre par og følgende henvisningstekst på fronten:

«Hildur (85) og Hans (90) frykter tvangsflytting ut av byen.»

Innslaget starter som følger:

«Reporter: Hildur og Hans Steinholm, dere har fått beskjed om at dere må flytte fra Otium som har vært deres hjem siden 2008. Hvordan føles det?
Hildur: Nei, det føles forferdelig pressende og nervøst (…). Det tar jo på nervene.
Reporter: Dere har foreløpig bare fått tilbud om å flytte til Kvaløya på Brensholmen, og på Tronjordet.
Hans: Ja, vi har ikke fått noen annen beskjed.
Reporter: Hva ønsker dere egentlig? Dere ønsker helst å bo her?
Hildur: Vi ønsker helst å bo her.
Reporter: Hvis den muligheten ikke er tilstede, vil dere da bo nært her dere er nå?
Hildur: Ja, vi bor helst i Tromsdalen vi, i nærheten av mine. For jeg har mye hjelp av mine, så jeg trenger dem, og ofte.»

Det eldre paret forteller også at de jevnlig bruker sykehus og legekontor, som er i nærheten av bopelen. Intervjuet avsluttes slik:
«Reporter: Det tar på nervene?
Hans og Hildur: Ja, ja.
Hildur: Du vet, han er jo 90 år.
Reporter: 90 år ja. Du har ikke lyst til å flytte til Kvaløya?
Hildur: Nei, det blir ikke aktuelt.»

Fredag 14. juni brakte avisen oppfølgende nyhetsartikler på nett og papir. I papiravisen var tittelen:

«Hildur og Hans må vike for politikernes byggeplaner
TVINGES UT AV HJEMMET SITT»

I bildeteksten står det:

«Fått tilbud 50 km unna: Hildur (85) og Hans Steinholm (90) må ut av sin eldrebolig fordi politikerne har bestemt seg for å rive.»

Inni avisen er tittelen «Otium-beboerne aner ikke hvor de skal bo PÅ NERVENE LØS». I ingressen står det:

«Hildur (85) og Hans (90) Steinholm har til nå bare fått tilbud om å flytte langt ut på Kvaløya. Otium-beboerne får ikke lenger bo i hjemme[ne] sine.»

Innledningsvis i brødteksten står det:

«- Vi vil jo helst ikke flytte. (…) Nå opplever vi mye redsel. Vi har ikke helse til å flytte så langt, sier Hildur Steinholm. (…) Til nå har beboerne kun fått tilbud om å flytte til Brensholmen (56,6 km unna) og Trondjord (32,7 km unna).»

Under mellomtittelen «- Ingen skal tvinges» står det videre:

«Byråd for helse og omsorg Kristoffer Kanestrøm (Frp) skjønner at det kan vekke engstelse blant beboerne å ha en uavklart bosituasjon. – Det er ingen som skal tvinges til å flytte til Brensholmen hvis de ikke vil det. Dette var et tilbud, for det er jo noen som faktisk vil flytte på landet. Alle skal få en ny, fin bolig, men man kan ikke bestemme akkurat hvor (…). Vi prøver imidlertid å ta hensyn til spesielle behov og vil være imøtekommende, fastslår Kanestrøm. Han sier at flyttingen kommer til å ta den tiden det tar, og at ingen kommer til å havne på gata (…). 22. mai holdt de et informasjonsmøte, og like etter ble tilbudet om boplass på Kvaløya sendt i posten. Siden har ikke beboerne hørt noe. – Er informasjonen beboerne mottar god nok? – Jeg mener vi gir god info, men vi kan helt sikkert bli bedre. Vi skal ha et nytt infomøte i slutten av måneden (…).»

I nettartikkelen var tittelen ved første publisering kl. 10.00 «Hildur (85) og Hans (90) tvinges til å flytte seks mil.» Og ingressen var: «- Nå opplever vi mye redsel, sier ekteparet.» Klokken 15.26 samme dag ble tittelen endret til «Hildur (85) og Hans (90) tvinges ut av hjemmet sitt». Innholdet for øvrig var tilsvarende som i papiravisen.

KLAGEN:

Klager er Byråd for helse og omsorg i Tromsø kommune, Kristoffer Kanestrøm. Han skriver: «Torsdag ettermiddag 13. juni kontaktet Nordlys meg og spurte om det er riktig at ekteparet Steinholm skal tvangsflyttes fra Otium til Brensholmen. Jeg svarte at det ikke er riktig. Jeg fortalte journalist Mads Bjørkli at en privat utleier har tilbudt kommunen 6 leiligheter på Brensholmen og 1 leilighet på Trondjord (…). Jeg fortalte videre at boerne på Otium har fått brev med spørsmål om noen kan tenke seg en av disse leilighetene. Dette var altså kun et TILBUD (…). De som ikke ønsket dette ville få et nytt tilbud om ny bolig innen «bykjernen». Jeg var tydelig til Bjørkly på at ingen skal tvangsflyttes ut av byen.»

Videre skriver han at Nordlys publiserte påklagede video samme kveld: «Selv om jeg altså har vært krystallklar på at ingen skal tvangsflyttes ut av byen, så kjører Nordlys likevel denne vinklingen. Jeg kontaktet straks redaksjonen. Unnskyldningen var at Nordlys bare formidlet dette ekteparets frykt. Det at kommunen hadde slått fast at frykten var ubegrunnet, og at ingen skal tvangsflyttes ut av byen, valgte Nordlys altså bevisst å se bort fra. Saken ble lagt ut på nett uten at jeg fikk slippe til med verken tilsvar eller samtidig imøtegåelse. Etter telefonsamtalen ble saken klokken 21.51 dog oppdatert med følgende tilføyelse under overskriften: «Byråd sier ingen grunn til bekymring». Saken inneholdt imidlertid ingen tekst utover dette, og i videoreportasjen fikk jeg ikke komme med tilsvar.»

Om dekningen i papiravisen påfølgende dag, skriver klager: «Saken inneholder en grov faktafeil: «Det har lenge vært kjent at Otium-boligene i Tromsdalen skal rives. Til nå har beboerne kun fått tilbud om å flytte til Brensholmen (56,6 km unna) og Trondjord (32,7 km unna).» Her gis det et inntrykk av at beboerne på Otium generelt kun er tilbudt boliger langt utenfor sentrum. Det er helt feil. Til nå er over 20 husstander på Otium gitt nye boliger – ingen av disse i distriktet. Alle i områder i sentrum.»

Klager skriver også at han ble kontaktet av det han oppfattet som vaktsjefen i Nordlys «ut på formiddagen fredag 14. juni»: «Han spurte om jeg var fornøyd med saken. Jeg påpekte på nytt faktafeilene og den feilaktige vinklingen. Det var ikke aktuelt for Nordlys å komme med en rettelse av faktafeilene. Imidlertid foreslo vaktsjefen en oppfølgingssak der jeg besøkte ekteparet Steinholm og ga dem blomster. Jeg følte at det ville bli oppfattet som en «beklagelse» fra min side å troppe opp med blomster – og jeg hadde ikke noe å beklage.»

Klager reagerer også på nettartikkelen: «Tre ganger er Nordlys gjort oppmerksom på realiteten – ingen skal tvangsflyttes ut av byen. Likevel – fredag ettermiddag legges nettsaken ut med overskriften «Hildur og Hans tvinges til å flytte seks mil». Antall mil de skal tvinges vekk fra byen er tatt inn i overskriften.»

Avslutningsvis står det: «Jeg mener at Nordlys, ved at de flere ganger nektet meg tilsvar, har brutt Vær Varsom-plakatens paragraf 4.14, subsidiært 4.15, om samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger, subsidiært at jeg skulle blitt gitt et snarest mulig adgang til tilsvar. Det Nordlys oppnådde var en «god sak», på bekostning av mange opprørte eldre som er urolig for fremtiden fordi jeg ikke fikk slippe til med faktiske opplysninger.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Nordlys viser til at avisen brakte følgende beklagelse i sakens anledning fredag 23. august 2013, under tittelen «Nordlys beklager»: «Fredag 14. juni gjenga Nordlys en artikkel om beboere ved Otium i Tromsø. Saken var en av flere om samme tema, som ble publisert både i vår papiravis og i nettutgaven. I artikkelen konkluderte vi at to av beboerne ble tvunget til å flytte seks mil. Det medførte ikke riktighet, og kom dessverre på trykk til tross for ar redaksjonen var gjort kjent med dette. Nordlys ga byråd Kristoffer Kanestrøm (Frp) tilsvarsrett, men vi ser i ettertid at denne burde vært bedre ivaretatt, i tråd med Nordlys’ egne standarder for god og raus nyhetsjournalistikk. Vi beklager dette.»

Avisen skriver videre at den har tilbudt klager kronikkplass, men at han har avslått. Når det gjelder videoen, avviser Nordlys at den inneholder sterke beskyldninger som utløser retten til samtidig imøtegåelse. Videre står det: «I saken som ble publisert dagen etter, ga vi byråden anledning til å kommentere saken. Her er det likevel på det rene at vi har gjengitt konstaterende titler og formuleringer, uten å ha tilstrekkelig belegg for det. Det har vi beklaget. Vi mener, etter interne vurderinger, at vi ikke har vektlagt Kanestrøm som kilde godt nok.»

Det påpekes videre at også det også ved en senere omtale ble begått feil, og at Kanestrøms tilsvarsrett ikke ble godt nok ivaretatt. Dette ble «beklaget omfattende på både nett og i papirutgaven». Avisen skriver at den har tatt feiltrinnene med stort alvor, og at saken er fulgt opp internt. Videre står det: «Likevel: Når det gjelder denne klagen, mener vi tilsvarsretten er ivaretatt. Kanestrøm ble imidlertid ikke vektlagt i tilstrekkelig grad (…), hvilket førte til at vi gjenga uriktige og konstaterende opplysninger. (…) Nordlys har gjort feil, som vi etter beste evne har rettet opp. Men vi har ikke brutt god presseskikk.»

Klageren skriver at han setter pris på Nordlys’ innrømmelser og beklagelser, men påpeker videre: «Nordlys har imidlertid trykket flere artikler om Otium-saken hvor de har formidlet gale faktaopplysninger og der min tilsvarsrett ikke har vært ivaretatt. Jeg synes ikke det holder at Nordlys beklager, for så å begå samme feil igjen.» Klager viser til en artikkel fra 23. mai om et informasjonsmøte med beboerne på Otium, og skriver: «[A]v saken kan man lese at jeg er feig som ikke deltok (…). Her fikk jeg ikke mulighet til å gi tilsvar (…). Sannheten er at jeg ikke deltok (…) fordi det var møte i helse- og omsorgskomiteen samme dag – hvor jeg som byråd må møte. I en artikkel 31. august [vedlagt; sekr. anm.] (…) skriver Nordlys at beboerne tvinges til å flytte innen 1. oktober 2013. (…) Dette er ikke riktig, og kommunen gis ingen mulighet til å gi tilsvar i saken.» Klager viser blant annet til hva han har skrevet om dette i et leserinnlegg i Nordlys i mai, og i en kronikk i august.

Avslutningsvis skriver klager at redaksjonen ikke ser ut til «å ha tatt lærdom av sine feil i denne saken», og at han mener PFU må vurdere den.

Nordlys fastholder at klager ble gitt tilstrekkelig tilsvarsrett i forhold til den opprinnelige klagen, og mener de har beklaget og rettet faktiske feil så langt mulig er. Videre skriver avisen: «I tråd med PFUs holdning har vi gjort alt som mulig er for å få på plass en minnelig enighet rundt denne saken (…). I tillegg – og dette er kanskje det viktigste elementet; hadde vi 6. september et møte med Tromsø kommune. (…) Initiativet kom fra kommunen, og kan karakteriseres som meget godt: Det munnet ut i en felles enighet om at det som hadde skjedd var uheldig. Kanestrøm ga også uttrykk for at han satte pris på at vi, til tross for begåtte feil, hadde anstrengt oss for å rette opp. Og partene ble enige om at det riktige var å se fremover (…). Ved møtets avslutning reiste jeg spørsmålet om PFU-sakens gang. Her kommuniserte byråden at han «skulle vurdere hva som var riktig å gjøre». (…) Dette er, etter våre begreper, en sak som best løses i konstruktive møter mellom de involverte partene. Prinsipielle «strafferunder» i PFU kan i gitte saker være nødvendig. Otium-saken er ikke av en slik karakter.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere oppslag i Nordlys om at et felt med eldreboliger skal rives, og at de eldre dermed må flytte. Et eldre par er intervjuet i flere av reportasjene, og det står blant annet at de tvinges til å flytte seks mil, ut av byen. Dette blir siden korrigert og fulgt opp, og ansvarlig byråd avviser i senere dekning at noen skal flyttes ut av byen mot sin vilje.

Klager er ansvarlig byråd i Tromsø kommune. Han viser til at avisen har gjentatt feilen om at beboerne skal tvinges til å flytte ut av byen, selv etter at han flere ganger har påpekt at dette er feil – overfor avisen, og i avisens spalter. Han reagerer på manglende anledning til samtidig imøtegåelse, eventuelt tilsvar.

Nordlys avviser at den samtidige imøtegåelsesretten var utløst i den første påklagede videoreportasjen, og viser til at klager fikk slippe til med kommentarer påfølgende dag. Avisen vedgår at det samtidig ble publisert konstaterende titler og formuleringer som den ikke hadde tilstrekkelig belegg for, men viser til at dette er beklaget i ettertid. Det vises også til at avisen har strukket seg langt for å komme klager i møte, med tanke på en minnelig løsning.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis berømme redaksjonen for forsøket på å oppnå en minnelig løsning i saken. Men utvalget vil samtidig påpeke at det alltid vil være klager som avgjør om den foreslåtte løsning anses tilstrekkelig.

Når det gjelder den påklagede videoreportasjen, mener utvalget Nordlys her med fordel kunne brakt klagers kommentarer samtidig, men mener dette ikke kan sies å være påkrevd, all den tid det ikke ble brakt konstaterende opplysninger. Det vises her til redaksjoners rett til å velge vinkling, og utvalget merker seg også at redaksjonen etter hvert tok inn en kort kommentar fra byråden under tittelen. Slik utvalget ser det, burde klager derimot fått imøtegå omtalen av det foreløpige tilbudet til beboerne i artikkelen på papir. Utvalget vil som tidligere minne om at den samtidige imøtegåelsen (punkt 4.14) også er viktig for å hindre at faktiske feil kommer på trykk.

Utvalget mener også, i likhet med både klager og innklaget, at tittelen som konstaterte tvangsflytting seks mil for det omtalte paret, gikk for langt. Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter (…) ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

Utvalget merker seg videre at Nordlys har forsøkt å rette og beklage sine feil, noe som er i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.13. Her heter det imidlertid: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.» Ettersom klager gjorde avisen oppmerksom på sine innvendinger umiddelbart etter den første publiseringen, og deretter i løpende kontakt med redaksjonen, kan ikke utvalget se at en beklagelse drøyt to måneder senere skulle veie opp for det opprinnelige overtrampet.

Nordlys har brutt god presseskikk.

Oslo, 29. oktober 2013

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Henrik Syse, Hadi Strømmen Lile
Øyvind Brigg, Håkon Borud, Eva Sannum