Hjelmeland Sparebank ved styreleder Gunnar Eilifstjønn mot Stavanger Aftenblad
Stavanger Aftenblad omtalte ved flere anledninger høsten 2012 en rettsprosess mot en tidligere ansatt i Hjelmeland Sparebank. Vedkommende var i mai 2012 dømt i Gulating lagmannsrett for å ha påført banken et tap på vel 63 millioner kroner ved å gå ut over sine fullmakter. Det samlede beløpet, inkludert omkostninger, var på vel 90 millioner.
Mandag 17. september brakte avisen en artikkel med tittelen «Halsne kan få bankkrav på 180 millioner kroner». Ingress:
«Hjelmeland Sparebak har fremma eit erstatningskrav på 180 millionar kroner mot tidlegare tilsett Ståle Halsne. Tida frem mot jul vil styret bruka på å finna ut korleis ein skal handtera erstatningskravet.»
Videre i artikkelen:
«Det opplyser styreleiar i Hjelmeland Sparebank, Gunnar Eilefstjønn til Aftenbladet.no. Det viktigaste no blir å finna ut kva muligheter som ligg i kriminalitetsforsikringspolisen banken har, fortel Eilefstjønn. Gulating lagmannsrett mener at Ståle Halsne (36) må sone ett år i fengsel på grunn av økonomisk utroskap mot Hjelmeland Sparebank. Først når det er på det reine, vil styret kunna fatta eit vedtak om kva ein vil gjera vidare med eit eventuelt søksmål, seier han. 36 år gamle Ståle Halsne frå Hjelmeland blei i Gulating lagmannsrett dømt til fengsel for økonomisk utruskap i 2 år og 3 månadar i fengsel (korav eit år må sonast). Bakgrunnen for straffesaka var at Ståle Halsne i perioden frå
19. november 2007 til 29. juli 2008 utbetalte til saman 63.250.000 kroner i lån, kredittar og gav overtrekk til ni selskap som investerte i ferieeigedommer i utlandet.»
(Dette var en av flere artikler, både på nett og papir, der saken ble omtalt, og der beløpet 180 millioner kroner ble opplyst.)
Fredag 1. februar 2013 brakte avisen følgende presisering på side 2, nederst til høyre:
«Feil beløp.
I vår omtale av saken mellom Hjelmeland Sparebank og Ståle Halsne, har vi ved noen anledninger skrevet at banken har et erstatningskrav på 180 millioner kroner mot Halsne. Det riktige beløpet skal være 90,5 millioner. Det ble fremmet via påtalemyndigheten i straffesaken mot Halsne, men ble seinere tatt ut av saken. Banken har seinere vedtatt at kravet heller ikke skal fremmes gjennom et sivilt søksmål.»
KLAGEN:
Klager er Hjelmeland Sparebank ved styrets leder. Klagen gjelder utelukkende presiseringen, gjengitt over. I klagebrevet heter det:
«Den 6. februar 2013 kom så Stavanger Aftenblad med et dementi av sin påstand, denne var etter vårt syn svært lite synleg. Vi har seinare undersøkt i lokalmiljøet om dette vart registrert, men i svært liten grad hadde nokon sett dette. På denne bakgrunn bed vi PFU vurdere om denne rettinga står i rimeleg forhold til Stavanger Aftenblad sin bruk av den feilinformasjon dei valde å nytta i sine overskrifter.»
I klagebrevet går klageren gjennom bakgrunnen for feilinformasjonen og hvilken kontakt det var mellom klager og avis i perioden medio desember 2012 til publiseringen av presiseringen primo februar. Brevvekslingen mellom partene er vedlagt klagen. Av denne framgår det at beløpet på 180 millioner kroner hadde framkommet i tingrettssaken mot Halsne i en vitneforklaring og blitt nevnt i et rettsreferat i avisen i februar 2011.
TILSVARSRUNDEN:
Stavanger Aftenblad bekrefter i all hovedsak klagers framstilling av saken. Imidlertid anføres det at klager ikke nevner en telefonsamtale han hadde med ansvarlig redaktør. I tilsvaret skriver redaktøren: «I samtalen ble det enighet om at det skulle settes en strek over saken hvis Stavanger Aftenblad rettet opp det uriktige inntrykket av beløpets størrelse.»
Senere i tilsvaret, etter å ha konstatert at det er plasseringen som er omtvistet, ikke ordlyden, skriver redaktøren: «Presiseringen er plassert på avisens side 2, ledersiden, som er å anse som temmelig prominent plass. Det er også det faste stedet for korrigeringer i papiravisen til Stavanger Aftenblad, på samme måte som flere andre aviser, nasjonalt og internasjonalt, har valgt å praktisere dette. Dette er en synlig og langt fra bortgjemt plass og det er vanskelig å se for seg hvordan denne type korreksjoner skal kunne publiseres, dersom dette ikke er tilstrekkelig.
Klageren opprettholder sitt ønske om at Pressens Faglige Utvalg «vurderar om det dementiet avisa måtte komma med etter at vi hadde bede om det ved fleire høve», var tilstrekkelig og presseetisk akseptabelt.
Stavanger Aftenblad har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en «presisering» i Stavanger Aftenblad etter at avisen feilaktig eller misvisende flere ganger hadde omtalt at Hjelmeland Sparebank kunne komme til å kreve en tidligere ansatt for 180 millioner kroner. Klager er banken selv, ved dens styreleder. Klager mener publiseringen av priseringen, som skjedde etter en lengre dialog med avisen, var for lite synlig.
Stavanger Aftenblad konstaterer at det ikke er uenighet om ordlyden i presiseringen, men om plassering og synlighet. Fra avisens side anføres det at plasseringen, på ledersiden, er en prominent plass i avisen og at dette er den faste plassen for slikt.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke viktigheten av at redaksjonene «gjør opp for seg» når man har gjort feil, og mener at ryddighet på dette området over tid heller styrker enn svekker det enkelte mediums troverdighet.
Selv om ingen av partene har vist til konkrete punkter i Vær Varsom-plakaten vil utvalget legge til grunn at plakatens punkt 4.13 er relevant. Her heter det: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig».
Utvalget må konstatere at det neppe kan være tvil om at det forelå en presseetisk plikt fra avisens side til å rette opp den feilaktige opplysningen Dessuten er utvalget forundret over at det måtte gå såpass lang tid før dette skjedde. Spørsmålet er imidlertid om det som ble publisert var tilstrekkelig til å oppfylle kravet i plakatens punkt 4.13.
Stavanger Aftenblads manglende imøtekommenhet og romslighet overfor klageren er ikke egnet til å imponere utvalget. Kombinasjonen av dette og det faktum at det faktisk ikke er snakk om en presisering, men en rettelse av en betydelig faktafeil, hvilket også framgår av teksten, er tilstrekkelig til å fastslå at avisen ikke har oppfylt kravet i plakatens punkt 4.13. Utvalget mener også at rettelsen med fordel kunne ha vært synligere, ikke minst gitt sakens opprinnelige omfang.
Stavanger Aftenblad har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 27. august 2013
Øyvind Brigg,
Alexandra Beverfjord, Alexander Øystå,
Henrik Syse, Eva Sannum, Hadi Strømmen Lile