Advokat Anne Christine Wettre p.v.a. Oslo Creditservice AS mot TV 2

TV 2 (TV 2 hjelper deg) sendte torsdag 31. januar 2013 et innslag om at noen får urettmessige regninger for bruk av nettsider med pornografisk innhold. I introen fra studio før innslaget heter det:
«I Oslo er det et inkassoselskap som sender ut krav til folk som rett og slett føler seg svindlet. Ja, det kan virke som om Oslo Creditservice spekulerer i at folk blir så flaue at de betaler.»

Selve innslaget innledes slik:
«I dette bygget holder Oslo Creditservice til. Et selskap TV 2 hjelper deg og forbrukermyndighetene har fått en rekke klager på det siste året. De hjelper lysskye bedrifter å kreve inn penger for noe kundene selv mener de ikke har kjøpt.»

Det framgår deretter i reportasjen at TV 2 i flere måneder har forsøkt å få kommentarer fra selskapet, men er blitt avvist. Videre i reportasjen er tre ulike personer intervjuet, en av dem anonymt, om hvilken kontakt det har vært mellom dem og Oslo Creditservice. En av disse har fått medhold i en sak i Forliksrådet.

En sentral kilde i reportasjen er en advokat i Forbrukerrådet, som mener selskapet «bevisst hjelper svindlere».

Innslaget avsluttes ved at TV 2 møter opp hos Oslo Creditservice og utgir seg som noen som ønsker et samarbeid. Når reporteren er vel innefor døra, oppgir han at han kommer fra TV 2. Han blir da vist ut, uten å få kommentarer.

Fra studio blir reportasjen utannonsert slik:
«Etter vårt besøk har Oslo Creditservice nå sluttet å kreve inn penger for et av selskapene, Max Berg, men hvor mange som har betalt urettmessige krav … det vil ikke selskapet si noen ting om.»

Utskrift av innslaget vedlagt.

Samme dag som innslaget ble sendt, publiserte TV 2 også en nettartikkel med samme innhold som TV-reportasjen.

KLAGEN:

Klager er Oslo Creditservice AS via advokat. Det anføres at innslaget og nettartikkelen «inneholder flere faktafeil og Oslo Creditservice AS’ virksomhet fremstilles på en meget belastende og uriktig måte». Det vises til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten som det hevdes å foreligge brudd på. Punkt 4.7, om identifisering, punkt 3.2, om kontroll av opplysninger, punkt 4.1, om saklighet og omtanke, punkt 4.4, om tittelbruk og inn- og uannonseringer, og punkt 4.13, om retting og beklagelse.

Klager opplyser at TV 2 ble informert på publiseringsdagen om at både innslaget og nettartikkelen inneholdt feilaktige begreper «ved beskrivelse av Oslo Creditservice AS’ virksomhet. Begrepene som ble benyttet gir leseren og titteren en klar vinkling om at Oslo Creditserice AS driver ulovlig virksomhet eller på annen måte bryter norsk lov, herunder straffebestemmelser».

Klager mener TV 2 er farget av at tjenestene er knyttet til sexindustrien og at det i seg selv ligger noe kriminelt i dette som rettferdiggjør bruken av begreper som «lysskye selskaper» og «svindelbedrifter», men at dette ikke har noe faktisk grunnlag. Det anføres at det dreier seg om seriøse bedrifter som tilbyr legitime tjenester og at det ikke er korrekt når det gjentatte ganger hevdes at klageren systematisk hjelper svindlere.

Det anføres fra klagers side at henvendelsene fra TV 2 i forkant av publiseringen i noen grad gjaldt forhold som omhandlet klagers kunder, og at flere av disse hadde ville stille i TV 2s studio om TV 2 hadde ønsket det. Videre anføres det at noen av påstandene ikke var blitt forelagt klageren før sending. Klageren går i klagen detaljert gjennom relasjonen mellom de tre kildene som er omtalt i reportasjen og selskapet.

Klagers advokat understreker at Oslo Creditservice har konsesjon fra Finanstilsynet og at selskapet drives i henhold til inkassolovens bestemmelser. Påstander i innslaget/nettartikkelen om at selskapet har «truet», «presset» eller reist landet rundt for å kreve inn ulovlige pornopenger, avvises av advokaten. Det vises til lovreguleringen av hvordan utestående krav skal inndrives og at klager følger samtlige bestemmelser i sin virksomhet.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser klagen. Innledningsvis vises det til at programserien TV 2 hjelper deg er i tråd med Vær Varsom-plakatens fanepunkter om å informere om hva som skjer i samfunnet, avdekke kritikkverdige forhold og beskytte enkeltmennesker på overgrep og forsømmelser. «Programmets vinkling er å se dette fra enkeltpersoners ståsted ”nedenfra og opp”» Det anføres også at inkassoselskapenes virksomhet må anses å være viktige samfunnsspørsmål som underforstått bør være gjenstand for kritisk journalistikk.

Det opplyses at redaksjonen ble oppmerksom på problemstillingene i den påklagede saken via søk i Forbrukerombudets postjournaler samt fra direkte henvendelser til redaksjonen. «Tipsene kom fra forbrukere som følte seg maktesløse og uten reelle klagemuligheter, etter å ha mottatt store og overraskende regninger for pornotjenester.» Det anføres at klager som krever inn pengene for selskapene som tilbyr tjenestene. Det er også klager som representerer selskapene i Forliksrådene og som også er disse selskapenes norske adresse.

Innledningsvis i tilsvaret anføres det at PFU bør merke seg «alle de forsøk redaksjonen har gjort for å få Oslo Creditservice til å opplyse saken». TV 2 har laget en oversikt over kontakten mellom redaksjonen og klageren i perioden fra begynnelsen av november 2012 til dagen den påklagede reportasjen, og nettartikkelen, ble publisert, i slutten av januar 2013. TV 2 mener klager i uvanlig grad har utvist uvilje til å opplyse saken, og viser til 17 eposter, gjentatte forsøk via telefon og ved å oppsøke klagerens lokaler i Oslo sentrum. «Oslo Creditservice har i arbeidet med reportasjen fått oversendt den kritikk som rettes mot dem. De ble også tilbudt å se reportasjen før den ble sendt, noe de ikke responderte på.»

TV 2 mener kjernen i den påklagede reportasjen/nettartikkelen er hvilket ansvar, rettslig og moralsk, et inkassoselskap har når man representerer klienter og krav «av denne art». Det anføres at det ikke er uten betydning at det dreier seg om sexindustrien, fordi det øker presset og sårbarheten hos den påståtte skyldneren. «Det sier seg selv at ikke alle ønsker å ta en sak som dreier seg om manglende betaling for grove pornotjenester inn for rettssystemet.»

Tv-kanalen avviser klagers påstand om bruk av ord og uttrykk i strid med god presseskikk. Det vises til at uttrykkene i det alt vesentlige er framført av kilder som står fram i reportasjen, i særlig grad Forbrukerrådets advokat. TV 2 kan ikke se at det skal være i strid med god presseskikk å bringe uttalelser om at klager hjelper svindelbedrifter fra en advokat som representerer Forbrukerrådet. Det vises også til at en av de omtalte sakene endte med tap for klageren i Forliksrådet. Det bemerkes også fra TV 2 at klager, i klagen, har vært selektiv i sin sitering.

TV 2 mener også å ha dekning for begrep som «true» og «presse». Igjen vises det til at dette er noe særlig den ene kilden uttaler: «De er veldig aggressive og pågående, de truer med alt de har lov til.» Det anføres også at uttrykket «true» er et dagligdags uttrykk som oppleves som relevant av publikum.

Oslo Creditservice (ved advokaten) opprettholder klagen. Det anføres at klager ikke har noe imot «en offentlig debatt eller søkelys på inkassovirksomhet, innholdstjenester med erotisk innhold eller inndrivelse av krav etter bruk av slike tjenester», men at dette ikke er klagegrunnlaget. Grunnlaget opplyses å være at selskapet blir framstilt på en måte «som gir seeren og leseren inntrykk av at selskapet har begått en straffbar handling herunder særlig brutt straffeloven § 270, nemlig medvirkning til bedrageri. Dette kan ikke Oslo Creditservice AS unnlate å reagere på». I klagen vises det videre til at straffeloven § 249 krever sannhetsbevis for å framsette slike påstander, og at Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 også krever at man ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. I tillegg vises det til punkt 4.13, om at feilaktige opplysninger skal rettes. Klager gjentar i all hovedsak argumenter framsatt i klagen, og anfører at TV 2 ikke har ført bevis på at det var dekning for påstander om at selskapet har hjulpet, les: medvirket til, svindlere og lyssky bedrifter med å kreve inn penger. «Det er ingenting i faktum, ei heller i det som fremkommer i tilsvaret, som underbygger at Oslo Creditservice AS har begått en slik straffbar handling.» Det anføres også at temaet TV 2 ønsket å belyse, kunne ha vært framstilt like godt «uten å komme med slike injurierende beskyldninger».

Klageren mener TV 2 hjelper deg har blandet sammen to forhold, nemlig om avtalene kundene hadde med leverandørene er underlagt norsk lov og om avtaleinngåelsesprosessen var i strid med markedsføringsloven, og om det ser sendt ut falske fakturaer. «Mens det første forholdet er regulert av avtaleretten og markedsføringsretten omhandler det andre forholdet det strafferettslige.» Klager mener det ikke foreligger brudd på noen lovparagraf.

Klager understreker, som et vesentlig poeng, at det verken fra Forbrukerombudet eller fra Forliksrådet er anført at de omtalte tjenestene, som blant annet TV 2s kilder omtaler, ikke har vært benyttet. Det vises i denne sammenheng til at det ikke er noe forbud mot at slike tjenester tilbys.

Med hensyn til bruken av begrepene «truet» og «presset», mener klager at TV 2 ikke kan høres på at det er dagligdagse uttrykk, og at begrepene må oppfattes som «utilbørlig press på skyldner» i strid med god inkassoskikk.

Til slutt i tilsvaret kommenteres TV 2s henvendelser til klager, og klagers uvilje mot å opplyse saken. «Det er imidlertid ikke slik at TV 2 allikevel står fritt til å fremsette enhver beskyldning uten å ha faktisk grunnlag for en slik uttalelse. Oslo Creditservice AS’ erfaring med medier er at de skriver det de ønsker uten å ta hensyn til de innspill som kommer fra Oslo Creditservice AS.»

TV 2 anfører i sitt siste tilsvar at klager forsøker å skape et uriktig bilde av det som er publisert. «TV 2 har tillit til at Utvalget baserer sin prøving på det som faktisk sies og vises i reportasjen, hvem som uttaler seg og i hvilken sammenheng.»

Tv-kanalen gjentar ellers i tilsvaret i all hovedsak tidligere argumentasjon, men avviser samtidig klagers anførsel om at mediene publiserer det de ønsker, uansett kontakt med redaksjonen eller ikke. «Det faller på sin egen urimelighet å hevde at redaksjonen legger ned så store ressurser som her, på å hente inn selskapets versjon av saken hvis man ikke samtidig har en genuin interesse av å publisere Oslo Creditservices versjon av/syn på saken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et innslag i TV 2s program TV 2 hjelper deg, og en samtidig nettartikkel om at brukere, eller påståtte brukere, av erotiske nettilbud urettmessig blir krevd for penger. Klager er inkassofirmaet Oslo Creditservice AS via advokat. Firmaet mener det blir beskyldt for ulovlig virksomhet ved å ha krevd inn penger etter oppdrag fra leverandørene av nettjenestene. Det anføres at firmaet har konsesjon for sin virksomhet, og holder seg til gjeldende lovbestemmelser.

TV 2 viser til at ideen bak programmet er å drive kritisk journalistikk på vegne av forbrukerne, og mener klager må akseptere å bli gjenstand for slik journalistikk. TV 2 anfører videre at det er kildene i programmet og nettartikkelen som hevder at firmaet hjelper svindelfirmaer og som også framsetter andre kritiske synspunkter på virksomheten. TV 2 viser også til en lang rekke forsøk på å få klagerens versjon, forsøk som er blitt systematisk avvist.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis anføre at journalistikk om forbrukerspørsmål og
– rettigheter er tydelig hjemlet i Vær Varsom-plakatens første kapittel, ikke minst i punkt 1.5. Der heter det: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.» Etter utvalgets mening er det nettopp det TV 2 har søkt å oppfylle i den påklagede tv-reportasjen og i den tilhørende nettartikkelen.

Utvalget noterer seg at klagers advokat har anlagt en utpreget juridisk tilnærming i en klage stilet til et organ som gjør presseetiske vurderinger. Utvalget tar verken stilling til om TV 2 har opptrådt lovstridig eller om klienten har brutt noen lovparagraf. Spørsmålet utvalget svarer på, er om TV 2 har brutt god journalistisk skikk, slik VærVarsom-plakaten formulerer det.

Det må konstateres at klager, Oslo Creditservice AS, anseelsesmessig neppe kommer godt ut av TV 2s kritiske journalistikk. Det framsettes negative påstander både om selskapets adferd overfor påståtte skyldnere og om at det opptrer på vegne av tvilsomme kreditorer. Slik sett er det forståelig at selskapet reagerer. Men utvalget må, og dette er i tråd med TV 2s anførsler i saksbehandlingen, konstatere at de alvorlige anklagene framsettes enten av personer som er blitt gjenstand for inkassofirmaets aktivitet, eller av representant for forbrukermyndighetene. Etter utvalgets mening måtte det være presseetisk akseptabelt å viderebringe slike påstander.

Et helt basalt krav i journalistisk etikk er retten til samtidig imøtegåelse. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 heter det blant annet: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Oslo Creditservice ble utsatt for sterke beskyldninger, og imøtegåelsesretten ble utløst. Det må imidlertid konstateres at TV 2 har gått uvanlig langt i sine bestrebelser på å få klageren i tale. Dette gjelder både antall forsøk og måten det er forsøkt på. Klager var naturligvis i sin fulle rett til å avvise alle forsøk på kontakt, men har på den måten også selv avskåret seg fra muligheten til å bidra til en mer balansert, og eventuelt også en mer korrekt framstilling.

TV 2 har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad 28. mai 2013

Hilde Haugsgjerd
Line Noer Borrevik, Håkon Borud,
Eva Sannum, Henrik Syse, Georg Apenes