Axl Karlsen Nask mot Verdens Gang

PFU-sak 020/13


SAMMENDRAG:

Verdens Gang publiserte en nettartikkel lørdag 19. januar 2013 med tittelen
«Kvinne død i brann i Oslo» og ingressen:

«En kvinne i femtiårene har omkommet i en brann på Manglerud. Det bekrefter Oslo politidistrikt.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av brannen i boligblokken. Bildetekst:

«BRANN: En person er bekreftet omkommet etter denne brannen på Manglerud. Foto: Leserbilde»

I brødteksten stod det:

«- Brannvesenet fant en livløs person da de søkte gjennom leiligheten. Hun ble brakt ut for gjenopplivningsforsøk, men ble etter kort tid erklært død, sier operasjonsleder i Oslo politidistrikt Tor Jøkling til VG Nett. Han beskriver at det veltet kraftig, svart røyk ut av leiligheten og at politiet iverksatte evakuering av boligblokken da de ankom stedet. […] Brannen ble slukket etter kort tid, og alle beboerne er tilbake i leilighetene sine. […] Politiet fikk melding om brannen fra brannvesenet klokken 19.18 lørdag.»

KLAGEN:

Klager er sønn av avdøde.

Han skriver: «Jeg forstår at en slik sak havner i nyhetene, men grunnen til at jeg vil klage inn dette er bildene, som for oss berørte gjør det 100% mulig å se hvor dette er, og dermed hvem det gjelder. Artikkelen ble lagt ut før vi alle hadde fått beskjed, heldigvis var det ingen av oss som så den først, men det var vel kun «flaks». Min bror for eksempel bor i Trondheim, det var ille nok å måtte ringe opp med dette budskapet, jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde vært for han om han hadde lest denne saken først!»

TILSVARSRUNDEN:

Verdens Gang (VG) har stor forståelse for at omtale og billedbruk fra ulykker kan oppleves som en ekstra belastning for pårørende. Det vises generelt til utfordringer knyttet til vurderinger av hensynet til etterlatte og hensynet til offentlighetens interesse.

Videre peker VG på den digitale utviklingen: at ulykkeshendelser i stadig større grad publiseres nærmest i realtid – mens de skjer: «Med økt mulighet og interesse for å følge nyhetsbildet på bærbare plattformer, øker også risikoen for at mange blir oppmerksomme på hendelser der deres nærmeste kan være involvert før nødetater og familie når dem.» Skulle et fly mellom Oslo og Stockholm styrte, ville mange med kjente om bord fått nyheten gjennom mediene, skriver VG, som skriver og mener det verken er mulig eller ønskelig å hindre nyhetsrapporteringen av en slik hendelse: «I tråd med den digitale utviklingen vil risikoen for å bli varslet om ulykker der ens egne er involvert via media, rett og slett bli en del av det å leve i vår moderne tid.»

Når det gjelder det påklagede tilfellet, vises det til at dette er en alvorlig nyhetshendelse: en brann i en boligblokk har stor offentlig interesse med potensielle konsekvenser for tusenvis av mennesker, skriver VG, som skriver at brannen kunne observeres fra store deler av byen og at røyk og utrykningskjøretøyer markerte brannstedet.

Om kronologien, skriver VG at den første artikkelen ble publisert klokken 20.39 og at dette var en kort nyhetsartikkel uten bilde. Det opplyses at teksten fortløpende ble oppdatert: «Sak med bilde ble publisert klokken 20.59. Det er én time og 41 minutter etter at brannen ble varslet. Klokken 21.10 ble bildet fronten på VG Nett. Først klokken 22.24 publiserte vi en sak med opplysninger om at det var en kvinne i 50-årene som var omkommet. Ifølge nødetatene ble brannen varslet klokken 19.18 og meldt slukket klokken 19.44. Klokken 20.17 kom meldingen om at en person var hentet livløs ut av leiligheten, forsøkt gjenopplivet og deretter erklært død.»

Når det gjelder bildet spesielt, mener VG at det ikke er mulig å identifisere den brannrammede leiligheten nøyaktig. Det vises til at røyken driver på en slik måte at den kan komme fra flere «av de tiltalte boenhetene som er synlige på bildet.»

Generelt mener VG at medier ikke kan pålegges å underslå bilder fra ulykkessteder når det er fare for at pårørende kan identifisere boliger, kjøretøyer eller andre detaljer. Det vises til den lange tradisjonen for å vise bilder av ulykkessteder av alle slag. Når det gjelder bilulykker, skriver avisen at det er vanlig å sladde registreringsnummer og unngå bilder av forulykkede med mer. «Men situasjonen på ulykkesstedet med ødelagte kjøretøyer og vrakdeler […] er legitimt å dokumentere. Det samme må gjelde for åsteder for brann og andre ulykker knyttet til boliger.»

Oppsummert skriver avisen at den har rutiner for å unngå å publisere navn på forulykkede før pårørende er varslet, men samtidig skriver VG at den ikke kan la være å rapportere om alvorlige og godt synlig nyhetshendelser selv om politiet ikke kan bekrefte at alle relevante pårørende er varslet: «Fremdeles er vi meget varsomme med navn og andre identifiserende detaljer, men selve hendelsen må vi formidle. Det innebærer også å dokumentere den mest mulig relevant billedmessig.»

Slik VG ser det, vil det å begrense bildedokumentasjonen få konsekvenser for bilder fra ulykker med kjøretøy, trikker, tog, fly og båter: «Vi forutsetter at PFU ikke vil trekke grenser som gjør at media ikke kan vise bilder fra ulykkesrammede transportmidler og bygninger av frykt fro at pårørende blir informert om hendelsen gjennom media.»

Klageren mener det er grunnlegende feil når VG skriver at den digitale utviklingen gjør at man må lære seg å leve med meldinger om dødsfall via mediene: «Det er jo nettopp pga den digitale utviklingen det er viktig og konstant jobbe med rutinene for å unngå slikt.» Klager mener også at å sammenligne denne brannen med en flyulykke, er for drøyt.

Slik klager ser det, overdriver VG hvor synlig denne brannen var for byen: «Så vidt jeg kan forstå må det ha vært minimalt med røyk før brannmannskapet knuste et vindu, og brannen ble slukket kort tid etter.» Klager mener VG «prøver å gjøre saken større, sett gjennom offentlighetens øyne».

Klager har ikke noe å tilføye til VGs opplysninger når det gjelder kronologien, men klager er ikke enig i at det ikke er mulig å se fra hvilken leilighet røyken siver: «De har jo selv lagt ved dokumentasjon på at så ikke er tilfelle. Det er jo helt tydelig, selv på en dårlig kopi å se dette!»

Til slutt skriver klager at han ikke har til hensikt å bedrive omfattende sensur av medias dokumentasjon av ulykker, men tilføyer: «Et bilde som kan identifisere en avdød kan strengt tatt vente et par timer til så familien med rimelig sikkerhet har blitt varslet. Det virker ikke som om VG er sitt ansvar bevisst, snarere tvert imot virker det som om VG ønsker seg en framtid totalt blottet for menneskelige hensyn.»

Verdens Gang viser igjen til den digitale utviklingen og den kontinuerlige oppdateringen av nyhetsbildet, noe VG mener øker muligheten for at pårørende kan bli varslet gjennom digital nyhetsformidling. VG bruker her politiets egen twitterkonto som eksempel på dette. Her twitret politiet allerede 19.37 om en brann i Havreveien. Klokken 20.17 skrev politiet at en person var omkommet: «Her kommer altså politiet selv med detaljopplysninger om adressen lenge før VG brakte noe bilde fa hendelsen»

VG skriver til slutt: Vi vil fortsette å gjøre det vi kan for å unngå at pårørende får tragiske budskap gjennom VGs plattformer, men å rapportere om en brann uten å vise hvor det brenner er utenkelig i dagens bildedominerte medieverden. […] Vi kan ikke leve med et publiseringsregime, der offentliggjøring av bilder av en dramatisk brann må vente til nødetatene har funnet frem til alle potensielt relevante pårørende».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel publisert på VG Nett som omtalte en brann i Oslo hvor én person omkom. Artikkelen var illustrert med et bilde fra brannen.

Klager er sønn av avdøde. Han reagerer på bildebruken. Klager mener bildet identifiserte hvilken leilighet det brant fra og dermed hvem dette gjaldt. Det anføres at bildet ble publisert før berørte var varslet, og at kun flaks gjorde at ingen pårørende hadde oppdaget den påklagede artikkelen.

Verdens Gang (VG) avviser klagen. Det vises til den alvorlige situasjonen en brann i en boligblokk utgjør, og at røyken var godt synlig i deler av byen. Videre peker VG på at dette var en artikkel som ble løpende oppdatert og at det påklagede bildet var publisert senere. Også opplysningene om alder og kjønn var opplysninger som ble publisert på et senere tidspunkt. VG mener bildet ikke identifiserer hvilken leilighet det kom røyk fra.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke at det er en naturlig del av pressens oppgave å informere om ulykker og konsekvensene av slike. Pressen har et ansvar for at samfunnet så raskt som mulig skal vite hva som skjer, blant annet for å unngå spekulasjoner, unødig frykt og uro i befolkningen. Samtidig vil utvalget minne om at omtale av denne typen hendelser skal bygge på bevisste avveininger mellom behovet for informasjon på den ene siden, og hensynet til ofre og pårørende på den andre (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.6). Det er altså en forutsetning at pressen utviser skjønn som hindrer at mennesker som allerede er hardt rammet, blir påført ytterligere belastninger. Utvalget vil minne om at dette gjelder uavhengig av hva politiet eller andre i sosiale medier publiserer. Mediene har et selvstendig ansvar for å påse at det de publiserer, følger de retningslinjer pressens selv har forpliktet seg til. Det er dette som skiller redaktørstyrte medier fra ikke-redaktørstyrte medier.

Det påklagede tilfellet er, etter det utvalget forstår, en artikkel som startet som en kort nyhetsmelding og som senere ble oppdatert med flere opplysninger, etter hvert med bilde og til slutt omtale av konsekvensene. Klagers hovedinnvending gjelder publiseringen av bildet før de berørte var informert, og klager mener det kun var flaks at ingen pårørende hadde fått det med seg.

Utvalget kan forstå klagers reaksjon når han i ettertid ser den fullstendige artikkelen, og utvalget vil på generelt grunnlag minne redaksjoner om å tenke nøye gjennom hvilke type bilder man publiserer fra ulykkessteder, spesielt gjelder dette før man har forsikret seg om at pårørende er varslet. Når det er sagt, mener utvalget at VG i det påklagede tilfellet har tatt tilstrekkelige presseetiske hensyn underveis i publiseringene. Utvalget merker seg også at det påklagede bildet ikke entydig identifiserer hvilken leilighet det gjelder, og at opplysningene om alder og kjønn kom på et senere tidspunkt. Etter utvalgets mening har redaksjonen på en presseetisk akseptabel måte klart å balansere hensynet til berørte opp mot den informasjonsoppgaven avisen har.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. mars 2013

Håkon Borud,
Eva Sannum, Alexander Øystå,
Øyvind Brigg, Hadi Strømmen Lile, Henrik Syse