TINE SA ved informasjonsdirektør. Lars Galtung mot TV 2

TV 2 Nyhetskanalen sendte tirsdag 21. mai 2013 et innslag i Økonominyhetene om prisutjevningsordningen for melk. Bakgrunnen for innslaget var en rapport som var framlagt av organisasjonen VIRKE, som et motsvar til en rapport av Statens Landbruksforvaltning høsten 2012. Innslaget hadde slik intro:

«Konkurransen i meierimarkedet er blitt langt dårligere de siste årene. TINE Meierier utnytter sin rolle som regulator, slik at det små konkurrentene, Synnøve Finden og Q-Meieriene, sliter. Det er konklusjonen i en fersk rapport som ble lagt fram i dag hos hovedorganisasjonen VIRKE.»

Resten av innslaget er et intervju med Harald Andersen, direktør i VIRKE. Utskrift av innslaget er vedlagt.

KLAGEN:

Klager er TINE SA. Det vises i klagen til at det i innslaget fremsettes flere påstander som utløste TINEs rett både til samtidig imøtegåelse, Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, og en rett til tilsvar, punkt 4.15, men at ingen av disse ble oppfylt.

aHan

I klagen heter det: «TINE er en stor aktør i det norske meierimarkedet som også har et omfattende samfunnsoppdrag på vegne av norske myndigheter for å sikre norsk melk, noe som er forankret i landbrukspolitikken. Samtidig påvirker også det faktum at selskapet eies av 14 000 bønder over hele Norge. Derfor er det naturlig at TINE og TINEs utøvelse av sine roller fra tid til annen er gjenstand for debatt i medier, i politikken og blant markedsaktørene. Samtidig er det vesentlig for TINE at selskapet får delta i debatter hvor vi mistenkeliggjøres på grunn av våre roller og beskyldes for å blande kortene. Samtidig kan ikke det faktum at et selskap er stort og til dels omdiskutert, frita mediene fra å legge til grunn Vær Varsom-plakaten i sin dekning av selskapet.

Klager mener påstander om at TINE utnytter sin rolle som regulator slik at mindre aktører sliter og at selskapet sitter på begge sider av bordet og bruker denne posisjonen til å sette pris på melken slik at det blir umulig for andre aktører å konkurrere. Klager mener påstandene ikke skulle fått stått uimotsagt. Det vises også til at påstanden framsettes flere ganger uten at programleder stiller motspørsmål, men derimot aksepterer dem som uomtvistelige fakta. Videre viser TINE til at programmet inneholder faktafeil om konkurransesituasjonen, om prissettingen på melk og om tilsynsordningen og TINES rolle som markedsregulator.

Om faktafremstillingen i innslaget heter det i klagen: «Fakta som er ukorrekt eller tendensiøst fremstilt kan i det vesentlige tilskrives Hovedorganisasjonen Virke og direktør Harald Arnesen. Programleder og derigjennom TV 2 Nyhetskanalen gir imidlertid påstandene som avledes fra rapporten gyldighet gjennom sin ukritiske og endimensjonale referering til et kildemateriale som i seg selv må kunne betraktes som et partsinnlegg da rapporten er utarbeidet på oppdrag fra nettopp Hovedorganisasjonen Virke, som en kommentar til den opprinnelige rapporten fra SLF.»

Når det gjelder klagens henvisning til plakatens punkt 4.15 om tilsvarsrett, opplyses det at klager ringte til TV 2 dagen etter at innslaget ble sendt og at dette resulterte i et innslag påfølgende dag, altså to dager etter at det opprinnelige innslaget ble sendt.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser klagen. Som oppsummering av sitt tilsvar skriver tv-kanalen:

«Etter TV 2s mening retter rapporten fra Virke kritikk mot manglende konkurranse i meierisektoren. Det er regjeringens ansvar å sørge for at det er tilfredsstillende konkurranse i denne sektoren. Kritikken i rapporten er således ikke rettet mot Tine. Det er imidlertid knapt mulig å omtale konkurransesituasjonen i meierimarkedet uten å nevne Tine, som altså både er dominerende aktør og markedsregulator. TV 2 tok ikke kontakt med Tine for samtidig tilsvar (samtidig imøtegåelse; sekr. anm.) 21. mai, rett og slett fordi det ikke var Tine som var adressat for kritikken. (…)

Under alle omstendigheter må det tillegges vekt at Tine ble invitert til sending i TV 2 Nyhetskanalen to dager etter det aktuelle innslaget med direktør Harald Andersen fra Virke. Her fikk Tine komme til uttrykk med sine synspunkter. TV 2 Nyhetskanalen følger ofte opp aktuelle saker over flere dager med intervjuobjekter fra begge sider i en sak. Vi opplever ofte at parter ikke kan eller vil stille i studio på samme tid, og da må man se på totaliteten – at alle parter samlet sett har fått komme til orde med sitt syn på saken. Det mener vi har skjedd i denne saken. Men altså med unntak av Landbruksdepartementet som ikke ville stille. Tine er – som alle er kjent med – den dominerende aktøren i meierimarkedet. Tine er også dyktige til å gjøre sine synspunkter kjent – også for så vidt det gjelder deres synspunkter på situasjonen i dette markedet Det kan også tillegges at Tine i forbindelse med dialogen om en minnelig ordning på nytt ble tilbudt å komme til studio. Tine ønsket imidlertid å fastholde klagen til PFU.»

TINE fastholder klagen. Det anføres at man ikke kan akseptere TV 2s argument om at det i det påklagede tilfellet dreier seg om en løpende meningsutveksling som skulle annullere retten til samtidig imøtegåelse. «I praksis vil det innebære at TINE og en rekke andre virksomheter som noen mener er kontroversielle og som derfor utsettes for angrep, overhodet ikke har noen tilsvarsrett (rett til samtidig imøtegåelse; sekr. anm.), men står fritt til å omtales i de vendinger kritikerne finner det formålstjenlig.» Det anføres at det i det påklagede tilfellet i alle fall ikke er noen løpende meningsutveksling, men et ensidig partsinnlegg «med grove kommersielle beskyldninger rettet mot TINE». Samtidig avviser klager også TV 2s anførsel om at imøtegåelsesrett ikke var aktuelt fordi påstandene som framkom i innslaget, var framsatt tidligere.

Som en kommentar til TV 2s anførsel om at kritikken ikke var rettet mot TINE, men mot landbruksministeren og regjeringen, viser klager til flere utsagn i innslaget som er direkte retter mot TINE. «Dette er ingen systemkritikk, men en påstand om at TINE misbruker sin stilling til å sette en pris som rammer konkurrentene.» Det vises også til at firmanavnet TINE nevnes ti ganger i innslaget.

Fra klagers side opplyses det at man har avvist en mulig minnelig løsning i saken «fordi vi mener at klagen er prinsipielt viktig for å avklare nettopp om selskaper med et kritisk søkelys skal måtte akseptere at mediene legitimt skal bruke/legge til rette for slike tendensiøse innganger og begreper uten at objektet for kritikken får svare».

TV 2 anfører i sitt siste tilsvar at det ikke kan være noen tvil om at TINE hadde rett til tilsvar, i tråd med kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, og at dette skjedde to dager senere. Dette var etter TV 2s mening innenfor det som må oppfattes som «snarest mulig». Videre anføres det at punkt 4.14 gjelder ”uriktige faktiske opplysninger”. «I det foreliggende tilfellet kan vi imidlertid ikke se at det er fremsatt uriktige faktiske opplysninger, som gjør at denne bestemmelsen kommer til anvendelse.»

TV 2 gjentar ellers at man oppfatter dette først og fremst som en politisk sak som dreier seg om at TINE har flere roller – som er tilrettelagt og godkjent av myndighetene. «De påstander som rettes mot Tines konkrete utøvelse av sin rolle (”pris som settes for høyt” etc.) er etter vårt syn uttrykk for kritikernes politiske vurderinger, ikke uriktige påstander om faktiske forhold som omfattes av VVp 4.14 om samtidig imøtegåelse.»

I TV 2s tilsvar berøres også spørsmålet om minnelig løsning av saken. TV 2 anfører at man har gjort som PFU-sekretariatet oppfordrer til, og at dette søkes gjort fra redaksjonens side i de fleste saker. «Det kan imidlertid ikke være slik at forsøk på minnelige ordninger skal bli brukt mot vedkommende som tar et slikt initiativ – i form av antydninger om at vedkommende dermed erkjenner ansvar. Det ville undergrave forliksordningen fullstendig.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALGS FLERTALL UTTALER:

Klagen gjelder et innslag i TV 2 Nyhetskanalen om en nylig framlagt rapport fra organisasjonen Virke om konkurranseforholdene i meierimarkedet. Rapporten var en oppfølger til en tidligere rapport om samme tema fra Statens Landbruksforvaltning. I innslaget ble en direktør i Virke intervjuet.

Klager er TINE SA, som mener at det i innslaget ble framsatt påstander om selskapet som utløste selskapets rett både til samtidig imøtegåelse, altså i samme innslag, og til tilsvar i etterkant.

TV 2 avviser klagen. Det anføres at retten til samtidig imøtegåelse ikke ble utløst både fordi påstandene var korrekte og fordi kritikken faktisk rettes mot myndighetene for den politikken som føres på området. Når det gjelder tilsvarsretten, ble den, slik TV 2 ser det, ivaretatt på en presseetisk tilfredsstillende måte.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast viktigheten av at pressen utøver sin rolle som formidler av kritikk mot maktforhold i samfunnet. Slik sett var TV 2 på trygg grunn da kanalen viderebrakte innhold fra den nylig framlagte rapporten om den mulige skjeve konkurransen i meieribransjen. Dette er da heller ikke bestridt av klager.

Når det gjelder VærVarsom-plakatens punkt 4.15, retten til å komme til orde i etterkant, ble dette etter utvalgets mening tilfredsstillende fulgt opp av redaksjonen, som la til rette for en journalistisk oppfølging to dager senere.

Utvalgets flertall kan imidlertid ikke dele TV 2s oppfatning om at det påklagede innslaget ikke utløste noen rett for TINE til samtidig imøtegåelse, plakatens punkt 4.14. Selv om det er landbrukspolitiske prinsipper som kritiseres, er det TINE som konkret angripes i intervjuet med Virke-direktøren. Her framsettes det påstander som intervjueren ikke stiller spørsmål ved og som redaksjonen, ut fra rapportens innhold, var kjent med ville komme. Slik utvalget ser det, skulle det påklagede innslaget ikke vært sendt uten TINEs samtidige kommentarer.

Utvalget stusser ellers over TV 2s anførsel om at det bare er uriktige påstander av faktisk art som utløse den samtidige imøtegåelsesretten. Punkt 4.14 inneholder ingen slik formulering, og er heller ikke slik å forstå. Også korrekte påstander utløser en slik rett. Utvalget tar normalt heller ikke stilling til hva som er korrekt eller ikke.

TV 2 har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. august 2013

Line Noer Borrevik,
Alexandra Beverfjord,
Henrik Syse, Hadi Strømmen Lile

PRESSENS FAGLIGE UTVALGS MINDRETALL UTTALER:

Tines omdiskuterte rolle som regulator i norsk landbruk er en del av det norske politiske ordskiftet og den løpende meningsutveksling. Påstandene som fremsettes i det påklagede innslaget er ikke nye, og ikke sterke nok til å utløse den samtidige imøtegåelsesretten.

TV 2 har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 27. august 2013

Alexander Øystå

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener TV 2 brøt god presseskikk i forbindelse med et innslag om en ny rapport om konkurranseforholdene i meierimarkedet. I innslaget var en direktør i Virke intervjuet. Utvalgets flertall, mot en stemme, mener TV 2 ikke skulle sendt innslaget uten å ha gitt Tine SA mulighet til å imøtegå påstandene som ble framsatt i samme innslag. Det vises her til kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.»