Harald Hodnemyr mot Fædrelandsvennen

Fædrelandsvennen publiserte 15. juni 2013 en nettartikkel med tittelen «Veidom skaper oppstandelse langs Venneslafjorden». Den 17. juni 2013 ble artikkelen også publisert i papiravisen, under tittelen «Oppstandelse etter veidom», og med stikktittel «Denne badeplassen blir ulovlig å gå til».

Artikkelen var presentert over en helside i avisa. Ingressen er:

«- En seier for lille meg, sier Jørdis Hodnemyr, som kan nekte folk å gå til elva gjennom gårdsplassen hennes i Nesane. Politikere og naboer er opprørte og sjokkert.»

Artikkelen er illustrert med tre bilder. Det største viser den aktuelle badeplassen. I bildeteksten heter det:

«På kommunens hjemmesider er dette omtalt som offentlig badeplass. Men det er nå forbudt å gå ned til den. Huset til Jørdis Hodnemyr i bakgrunnen.»

Brødteksten innledes med følgende sitat fra leder i Venneslas bygg- og miljøutvalg, Aps Solveig Robstad:

«- Helt uforståelig at en dommer kan nekte Venneslas befolkning rett til en offentlig badeplass og allmenning. Jeg fikk hakeslepp. (…) Hvis privatfolk kan begynne å nekte folk adgang, er det ikke lenge fjorden er tilgjengelig for offentligheten.»
Av brødteksten framgår det videre at omtalen dreier seg som en nylig avsluttet rettssak i jordskifteretten. Rettstvisten hadde utgangspunkt i adgangen til en badeplass langs Venneslafjorden.

Artikkelen oppsummerer forhistorien til rettstvisten slik:

«Da kommunen vedtok reguleringsplan for strandsti i 2006 og plasserte den gjennom Hodnemyrs hage og tun, stengte hun adkomsten til elva. Naboene mente de hadde en gammel tinglyst rett til å gå der. Uansett hadde de hevd. Men nå har jordskiftedommer Torbjørn Mykland slått fast at den tinglyste ferdselsretten fra 1923 ikke gjelder.»

Det fremgår av artikkelen at Jørdis Hodnemyr vant på alle punkter i jordskifteretten, etter at 31 naboer anla sak mot henne vedrørende retten til å gå over tomta hennes.

I artikkelen uttaler også kommunestyremedlem for Høyre og leder i Otra grunneierlag, Tor Søren Drivenes, at han mener kommunen bør benytte ekspropriasjon for å overta eiendom fra Hodnemyr hvis dommen blir stående.

Gunstein Vigsnes, talsmann for naboene, er også sitert:

«- Vi snakker altså om en offentlig badeplass, som det nå er umulig å komme til. Denne dommen er merkelig.»

Avslutningsvis er også Jørdis Hodnemyr sitert:

«- Jeg er ikke overrasket. Dommen er i tråd med det jeg alltid har sagt. Folk har ikke hatt rett til å gå forbi husveggen min. Jeg er også positiv til allmennhetens rett til fjorden, men jeg må samtidig få kjempe for eiendomsretten min. Hvorfor skal ferdsel absolutt skje over min lille tomt?»

Den 21. juni publiserte så Fædrelandsvennen en presisering av artikkelen. Der het det:

«I vår omtale av striden rundt badeplassen på Nesane i Vennesla har Fædelandsvennen omtalt dette som en offentlig badeplass. At dette er en badeplass virker det å være bred enighet om. Men å kalle dette en “offentlig” badeplass, derom hersker det betydelig uenighet. Selv om ingen altså bestrider at denne plassen kan oppsøkes av hvem som helst og benyttes til bading eller annen rekreasjon, er det altså likevel ikke slik at man uten videre dermed i alles øyne kan kalle plassen “offentlig”. Vi kom dessuten i skade for å skrive at “på kommunens hjemmeside er dette omtalt som en offentlig badeplass”. Det riktige er at badeplassen er omtalt på hjemmesiden som en av plassene kommunen sjekker badevannet. Hvordan man definerer begrepet “offentlig badeplass” er med andre ord ingen enkel øvelse, og vi ser derfor behov for å presisere følgende: Badeplassen på Nesane i Vennesla er en badeplass som benyttes av offentligheten.»

KLAGEN:

Klager er Harald Hodnemyr, sønn av Jørdis Hodnemyr.
Han reagerer på at avisa skrev at badeplassen var en offentlig badeplass, og anfører at avisa har kommet med uriktige opplysninger. Ifølge Hodnemyr opplyste hans mor journalisten om at badeplassen ikke var offentlig.

Av mailutvekslingen mellom avisa og Hodnemyr forut for klagen framgår det at badeplassen er privateid av en annen eier enn Hodnemyr selv. Det fremgår også at at en tidligere, nå avdød, eier som også var parksjef i kommunen satte opp toalett, laget badeplattform og kjørte ned sand til badeplassen.

«[M]ange har trodd at stranda er offentlig, noe som ikke stemmer», skriver klager.
Det framgår av klagen at klager har vært i kontakt med journalisten vedrørende om badeplassen er omtalt som offentlig på kommunens hjemmeside: «Når jeg sendte mail til journalisten (Uleberg) svarte han følgende: “Jeg fant det ikke. Men en politiker og en nabo hadde sjekket. Jeg burde kanskje ha sjekket bedre, men tenkte at det var godt nok”», skriver klager.

Etter at artikkelen sto på trykk, tok han kontakt med avisa for å be om at opplysningen ble rettet og at avisa beklaget.

Klager understreker at spørsmålet om badeplassen er offentlig eller ikke, er viktig for ham og hans mor, og mener avisa «vrir og vrenger på sannheten».

Klager er også misfornøyd med presiseringen som står på trykk. Han sier at avisa skrev «noe litt annerledes» enn det som hadde vært diskutert i mailer på forhånd, og kaller presiseringen «en bortforklaring». Det fremgår av mailutveksling at avisen foreslo følgende formulering til klager: «I vår omtale av striden rundt badeplassen på Nesane i Vennesla har Fædrelandsvennen omtalt dette som en offentlig badeplass. Den riktige beskrivelsen er at dette er en badeplass som ligger på privat grunn, men den har vært benyttet av allmennheten i årevis i forståelse med grunneier».

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene hadde kontakt umiddelbart etter publiseringen, noe som endte med den nevnte presiseringen.

TILSVARSRUNDEN:

Fædrelandsvennen avviser brudd på god presseskikk.

Avisa mener klager er opptatt av en detalj som er på siden av hva saken egentlig handler om.

Avisa vedgår at de brakte feil opplysninger i bildeteksten i artikkelen, men sier at dette er presisert både på nett og papir i etterkant. Den mener dermed å ha gjort sitt for å rette opp misforståelsen.

Avisa skriver videre at «[i]ngen bestrider, heller ikke klager, at den aktuelle badeplassen har vært et populært utfartssted for allmennheten i en årrekke», og tilføyer at «[d]et er ingen tvil om at plassen regnes for å være offentlig, og dessuten sikrer allemannsretten uansett fri ferdsel i denne typen utmark. Kommunen har dessuten oppgradert området ved flere anledninger, noe som underbygger inntrykket av at dette er en tilrettelagt offentlig badeplass».

Klageren har etter dette ikke mer å tilføye, men presiserer at han fortsatt mener det er galt å komme med uriktige opplysninger.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Fædrelandsvennen som omhandler en rettsavgjørelse
vedrørende adgangsvei til en badeplass i Venneslafjorden. I dommen fastslås det at det ikke er ferdselsrett mellom et hus og husets garasje og ned til badeplassen. Badeplassen omtales som en «offentlig badeplass og allmenning», og det står at den er «omtalt som offentlig badeplass» på kommunens nettsider. Begge parter i rettssaken uttaler seg, kvinnen som eier huset og naboene hennes. Fædrelandsvennen brakte siden en korrigerende presisering av opplysningen om at badeplassen er å anse som offentlig.

Klager er den omtalte kvinnens sønn. Han mener avisa kom med feilaktige opplysninger i en bildetekst, der det sto at badeplassen var omtalt som offentlig på kommunens hjemmesider. Han mener videre at presiseringen som ble publisert i etterkant av artikkelen framstår som «en bortforklaring».

Fædrelandsvennen avviser klagen. Avisen mener klager er opptatt av en detalj som er på siden av hva saken egentlig handler om. Den vedgår at opplysningen i bildeteksten var feilaktig, men viser til at dette er presisert både på nett og papir i etterkant.

Pressens Faglige Utvalg mener Fædrelandsvennen måtte ha anledning til å omtale rettssaken og de ulike partenes syn. Utvalget merker seg at også klagers syn kommer tydelig til uttrykk i artikkelen.

Når det er sagt, mener utvalget avisen med fordel kunne ha vært mer presis i sin omtale av badeplassen. Avisen kjente til at dette var en betent konflikt, og da bør man, slik utvalget ser det, være særlig presis i ordbruken og kildeutvalget. I og med at naboene er Hodnemyrs motpart i rettstvisten, og at kommunen vurderer å ta over søksmålet, fremstår verken naboer eller kommunepolitikere som uavhengige kilder i spørsmålet om badeplassen er offentlig eller ikke. Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om å være kritisk i valg av kilder og kontrollere at opplysningene som gis er korrekte.

Utvalget mener imidlertid ikke at feilen utgjør et presseetisk overtramp i seg selv, all den tid det i ettertid er presisert på nett og papir hva som var feil.

Spørsmålet blir dermed om presiseringen er egnet til å rette opp inntrykket som ble skapt i bildeteksten. Utvalget har forståelse for at klager reagerer på presiseringen, ettersom den fremsto annerledes enn forespeilet. Utvalget mener avisen med fordel kunne utvist større omtanke i presiseringen, da det faktisk var snakk om en feilaktig opplysning i utgangspunktet. Det vises generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.» Utvalget er kritisk til presiseringens form, men mener likevel at den ligger innenfor presseetikkens grenser, ettersom det opprinnelige overtrampet ikke kan anses som svært grovt.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Fædrelandsvennen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. september 2013

Hilde Haugsgjerd,
Martin Riber Sparre, Henrik Syse, Hadi Strømmen Lile
Georg Apenes, Håkon Borud, Alf Bjarne Johnsen