Antirasistisk Senter v. leder Rune Berglund Steen og Det Mosaiske Trossamfund ved forstander Ervin K mot Dagbladet

Dagbladet publiserte tirsdag 28. mai 2013 denne tegneseriestripen på vanlig tegneserieplass:

KLAGEN:

Klagere er Antirasistisk Senter og Det Mosaiske Trossamfund ved organisasjonenes ledere. Det anføres fra klagernes side at tegningen må oppfattes som åpenbart antisemittisk. (Antisemittisme defineres normalt som rasemessig begrunnet hat mot jødene; sekr. anm.)
I klagebrevet heter det blant annet:

«Tegningen viser en brutal scene hvor et barn lemlestes av to voksne. Dagbladet har på lederplass 3. juni (vedlagt); sekr. anm.) hevdet at karikaturen ikke er rettet mot jøder, men mot alle som bedriver omskjæring av gutter. De to voksne bærer imidlertid tydelige religiøse kjennetegn som utvilsomt kan tolkes som jødiske, eventuelt også muslimske. Mens mannen kan oppfattes som enten muslimsk eller jødisk (ulike personer vi har forevist tegningen har oppfattet ham ulikt), synes det nokså klart at kvinnen er jødisk. Hun bærer et religiøst hodeplagg av en type som kun forbindes med kvinner innen jødisk tro. Generelt fremstår hun med perlekjedene som den gamle og fordomsfulle stereotypien av en velstående, borgerlig jøde. Hva hun skulle være hvis ikke jødisk, er svært uklart.

I sum mener vi det er en helt rimelig – og nokså åpenbar ? forståelse av tegningen at den som et minimum er rettet mot jøder, eventuelt også mot muslimer. At eventuelt to grupper, heller enn bare én, skulle være omfattet, kan ikke etter vårt syn anses å formilde tegningen – heller tvert om. En tegning kan selvsagt fremstå som fiendtlig mot flere grupper samtidig.

Vi mener ikke å hevde at Dagbladets hensikt var å spre antisemittiske holdninger. Det er imidlertid avgjørende at det ikke bare er avsenderen, men også mottageren, som bestemmer en tegnings betydning. Denne tegningen er både så karikert og så brutal at vi mener at det vil være både rimelig og rasjonelt for mottagerne å oppfatte tegningen som fiendtlig mot jøder, eventuelt også mot muslimer.»

Det anføres fra klagernes side tre beveggrunner for klagen. At lesere med jødisk bakgrunn bør slippe å møte tegninger av antisemittisk karakter når de leser avisen. At den påklagede tegningen «kan være egnet til å bekrefte eller styrke antisemittiske holdninger hos lesere som faktisk har slike holdninger». Og at en presseetisk aksept av en slik tegning vil sette en svært lav standard, som også vil innebære at grove karikaturer fra Nazi-Tyskland vil falle innenfor hva som kan trykkes.

Klagerne understreker at det er deres syn at enhver religiøs praksis skal kunne debatteres, og også fremstilles satirisk, men at tegneren i dette tilfellet har valgt et uttrykk som er problematisk. Det anføres til slutt i klagen at klagerne ikke anser Dagbladet å være en antisemittisk avis, men avisen i det foreliggende tilfellet skyter over mål.

Det vises i klagen til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn.» (rase er fra 01.07.2013 endret til etnisitet).

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet avviser klagen. Avisen uttrykker forståelse for at enkeltpersoner og grupper har tatt seg nær av tegneseriestripen, men avisen kan ikke ha forståelse for slike begrensninger i ytringsfriheten som klagerne legger opp til. Det vises til behovet for stor takhøyde for kritikk av religioner og religiøs praksis. I det foreliggende tilfellet dreier det seg om forholdet mellom religiøse ritualer og inngrep mot barn og tegningen viser en situasjon der myndighetene lar være å gripe inn fordi handlingen er beskyttet av tro og tradisjon.

Det anføres at det ikke har vært verken avisens eller tegnerens intensjon å fremme antisemittisme. Avisen viser til at den i sin lange historie har vært en konsekvent motstander av rasisme og antisemittisme og at tegneren er en erklært humanist og sterk motstander av rasisme. I tilsvaret anføres det at tegneren har hatt som mål å ikke peke på en bestemt religion, og det vises til flere utsagn fra eksperter som støtter tegnerens syn.

Dagbladet har forståelse for at tegningen oppfattes som brutal, men viser til at det er kommentartegningens funksjon å sette ting på spissen «for å kunne stille ubehagelige spørsmål. «Tegneseriestripen er en del av Dagbladets kommentarvirksomhet, forankret i første kapittel i Vær Varsom-plakaten. Avisen mener derfor klagen må vurderes på samme måte som en kommentartekst.

I sitt tilsvar viser Dagbladet til tidligere uttalelser fra Pressens Faglige Utvalg, og trekker spesielt fram klagen mot bladet Magazinet for publiseringen av de såkalte Muhammed-karikaturene. Avisen mener den foreliggende klagen må vurderes på samme måte som utvalget gjorde den gang. Utvalget konkluderte den gang med at Magazinet ikke hadde opptrådt i strid med god presseskikk.

Avisens tilsvar avsluttes slik: «Jødiske og muslimske talspersoner må tåle at det stilles spørsmålstegn ved den eldgamle tradisjonen om å omskjære guttebarn. All omskjæring av jentebarn er i dag forbudt. Ettertiden vil vise om det også vil bli straffbart i Norge når det gjelder guttebarn. Dagbladet har møtt kritikken mot tegneseriestripen på den måten vi mener slike angrep skal møtes på – med åpne spalter og fri diskusjon. Dagbladet har publisert en rekke artikler og innlegg om reaksjonene for og imot tegneseriestripen.»

Klagerne beklager at man har kommer i en klageprosess med Dagbladet og understreker at de ikke er i tvil om at avisen deler deres grunnleggende verdier i kampen antisemittisme og annen rasisme. De oppfatter at det dreier seg om uenighet mellom venner.

I klagernes tilsvar anføres det som viktig at det ikke dreier seg om en juridisk prosess, men en klage til et organ som avgir etiske betenkninger. «Vær Varsom-plakatens krav (punkt 4.3) om å vise respekt er i så måte ikke et juridisk påbud, men en etisk rettesnor som har svært liten betydning hvis man skal kunne fremstille en av verdenshistoriens mest utsatte grupper som blodtørstige og ondskapsfulle, og uttrykke dette ved hjelp av virkemidler som i så stor grad sammenfaller med en lang antisemittisk tradisjon.»

Klagerne kommenterer Dagbladets anførsel om ytringsfrihetens posisjon slik: «Vi oppfatter uenigheten som utpreget prinsipiell. Dagbladet anfører at ytringsfriheten står over religionsfriheten. Ytringsfriheten står imidlertid ikke uten videre over det vernet både grupper og enkeltpersoner har mot ytringer som er egnet til å spre fordommer og hat. Begrensningene på ytringsfriheten er og skal være marginale. Vi mener imidlertid virkemidlene som er brukt i denne tegningen går langt i å fremme et bilde av jøder (eventuelt også muslimer) som er svært problematisk.»

Det understrekes, med henvisning til tidligere uttalelser fra PFU, at klagen ikke handler om opplevelse av «krenkelse». «Bakgrunnen (for klagen; sekr. anm.) er den konkrete frykten norske jøder opplever i møte med det hatet som ennå finnes i dette samfunnet. (…) Det sentrale for oss er at tegningen formidler et budskap om jødisk, og eventuelt muslimsk, ondskap. Vår påstand er at hva tegningen betraktet i seg selv rent faktisk formidler, uavhengig av hva som skulle være tegnerens intensjon. Dette er ikke en tolkning som er påklistret tegningen, men som er en naturlig slutning ut fra en rekke elementer i tegningen.»
Det anføres at både tegneren og Dagbladet burde forstått at tegningen ville bli oppfattet som antisemittisk.

Klagerne kommenterer Dagbladets anførsel om at tegningen må bedømmes på samme måten som en kommentartekst med å hevde at en tekstlig framstilling av tegningens innhold aldri ville funnet sin vei inn i avisens spalter, fordi den inneholder mer enn ”religionskritikk”.

Vedlagt tilsvaret fulgte noen eksterne kommentarer samt en samling antisemittiske tegninger.

Dagbladet avviser fortsatt klagen. I sitt andre tilsvar anføres det at den foreliggende klagesaken handler om et svært viktig prinsipp: «Retten til å kunne kritisere religioner og religiøs praksis, også når formen er karikatur og satire. Dagbladet kan ikke ha forståelse for slike begrensninger av ytringsfriheten som det klagerne i denne saken legger opp til.»

Avisen fastholder at tegneren ikke har hatt som intensjon å peke på en bestemt religion og viser til at begge parter har funnet fram til ”sannhetsbevis” til sin fordel. Avisen mener at den som tolker tegningen må stå til ansvar for sin egen tolkning, mens ytreren må stå til ansvar for sin ytring. Det vises til at avisen har møtt kritikken mot tegningen på den måten den mener slike angrep skal møtes; med åpne spalter og fri diskusjon.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en tegning i Dagbladet i slutten av mai 2013. Tegningen viser en blodig lemlestelse av et lite barn idet myndighetspersoner har til hensikt å gripe inn. Kvinnen på tegningen sier: «Mishandling? Nei, dette er tradisjon! En viktig del av vår tro!» Myndighetspersonene svarer: «Tro? Åja, men da er det greit! Beklager avbrytelsen.»

Klagerne, Antirasistisk Senter og Det Mosaiske Trossamfund, mener Dagbladet har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens bestemmelse om respekt for rase (etnisitet) og livssyn, Vær Varsom-plakatens punkt 4.3. Tegningen oppfattes som antisemittisk utover å fremme religionskritikk. Klagerne mener tegningen bidrar til å spre fordommer og hat mot jøder, eventuelt også mot muslimer om tegningen forstås slik.

Dagbladet avviser klagen. Avisen aksepterer at tegningen kan forstås slik klagerne anfører, men viser til at tegneren ikke har hatt som intensjon å peke på en bestemt religion og at han vil kritisere all praksis knyttet til barnemishandling med kulturell og religiøs begrunnelse. Dagbladet viser til at det er innenfor ytringsfrihetens vide rammer å øve religionskritikk.

Pressens Faglige Utvalgs flertall uttaler:
Utvalget har flere ganger behandlet klager mot karikaturtegninger. Utvalget ønsker innledningsvis å slå fast at karikaturer i norsk presse normalt må kategoriseres som ytringer, et journalistisk område med meget stor takhøyde. I det foreliggende tilfellet vil utvalget legge dette til grunn.

Utvalget registrerer at partene har ulik oppfatning av hvordan tegningen skal forstås. Dagbladet, og tegneren selv, har anført en mer allmenn tilnærming, mens klagerne oppfatter tegningen som antisemittisk, eventuelt som antimuslimsk. Utvalget oppfatter satiren som et innlegg i en løpende debatt om religiøse skikker og praksis.

Utvalget har som nevnt en rekke ganger påpekt at det innenfor sjangeren humor og satire må være stor takhøyde og rom for sterke virkemidler. Dette gjelder også i de tilfeller hvor enkeltpersoner eller grupper ut fra religion eller livssyn opplever seg krenket, eller som i det foreliggende som truet. Når pressen tar så sterke virkemidler i bruk i slike sammenhenger, er det imidlertid viktig å ha et bevisst forhold til betydning og virkning for personer og miljøer som blir berørt.

Utvalget vil imidlertid understreke at det ikke kan være slik at de som føler seg forulempet eller krenket, kan ha vetorett over hva som skal publiseres. Et slikt prinsipp vil gi uakseptable konsekvenser for ytringsfriheten. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 1.3, der det heter: «Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.» I tillegg vises det til punkt 1.2, om pressens oppgave i å utøve samfunnskritikk og bidra til debatt.

I det påklagede tilfellet legger utvalget også vekt på at den innklagede tegningen er en del av en tradisjon – karikaturen – som det i norsk presse er ekstremt vide rammer for. En ytringsform som må kunne både krenke, såre og oppleves som svært ubehagelig uten at den rammes av normene for god presseskikk slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. september 2013

Hilde Haugsgjerd,
Martin Riber Sparre, Henrik Syse,
Georg Apenes, Håkon Borud, Alf Bjarne Johnsen

Pressens Faglige Utvalgs mindretall uttaler:
I Vær varsom plakatens punkt 4.3 heter det: «Vis respekt for menneskers egenart […] og livssyn.» Hva innebærer det «å vise respekt for menneskers livssyn»? Ordlyden er positivt formulert. Pressen skal aktivt vise respekt. Det står ikke at pressen skal være varsom med «hatefulle» eller «grovt uaktsomme ytringer», slik det er formulert i straffeloven (§ 135a).

Det skal og bør være stor takhøyde for religionskritikk. Men kritikken må handle om det som er saken, det må være en reel kritikk av religionens/livssynets faktiske tro eller tradisjon. Den aktuelle religionsdebatten karikaturtegningen inngår i er debatten om omskjæring av guttebarn. Men tegningen i Dagbladet illustrerer ikke bare omskjæring av guttebarn. Den religiøse mannen i tegningen stikker en gaffel i hodet på det skrikende barnet så blodet spruter. Dessuten er barnets hender stroppet fast i benken. Dette har ingenting med omskjæring å gjøre. Tegneren Tomas Drefvelin sier da også i sitt tilsvar at: «Det forekommer ikke omskjæring i tegningen! Det som vises er mishandling, brutalt, absurd og overdrevet. Dette er gjort for ikke å få fokus over på én spesifikk tro eller tradisjon. Tegningen skal dekke dem alle.» Tegningen har altså ingenting med hverken jødiske eller muslimske tradisjoner. Den er ifølge tegneren ment som en generell kritikk av religioner. Spørsmålet er om det likevel er åpenbart at det er jøder som er framstilt og/eller muslimer.

En politisk karikaturtegning må, slik mindretallet ser det, forstås i lys av det offentlige rom den inngår i. I dette tilfellet er den eneste debatten som er relevant for tegningen debatten om omskjæring. Det er bare to livssynsgrupper det kan være snakk om: Jøder og muslimer. I og med at jøder utfører omskjæring på spebarn rammer tegningen dem hardest. Når en gruppe mennesker tillegges svært krenkende atferd som ikke er i tråd med deres faktiske trosgrunnlag er det ikke «å vise respekt», ifølge mindretallets forståelse. Det har ingenting med religionskritikk å gjøre. Hadde karikaturtegningen unngått å bruke gaffelen ville den muligens vært tilnærmet saklig og tatt opp en praksis som jøder ikke er uenige i at de driver med, nemlig omskjæring. Dermed ville krenkelse vært på sin plass fordi den ville inngått i en løpende debatt. Men her tillegges jøder en brutal atferd som de selv aldri har vedgått å tro på. Mindretallet mener det er åpenbart at det er snakk om en kritikk av jøder, og finner det ikke relevant om tegningen er antisemittisk eller hva tegneren eller Dagbladet står for. Det er ordlyden om «respekt» i VVP punkt 4.3 sett i forhold til hensynet til ytringsfrihet og trykkefriheten som er relevant.

Flertallet henviser til VVP punkt 1.3 om at pressen skal: «Verne om ytringsfriheten». Ja, men ytringsfriheten gjelder innenfor rammene av Vær Varsom-plakaten inkludert ordlyden i punkt 4.3 om respekt for menneskers livssyn. Flertallet henviser også til punkt 1.2 om at pressen skal «ivaretar viktige oppgaver som […] debatt og samfunnskritikk.» Ja, pressen skal ivareta disse oppgavene, men denne karikaturtegningen inngår som sagt ikke i noen saklig debatt eller samfunnskritikk/religionskritikk.

Dagbladet har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. september 2013

Hadi Strømmen Lile