Hog Riders MC Bergen mot Bergens Tidende

PFU-sak 077/13


SAMMENDRAG:

Bergens Tidende (BT) publiserte lørdag 23. februar 2013 en artikkel på nett med tittelen «Narkorazzia mot MC-klubb», og ingressen:

«20 politifolk tok seg inn i MC-klubben Hog Riders’ lokaler i Bergen. De fant narkotika, men vil ikke ut med hvor mye. Fjorten er arrestert, klubben stengt»

Det fremgikk av artikkelen at MC-klubben feiret tiårsjubileum denne helgen. Flere utenlandske gjester var invitert:

«- Det dukket opp 17 politifolk med en ransakelsesordre. Alle gjestene måtte gå ut. Vi satt og drakk kaffe da politiet kom, sier en av festdeltakerne til bt.no.»

«- Vi hadde skjellig grunn til å mistenke overtredelse av tolloven og alkohollovgivningen, sier politistasjonssjefen i Bergen vest, Tore Salvesen».

Under mellomtittelen «Klubben stengt», stod det:

«Av fjorten pågrepne i forbindelse med tiårsfeiringen for klubben, er tretten fra Island og Danmark. De ble påtruffet blant annet på Bergen lufthavn Flesland, i biler, ved fergeleie og i MC-klubbens lokale, sier Salvesen til NTB. Flere av dem skal ha tilknytning til énprosentsklubber, og samtlige skal være tidligere straffedømte i sine hjemland. […] En nordmann ble i tillegg satt i arresten lørdag, etter at politiet fant kokain til eget bruk på ham mens han befant seg i klubblokalene. Der ble det også servert alkohol ulovlig, og lokalene er stengt på ubestemt tid av politiet.»

Under mellomtittelen «Fant en god del» stod det:

«Dykkere fra Bergen brannvesen bisto politiet ved klubblokalet. Ved 18.50-tiden sto flere polititjenestemenn og lyste med lommelykter ned mot sjøen, trolig på jakt etter ulovlige rusmidler eller gjenstander som kan ha blitt dumpet. Jeg vil understreke at de har vært usedvanlig høflige og medgjørlige, sier
politistasjonssjef Salvesen. Ifølge Salvesen dreide det som om bevissikring, uten at han vil gå inn i detaljer. – Det var ting vi forventet å finne i lokalet som vi ikke fant. Derfor gikk vi ned med dykkere, sier Salvesen. Politiet har imidlertid funnet «en god del annet», ifølge Salvesen, blant annet narkotika inne i lokalene, i tillegg til kokainbeslaget på nordmannen. Hvor mye det er snakk om, vil ikke Salvesen ut med.»

Politiet hadde også gjennomført en lignende ransaking av klubblokalene dagen før på grunn av mistanke om narkotika:

«Bakgrunnen var at en person med tilknytning til miljøet dagen før ble pågrepet med kokain på seg, forteller politistasjonssjef Salvesen. Der fant vi 10-11 personer i lokalene. Det ble ikke gjennomført noen beslag, men vi har anmeldt dem for brudd på alkoholloven».

Til slutt i artikkelen under mellomtittelen «-Helt vanlige folk» stod det:

«Tidligere har klubben blankt avvist at de bedriver kriminell aktivitet. – Vi er helt vanlige folk som liker å kjøre Harley. Vi har familie. Mange av oss jobber og betaler skatt. Vi er en del av dette samfunnet. Vi står ikke utenfor det, sa klubbmedlem Jan-Ove Dahle til bt.no i februar 2011.»

Det omtales i en faktaboks at Hog Riders har rundt 20 medlemmer i Bergen og støtter åpent Hells Angels. Artikkelen var også illustrert med flere bilder fra aksjonen. Under ett av bildene:

«GJORDE BESLAG: Politiet fant en ukjent mengde narkotika inne i klubblokalet.»

Dagen etter, søndag 25. februar, ble tilsvarende sak publisert i papirutgaven. Tittelen var «13 MC-gjester utvist fra Norge», og ingressen:

«Politiet fant narkotika under storaksjonen mot MC-klubben Hog Riders’ lokaler i Bergen i går. Samtidig satt 13 dansker og islendinger i arresten og på flyet hjem»

Artikkelen gjentok opplysningene fra nettartikkelen dagen før om pågripelsen av 14 personer, og narkobeslag i klubblokalet. I papirartikkelen blir imidlertid MC-klubbens advokat intervjuet:

«MC-klubbens advokat, Jørgen Riple, mener pågripelsene av de utenlandske gjestene er en åpenbar krenkelse av deres rettigheter. – To av de pågrepne er kvinner. De er ikke medlemmer av noen motorsykkelklubb – én er lærer og én er fotograf, sier Riple. Ifølge ham skal ingen av dem noensinne ha vært pågrepet av politiet. – Jeg håper inderlig danske og svenske myndigheter reagerer på den klare krenkelsen deres landsmenn er blitt utsatt for, sier Hog Riders-advokaten.

Også i denne artikkelen ble en tidligere uttalelse fra klubbmedlem Jan-Ove Dahle om Hog Riders referert. Under mellomtitlene «-Festene er viktige» og «Vil vise seg frem» uttalte en forsker seg om de såkalte énprosentsklubbene.

«Fester har flere viktige funksjoner for énprosentsklubber, ifølge BI-professor Peter Gottschalck, som forsker på organisert kriminalitet. – En fest er et sted hvor ting avtales og roller fordeles. De varer ofte i to døgn, og de som er viktige i miljøet inviteres. Nettopp derfor er disse samlingene viktig for politiet. – I tillegg til å ødelegge en fest, så får de registrert en del opplysninger og navn. Politiet kan da følge dem nærmere, og få samlet bevis til å ta dem skikkelig på et senere tidspunkt. Det er nok denne taktikken Hordaland politidistrikt her bruker. Dette er en veldig god fremgangsmåte, sier Gottschalck. Han har selv ikke studert Hog Riders-klubben, men mener de tilhører det samme MC-miljøet som primært lever av kriminalitet.»

BTs journalist: «Hva slags kriminalitet er det snakk om?»

«Det tradisjonelle er å ha noe med narkotikaomsetning å gjøre, innimellom pengeinnkreving, trolig bordellvirksomhet og beskyttelse av prostituerte, sier professoren. Gottschalck forteller at det er vanlig å invitere utenlandske klubbmedlemmer på slike fester. – Man ønsker å vise at man betyr noe internasjonalt, og det betyr mye for den bergenske avdelingen at de kommer. Dette er personer som det for politiet er naturlig å pågripe, ikke for å få dem dømt, men for å få opplysninger, sier han»

Artikkelen var illustrert med to bilder fra aksjonen. Under ett av bildene som var tatt utenfor klubblokalene, stod det:

«SLO TIL: Politiet aksjonerte mot MC-klubben Hog Riders i Bergen både fredag og i går. De skal ha funnet narkotika, men vil ikke si hvor mye.»

Den samme faktaboksen var gjentatt i papirartikkelen.

Mandag 25. februar ble en ny nettartikkel publisert. Tittelen var: «Vi beslagla pulver på sjøen, penger og ulovlig øl og sprit» og ingressen:

«Politiet fant 1000 flasker øl, smuglersprit og pulver i sjøen da de aksjonerte mot MC-klubben Hog Riders»

Det refereres innledningsvis til politiets aksjoner de foregående dagene. Under mellomtittelen «Vil ikke si hvor mye» stod det:

«- Aksjonene gikk greit, og MC-medlemmene oppførte seg eksemplarisk under aksjonen. Men vi fant pulver på sjøen og mindre mengder hasj – i tillegg til betydelige mengder øl og sprit – da vi gikk gjennom lokalene lørdag, sier Bård-Tore Norheim, seksjonsleder ved Bergen vest politistasjon.»

BTs journalist: «Hvor store mengder narkotika er det snakk om?»

«- Det vil jeg ikke gå inn på, men vi beslagla også et pengebeløp, uten at jeg vil gå ut med eksakt sum. Etter det BT kjenner til, skal politiet ha beslaglagt oppunder 1000 flasker øl. Også brennevin, som politiet mener er smuglet inn til Norge, ble beslaglagt.»

Avisen opplyste om forsøk på å oppnå kontakt med HRMCs advokat, Jørgen Riple, men at henvendelsen ikke var besvart.

Lørdag 9. mars, to uker senere, publiserte Bergens Tidene en kommentarartikkel i papiravisen med tittelen «Skurkeklubben grei», og ingressen:

«Evig eies kun et dårlig rykte. Særlig når du gang på gang gjør deg fortjent til det»

Kommentaren omtalte en pågående rettssak i Tromsø mot åtte personer i MC-miljøet, deriblant den antatte lederen for Hells Angels Norge som var tiltalt for narkotikakriminalitet. Videre stod det:

«Samme dag som prosedyrene innledes i Tromsø, fikk BT en tykk konvolutt fra Pressens Faglige Utvalg. Motorsykkelklubben Hog Riders mener avisen begikk etiske overtramp i omtalen av en politiaksjon mot lokalene deres på Laksevåg. Ifølge klagen ærekrenkes klubbens medlemmer «helt urettmessig og uten rom for tvil». Vel, det får PFU avgjøre. Mens vi venter, kan vi dykke ned i klubbens historie»

Kommentaren beskriver deretter hvordan MC-klubben West Union MC i Bergen ble lagt ned på grunn av narkotikakriminalitet, og at gjenværende medlemmene meldte overgang til klubben Hog Riders.

«Historikken er noe av årsaken til at politiet bruker ressurser på å gjøre livet surt for Hog Riders. Klubben sympatiserer åpent med Hells Angels. Flere av medlemmene går rundt med «1%» på vestene – de tilhører den ene prosenten av befolkningen som ikke forholder seg til lover og regler som oss andre.
Nok til å aksjonere, mener politiet. De avlytter telefoner, gjør jevnlig razzia, og hver gang det inviteres til fest, blir alle utlendinger stoppet og satt på første fly fra Flesland.»

Deretter refereres det til motorsykkelklubbenes opplevelse av å føle seg trakassert og klubbenes mottiltak for å «bedre et råttent image»:
«Når Hog Riders klager BT inn for PFU, går argumentasjonen langs samme linjer. Vi skjærer alle over samme kam. De aller fleste medlemmene er vanlige familiefolk med jobb og bil og huslån. Er det sant? Ikke helt, ifølge politiet. Riktignok finnes det flere medlemmer som har rent rulleblad, men andre har det definitivt ikke. Hog Riders har avdelinger i Bergen, Florø og Stavanger. I februar lagde politiet en oversikt over hvor mange kriminelle forhold totalt 59 medlemmer hadde vært mistenkt, siktet, bøtelagt eller domfelt for siden år 2000. Og tallet er 566. Er det bare trafikkbøter og småtteri? Det også, men 19 av sakene dreide seg om trusler, 3 om frihetsberøvelse, 44 om vold og cirka 80 om narkotika, 20 av dem grove. Lederne i Hog Riders har helt sikkert innvendinger til statistikken, men om man kutter ut halvparten, er det ikke akkurat Rotary-nivå på medlemsmassen deres. Og det er sakens kjerne. Det er mulig Hells Angels og deres sympatisører ikke har en kriminell formålsparagraf, men fakta taler mot dem. Det ene medlemmet etter det andre blir dømt for svært alvorlige lovbrudd. Flere er beviselig planlagt i lokalene deres, og medlemmene bruker klubbens nettverk til å gjennomføre dem. Da må de regne med at myndighetene bruker alle mulige, legale virkemidler for å knekke dem.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte klubben Hog Riders MC Bergen (HRMC), ved talsmann Øyvind Arntzen. Klager mener avisen ikke har kontrollert opplysningene fra politiet, og mener påstandene enkelt kunne blitt tilbakevist om avisen hadde kontaktet klubben før publisering: «Ingen fra BT ringte, skrev mail eller på annen måte prøvde på noen måte å kontakte klubbens nåværende talsmann eller klubbens tidligere talsmann for uttalelse eller kommentarer til aksjonen / aksjonene, påstanden avisen hadde eller ville framsette.» Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14.

Etter klagers mening kobler BT narkotikafunn til MC-klubben uten at det er dekning for det. Det vises også til at avisen indirekte omtaler klubben som kriminell, og som en klubb med kriminell aktivitet. Klager mener BT delvis fungerer som et talerør for politiet, og skriver at omtalen har skadet klubben og dens medlemmer, deres familier (også barn). Ifølge klager er artiklene sjeldent grove og stigmatiserende. Også gjestenes omdømme hevdes å være skadet.
Når det gjelder den første artikkelen, mener klager det ikke er dekning for tittelen. Klager skriver at politiet opplyste at det var mistanke om overtredelse av tolloven og alkohollovgivningen (ikke narkotika). Videre reageres det på opplysninger om narkotikabeslag i lokalene. Klager hevder at det ikke ble beslaglagt narkotika i klubblokalene eller på personer i lokalet. Det vises til at det ikke er gitt ut bøter, skrevet ut tiltale o.l. Ifølge klager er også påstander om ulovlig skjenking feil, og det er ikke korrekt at alle de pågrepne var tidligere straffedømt i hjemlandet.
I papirartikkelen gjelder mange av punktene som nevnt over. Klager finner det her spesielt krenkende og spekulativt at BT innhenter kommentarer fra en person som uttaler at han «ikke kjenner HRMC, medlemmene eller miljøet rundt klubben.» Klager mener Gottschalks uttalelser er «grunnløse påstander om at HRMC og klubbens medlemmer er kriminelle som livnærer seg av kriminalitet, deriblant: narkotikaomsetning, pengeinnkreving, prostitusjon og beskyttelse av prosituerte.» Klager skriver: «BT ærekrenker, diskriminerer helt urettmessig og uten noen rom for tvil HRMC og klubbens medlemmer på det groveste.»
Når det gjelder den tredje artikkelen, mener klager BT igjen forsøker å koble narkotika til klubben. Det vises til tittelen og hasjomtalen. Ifølge klager ble narkotikabeslaget gjort uten noen tilknytting til HRMC sine lokaler eller klubbens medlemmer. Det anfører også at det omtalte pengebeløpet ikke har noen tilknytning til HRMC og er heller ikke beslaglagt i klubbens lokaler slik BT sin reportasje direkte viser til. Videre hevder klager at alkoholen som ble beslaglagt, var 100% lovlige varer.
Klager oppsummerer: «Nok en gang har BT bevisst omtalt HRMC på en måte som framstiller klubben som kriminell / en klubb med kriminell aktivitet uten å ha noen dekning for dette, når det gjelder de omtalte aksjonene.»
Også gjennom kommentarartikkelen mener klager at avisen fortsetter å kriminalisere klubben: «I denne lederkommentaren drar han [redaktøren; sekr.anm.] fram en blanding mellom flere klubber, hendelser knyttet til disse klubbene og ikke minst statistikk knyttet til disse klubbene. Alt i et forsøk på å rettferdiggjøre sitt eget og avisens, etter Hog Riders MC Bergens syn, feilaktig negative omtale.» Det vises til at denne omtalen av kriminalitet og hendelser, samt tittel og bildebruk, ikke har noen direkte tilknytning til Hog Riders MC Bergen: «Gjennom denne omtalen skaper igjen Steiro og Bergens Tidende et helt feilaktig virkelighetsbilde. Og ikke minst knyttes kriminalitet og narkotika saker som ikke har noen som helst sammenheng med Hog Riders Mc Bergen direkte opp i mot og til klubben.»

Det reageres også på at Bergens Tidende velger å kommentere den pågående PFU-saken, og klager mener at redaktøren også omtaler klagen feilaktig «Han skriver overaskende at vi anklager Bergens Tidende for: Å skjære alle under en kam – At de aller fleste medlemmene er vanlig familiefolk med jobb og bil og huslån. Dette er igjen totalt feilaktige opplysninger. At avisen velger å trykke usanne påstander knyttet til en PFU sak finner Hog Riders Mc Bergen forkastelig.»

aHan

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Bergens Tidende har vært i kontakt med klager for å undersøke om en minnelig ordning er mulig. Det er det ikke. Partene er blant annet uenige om det springende punktet for klagen – hvorvidt klager ble kontaktet før publisering eller ikke.

TILSVARSRUNDEN:

Bergens Tidende (BT) mener avisen var i sin fulle rett til å informere om politiaksjonene, og skriver: «Det er etter vår mening hevet over enhver tvil at det omtalte forholdet har offentlighetens interesse.»

Videre hevder avisen at klager tar feil når det påstås at avisen ikke tok kontakt før publisering: «Journalistene var i kontakt med flere medlemmer av klubben, deriblant klager Øyvind Arntzen. Han gjorde det da klart at han ikke ønsket å uttale seg til Bergens Tidende.» BT redegjør for kontakten:

«• BT var på ettermiddag og kveld lørdag 23. februar tilstede utenfor Hog Riders MC
Bergens klubbhus. Journalisten tok kontakt med flere av klubbens medlemmer. Ingen
ønsket å stå frem. Kun et medlem ønsket å uttale seg anonymt om aksjonen.
• BT kontaktet før publisering av første sak HRMCs talsmann, Øyvind Arntzen. I denne
samtalen forklarte Arntzen at han ikke ville si noe. Han henviste til klubbens advokat,
Jørgen Riple.
• BT fikk først kontakt med Riple senere på kvelden den 23. februar. Hans sitater ble
tatt med i papirutgaven av saken (vedlegg 1).
• BT fikk ikke kontakt med Riple søndag 24. februar, men lyktes mandag 25. februar.
Hans sitater fremgår i artikkelen publisert i papirutgaven 26. februar (vedlegg 2).
• BT kontaktet gjennom den aktuelle helgen flere tidligere talsmenn for HRMC for å få
uttalelser. Det fikk vi ikke, men en av dem henviste til Arntzen.
• Arntzen gjentok senest i en telefonsamtale mandag 25. februar at han ikke ønsket å
uttale seg. Vi registrerer at han dagen etter valgte å sende en klage til PFU hvor han
påstår at han ikke er blitt kontaktet av BT.
• BT har tilbudt Arntzen å redegjøre for MC-klubbens side av saken. Dette tilbudet er
foreløpig ikke tatt imot. Vi imøteser når som helst et møte med Arntzen. Våre
journalister vil gjerne intervjue ham både om den aktuelle saken og andre forhold
knyttet til MC-klubben.»

Hva gjelder VVpl. 4.14, skriver BT: «Saksforholdet som er gjenstand for omtale, er knyttet til grov kriminalitet, og myndighetenes kamp mot MC-klubbene har utvilsomt offentlighetens interesse. At Hog Riders medlemmer og talsmann velger ikke å uttale seg i denne saken, kan ikke hindre nyhetsformidling. Det kan heller ikke bety at Bergens Tidende ikke har gitt dem anledning til samtidig imøtegåelse.» Ellers viser BT til «pressens referatprivilegium når det gjelder siktelser og rettslige beslutninger om ransaking ol. Dette privilegiet strekker seg også til referat som følge av disse beslutningene, noe som har relevans for denne saken.»

Når det gjelder omtalen ellers har avisen en annen oppfatning av realitetene enn klager. BT mener det er dekning for det som er publisert. Det vises til at politiet på bakgrunn av mistanke om narkotika hadde ransaket klubbens lokaler fredag, (de hadde tidligere på dagen pågrepet en person med tilknytning til miljøet med narkotika på seg).

Videre understrekes det at politiet fant narkotika på stedet under aksjonen. BT har i forbindelse med PFU-klagen tatt ny kontakt med politiet som bekrefter til BT (19.mars): «at det ble gjort narkotikabeslag på person, i lokalet og på sjøen utenfor. Når det gjelder straffereaksjoner, sier Salvesen [politistasjonssjefen i Bergen vest; sekr.anm.]at det vil komme, men at etterforskningen fortsatt pågår. Han la til at ingen av de opprettede sakene er henlagt. Salvesen understreket også at politiet mener de kan føre bevis for at det er foregått ulovlig skjenking.» Politiet opplyser også at det hvite pulveret som ble funnet i sjøen er et narkotisk stoff de tror ble kastet fra lokalet, og at dette stoffet er til analyse.

BT skriver videre at enkelte opplysninger knyttet til de pågrepne har blitt rettet opp og omtalt i senere artikler (se vedlegg). BT viser imidlertid til at dette var opplysninger fra politiet, og at klubbens advokat Jørgen Riple uttalte i papirartikkelen dagen etter at ikke alle var straffedømte. «Det ble i den opprinnelige saken tatt forbehold, nettopp fordi dette var påstander fra politiet. Da BTs undersøkelser bekreftet HRMCs påstand, ble nettsaken korrigert i henhold til våre rutiner. Vi er noe forundret over at klubben påstår at ingen er blitt kontaktet om dette. Riple er beviselig sitert i BT.»

Når det gjelder uttalelsene fra professor Gottschalk, skriver BT: «Gottschalk forsker på organisert kriminalitet. Få i Norge har mer kunnskap om disse miljøene. Vi mener hans uttalelser var relevante. Det er tatt forbehold om han ikke har studert klubben selv. Det er forøvrig ikke det samme som at han ikke har kunnskaper om klubben.» Det vises også til sitatene fra MC-advokaten i denne saken, og siden Arntzen ikke ville uttale seg, tok BT i bruk et tidligere sitat fra et klubbmedlem.

BT viser ellers til at ingen av de omtalte er identifisert: «Vi minner om at de omtalte personene er anonymiserte, og mener det har betydning for den påståtte skade som er påført klubbmedlemmenes familie og barn.»

Når det gjelder kommentarartikkelen, skriver BT at den omhandler Hells Angels og deres sympatisører i Hog Riders, og nå nedlagte Union MC. Avisen skriver: «Politiet mener at en rekke medlemmer av disse klubbene var og fortsatt er involvert i alvorlig kriminalitet. I kommentaren gir redaktøren uttrykk for sin personlige mening om klubbenes virksomhet. Han refererer til tidligere domfellelser som kan forklare politiets målsetting om å begrense klubbenes handlefrihet. Til slutt konkluderer han med at Hells Angels og underforstått deres sympatiserende klubber bør betegnes som kriminelle grupperinger. Den påstanden kan man gjerne være uenig i, men med tanke på hvor mye kriminalitet klubbenes medlemmer har vært involvert i de siste 10-20 årene, er det utvilsomt et legitimt standpunkt, som for øvrig deles av politiet.»

BT hevder at énprosentsklubbenes historie i Bergen er en historie HRMC er en viktig del av: «HA-sympatisørene i Union MC og Hog var nært knyttet lenge før førstnevnte ble lagt ned. At Unions medlemmer ikke umiddelbart skiftet klubb etter beslaget på 30 kilo hasj, er ikke viktig i denne sammenheng. Medlemmene samarbeidet i flere år, i dag utgjør de én klubb. Og dette er en viktig årsak til at politiet oppfatter dem som en trussel.»

Når det gjelder omtalen av PFU-klagen, oppfatter BT dette som en helt akseptabel gjengivelse av argumentasjonen i første del av klagen: «Vi kan ikke på noen måte se at disse avsnittene i kommentaren skal være etisk forkastelige, falske beskyldninger.»

Det vises ellers til at kommentaren handler både om Hog Riders og Hells Angels, og avisen skriver: «Om klager har et stort behov for å distansere seg fra HA, finner vi det underlig at klubben hans selv erklærer seg som venner av Hells Angels.»

Klager hevder fortsatt at avisen ikke tok kontakt før publisering, og skriver: «Telefonlogg viser med all tydelighet at første henvendelse fra avisen til talsmann (undertegnede) kom sent søndag kveld […] Avisen fikk ved denne samtalen til svar at undertegnede synes det var for drøyt og sent å ringe etter at dette [artikkelen om pulver i sjøen; sekr.anm.] var publisert, undertegnede forklarte så at Hog Riders MC ville sende klage til PFU for denne og de andre artiklene denne helgen og videre at undertegnede følgelig ikke hadde noen kommentar og viste til Hog Riders MC sin advokat J. Riple.»

Videre reagerer klager på at avisen skriver at den har kontaktet tidligere talsmenn, ettersom Hog Riders bare har hatt en tidligere talsmann. «Denne personen har framlagt logg fra sin telefon som viser at avisen ikke har ringt ham, og da står man igjen med spørsmålet om hvem avisen har kontaktet i denne saken. Det virker ikke for undertegnede som om avisen selv har helt oversikt over dette.» Heller ikke mandag mener klager han ble kontaktet, og skriver «For undertegnede framstår avisen som særdeles dårlig, lite troverdig og tilfeldig når det gjelder redegjørelser over hvem som er kontaktet og når de eventuelt er kontaktet.»
Videre skriver klager at det er feil at politiet under sin aksjon mot klubblokalene fredag pågrep en person i lokalene med narkotika på seg. Det vises til at politiet selv i artikkelen sier at det ikke ble gjennomført noen beslag. Hva gjelder politiets uttalelser til BT i etterkant, skriver klager: «Politiet har funnet noe de ikke kan med sikkerhet si er narkotiske midler, ettersom det er det under analyse. Videre TROR de at dette kan ha blitt dumpet. Det er med andre ord funnet noe som kanskje kan være narkotika, funnet er gjort UTENFOR, og ikke i nærheten av klubblokalet. Avisen har allikevel koblet dette direkte som narkotika i klubbens lokaler eller tilknyttet klubbens medlemmer på tross av at dette ikke er bevist på noen måte.»
«Fakta i alle disse reportasjene er at avisen i sin iver etter negative oppslag om Hog Riders MC har publisert feilaktige og grove ærekrenkende påstander uten å kildesjekke opplysninger, eller på noen måte har gitt de omtalte mulighet til å kommentere sakene eller påstandene FØR sakene er blitt publisert.»
Om intervjuet med professor Peter Godschalk spør klager: «hvordan slike ekstreme uttalelser kan være relevante til de nevnte oppslag, når intervjuobjektet selv understreker at han ikke har studert og har indirekte kunnskap om Hog Riders MC. Undertegnede mener at nok en gang viser avisen dårlig dømmekraft og dårlig journalistikk når man velger å trykke slike påstander uten noen form for fakta underbygning og kildesjekk.»
Klager mener Hog Riders og PFU-klagen er hovedtema i kommentarartikkelen: «Avisen bruker kriminalstatistikk fra år 2000, altså mange år før Hog Riders MC Bergen var grunnlagt. Avisen viser til utført kriminalitet som ikke kan knyttes til Hog Riders Mc Bergen. Avisen omtaler og bruker bilder av Hells Angels MC som ikke er relevante til saken eller klubben. Men det mest alvorlige og ikke minst utrolige i dette tilsvaret, når det gjelder kommentaren 9 mars, er påstanden om at den tidligere lederen for Union Mc var i lokalene under aksjonene 22 og 23 februar, samt videre at han var pågrepet med flere gram kokain og hadde erkjent det straffbare forholdet…..  Den omtalte personen er ikke lenger medlem i klubben, men undertegnede har vært i kontakt med ham og innhentet tillatelse til å opplyse følgende: Den omtalte personen kan ikke under noen omstendigheter ha vært i Hog Riders Mc sine lokaler eller ha blitt pågrepet med narkotika der, ettersom han satt i fengslings forvaring på Bergen Politikammer på de nevnte tidspunkt. (Ble satt i forvaring 20.02.2013)»

Bergens Tidende (BT) gjentar at klager ble kontaktet før første publisering og viser til vedlagt telefonlogg. BT skriver: «• Vi gjentar nok en gang at Bergens Tidende tok telefon med klager lørdag 23. februar før første sak ble publisert. Samtalen, som startet klokken 18:56:32, varte i 39 sekunder. I løpet av den tiden forklarte klager at han ikke ønsket å uttale seg, noe BTs journalister forholdt seg til. Et utdrag fra telefonlogg er lagt ved som vedlegg 1.
• Vi har ikke lykkes med å bringe på rene hvem som skal ha kontaktet klager søndag
kveld, men vil ikke avvise at det har vært en slik kontakt. Derimot har vi registrert en
ny samtale med klager mandag 25. februar. Denne samtalen, som startet klokken
22:46:35, hadde en varighet på 44 sekunder (vedlegg 2). Også i denne samtalen
varslet klager at han ikke ville uttale seg. Vi registrer at klager avviser at en slik
samtale har funnet sted. • Vi registrerer videre at klager skriver at Hog Riders kun har hatt én talsmann tidligere. Vi viser til artikler fra Bergens Tidende 20. november 2008 og 11. april 2011 (vedlegg 3 og 4), hvor henholdsvis Erik Johan Nordvik og Jan-Ove Dahle har fremstått som talsmenn for MC-klubben. Klubben er forøvrig ingen organisasjon som fremstår med
navn og kontaktinformasjon på talsmenn på sine nettsider.» BT understreker også at MC-klubbens advokat har uttalt seg i flere av sakene

Om de påklagede faktafeil skriver BT: «Vi kan ikke se at BT motsier seg selv i dekningen av saken, og minner om at det disse dagene ble gjennomført to razziaer i MC-klubbens lokaler. […] Vi viser til opplysninger gitt av politiet i forbindelse med saken og i ettertid, og står fast ved at politiet opplyser at det ble funnet narkotika i lokalene. Vi kan ikke se at det er skrevet noe uriktig her.» BT mener også at avisen var i sin fulle rett til å bruke Gottschalk som kilde. Det vises til en tidligere PFU-sak 277/11.

BT innrømmer ellers at opplysningene om den tidligere Union MC-lederen i tilsvaret er feil.: «Det er riktig som klager skriver at den tidligere lederen av Union MC ikke var fysisk til stede i lokalene da han ble pågrepet. Det riktige er at han ble pågrepet med narkotika, i forkant av aksjonen. Det er imidlertid en direkte sammenheng mellom dette beslaget, og selve politiaksjonen. Det var pågripelsen av MC-lederen som var årsak til razziaen 22. februar. Politiet fikk ransakelseskjennelsen på grunnlag av beslaget de gjorde på ham. Det var med andre ord skjellig grunn til mistanke om at narkotikaen hadde vært i eller skulle til HRMCs lokaler. Dette er ikke BTs vurdering, men påtalemaktens. Under alle omstendigheter viser dette, som er vårt hovedpoeng, at der er tette bånd mellom tidligere medlemmer av Union MC og dagens Hog Riders.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler i Bergens Tidende, papir og nett, som omhandler en nylig avsluttet politiaksjon mot et arrangement i regi av klubben Hog Riders MC Bergen. Klager er den omtalte MC-klubben, som reagerer på at avisen ikke har kontrollert opplysningene fra politiet. Det vises til påstander som enkelt kunne blitt tilbakevist om avisen hadde kontaktet klager før publisering. Videre reageres det på uttalelsene fra professor Gottschalck. Klager mener forskeren knytter klubben til grov kriminalitet, noe det ikke er dekning for. Ifølge klager er artiklene stigmatiserende og har skadet klubben og dens medlemmer med familier, samt gjester. Også en kommentarartikkel, som blant annet omtaler PFU-klagen, reageres det på.

Bergens Tidende (BT) avviser klagen og hevder redaksjonen tok kontakt med klager forut for publisering, men at klager nektet å uttale seg. Det vises til telefonlogg. Avisen skriver at de i stedet tok i bruk tidligere uttalelser fra et klubbmedlem. Det opplyses også at avisen etter hvert fikk kontakt med MC-klubbens advokat. BT hevder videre at det er dekning for det som er publisert. Det vises til politiet som kilde og til at avisen i ettertid (i forbindelse med PFU-klagen) har dobbeltsjekket at opplysningene er korrekte. Imidlertid innrømmer BT at én opplysning, som gjaldt de pågrepne, var feil, men det vises til at denne er rettet opp, både i nettartikkelen og senere også omtalt i egen artikkel.

Pressens Faglige Utvalg vil generelt minne om medienes selvstendige ansvar når det gjelder kontroll av opplysninger. Dette gjelder også for opplysninger som kommer fra politiet. Utvalget har tidligere påpekt at også politiet er en kilde som må være gjenstand for kildekritiske vurderinger (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.)

Når det gjelder de påklagede nyhetsartiklene, vil utvalget innledningsvis understreke det ansvar mediene har for å dekke aksjoner som dette. Videre viser utvalget til omtalens nyhetsverdi og tidsfaktoren, og mener det må være presseetisk akseptabelt å sitere politiet i slike tilfeller. Det avgjørende må være at det tydelig fremgår hvem opplysningene kommer fra, og at eventuelle feilaktige opplysninger rettes snarest mulig. Utvalget legger vekt på at Bergens Tidende ikke har opptrådt konstaterende og har vist til åpne kilder. Videre finner heller ikke utvalget grunnlag for å mene at avisen har begått alvorlige faktafeil. Utvalget mener rettelser av feil er i tråd med punkt 4.13 i Vær Varsom-plakaten.

I det påklagede tilfellet, mener utvalget at det presseetisk mest relevante er hvorvidt avisen har gjort nok for å sikre klagers samtidige imøtegåelsesrett. Ut fra det som fremkommer i tilsvarsrunden, finner utvalget det tilstrekkelig godtgjort at Bergens Tidende, i tråd med Vær Varsom- plakatens punkt 4.14, har anstrengt seg for å få klager i tale forut for publisering. Utvalget legger også i dette tilfellet vekt på tidsfaktoren og artiklenes nyhetsverdi, og mener at klubben må ta innover seg at den har en plass i offentligheten som gjør at mediene må kunne forvente at det svares på mediehenvendelser av denne typen. Utvalget minner her om siste del av punkt 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.» Når det er sagt, mener utvalget at det skulle gått klart frem av den første artikkelen at klubben ikke ville kommentere opplysningene. Samtidig registrerer utvalget at avisen har forsøkt å balansere omtalen gjennom bruk av andre uttalelser som kunne tale til klagers fordel.

Når det gjelder uttalelsene fra professoren, kan utvalget forstå at klager reagerer. Likevel mener utvalget at uttalelsene er plassert i en generell kontekst, og at det fremgår av artikkelen at professoren ikke kjenner og/eller omtaler klubben spesifikt, men at det dreier seg om miljøet generelt. Det legges avgjørende vekt på at ingen av medlemmene er identifisert i artiklene.

Også kommentarartikkelen mener utvalget er innenfor det presseetisk akseptable. Det kommer tydelig frem at dette er redaktørens personlige meninger, og at det dreier seg om MC-klubber mer generelt. Imidlertid er det ingen tvil om at kommentaren utløser klagers rett til tilsvar (jmf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.15), og utvalget registrer at avisen også har tilbudt klager å redegjøre for MC-klubbens side av saken.

Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad 28. mai 2013

Hilde Haugsgjerd
Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Eva Sannum, Henrik Syse, Georg Apenes