NN mot Tvedestrandsposten

Tvedestrandsposten publiserte lørdag 20. april 2013 en reportasje med sitattittelen «- Jeg var på vei mot en dom av noe slag». I ingressen står det:

«17. juli 2011 skulle Marius, som da var 18 år, til Arendal på båtrace og senere på fisketur med sin far. Men først ble han med en 16 år eldre kamerat på besøk til dennes fostermor. Besøket endte med et brutalt drap, ved at de to i fellesskap tok livet av fostermoren. Fostersønnen er nå underlagt tvungent psykisk helsevern. Marius sitter fengslet i Skien.»

Oppslaget er illustrert med et bilde av Marius, og i bildeteksten fremgår det at han skriver og leser naturfag i fengselet. Videre står det i brødteksten:

«- Jeg er ikke forbauset over at jeg sitter i fengsel, sier Marius (20). Han soner 10 år for medvirkning til forsettelig drap. – Jeg var på vei mot en dom av noe slag, men jeg hadde ikke trodd det skulle bli drap.»

Videre står det om at Marius’ mor var rusmisbruker, og at han ble født med føtalt alkoholsyndrom før han ble adoptert bort. Og deretter:

«- Tror du din spesielle bakgrunn er en medvirkende årsak til at du sitter her? – Den har sikkert vært medvirkende, men jeg liker ikke å bruke den som en buffer mot det jeg har gjort. En må ta ansvar for sine handlinger. (…) Jeg klarte fint å ødelegge for meg selv med ekstremt dårlig vennevalg.»
Den intervjuede fangen forteller videre om at han tidlig kom i kontakt med politiet, og begynte med hasj. Forbruket ble finansiert med tyveri. Videre skriver avisen:

«- Fikk du noen gang dårlig samvittighet for å stjele fra folk? – Ja, det er nesten tragikomisk. På den ene siden gikk jeg inn for å være en mestertyv, og samtidig har jeg flere ganger meldt meg selv for politiet.»

Det står videre at Marius ble kjent med fostersønnen i ukene før drapet. Om drapskvelden står det:

«Søndag 17. juli ringer fostersønnen og spør om Marius vil være med på besøk til fostermoren. Marius sier ja. Besøket ender med at fostermoren blir drept i sitt hjem med øks og en jernstang. Fostersønnen hadde motiv. Marius hadde aldri møtt henne før. – Hvordan i all verden kunne du bli med på dette? – Jeg har ikke noe godt svar. Jeg må ha hatt en kjemisk ubalanse i hodet, klikket, og bare sagt ok på et punkt. – Kan du klikke igjen? – Det kan jeg sikkert, men ikke slik. Når du blander stoff, slik jeg gjorde, kan syke episoder oppleves helt normalt. (…) – Tenker du mye på drapet? – Jeg har lært i terapi at det ikke nytter å henge seg opp i hvis og dersom. En må forholde seg til hva som er hendt, hva som er viktig for meg nå (…). Men drapet kommer tilbake som mareritt én eller to ganger hver natt. Og det er bra. Hvis ikke hadde det vært noe alvorlig galt.»

Avslutningsvis står det:

«- Hvordan ser du på fostersønnen i dag? – Jeg synes synd på ham. Det trodde jeg aldri jeg skulle si, men det er sant. Han fikk ikke den hjelpen han trengte. Drapet burde aldri ha skjedd.»

KLAGEN:

Klager er fosterdatteren til den drepte. Hun skriver: «17. juli 2011 ble min (f.mor) drept (…). Dette var en grusom sak da min bror og en 19-åring ble dømt for drapet. Vi har selvfølgelig gått igjennom et helvete med å ha 2 lange runder i rettsapparatet. Jeg har 3 barn som har mistet sin bestemor og vi har kjent dette på kroppen hver dag. Ankesaken kom opp først i april i fjor (…). Jeg og mange rundt meg reagerer med sjokk og vantro når lokalavisa nå snaut et år etter dommen lager et 2 siders kjempeoppslag av drapsmannen. (…) Synes dette er både umenneskelig og respektløst og alt for vondt ennå… Jeg kunne til nød ha skjønt dette hvis det var etter mange års soning (…). Og forstå meg rett når jeg ønsker drapsmannen alt godt i livet, men han har drept min mor og synes dette er fryktelig galt satt fram for oss som sitter igjen og vet detaljene og som fortsatt ikke har kommet oss ordentlig på beina igjen.»

Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6 (hensyn til hvordan omtale kan virke på ofre og pårørende) og punkt 4.7 om identifisering.

aHan

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

Tvedestrandsposten avviser brudd på god presseskikk, og skriver: «Helt siden drapet (…) har Tvedestrandsposten fulgt saken tett. I tillegg til å skrive om rettssaken og utfallet av denne, har vi også prøvd å få fram hvorfor dette kunne skje i vårt nærområde. Disse sakene har stort sett dreid seg om den ene drapsmannen; klagerens bror.» Det vises til artikler vedlagt tilsvaret.

Videre står det:

«Når det gjelder den andre drapsdømte, Marius, har avisen skrevet lite om hans bakgrunn. Da vi nå fikk anledning til å intervjue vedkommende i fengselet, valgte vi å gjøre dette, fordi vi mener hans historie har offentlig interesse. I vår sak har vi bevisst hatt fokus på Marius sin bakgrunn og situasjon, og unngått å dvele ved selve drapshandlingen. Vi kan heller ikke se at det er noen av Marius sine uttalelser som kan virke støtende på drapsofferets familie, tvert imot uttrykker han sympati for broren til klageren. Drapsofferets navn er for øvrig heller ikke nevnt, og saken ble tonet ned på førstesiden.»

Klageren viser til en e-post hun har skrevet til Tvedestrandspostens redaktør, der det står: «Som jeg la vekt på i klagen hadde det vært det samme, om det var [XX] [klagers bror; sekr. anm.] det var skrevet om nå eller Marius. (…) [S]ynes grunnlaget deres med å rettferdiggjøre (…) og vise til gamle avisartikler hvor det har vært skrevet om [XX] blir helt feil. At det ble skrevet om [XX] var naturlig, siden han før drapet hadde hatt mye med psykiatrien i kommunen å gjøre og hadde vært skrevet om ved flere anledninger. Det (…) som er spesielt ved dette drapet var at det [ble] utført på en grotesk og grov måte (…), alle som vet at begge ble dømt vet også hvem som gjorde hva og at de var begge medvirkende, synes ingen journalist skal kunne vurdere allerede et år etterpå, å tro at dette er offentlig interesse (…). Meningen / hensikten med å klage det inn [er] at jeg synes ikke i det hele tatt at det er riktig å skrive om en drapsdømt fange som for et år siden (…) ble dømt i lagmannsretten for drap. (…) [J]eg synes Tvedestrandsposten kunne ventet noen år til hele saken hadde kommet litt på avstand og Marius virkelig hadde sonet noen år, da kunne nok reaksjonene (…) latt vente på seg, både fra min og andres side.»

Tvedestrandsposten viser til klagers anførsler om drapet, og påpeker «at selve drapshandlingen ikke var et tema i vårt intervju». Utover det har avisen ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje med en fange som er dømt for medvirkning til drap på en kvinne. Den andre drapsmannen var kvinnens fostersønn. Mannen er identifisert med fornavn og bilde, og han forteller om sin vanskelige oppvekst, om omstendighetene som foranlediget drapet, og om hvordan han har forandret seg siden han havnet i fengsel.

Klager er fosterdatteren til den drepte kvinnen. Hun reagerer på at reportasjen kommer kun ett år etter at rettssaken var ferdig. Klageren mener at «dette er fryktelig galt satt fram» med tanke på de pårørende. Hun viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6 om hensyn til pårørende, og 4.7 om identifisering.

Tvedestrandsposten kan ikke se å ha brutt god presseskikk. Det vises til at avisen har fulgt drapssaken tett, og at klagerens bror har vært i fokus i tidligere omtale, mens det har vært skrevet lite om den andre drapsmannen før den påklagede reportasjen. Avisen anser at historien hans har offentlig interesse, og viser også til at det bevisst ikke dveles ved drapshandlingen i reportasjen, og at henvisningen til reportasjen ble tonet ned på avisens førsteside. Slik avisen ser det, er det ikke uttalelser i reportasjen som kan virke støtende på drapsofferets familie.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke medienes rett til å informere om det som skjer i samfunnet og å avdekke kritikkverdige forhold. Dette innebærer også å følge opp drapssaker, og utvalget anser at slik oppfølging er viktig både med tanke på rettsfølelsen og -sikkerheten.

Utvalget vil imidlertid understreke at det har stor forståelse for klagerens reaksjon, særlig gitt oppslagets omfang.

Omtalen i slike saker må ta særskilte hensyn til pårørende og ofre, både når det gjelder innhold og presentasjon. Utvalget merker seg at Tvedestrandsposten har forsøkt å ta slike hensyn i den påklagede dekningen, og mener den i hovedsak har lykkes i dette, og i å formidle en historie av samfunnsmessig interesse.

Utvalget vil likevel generelt presisere at medier i forkant av denne type publiseringer bør ha kontakt med de pårørende som særlig kan forventes å reagere.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Tvedestrandsposten ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. august 2013

Line Noer Borrevik,
Øyvind Brigg, Alexandra Beverfjord, Alexander Øystå,
Henrik Syse, Eva Sannum, Hadi Strømmen Lile