Are-Martin Sandvik mot Stavanger Aftenblad

Stavanger Aftenblad brakte torsdag 18. oktober 2012 en nyhetsreportasje om såkalt ekstreme nettsider som tar opp fenomenet selvskading. I ingressen står det:

«Hun er en av dem som oppsøker ekstremsider på nettet. Selv satte hun knivbladet mot armen etter vonde og nedlatende kommentarer på nettet.»

Artikkelen er illustrert med et bilde av en jente som sitter foran en dataskjerm med en bildecollage. Noen av bildene viser skader eller folk som skader seg, andre viser vanlige ansikts- eller halvfigurbilder. I bildeteksten står det:

«Denne 16 år gamle jenta fra Stavanger er ikke overrasket [over] at norsk ungdom er overrepresentert på den europeiske statistikken som viser at flest norske oppsøker nettsider med høyrisiko innhold. – Selv kjenner jeg sikkert rundt ti personer som driver eller har bedrevet selvskading, alle er jenter, forteller hun.»

I brødteksten gjengis intervju med en jente som har drevet med selvskading etter å ha blitt mobbet på nettet. Hun sier blant annet:

«- Det florerer på nettet, så mange bilder og blogger der folk forteller at de holder på med dette (…).»

Og videre:

«- Det er et voldsomt press på oss som er tenåringer. Trøkket fra reklameindustrien, fra blogger, tv-serier og magasiner er brutalt og langt på vei farlig. Bare søk på selvskading og se hvor mange tusen treff du får. Det sier bare litt om hvor mange det er der ute som ber om hjelp (…).»

Hun påpeker at særlig Facebook er en arena for negative og skadelige kommentarer for unge, og ber folk ta dette på alvor.

Oppslaget fortsetter med en artikkel om situasjonen i Norge, med tittelen:

«Norske barn søker de mørke kroker»

Og ingressen:

«Norske barn er på europatoppen i å oppsøke nettsider som oppfordrer til hat mot folkegrupper, anoreksi, selvskading og selvmord.»

Artikkelen omhandler en europeisk undersøkelse som også er nevnt i den første artikkelen. I brødteksten står det blant annet:

«Norsk ungdom er faktisk verstingen i Europa, når det gjelder i å oppsøke skadelige nettsider.»

KLAGEN:

Klager er Are-Martin Sandvik. Han klager med samtykke fra tre av kvinnene som er avbildet i bildecollagen. I klagen står det: «Stavanger Aftenblad rettet (…) søkelyset mot det de omtaler som «ekstremsider» på internett, og kobler slike sider til selvskading (…). For å illustrere artikkelen brukes et bildesøk fra Google på søkeordet «selvskading». Flere av de avbildede personene er identifiserbare, og tre av disse står altså bak denne klagen (…). Bakgrunnen for at personbildene dukker opp ved googlesøk på selvskading, er at alle tre skriver blogger om temaet. Det er ønsket om å hjelpe andre som driver dem, men i Stavanger Aftenblads artikkel framstilles de som ekstreme. De har fått mange reaksjoner fra folk som har kjent dem igjen.»

Klager stiller seg positiv til at avisen tar opp problemstillingen selvskading, men skriver: «[N]år avisen gjennom sin illustrasjonsbruk framstiller kvinnene som en del av et slikt problem, er dette etter vårt syn i strid med god presseskikk, herunder Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, 4.7, 4.10, 4.12, 4.13 og 4.14.»

Avslutningsvis skriver klager: «Med artikkelens påstand om bloggeres mulige skyld når det gjelder årsaker til selvskading, innebærer den innklagede illustrasjonen en beskyldning mot de identifiserte kvinnene (…).»

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.
TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad vedgår at avisen kunne kommet med en rask presisering etter publiseringen, men avviser at god presseskikk er brutt. Avisen skriver at bakgrunnen for publiseringen var «en europeisk undersøkelse som viser at norske barn og unge har større tilgang på digitale verktøy – og at de oppsøker destruktive nettsider i større grad enn andre europeere». Om 16-åringen som er intervjuet skriver avisen: «Denne jenten fortalte veldig konkret om sin situasjon, sine tanker og sine handlinger, og viste også våre reportere (…) hvordan hun søkte på nettet for å finne fram til det forskerne omtaler som skadelige/destruktive/mørke [sider]. Hun skrev simpelthen søkeord som «selvskading» inn i søkefeltet i google, valgte bilder, og fikk en samling treff fram på skjermen. Vårt foto, som er utgangspunktet for klagen, viser altså en helt reell 16-åring (…), og et reelt nettsøk som viser hvor lett tilgjengelig nettsider om selvskading og destruktiv informasjon er. Her oppstår et dilemma, og det er nettopp her klageren reagerer: Ikke alle sidene som dukket opp på skjermen, er skadelige. Noen av dem (…) har det motsatte formål (…). Men fotoet er ikke ment å vise, eller dokumentere, en etterprøvbar liste over skadelige nettsider, men at googlesøk er en enkel og ekstremt tilgjengelig vei inn i den virkeligheten skremmende mange unge oppsøker. Vi mener altså at verken tekst eller bildetekst sier at det skjermbildet som avbildes viser ekstreme nettsider eller bilder fra ekstreme nettsider, ei heller at de oppfordrer til selvskading.»

Om de konkrete bildene skriver avisen: «Det at bildene er så små, samt at de er uskarpe, gjør at personene uansett neppe lar seg kjenne igjen. Portrettbildet Lise Hetland selv har lagt ut på sin blogg (…) kan antakelig/kanskje kjennes igjen av personer i hennes nærmeste krets. De må en anta at uansett kjenner hennes historie, gjennom bloggen og flere mediaoppslag de siste årene, hvor hun har stått åpent fram og fortalt om selvskading. Andre vil neppe identifisere bildet som er 15 millimeter bredt og 9 millimeter høyt og altså er et av mange i skjermbildet som framstår som en collage. Personene på de andre bildene er i enda mindre grad gjenkjennelige. Vi understreker samtidig at denne illustrasjonen ikke er brukt på nettsaken.»

Avisen viser til at Hetland «er blitt en del av den norske offentligheten» gjennom uttalelser til media de senere årene. Videre forklares nærmere kontakten som har vært mellom avisen og de som står bak klagen. I tilsvaret står det: «Vi er leie oss for at det som på alle måter er ment som et positivt informasjonsbidrag om et økende samfunnsproblem, er oppfattet som en belastning for tre unge kvinner. Vår hensikt har jo vært det motsatte (…).»

Til slutt viser avisen til hva klagerne har uttalt seg om til media og hva de selv skriver på sine blogger (eksempler vedlagt; sekr. anm.): «Disse eksemplene viser at kvinnene deler den samme bekymringen som forskerne vi gjengir i våre oppslag, og de er også frivillige aktører i offentligheten. Derfor må de regne med å bli omtalt og gjengitt, og de må være forberedt på at deres blogger og annen aktivitet blir referert til i artikler der tema er selvskading og beslektede tema.»

Klageren skriver om bildestørrelsen: «Eksempelvis er bildene på VISA-kort også veldig små, men de har likevel en størrelse som skal gi sikker identifisering (…). Herav må man kunne trekke den slutning at også mindre bilder kan gi identifisering (…).»

Det vises til at Vær Varsom-plakaten ikke har noen størrelsesbegrensning hva bilder angår. Klager påpeker videre at uavhengig av om noen av kvinnene bak klagen kan betraktes som offentlige personer, vil de ha rett til imøtegåelse. Klager skriver: «Vi vil uansett bestemt avvise at Lise Hetland eller noen av de andre klagerne har oppsøkt offentligheten på en slik måte at de må tåle mer fra pressen enn andre.» Klager minner om at klagen er skrevet på vegne av tre kvinner, hvorav Lise Hetland, som avisen refererer til, kun er én.

Om avisens beskrivelse av forsøk på å løse saken i minnelighet, skriver klager: «Jeg vil i denne sammenheng gjøre oppmerksom på at Lise Hetlands første henvendelser til Stavanger Aftenblad bryskt ble avvist. (…) Jeg vil videre minne om at forskjellen i styrkeforholdet mellom klagerne og Stavanger Aftenblad er enorm.» Klager påpeker nærmere hva som kunne vært gjort for å oppnå en minnelig løsning. Klager reagerer også på at avisen har tatt direkte kontakt med kvinnene for å søke en slik løsning, i stedet for å gå via ham.

Stavanger Aftenblad mener sammenligningen med Visa-identifikasjon er irrelevant, og skriver: «Her snakker vi om et bilde av en pc-skjerm som faktisk viser det som kom opp da vårt anonymiserte intervjuobjekt søker på ordet «selvskading». Der er kanskje grunn til å minne om at nettopp dette var tema for reportasjen og utgangspunkt for bildet.»

Avisen beklager klagernes opplevelse av kontakten med redaksjonen i forsøket på å oppnå en minnelig løsning, og skriver: «[D]et har aldri vært vår hensikt å framstå slik. Tvert imot mener vi fortsatt at vi har invitert til dialog helt fra deres første henvendelse (…). Vi ser at denne saken oppfattes svært ulikt, til tross for gjentatte forsøk på dialog (…). I ettertid ser vi at en tidlig presisering rundt bildebruken kanskje kunne redusert frustrasjonen og konfliktnivået, men vi oppfattet altså at vi var i en dialog der begge parter ønsket å ta tematikken videre på en måte som ble oppfattet positiv av kvinnene og samtidig var både relevant og viktig for våre lesere.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder billedbruken i en reportasje i Stavanger Aftenblad om såkalte ekstreme nettsider. Bildet viser en jente som sitter foran en dataskjerm med en bildecollage på. Enkelte av bildene er av ansikter. I bildeteksten refereres det til en europeisk undersøkelse som viser at norske ungdommer topper statistikken over dem som oppsøker nettsider med høyrisiko innhold.

Klager reagerer med samtykke fra tre av kvinnene som er avbildet i collagen. Disse tre dukker opp i et googlesøk på ordet selvskading, ettersom de har skrevet blogger om temaet, med ønske om å hjelpe andre. Kvinnene oppfatter det som at de fremstilles som ekstreme i artikkelen, og at de tillegges skyld. Klager mener avisen har brutt Vær Varsom-plakatens bestemmelser om saklighet og omtanke, identifisering, bildebruk, retting av feilaktige opplysninger og samtidig imøtegåelse.

Stavanger Aftenblad beklager klagernes opplevelse av saken, men mener avisen ikke har brutt god presseskikk. Det vises til at bildet er av et reelt nettsøk på ordet selvskading, og at det ikke påstås at resultatet som fremkommer, viser ekstreme nettsider eller bilder fra slike. Videre påpeker avisen at bildene er små og i liten grad gjenkjennelige, og til at kvinnene selv, gjennom bloggene og opptredener i media, er frivillige aktører i offentligheten som må regne med å bli gjengitt.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at treff ved et nettsøk på et bestemt uttrykk, må være å anse som en relevant illustrasjon i en artikkel om søkeuttrykket. I det påklagede tilfellet har avisen selv tatt bilde av en søkesituasjon, og bildet er gjengitt i sin rette sammenheng. Stridens kjerne er hvorvidt søkeuttrykket som har brakt frem bildecollagen er tilstrekkelig sammenfallende med artikkelens tema, eller om avisen her har opptrådt i overkant uomtenksomt. Slik utvalget ser det, er ikke svaret på dette spørsmålet åpenbart.

Utvalget finner det for det første godtgjort at bildene er av en slik kvalitet at kvinnene er identifiserbare. Som forfattere av åpne blogger må de imidlertid, etter utvalgets mening, tåle å bli gjengitt, såfremt gjengivelsen er korrekt. Dersom gjengivelsen ledsages av angrep eller sterke beskyldninger, vil for det andre Vær Varsom-plakatens krav om tilsvar (punkt 4.15) eller samtidig imøtegåelse (punkt 4.14) gjøre seg gjeldende. Utvalget merker seg i den sammenheng at avisen har forsøkt å tilrettelegge for tilsvar. Utvalget merker seg også at avisen har forsøkt å komme til en minnelig løsning med klager.

I den påklagede artikkelen henviser bildeteksten til en undersøkelse om nettsider med høyrisiko innhold. Denne type nettsider er det også henvist til i ingressen, og de er nærmere beskrevet i teksten. Til tross for at sammenhengen mellom bilde og tekst ikke er angitt direkte, mener utvalget avisen burde forstått at sammenstillingen kunne medføre en belastning for de avbildede. Avisen kunne med fordel presisert søket som er gjort, eller innhentet samtidig imøtegåelse fra de avbildede som er identifiserbare. En slik nyansering kunne, slik utvalget ser det, gjort bruken av bildecollagen presseetisk akseptabel. Som presentasjonen nå fremstår, kommer utvalget imidlertid til at den strider mot Vær Varsom-plakatens krav til saklighet og omtanke (punkt 4.1).

På dette punkt har Stavanger Aftenblad brutt god presseskikk.

Oslo, 30. april 2013

Håkon Borud,
Øyvind Brigg, Marit Rein, Georg Apenes,
Hadi Strømmen Lile, Amal Aden