Torill Klinker mot Bergens Tidende

PFU-sak 202/13


SAMMENDRAG:

Bergens Tidende publiserte søndag 23. juni 2013 et leserinnlegg på nett og papir. Tittelen var «Jeg har ikke tenkt å skjerpe meg!». I innlegget står det blant annet:

«BT skriver 18. juni om Cathrine som står med brukket arm etter å ha blitt påkjørt av en syklist. Overskriften lyder «Ber råkjørende syklister roe seg». All medfølelse til Cathrine som uforskyldt ble skadet av en syklist som manglet både aktsomhet og høflighet. Slike syklister ønsker ingen (…). Men dette er bare en av flere artikler i BT der syklister blir fremstilt som en gruppe fartsglade, risikosøkende og selvopptatte mennesker, som til stadighet volder skade på andre trafikanter. Hvorfor velger BT å presentere et slikt bilde av en hel gruppe? Jeg har aldri sett at BT grupperer bilister på samme vis – selv om bilen er den desidert største trusselen for myke trafikanter. Artikkelen gir leseren signaler om at byen vår hadde vært langt tryggere uten syklister. Sannheten er en helt annen.»

Innlegget viser til ulykkesstatistikker, der det går frem at det er registrert forsvinnende få alvorlige ulykker der biler ikke er involvert. Det vises også til at sykling reduserer trafikkbelastning. Og videre:

«Vi som sykler til alle våre daglige gjøremål gjør akkurat som myndighetene oppfordrer oss til. (…) Likevel blir vi hetset og hånet (…). Jeg har ikke tenkt verken å skjerpe meg eller roe meg, slik artikkelen oppfordrer til. Derimot har jeg tenkt å fortsette å sykle til alle mine daglige gjøremål på en måte som ikke er til hinder eller sjenanse for andre trafikanter.»
KLAGEN:

Klager er forfatteren av leserbrevet. Hun skriver: «Leserinnlegget jeg sendte til avisen hadde tittelen «BT fremmer hat mot syklister», og gjennom hele leserinnlegget bygget jeg opp argumentasjonen rundt denne påstanden. Samtidig la jeg stor vekt på å virke konfliktdempende (…), ettersom konfliktnivået generelt er høyt overfor syklister. Når innlegget kommer på trykk er overskriften endret (…). Overskriften er etter mitt syn ikke lenger passende for innholdet, og på ingen måte en overskrift jeg selv ville valgt. (…) Dessuten får innlegget et langt mer tabloid format (…), noe som overhodet ikke var intensjonen (…). Det viktigste er likevel at endring av overskrift øker konfliktnivået betraktelig. (…) [O]verskriften gir også signaler om at jeg/syklister har lov å oppføre oss dårlig (…). På nettsiden bt.no raste det med kommentarer mot meg som privatperson og mot syklister som gruppe, dette mener jeg var et direkte resultat av den endrede overskriften. Innlegget fikk dermed en helt motsatt effekt enn det som var min intensjon. I stedet for at det ble satt et kritisk blikk på BT sin omtale av syklister, ble dette enda et forum for sykkelhetsing.»

Klager stiller avslutningsvis spørsmål ved hvorfor overskriften er endret, og lurer på om det skyldes at «lysten til å ta selvkritikk var såpass liten at de så seg nødt til å foreta en endring».
Klager anfører brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 om medienes plikt til å sette et kritisk søkelys på hvordan de fyller sin samfunnsrolle, punkt 3.3 om permisser og sitatsjekk, samt punkt 4.1 om saklighet og 4.4 om dekning for titler.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Bergens Tidene påpeker innledningsvis redaktørens suverene rett til å bestemme hva som skal publiseres. Videre viser avisen til flere av utvalgets uttalelser om dette, og avviser at endringen har medført noen endring i meningsinnholdet. Det vises til at tittelen er hentet fra innlegget.

Om debatten på nett [vedlegg 1 fra avisen], skriver avisen videre: «Vi […] kan ikke se at det (…) «raste med kommentarer mot meg som privatperson», slik klager påstår. (…) Debatten handler både om BTs rolle og om syklisters og bilisters oppførsel i trafikken. Vi kan bare lese ett, muligens to, innlegg som er direkte kritikk av skribenten (…).»

Hva angår klagers anførsel om redaksjonens manglende ønske om å ta selvkritikk, påpeker BT at avisen kunne latt være å trykke innlegget: «Vi viser til innleggets innhold, hvor kritikken mot BT kommer tydelig frem. (…) Endringen (…) er i tråd med vårt ønske om å lage titler som fenger og øker lesningen av hva vi mener er en interessant debattartikkel (…).» Avisen viser også til andre eksempler på publiserte innlegg som retter kritikk mot BT.

BT avviser også klagers påstand om at den skal fremme hat mot syklister, og viser til at avisen flere ganger har talt syklistenes sak på leder- og reportasjeplass. Det vises også til avisens kampanje for å få innbyggerne i Bergen til å la bilen stå.

Alle klagers anførte brudd på god presseskikk tilbakevises av avisen.

Klageren påpeker at hun aldri ble orientert om at redaksjonen hadde mulighet til å endre innlegget. Hun trodde forfatteren da skulle bli informert på forhånd. Videre viser hun til at det ikke fremgår på trykk at innlegget er endret. Klager skriver deretter: «[J]eg er dypt uenig i at endring av tittel ikke gir endring i meningsinnhold.»

Og videre: «På bt.no handler langt de fleste av de 68 kommentarene om konflikten mellom syklister og bilister. (…) Etter min oppfatning ville langt flere av kommentarene handle om medias omtale av syklister, og langt færre om bilister vs syklister, dersom min egen tittel hadde fått stå urørt.»

Klager informerer om at det har vært kontakt mellom henne og redaksjonen som følge av klagen, men at de ikke ble enige om en minnelig ordning. Klager ba om en publisert beklagelse, noe redaksjonen avslo.

Avslutningsvis minner klager om at hun «aldri ville ha akseptert at tittelen ble endret», dersom hun hadde blitt spurt. Hun fastholder at BT «endret meningsinnholdet og førte til en unødig øking av konfliktnivået mellom syklister og andre trafikanter», stikk i strid med hennes intensjoner.

Bergens Tidende fastholder redaktørens fulle rett til redigering «innenfor rimelighetens grenser», og skriver: «Når debattinnlegg sendes til debattredaksjonen (…), får innsender et automatisk svar hvor det blant annet fremgår at debattinnlegg kan bli redigert.» Avisen påpeker at klager ikke fikk denne e-posten, ettersom hun sendte sitt innlegg direkte til en journalist, som videresendte dette. Avisen peker imidlertid på at PFU tidligere har uttalt at leserbrev kan endres uten nærmere avtale med forfatter.

Avisen fastholder at tittelendringen innebærer en akseptabel redigering, og mener man bare kan spekulere i om kommentarfeltet hadde vært annerledes om tittelen var en annen: «Vi merker oss imidlertid at det er stor debattinteresse for temaet (…), og at slike debatter har en tendens til å gå i retningen av forholdet mellom de to typene trafikanter.»

Om kontakten med klager, skriver BT at det er «leit at klager sitter igjen med en dårlig opplevelse etter å ha sendt inn et leserinnlegg». Avisen avslo likevel å trykke en beklagelse, ettersom den mener endringen det er snakk om er «i tråd med god presseskikk og vanlig praksis for redigering av leserinnlegg».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et leserinnlegg i Bergens Tidene (BT) om syklister som trafikanter. Innlegget stiller spørsmål ved BTs fremstilling av syklister som «en gruppe fartsglade, risikosøkende og selvopptatte mennesker, som til stadighet volder skade på andre». Tittelen på innlegget var «Jeg har ikke tenkt å skjerpe meg!»

Klageren, innleggsforfatteren, reagerer på at BT har endret tittelen på innlegget. Den opprinnelige tittelen var «BT fremmer hat mot syklister», og klager mener endringen har gjort at innlegget fikk motsatt effekt av det som var intensjonen. I hennes øyne bryter endringen både med medienes krav til å rette et kritisk søkelys mot hvordan de selv fyller sin samfunnsrolle (1.4), mot kravet til å klargjøre premisser (3.3), mot kravet til saklighet og omtanke (4.1) og mot kravet til dekning for titler (4.4).

BT avviser brudd på god presseskikk, og viser til at endringen er innenfor vanlig praksis for redigering av leserinnlegg. Det vises til at tittelen som er brukt er hentet fra innlegget, og til at kritikken mot avisen fortsatt fremgår av innholdet for øvrig. Avisen mener meningsinnholdet er beholdt, endringen til tross.

Pressens Faglige Utvalg har ofte fastholdt redaktørens rett til å bestemme hva som skal publiseres. Utvalget har også påpekt redaksjonens rett til å endre leserinnlegg, såfremt endringene skjer i tråd med Vær Varsom-plakatens krav blant annet til saklighet og omtanke, og til gjengivelse av meningsinnhold. Kravet om å gjengi meningsinnhold kan ikke gjelde titler isolert sett, men titler må altså ha dekning i stoffet.

Det kan ikke være tvil om at Bergens Tidende i det påklagede tilfellet hadde dekning for tittelen. Med unntak av utropstegnet, er den direkte hentet fra innlegget. Spørsmålet er om redaksjonens endring har forkludret meningsinnholdet på en presseetisk uakseptabel måte, eller uten tilstrekkelig vektleggelse av saklighet og omtanke i presentasjonen. Utvalget merker seg klagers anførsler om hva endringen kan ha medført. Likevel mener utvalget at redaksjonen har endret i tråd med kravet til saklighet og omtanke. Selv om den nye tittelen gir leserne et annet signal enn det innleggsforfatteren ønsket, mener utvalget meningsinnholdet er bevart, og kritikken av avisen fremgår også klart.

Når det er sagt, finner utvalget grunn til å vise generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter at «det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle». Utvalget minner om at dette er den eneste plikten i Vær Varsom-plakaten, og redaksjonene bør derfor vise særlig stor romslighet for slik kritikk. BT har etter utvalgets mening utvist den romsligheten plakaten krever ved å sette det kritiske innlegget på trykk, til tross for at kritikken ble fjernet fra tittelen.

Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. september 2013

Hilde Haugsgjerd,
Martin Riber Sparre, Henrik Syse, Hadi Strømmen Lile
Georg Apenes, Håkon Borud, Alf Bjarne Johnsen