Rettshjelp Stein Egil Raassum p.v.a. klient mot Hallingdølen

Hallingdølen brakte torsdag 15. november 2912 en artikkel, både i papirutgaven og på nett, med tittelen «Tek Nes-konkus vidare til politiet» I papirutgaven var det også en undertittel der det het: «Nesfirma mistenkt for straffbare handlingar».

Ingress:

«Selskapet Clear Invest AS i Nes er slått konkurs. Styreleiar og dagleg leiar har fått to års konkurskarantene og er mistenkt for fleire straffbare handlingar.

Videre i teksten:

«I januar i år vart det opna konkurs i det Nes-registrerte selskapet Clear Invest AS. Konkurskravet kom frå Skatt Sør fordi selskapet skulda 158.813 kroner i meirverdiavgift. Advokat Bjørn Bergesen var oppnemnt som bustyrar. Men bustyraren fekk ein vanskeleg jobb både med å finne ut kven som står bak selskapet, og kva som har vore forretningsideen.»

Det framgår til slutt i artikkelen at saken er oversendt politiet for mulig påtale. I en underartikkel, med tittelen «Politiet etterforskar Clear Invest AS» opplyses det, med grunnlag i bostyrers innberetning og dommen i tingretten, at konkursen er under etterforskning.

KLAGEN:

Klager er vedkommende som avisen omtalte som daglig leder for det konkursrammede firmaet, via sin rettshjelper. I klagen anføres det at Hallingdølen har fremsatt en rekke injurier i den innklagede artikkelen.

Det vises i klagen blant annet til at det framsettes en påstand, med sitat fra bostyrers beretning, om at selskapet skulle benyttes til å oppnå kreditt hos leverandører som ellers ikke ville gitt kreditt. Videre at det skapes et inntrykk av at konkursen er mer alvorlig enn den i realiteten var, fordi det ble ilagt konkurskarantene, selv om dette er normalt i konkurssaker.

Mot slutten av klagebrevet anføres det hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten klageren mener avisen har brutt. (Hallingdølen omtales her som ’innklagede’.)

«Innklagede beskriver fritt , løse angivelige mistanker som om disse skulle være uomtvistelige sannheter. Mistanker framsatt i en dominerende lokalavis vil rimeligvis på folkemunne etter hvert bli betraktet som en sannhet. Artikkelen strider mot plakatens punkt 4.5 (forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje; sekr. anm.).

Bostyrer representerer altså kun den ene part av to stridende parter – kreditorene. I angjeldende artikkel fikk ikke den annen part – bodebitor, uttale seg. Følgelig strider artikkelen mot plakatens punkt 4.14.

Klager fikk intet tilbud om oppretting av artikkelens rimeligvis forvoldte skade. Dette strider mot plakatens punkt 4.15 (tilsvarsrett; sekr. anm.).

TILSVARSRUNDEN:

Hallingdølen avviser klagen. Det vises til at klager aldri har henvendt seg til avisen med sikte på å få publisert et tilsvar, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.15. Når det gjelder klagepunktet om manglende mulighet for samtidig imøtegåelse, plakatens punkt 4.14., hevder avisen at dette er ivaretatt i og med den forutgående prosessen. Det anføres at bostyrer ikke er, slik klager hevder, kreditorenes representant, men en funksjon som ivaretar også debitors og samfunnets interesser. Avisen viser til at så vel bostyrers innberetning som skifterettens kjennelser er blitt til etter en kontradiktorisk prosess, der debitor, i det foreliggende tilfellet altså klageren, har fått uttale seg. «Når pressen omtaler informasjon fra dokumenter som har blitt til etter en kontradiktorisk prosess er det ikke grunnlag for å oppstille en ny kontradiksjonsmulighet før media omtaler dokumentet.»

Avisen mener ellers at det ikke kunne være i strid med normene for god presseskikk å omtale firmanavnet, selv om det leder fram til den eller de som sto bak firmaet. «Dette er noe av hovedhensikten bak ordningen med offentlig registrering av firmaer. Ved å bruke disse opplysningene vil allmennheten kunne danne seg et bilde av ulike aktørers pålitelighet og kredittverdighet. Dette siste er, naturlig nok, også medvirkende til at Hallingdølen omtaler denne type saker.» HaH

Klageren anfører at det som først og fremst er avgjørende i den foreliggende klagesaken er at klager ikke fikk anledning til å uttale seg før publisering, altså retten til samtidig imøtegåelse. Det hevdes i klagers tilsvar at den påklagede artikkelen «må oppfattes som fremmet av bostyreren som PR for denne», og som et triks «for å skape egne inntekter». Det vises også til at artikkelen er illustrert med et stort bilde av bostyreren.
Hallingdølen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Hallingdølen (papir og på nett) om at en navngitt lokal bedrift var slått konkurs, at både styreleder og daglig leder fra 2009 var idømt konkurskarantene av tingretten, og at konkursen var sendt over til politiet for mulig påtale. Klager er vedkommende som i artikkelen er omtalt som daglig leder. Han mener avisen har opptrådt i strid med god presseskikk ved å ha unnlatt å gi ham mulighet til samtidig imøtegåelse. Han mener seg forhåndsdømt av avisen, og viser også til manglende tilbud om tilsvar i ettertid.

Hallingdølen avviser klagen. Avisen viser til at prinsippet om kontradiksjon, samtidig imøtegåelse i «PFU-språk», var ivaretatt gjennom bostyrers behandling av konkursen, og den påfølgende behandlingen i tingretten. Avisen opplyser også at klageren ikke tok kontakt etter publisering med ønske om tilsvar.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis peke på at det er en naturlig oppgave for pressen å omtale hendelser, både positive og negative, også i lokalt næringsliv. Hallingdølen var derfor på trygg presseetisk grunn da avisen omtalte konkursen i den aktuelle bedriften.

Når det gjelder klagerens anførsel om manglende tilsvarsrett, Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, vil utvalget bemerke at dette forutsatte et initiativ fra klageren selv, noe som ikke skjedde.

Med hensyn til klagerens henvisning til punkt 4.5 om forhåndsdom, viser utvalget til at det på publiseringstidspunktet forelå kjennelser fra tingretten, både om åpning av konkurs og ilagt konkurskarantene. For de andre beskyldingene fremgår det klart av artikkelen at det kun foreligger «mistanke», og at saken er under «etterforskning». På dette grunnlag kan ikke utvalget se at omtalen representerer noen forhåndsdom i strid med punkt 4.5.

Klagers hovedanførsel er imidlertid manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, slik det er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Hallingdølen har framført argumenter om at dette er ivaretatt i bostyrers rapport og tingrettens dom om konkurskarantene, og at avisen derfor fritt kan referere fra disse dokumenter.

Utvalget vil på generelt grunnlag fremheve at avgitte dommer som regel kan refereres uten at det utløser en presseetisk plikt til å innhente samtidig imøtegåelse. I tråd med dette mener utvalget det var presseetisk akseptabelt å omtale konkursen og den ilagte konkurskarantenen, uten å innhente samtidig imøtegåelse fra klageren. Artikkelen inneholder imidlertid flere påstander som bygger på opplysninger fra bostyrers innberetning, som selskapets forretningsidé, ansvarsforhold og mistanke om straffbare forhold. Utvalget er uenig med Hallingdølen i at krav om samtidig imøtegåelse for disse påstandene er ivaretatt gjennom bostyrers behandling. Det stilles ikke like strenge krav til kontradiksjon i arbeid med en innberetning som under en domstolsbehandling, og man kan ikke automatisk legge til grunn at alt som står der, har blitt imøtegått av skyldneren. Utvalget mener disse opplysningene er av en slik karakter at de utløste en presseetisk rett til samtidig imøtegåelse etter plakatens punkt 4.14.

På dette punkt har Hallingdølen brutt god presseskikk.

Fredrikstad 28. mai 2013

Hilde Haugsgjerd
Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Eva Sannum, Henrik Syse, Georg Apenes