Bente Eide mot Sunnhordland

Sunnhordland brakte torsdag 21. februar 2013 en lederartikkel med tittelen «Rektor med dårleg dømmekraft». Artikkelen i sin helhet:

«Onsdag slo væpna politi til mot Nordbygdo ungdomsskule, og henta ein tiandeklassing ut av klasserommet, framfor augo på medelevane sine. Dagen før skal eleven ha lagt ut ein video på Facebook, som skal syna at skulen hans vert bomba av ein rakett.
Etter vårt syn er det totalt uforståeleg korleis skuleleiinga, med rektor Bente Eide i spissen, har handtert det som både skule og politi tolkar som eit trugsmål. Eide opplyser sjølv at ho vart kjent med videoen alt tysdag kveld, utan å slå alarm. I staden venta ho til starten på neste dag. Det står, for å bruka skuleterminologi, til strykkarakter.
Politiaksjonen kunne på enkelt vis ha vore unngått, dersom Eide hadde vore sitt ansvar bevisst. Ein telefon til eleven sine foreldre tysdag kveld kunne til dømes ha vore ein god start.
Å venta natta over kan i beste fall kallast dårleg dømmekraft. Ja – tiandeklassingen vart teken med buksene nede, og henta inn til avhøyr på politihuset. Men til kva pris?
Med opptil fleire skytetragediar i skulevesenet i USA friskt i minne, skal ein sjølvsagt ta tilløp til våpentrugsmål på alvor. Men det er lov å bruka sunn fornuft. Kanskje tykte enkelte av elevane at det var kult med væpna politi på skulen. Men ein skal ikkje underslå at episoden stod fram som traumatisk for fleirtalet av dei.
Og ikkje for å snakka om den aktuelle eleven. Me har vondt for å tru at han er ein hardbarka terrorist. Truleg snakkar me om ein heilt vanleg gut, som har gjort noko han angrar på. Han har all grunn til å kvi seg til han skal tilbake på skulen. Og det må skuleleiinga ta stor del av skulda for.»
Artikkelen ble også publisert på avisens nettområde samme dag.

KLAGEN:

Klager er den omtalte rektoren. Hun viser til flere punkter i Vær Varsom-plakaten hun mener Sunnhordland har brutt ved å publisere lederartikkelen.

Innledningsvis i klagebrevet går hun gjennom hva som skjedde i forbindelse med politiaksjonen på skolen. Hun opplyser at ledelsen tirsdag kveld 19. februar ble oppmerksom på videoen på elevens Facebook-side. Onsdag morgen ble aktuelle lærere orientert og det ble tatt kontakt med kommunens SLT-koordinator. Dette var bakgrunnen for at politiet aksjonerte. Hun understreker at dette var noe verken hun eller skolen hadde noen innvirkning på.

Hun anfører at lederartikkelen bygger på faktiske feil, og at avisen ikke har fått med seg at rektor ikke hadde samme informasjon tirsdag kveld som den politiet hadde onsdag morgen, og som var bakgrunn for aksjonen.

Klageren anfører videre at tittelen om hennes dårlige dømmekraft er svært krenkende og trakasserende, og at avisen bryter ned rektors «naudsynte naturlege autoritet» ved å presentere en slik tittel. Videre: «Leiarartikkelen kritiserer rektor for dårlig dømmekraft for ikkje å ha teke filmen på alvor, og meldt frå til politiet med det same. Samstundes skriv redaktøren i slutten av leiaren sin: Me har vondt for å tru at han er ein hardbarka terrorist. Det trudde ikkje rektor at eleven var heller, difor blei filmen ikkje vurdert til å vera ein akutt trugsel.»

Rektor mener også at artikkelen er tendensiøs og negativ og mangler respekt for henne som person og som yrkesutøver. Hun reagerer også på at det i forbindelse med nettpubliseringen inviteres til kommentarer fra leserne.

TILSVARSRUNDEN:

Sunnhordland avviser klagen på alle punkter. Innledningsvis viser avisen til at det dreide seg om en stor sak, ikke bare lokalt, og at det handlet om terror. Videre anføres det at rektor er en offentlig person som må «tole meir enn ein privat person i slike alvorlege saker». Avisen mener den svake part i den konkrete saken er en mindreårig elev som ble utsatt for alvorlige overtramp «i ei sak som burde vore løyst på ein langt smidigare måte».

Avisen mener det må være presseetisk akseptabelt å kritisere rektor for at hun ikke tok affære allerede tirsdag kveld i stedet for å vente til neste dag. Videre skriver avisen at hun må ta et ansvar for at saken utviklet seg som den gjorde og at hun mistet kontroll over situasjonen. «Aksjonen var, etter vår vurdering, unødvendig. Med godt leiarskap, og enkle grep, kunne ein ha unngått politiaksjonen, rydda opp, og dermed spart både elev/familie, skule og medelevar for belastninga dette medførte. Godt leiarskap ville også ha ført til at saka hadde cruisa under radaren til pressa. Denne konklusjonen gjorde at me valde å ta den svake part – eleven og familien hans, i forsvar i vår leiarartikkel. Det meiner me ein kommunal einingsleiar må finna seg i – sjølv i eit lite samfunn.»

Klageren gjentar at hun ikke hadde opplysninger tirsdag kveld som gjorde at det var grunnlag for å gjøre de tiltak som avisen etterlyser. «Dei opplysningane som fekk politiet til å reagera onsdag 20.02.2013. Dei opplysningane som fekk politiet til å reagera onsdag, var delvis informasjonar som eg fekk gjennom møte med tilsette onsdag morgon og delvis opplysningar som politiet sjølv hadde.» Dette var opplysninger avisen fikk dagen etter at den påklagede lederartikkelen sto på trykk, gjennom en pressekonferanse der rådmann og lensmann deltok. Klageren fastholder at avisen ikke kunne ha oversikt over saken da den publiserte den påklagede lederartikkelen. Klageren anfører at hun respekterer avisens rett til å uttrykke sine meninger på lederplass, men mener det må være et krav at en slik artikkel bygger på «grundig innhenta informasjon og at ein har satt seg inn i ulike sider av saka og gjerne prøvd å sjå saka frå andre sin synsvinkel, før ein konkluderer. I dette tilfellet heng avisa ut ein kommunal rektor på det grovaste allereie dagen etter hendinga, heilt klart før avisa har satt seg grundig inn i saka.»

Sunnhordland har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en lederartikkel i Bladet Sunnhordland dagen etter at politiet hadde aksjonert mot en skoleelev som hadde publisert en video på sin Facebook-side som viste at skolen hans ble bombet. Klager er skolens rektor. Hun mener avisen brøt god presseskikk fordi den i lederartikkelen, blant annet i tittelen, hevdet at hun hadde utvist dårlig dømmekraft. Hun konstaterer i sin klage at avisen ikke hadde kunnskap nok om saken da den publiserte den påklagede artikkelen. Klagen har vært aktivt støttet av lærerklubben ved skolen.

Sunnhordland avviser klagen. Det vises til at klageren er en offentlig person som må tåle å bli kritisert slik det skjedde i den påklagede lederartikkelen. Avisens redaktør anfører at han fortsatt mener rektor utviste dårlig dømmekraft da hun ikke reagerte umiddelbart da hun ble kjent med at eleven hadde lagt uten en truende video, men ventet til neste dag med å ta kontakt med sine medarbeidere og kommunen.

Pressens Faglige Utvalg finner det naturlig at Sunnhordland omtalte den dramatiske hendelsen på Nordbygdo ungdomsskule da politiet rykket inn og hentet en tiendeklassing. Dette er da heller ikke klageren uenig i. Spørsmålet er om den kritikken avisen retter mot klageren og hennes yrkesutøvelse, er i strid med pressens etiske normer slik de er nedfelt i VærVarsom-plakaten. Selv om klager anfører brudd på flere punkter i plakaten, mener utvalget de relevante punktene klagen bør vurderes etter er punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon», og punkt 3.2, om kontroll av opplysninger.

Utvalget vil, som så mange ganger tidligere, understreke det viktige skillet mellom meningsjournalistikk og faktabasert journalistikk. I det påklagede tilfellet er det avisens meninger som kommer til uttrykk. Også meningssjangerne er underlagt de presseetiske normene, men takhøyden er og må være stor for hva som presseetisk skal kunne aksepteres. Det må imidlertid forutsettes at det er tydelig for leserne at det dreier seg om meningsytringer, slik som i det foreliggende tilfellet. Selv om den påklagede artikkelen er skrevet på et tidspunkt da avisen ikke kunne ha full innsikt i saken, mener utvalget avisen måtte ha rett til å uttrykke sin mening om klagers håndtering av saken.

Sunnhordland har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. august 2013

Line Noer Borrevik,
Øyvind Brigg, Alexandra Beverfjord, Alexander Øystå,
Henrik Syse, Eva Sannum, Hadi Strømmen Lile