Advokat Vidar Strømme p.v.a. Petar Vukicevic mot Dagbladet

Dagbladet publiserte i november 2012 en rekke artikler om friidrettstrener Petar Vukicevic i forbindelse med uttalelser og påstander om at han skal ha forhørt seg om forbudte stoffer.

Den første artikkelen (i det som etter hvert ble omtalt som «Vukicevic-saken») ble publisert mandag 12. november 2012. Artikkelen var illustrert med et stort bilde av Petar Vukicevic, der følgende stikk- og hovedtittel var lagt inn i bildet: «Norsk trenerprofil:» «– Jeg forhørte meg om FORBUDTE STOFFER». I bildeteksten sto det:

«FORHØRTE SEG: Petar Vukicevic er en av Norges mest kjente og profilerte friidrettstrenere. Han bekrefter overfor Dagbladet at han har forhørt seg om forbudte stoffer.»

I ingressen het det:

«Trenerprofilen Petar Vukicevic innrømmer at han har forhørt seg om veksthormoner og testosteron. – Det er helt naturlig, mener han.»

I brødteksten forklarte Vukicevic:

«– Jeg har en kamerat som også er en kjent trener. Jeg har spurt ham om enkelte ting. Jeg husker ikke helt nå, men jeg vet at det var snakk om enten veksthormon eller testosteron, sier Petar Vukicevic til Dagbladet.»

Videre ble det opplyst:

«Han refererer til e-poster han sendte til en profilert, europeisk friidrettstrener i perioden 2001–2003. Dagbladet har den aktuelle e-postkorrespondansen, der Vukicevic og den andre treneren diskuterer veksthormon, dopingtester og testosteronplaster. E-postene er sendt fra adressa vukicevi@online.no, som i perioden ble disponert av Petar Vukicevic og hans daværende kone.»

Av brødteksten fremgår det også at Dagbladet har spurt Vukicevic om bakgrunnen for spørsmålene i e-posten. Dagbladet gjengir blant annet følgende svar fra Vukicevic:

«– Absolutt alt som pågår i dagens trening, som gjelder trening og andre ting, opptar hver trener. Men én ting er at det opptar deg, en annen ting er at du skal bruke det, sier Vukicevic. – Jeg garanterer deg at alle trenere i verden vet veldig mye om bruk av for eksempel veksthormon, steroider, Gud vet. De vet det, men de fleste normale trenere bruker det ikke. I Norge er det selvmord. Bruker du det er du ferdig. Blir du tatt, er du ferdig.»

Dagbladet har også vært i kontakt med blant andre toppidrettssjef Jarle Aambø ved Olympiatoppen som reagerer på Vukicevics uttalelser:

«– Det er helt unaturlig kommunikasjon, og er ukjent for oss. Det er ikke vanlig at trenere rådfører seg på denne måten[.]»

I brødtekstens siste avsnitt, under mellomtittelen «– Ikke gunstig», ble dessuten den europeiske treneren som Vukicevic skal ha sendt e-post til, sitert:

«– Hva jeg og Petar diskuterer har dere ingenting med. Dette er ikke gunstig for meg[.]»

Tirsdag 13. november fulgte Dagbladet opp saken under tittelen «HER ER MANNEN som ble spurt om forbudte stoffer». I ingressen het det:

«Friidrettsforbundet krever skriftlig svar om innholdet i de mystiske e-postene mellom treneren Petar Vukicevic og legen Srdjan Djordjevic.»

Videre i brødteksten ble det opplyst:

«Overfor Dagbladet bekrefter Vukicevic at det er legevennen han har benyttet for å rådføre seg om ulovlige stoffer. Srdjan Djordjevic er kjent for å ha enorm kunnskap om idrettsmedisin. Han driver selskapet TMG – BMC, som driver innen biomekanikk og kinesiologi for å utvikle verktøy for optimalisering av trening og restitusjon for toppidrettsutøvere. (…) Djordjevic er tidligere treningskamerat av Vukicevic fra det tidligere Jugoslavia.»

«Djordjevic har en spesiell antidopinghistorie. Han er ifølge SI21 den eneste idrettstreneren i verden som har klart å få to av sine utøvere frikjent fra dopanklager. Første gang var lengdehopperen Boru Bilac, som i 1990 mistet sin bronsemedalje fra EM i Split. (…) Så, i 1999, var Srdjan Djordjevic svært delaktig i kampen som ble innledet etter Merlene Ottey ble tatt i doping.»

Videre fremgikk det at friidrettspresident Svein Arne Hansen reagerer på opplysningene Dagbladet har brakt, og at forbundet derfor har bedt Petar Vukicevic om en skriftlig forklaring.

Dagen etter, onsdag 14. november, gjenga Dagbladet også deler av innholdet i e-postene. Her het det:

«Dette er de omstridte e-postene som Petar Vukicevic må svare for. Innholdet er forfalsket, hevder topptreneren overfor Dagbladet. (…) Han hevder det er ekskona Turid Syftestad som har manipulert e-postene. Det avviser hun blankt overfor Dagbladet.»

«I en av e-postene som er undertegnet «vennlig hilsen Petar», omtales en person som skal ha blitt dopingtestet, og nervøsiteten for hva man i ytterste konsekvens fryktet kunne bli en positiv prøve. I e-postene beskrives det i detalj hva personen skal ha brukt, hvor mye og hvor lang tid det var mellom inntak og dopingtesten. (…) Deler av innholdet er kompliserte beregninger av blodverdier og medisinske forhold. E-postene er skrevet på serbisk. Dagbladet har benyttet to ulike byråer som har oversatt innholdet.»

Dagbladet opplyste også:

«Da Dagbladet snakket med Petar Vukicevic på fredag henviste han til sin advokat Vidar Strømme. Strømme ville ikke kommentere denne saken i går, og Vukicevic har ikke besvart videre anrop fra Dagbladet.»

Videre refererte Dagbladet også hva Djordjevic skal ha uttalt til avisen om saken:

«- Dokumentasjonen er manipulert elektronisk kommunikasjon og bør som sådan ikke være gjenstand for seriøs diskusjon eller antagelser.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av en pc. Over dette bildet var det lagt inn to bilder av Vukicevic og Djordjevic. I bildeteksten sto det:

«OMSTRIDT KORRESPONDANSE: Srdjan Djordjevic (oppe til høyre) fikk
e-postspørsmål fra Petar Vukicevic (oppe til venstre) om bruk av forbudte stoffer.»

Samme dag fortalte også Petar Vukicevics ekskone at det var hun som ga de omtalte
e-postene til Antidoping Norge. I artikkelen uttalte hun:

«– Jeg gikk til Antidoping Norge med e-postene i fjor, fordi Petar beskyldte meg for å ha forfalsket dem. Jeg følte at det var ubehagelig, sier Turid Syftestad til Dagbladet.»

Videre skrev Dagbladet:

«Slik gikk det til at Antidoping Norge først fikk e-postene i 2011 – og ikke i 2004 da de første gang fikk bekymringsmelding fra Petars tidligere svigerinne.»

Av artikkelen fremgikk det at Dagbladet også har vært i kontakt med Petar Vukicevics tidligere svigerinne (Turid Syftestads søster). Hun uttalte:

«– Jeg tipset Antidoping Norge, men Turid nektet meg å gi ut materialet av hensyn
til barna. Derfor ble det ikke noe av[.]»

I artikkelen ble det også opplyst:

«Antidoping Norge henla saken etter ett møte da de mente den var foreldet, men varslet likevel Verdens antidopingbyrå WADA, som har bekreftet overfor Dagbladet at de vil lagre e-postene.»

Onsdag 14. november publiserte Dagbladet i tillegg en artikkel på sine nettsider om at Norges Friidrettsforbund tar «anklagene rundt Petar Vukicevic svært alvorlig». Friidrettsforbundets president uttalte:

«– Vi er nødt til å få en bedre oversikt, og vi har som mål å få alle fakta på bordet. Jeg vil påpeke at vi tar dette svært alvorlig, og vi følger saken tett. (…) – Vi ønsker ikke trenere i Norges Friidrettsforbund som har et forhold til doping[.] (…) – Det er viktig for oss å påpeke at vi ikke har noen indikasjoner om at Petars barn Christina Vukicevic og Vladimir Vukicevic, eller noen andre norske landslagsutøvere, har et uklart forhold til doping, presiserer friidrettspresident Svein Arne Hansen.»

Torsdag 15. november publiserte Dagbladet en artikkel der «[t]o av verdens eksperter» uttalte seg om innholdet i e-postene. Artikkelens tittel var: «- E-postene beskriver en SMART DOPINGMETODE». I brødteksten opplyste Dagbladet:

«All informasjon ekspertene ble forelagt var anonymisert av Dagbladet. De leste
e-postene og uttalte seg før e-post-bråket ble utløst av et intervju med Petar Vukicevic i Dagbladet mandag. De uttaler seg ikke om hvem som har skrevet
e-postene eller om de er manipulert i ettertid. Deres mening om innholdet er krystallklar: Uansett hvem som skrev dem så har vedkommende stor innsikt i doping.»

Den ene eksperten uttalte blant annet:

«– Det som beskrives i e-postene er en form for doping ekspertmiljøet hører mange snakke om, men få er avslørt for[.]»

Og den andre mente blant annet at det handlet «om hvordan man unngår å bli tatt».

Videre gjenga Dagbladet også mye av den tidligere publiserte informasjonen om saken og hva de ulike involverte/berørte i saken har uttalt og ment. Dessuten var oppslaget illustrert med et bilde av Petar Vukicevic og faksimiler av tidligere publiseringer i saken.

Samme dag hadde Dagbladet også en artikkel på sine nettsider der det fremgikk at Friidrettsforbundet har bedt Vukicevic komme hjem fra treningsleir i Sør-Afrika for å forklare seg om e-postkommunikasjonen.

Fredag 16. november fortalte Dagbladet under tittelen «Derfor ble Vukicevic kalt hjem»:

«Petar Vukicevic har oversendt tre e-poster til granskerne i Friidrettsforbundet. Antidoping Norge sitter på fem e-poster. Nå er Vukicevic kalt hjem til Norge.»

I brødteksten ble flere tidligere publiserte opplysninger om saken gjentatt, også hva eksperter har uttalt om e-postenes innhold. I denne sammenheng skrev avisen:

«Etter det Dagbladet forstår, finnes ikke e-posten der disse metodene beskrives i det materialet Petar Vukicevic har oversendt granskerne i Friidrettsforbundet. En e-post med informasjon om konkrete blodverdier skal heller ikke befinne seg blant dokumentasjonen.»

I teksten uttalte også friidrettspresidenten seg:

«– Etter å ha gått gjennom e-postene Petar har oversendt oss, sitter forbundet igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. Vi ser så alvorlig på dette at vi har bedt ham komme hjem for å redegjøre for saken[.]»

Videre fikk også Vukicevics advokat komme til orde:

«– Jeg regner med at Friidrettsforbundet stiller spørsmål hvis de er usikre på om de har fått all informasjonen Petar sitter på[.]»

Det fremgikk også av teksten at Dagbladet hadde forsøkt å få kontakt med Petar Vukicevic, og avslutningsvis opplyste Dagbladet:

«I går kveld ba Friidrettsforbundet Antidoping Norge om å gjenoppta etterforskningen av Vukicevic, etter at Antidoping Norge først mente saken var foreldet.»

Lørdag 17. november fulgte Dagbladet opp med en publisering av innholdet i de diskuterte e-postene. Artikkelen var titulert «ORD FOR ORD» og «Her er de omstridte e-postene». Også dette oppslaget var illustrert med et stort bilde av Petar Vukicevic. I bildeteksten het det:

«BEDYRER SIN USKYLD: Petar Vukicevic sier han ikke kjenner seg igjen i innholdet i e-postene. – Han har alltid vært motstander av doping, sier hans advokat Vidar Strømme.»

I tilknytning til publiseringen av e-postene trykket Dagbladet også en artikkel med tittelen
«– Petar har ikke gjort noe galt». Av brødteksten fremgikk det at de gjengitte
e-postene originalt var skrevet på serbisk, men senere oversatt til engelsk (av to oversetterbyråer), og deretter oversatt til norsk av Dagbladet selv.

Under mellomtittelen «Vil svare» ble det opplyst:

«Friidrettspresident Svein Arne Hansen har skaffet seg tilgang til e-postene, og jobber med å få alle oversatt. Innholdet har sjokkert Friidrettsforbundet. Torsdag kveld ba forbundet Petar sette seg på første fly hjem fra treningsleir i Sør-Afrika.
– Petar vil svare på alle spørsmål overfor forbundet, sier Vukicevic[s] advokat Vidar Strømme til Dagbladet. Petar Vukicevic hevder overfor Dagbladet at eks-kona Turid Syftestad har manipulert e-postene, og nekter for å ha skrevet store deler av dem. Syftestad avviser anklagen.»

Videre fremkom det også:

«– (…) Petar mener han ikke har gjort noe galt, og sier han alltid har vært motstander av doping. På grunn av forholdet til ekskona vil han [Petar Vukicevic] ikke kommentere e-postene, sier advokat Strømme. Srdjan Djordjevic hevder også overfor Dagbladet at e-postene er endret i ettertid.»

Dagbladet opplyste i tillegg å ha vært i kontakt med flere utøvere Vukicevic har trent i den aktuelle perioden, og at alle har benektet «enhver form for tilknytning til doping». Avisen viste imidlertid også til hva den danske dopingeksperten Rasmus Damsgaard uttalte i Dagbladet to dager tidligere, at «e-postene [beskriver] en form for doping ekspertmiljøene hører mange snakke om, men få er avslørt for».

Samme lørdag fortalte også Dagbladet i en nettartikkel at Petar Vukicevic og Srdjan Djordjevic fortsatt jobber sammen. I ingressen het det:

«De to mennene som står midt i e-poststormen, jobbet seinest sammen i Oslo tidligere denne måneden.»

I artikkelen uttalte Djordjevic:

«– Jeg møtte Petar Vukicevic og gjennomførte tester på noen av hans utøvere på Bislett stadion. Det var helt lovlige målinger av muskelbalansen. Jeg er bestyrtet over at noen tror at jeg på noe tidspunkt har gitt dopingråd. Utover det ønsker jeg ikke å si noe, sier Srdjan Djordjevic på telefon til Dagbladet.»

Det fremgikk også at Djordjevic ikke motsetter seg avisens publisering av e-postene:

«– Bare offentliggjør, men hele oppstyret oppleves av meg som urettferdig.
E-postene mellom meg og Petar er manipulert i ettertid, sier han.»

Mandag 19. november, en uke etter at saken første gang ble omtalt av Dagbladet, skrev avisen på sine nettsider: «Petar Vukicevic permittert etter oppvaskmøte». I artikkelens brødtekst uttalte Vukicevics advokat:

«– Petar permitteres mens undersøkelsene til Friidrettsforbundet pågår. Det er naturlig og i alles interesse. Vi er enige om å komme til bunns i saken, og vi er glade for at Antidoping Norge vil gjennomføre granskingen, sier Strømme til Dagbladet.»

Også friidrettspresidenten fikk komme til orde i artikkelen:

«– Petar Vukicevic har vist samarbeidsvilje i forhold til disse alvorlige anklagene. Vi må imidlertid se saken i sammenheng med idrettens etiske verdier. Slik saken er nå har vi permittert Vukicevic fram til Antidoping Norge kommer med en konklusjon på sine undersøkelser[.]»

Samme mandag hadde Dagbladet også en notis i papiravisen om at Petar Vukicevic skal møte Friidrettsforbundet.

Tirsdag 20. november 2012 publiserte Dagbladet en artikkel der Vukicevic-familiens fastlege i Drøbak, Seyed Hossini, uttalte: «– Jeg tok hormonprøve av Petars utøver». Dette var også artikkelens tittel, satt inn i et stort bilde av legen. I artikkelen skrev Dagbladet:

«Den kjente friidrettstrenerer Petar Vukicevic ble i går permittert med øyeblikkelig virkning etter at han overfor Dagbladet innrømmet å ha forhørt seg om veksthormoner og testosteron i e-poster sendt til trenerkompisen Srdjan Djordjevic i Slovenia. E-postutvekslingen fant sted i årene 2001–2003. Siden Dagbladet avslørte saken forrige mandag har Vukicevic konsekvent fastholdt at ekskona har manipulert e-postene i ettertid. Nå kan Dagbladet avsløre at Vukicevic-familiens egen fastlege gjennomførte en test nøyaktig som beskrevet i de omstridte epostene.»

I artikkelen gjenga også Dagbladet innholdet fra en e-post som skal være sendt to uker etter legebesøket. Her het det blant annet:

«”(…) du kan ikke forestille deg hvor mye som skulle til for å få utført testene du indikerte. (…) Én test er gjennomførbar, men to… Bare for sikkerhets skyld ønsket jeg to ulike leger til å gjennomføre dem, så det tok ekstra tid… (…) 1. Den første testen (før inntak): T fri 14,4 pmol/L S–LH 5 U/L S-SHBG 180 nmol/L 2. Den andre testen (2,5 mg, tre dager pr tiende time): T fri 14,7 pmil/L S-LH 13 S-SHBH 169 Den andre testen ble utført cirka seks timer etter at plasteret var fjernet. (…) Hilsen fra Petar.»

Samme dag omtalte også Dagbladet at toppidrettssjef Jarle Aambø skal ha kjent til saken siden juni 2011 uten å ha orientert friidrettsforbundet. Det fremgår at toppidrettsjefen skal ha hatt en samtale med Petar Vukicevic etter at han fikk kjennskap til saken, og han forklarer hvorfor han ikke gikk videre:

«– (…) Jeg sa til ham det samme som jeg sa til dere [Dagbladet, sekr. anm.] da, at jeg umiddelbart syntes det var en unormal kommunikasjon (…) – Litt senere ble jeg kjent med at Norges Friidrettsforbund hadde kjennskap til saken, og at Antidoping Norge hadde fått oversendt mailkorrespondansen. Da anså jeg saken som et forhold mellom Antidoping Norge og friidrettsforbundet, sier Aambø.»

Videre publiserte Dagbladet denne tirsdagen også en kommentar med tittelen «Doptest på legekontoret», skrevet av avisens kommentator, Esten O. Sæther. I bildeteksten het det:

«INGEN FORFALSKNING: Etter at Petars familielege bekreftet å ha utført hormonprøver for en av friidrettstrenerens utøvere, er diskusjonen om forfalskete e-mail definitivt avsluttet.»

I brødteksten skrev kommentatoren:

«Dagens avsløring av hvordan Petar Vukicevic fikk familielegen sin til å for[e]ta hormonprøver av en ung kvinnelig utøver, forandrer hele bevisførselen i denne saken. For nå er det ikke lenger snakk om påstanden om falske e-mail. Den hormontesten som utførlig forklares i en av Petars e-mail til vennen Srdjan Djordjevic, har skjedd i virkeligheten på et legekontor i Drøbak (…) Denne nye vendingen i saken gir Petar Vukicevic enda et troverdighetsproblem. Men dessverre er han ikke alene om å slite. De siste avsløringene her i Dagbladet har drevet idrettslederne fra skanse til skanse.»

Videre rettet kommentaren søkelyset mer generelt mot uklare holdninger til doping i norsk toppidrett og hvordan forbundene har håndtert dopingpåstander/-saker. Kommentatoren kom imidlertid også tilbake til «Vukicevic-saken»:

«Nå strammer både Olympiatoppen og Friidrettsforbundet plutselig til. Den siste uka har visst Dagbladets Vukicevic-avsløringer forandret alt, men så enkelt bør de ansvarlige ikke få slippe unna. For om verken Olympiatoppen eller Friidrettsforbundet kjente til hormonprøvene som ble tatt på et legekontor i Drøbak for å sjekke dopingeffekten hos en av Petars utøvere har alle de impliserte lederne egentlig visst nok om dopingondet til å reagere. De gjorde det ikke. I over ett år holdt for eksempel toppidrettssjef Jarle Aambø opplysningene om Petar Vukicevic sin serbiske dopkontakt for seg selv.»

En litt redigert versjon av kommentaren ble også publisert samme dag i papiravisen under tittelen «En infisert norsk OL-tropp».

Onsdag 21. november hadde Dagbladet også flere sider i sin avis om saken. Under tittelen «Dette styrker ikke Petars sak» kommenterte friidrettspresidenten opplysningene Dagbladet publiserte dagen før, der Vukicevic-familiens lege fortalte at han tok hormonprøve av en av Petar Vukicevics utøvere. Friidrettspresidenten sa:

«– Jeg reagerer på den måten, at dette ikke styrker Petars sak. Det gjør det ikke. Jeg må ta forbehold om at det som står der er riktig, og jeg regner med at Dagbladet har undersøkt dette. Hvis det er riktig, er det ikke bra for Petar[.]»

Samme dag publiserte Dagbladet også en kommentar med tittelen «Gærne koner, feige menn», også denne skrevet av avisens Esten O. Sæther. I kommentaren het det:

«SÅ vet vi at alle de store gutta har visst. Da friidrettstrener Petar Vukicevic ble forelagt alt bevismaterialet Dagbladet hadde samlet inn i fjor høst, tok det bare noen minutter før han utpekte eks-kona som den skyldige – Det er bare bullshit. Det kommer helt sikkert fra en person jeg har vært gift med.
Den versjonen kom etter hvert som en sannhet fra Petars manipuleringskamerat Srdjan Djordevic; mannen som villig hjalp den norske treneren i fabuleringen om den perfekte dopblandingen til eventuelt bruk for utøverne hans[.] (…) Selv ikke etter at Dagbladet på lørdag publiserte det sjokkerende detaljert medisinske innholdet i de omdiskuterte e-mailene, var det lett å overbevise sportsgutta om at dopundersøkelsene var Petars eget verk. (…) En etter en har idrettens mektigste menn hele det siste året tatt Petars forklaring for god fisk.»

Mot slutten av kommentaren het det:

«For ute i de norske klubbene er det ennå skremmende mange mannlige ledere som synes det er viktigere å løpe noen tiendedeler raskere enn hvor lovlig resultatet er blitt skapt. Det er da det er greit å huske på at e-mailene ikke var eks-konas onde verk. I går ble det verste innholdet bekreftet av Petar Vukicevic sin familielege. Det var der friidrettstreneren lot en av utøverne sine bli hormontestet sannsynligvis for å se om dopopplegget virket.»

Også torsdag 22. november og fredag 23. november ble saken omtalt over flere sider i Dagbladet. Fredag 23. november publiserte Dagbladet dessuten et videointervju med Petar Vukicevic på sine nettsider. Intervjuet inngikk i nettartikkelen med tittelen «Her innrømmer Petar å ha spurt om forbudte stoffer». Om videointervjuet het det i brødteksten:

«Dagbladet publiserer i dag en video tatt opp under samtalen avisa hadde med Petar Vukicevic utenfor Albifeira i Portugal. (…) Videoen viser noe av grunnlaget for saken om trenerens forhold til forbudte stoffer.»

For øvrig gjentok Dagbladet i artikkelen også mye av det som er publisert om og uttalt i saken tidligere, blant annet:

«Fra første møte med Dagbladet og fram til i dag har Vukicevic beskyldt eks-kona Turid Syftestad for å ha manipulert deler av dem i ettertid. Han oppgir imidlertid at e-postene er sendt av ham, og at han spurte om forbudte stoffer. – Min ekskone har tatt den mailen, og så har hun da selv puttet de tingene hun hadde lyst til å putte inn, sa Vukicevic til Dagbladet. Hvilke avsnitt eller deler av e-postene som ekskona, ifølge Vukicevic, har lagt til i e-postene, har han aldri villet presisere overfor Dagbladet. Han har også blitt tilbudt intervjuer og møter med Dagbladet jevnlig siden den første kontakten i Portugal i mai 2011. Han har avvist all slik kontakt, og via sin advokat har han også avvist nye intervjuer. Turid Syftestad avviser at hun har manipulert innholdet [i] e-postene.»

KLAGEN:

Klager er Petar Vukicevic via advokat. Slik klager ser det, har Dagbladet brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten gjennom dekningen av «e-postsaken»/«Vukicevic-saken»:
* 2.3: Journalistisk integritet
* 3.2: Kildekritikk
* 3.7: Gjengivelse av uttalelser
* 3.10: Skjult opptak
* 4.1: Saklighet og omtanke
* 4.2: Skille fakta fra kommentarer
* 4.5: Forhåndsdom

Om bakgrunnen og foranledningen til Dagbladets publiseringer, skriver klager: «Etter det vi forstår var det Petar Vukicevics ekskone som i 2011 ga e-postene til Dagbladet. Den 19. mai 2011 tok Dagbladet kontakt med ham, med spørsmål om disse e-postene. (…) Petar Vukicevic oppga umiddelbart at det måtte være hans ekskone som sto bak dette. Han fortalte også at ekskonen ved andre anledninger hadde kommet med trusler om negativ omtale. Bak dette ligger en opprivende skilsmisse og konfliktforhold fra 1996 til 2003 (..) Petar Vukicevics ekskone hadde også fremsatt liknende anklager til Antidoping Norge, som ble henlagt, samt visstnok til Norges Friidrettsforbund. Dagbladet må ha vært kjent med denne bakgrunnen, som åpenbart burde ha manet til forsiktighet. (…) Etter kontakten med Petar Vukicevic i mai 2011 foretok ikke Dagbladet noen publisering, selv om avisen den gang sa at det ville bli gjort. Først i november 2012 publiserte avisen en lang rekke artikler.»

Når det gjelder konsekvensen av Dagbladets omtale, anfører klager: «Dagbladets svertekampanje har satt en stopper for hans [Petar Vukicevics] karriere, fratatt ham hans eneste inntektskilde og stort sett radert ut hans gode renommé som friidrettstrener. Dette kun basert på rene indisier og beskyldninger fra hans ekskone.» Slik klager ser det, synes Dagbladet «å stille mer lemfeldige krav til sin behandling av saker som handler om doping, enn for eksempel kriminalreportasjer».

Etter klagers mening er Dagbladets dekning preget av enkildejournalistikk; det hevdes at omtalen kun er basert på beskyldninger fra klagers ekskone: «Det er ikke tvil om at Dagbladet underbygger hele saken mot Petar Vukicevic med informasjon fra én eneste kilde. En kilde som dessuten har åpenbart og iøynefallende skademotiv. I tillegg til å bygge på en kilde i Petar Vukicevics disfavør, har også Dagbladet unnlatt å informere om holdepunkter for at epostene var manipulerte – holdepunkter som Dagbladet selv fant fram til, men underslo overfor sine lesere. Forholdet er at Dagbladet kommuniserte med den som skulle ha mottatt e-postene, nemlig Srdjan Djordjevic. Sistnevnte svarte umiddelbart på Dagbladets henvendelse at: ”The documentation you sent is manipulated electronic communication and as such should not be a subject of serious discussion or assumptions.”» (se bilag 1, sekr. anm.).

Klager mener Dagbladet har unnlatt å nevne Djordjevic’ svar fordi «avisen hadde gjort seg opp en mening på basis av den første kilden». I tillegg anfører klager at Dagbladet har villedet Djordjevic i e-postene som ble sendt ham, blant annet idet Dagbladet skrev: «(…) whatever your claim about e-mails – Petar still confirm that you indeed did advise him on use of GH and testosterone.» Det avvises at klager har uttalt noe slikt.

Videre reagerer klager sterkt på videoopptaket som ble publisert 23. november. Klager oppfatter dette som et skjult opptak, i strid med VVP-punkt 3.10. Klager opplyser at Dagbladet aldri informerte Petar Vukicevic om at samtalen han hadde med Dagbladets to journalister i Portugal i mai 2011, ble filmet.

Klager forklarer: «Ved siden av to journalister var det også en fotograf til stede, som ga inntrykk av å ta fotografier med et speilreflekskamera. At Vukicevic ikke var klar over at det ble gjort lyd- og videoopptak, fremgår dessuten av kameraføringen og Vukicevics manglende oppmerksomhet mot kameraet. Senere har journalistene opplyst å besitte et lydopptak (…) Det er imidlertid ikke opplyst at de fortalte at de også gjorde videoopptak av ham, som er poenget her.»

Slik klager ser det, avdekker ikke videoen forhold av «vesentlig samfunnsmessig betydning». Klager anfører: «Det virker klart at opptaket er gjort for å kunne benytte dette som et middel til å fremtvinge andre uttalelser fra Vukicevic eller andre. Underveis i samtalen ledes han i retning av visse uttalelser og det skjer ledende ”oppsummeringer” fra journalistens side. Situasjonen må dessuten ha vært skremmende for Vukicevic, samtalen ble ifølge ham innledet med at journalistene hadde en rekke kilder på at han hadde drevet systematisk doping av sine utøvere.»

Klager opplyser også at videoopptaket er klippet, og at «Dagbladet i det som er bortklippet har gitt ham (har ”nevnt”) informasjoner som så gjentas som Vukicevics egne i resten av opptaket».

Etter klagers mening innebærer Dagbladets dekning av «e-postsaken» også en «forhåndsdømming om dopingbruk, som det ikke finnes noe som helst grunnlag for».

Slik klager ser det, har Dagbladet brukt informasjonen fra legen Seyed Hosseini i Drøbak «som bevis for at Petar Vukicevic har dopet sine utøvere», noe klager mener også «fremkommer i en kommentarartikkel av Esten O. Sæther». Klager henviser også til bildeteksten i denne kommentarartikkelen («Doptest på legekontoret»), og skriver: «Dagbladet gir altså inntrykk av at man nå har håndfaste bevis for doping, og at opplysningene om manipulerte e-poster er gjendrevet eller uten betydning. Kommentaren fremstår som en form for endelig ”dom” fra Dagbladet. Sæther omtaler til og med hvordan ”bevisførselen” nå er endret, de forskjellige ”avsløringene”, hvordan Vukicevic ikke har noen troverdighet og at Vukicevic ”for lengst [har] innrømmet tett dopingrelatert kontakt med sin serbiske manipuleringsspesialist Srdjan Djordevic”. Han slår også fast at Aambø har hold[t] opplysninger om Vukicevic ”sin serbiske dopkontakt” for seg selv.»

Klager mener «Dagbladets skyldkonstateringer fremkommer også på en rekke andre måter», blant annet gjennom «sammenstillinger av nyhetsartikler og kommentarer slik at det ikke levnes tvil om hva som må være den riktige konklusjon». I denne sammenheng mener klager også at grensen mellom kommentarer og fakta er uklar (jf. VVP-punkt 4.2).

Klager anfører videre feil i fremstillingen; klager skal ikke ha «rådført» seg om forbudte stoffer. Slik klager ser det, underbygger Dagbladet gjennom en slik feilaktig presentasjon at Vukicevic er skyldig.

Klager reagerer også på at det antydes at det skal ha vært gjennomført hemmelige samtaler som «ikke er gunstige», og at Dagbladet – til tross for at klager og Djordjevic har opplyst at
e-postene er manipulerte – legger til grunn «at kommunikasjonen har foregått slik Dagbladet mener». Klager anfører: «Gjennom endringen av hva Vukicevic og Djordjevic faktisk har sagt, har Dagbladet overtrådt Vær Varsom-plakatens punkt 3.7.»

Etter klagers mening må dessuten den samlede presentasjonen være i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 (saklighet og omtanke).

Videre påpeker klager at Dagbladets kommentator, Esten O. Sæther, «som er sentral i dekningen av E-postsaken, [selv er] tilknyttet Norsk Idrettsforbund gjennom mange år, gjennom jobben som Norges landslagssjef i Futsal». Slik klager ser det, har kommentatoren en dobbeltrolle som er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 2.3: «Sæther er sjef for Futsal, som er innendørs fotball. Dette er en gren som er svært preget av amatørutøvere, og hvor doping formodentlig er helt upraktisk. Det er nærliggende å tenke at Sæther med sin bakgrunn fra slik idrett helt uten dopingproblem, vil ha en tilbøyelighet til en høy grad av moralisme ved mistanke om doping i andre idrettsgrener. Nådeløse angrep på enhver mulig mistanke i andre grener, vil være egnet til å underbygge kvaliteten av den ”rene” grenen han selv er leder av. Samtidig som han til en viss grad identifiserer seg med idretten, vil han trolig ha mindre forståelse for de krav til saklighet, saksbehandling og bevis som kreves i de idrettene hvor mistanke om doping lettere kan bli sådd. Om det forholder seg slik kan vi ikke vite, men Sæthers opptreden gir dessverre et slikt inntrykk.»

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet anfører at avisen «både før og etter publisering [har] vært klar over at sakskomplekset må oppleves som meget belastende for Petar Vukicevic og hans nærmeste». Dette er noe avisen har forholdt seg til gjennom de etiske vurderingene og publisistiske avgjørelsene. Avisen skriver: «Dagbladet har hele tiden jobbet for å etablere en best mulig dialog med Petar Vukicevic, både direkte og gjennom hans advokat Vidar Strømme. Det har vært viktig for oss å få frem Petar Vukicevics syn i samtlige av de artiklene vi har publisert. (…) Dessverre har det vist seg svært vanskelig å få Petar Vukicevic i tale. Petar har etter det første intervjuet i Portugal 19. mai 2011, til tross for gjentatte henvendelser frem til publisering høsten 2012, en periode på 18 måneder, konsekvent nektet å gi nye intervjuer.»

Dagbladet opplyser at dopingavsløringene i 2012 (blant annet i sykkelsporten) og debatten om treneres holdning til doping (blant annet etter Tysse-saken), utgjør et bakteppe for hvorfor Dagbladet valgte å publisere saken om Petar Vukicevic på akkurat dette tidspunktet. Slik Dagbladet ser det, har avisen gjennom sin journalistikk også «problematisert Petar Vukicevics holdninger i forhold til doping».

Dagbladet forklarer at redaksjonen har jobbet med saken om Petar Vukicevic i lang tid, og at den startet i 2011 med at man fikk tilgang på de omdiskuterte e-postene, samt påstander om at treneren skulle ha uklare holdninger til doping. I arbeidet med å få klarhet i opplysningene, har redaksjonen vært i kontakt med en rekke kilder.

Med hensyn til den første artikkelen om saken, påpeker Dagbladet: «Det er Vukicevic egne uttalelser i intervjuet med Dagbladet om at han hadde forhørt seg om veksthormoner og testosteron – samt utspillet hans om at dette er helt naturlig for trenere – som er tema i artikkelen. Petar Vukicevic bekrefter i dette intervjuet at han har sendt eposter til en profilert, europeisk friidrettstrener, og at han har forhørt seg om forbudte stoffer med denne treneren, men Dagbladet omtaler ikke i denne artikkelen noen av de konkrete uttalelsene som Vukicevic hevder er forfalskninger i epostene. Deler av innholdet i e-postene, herunder en del av de utsagn som Vukicevic påstår er manipulert, ble først publisert den 14. november. Samtidig ble det uttrykkelig presisert at både Vukicevic og treneren han kommuniserte med har hevdet at elementene som gjelder aktiv bruk av doping er manipulert.»

Hva gjelder Dagbladets kildekritikk, opplyser avisen at redaksjonen var kjent med konflikten mellom Petar Vukicevic og hans ekskone «lenge før saken ble omtalt i avisen», og at dette «ga Dagbladet grunn til å undersøke innholdet av e-postene ekstra nøye». Avisen anfører: «Påstandene om at innholdet er manipulert sto etter Dagbladets oppfatning i motsetning til det faktum at e-postene inneholder svært detaljerte beskrivelser av hvordan man kan gå frem for å oppnå best mulig effekt, og samtidig unngå at bruken av de omtalte midlene blir oppdaget. (…) Etter det Dagbladet kjenner til, har ikke Syftestad [Vukicevics ekskone, sekr. anm.] noen spesiell kompetanse på dette området. Dagbladet ba derfor uavhengige eksperter vurdere innholdet (…) Dagbladet har videre, gjentatte ganger, bedt både Vukicevic og Djordjevic forklare hvilke utsagn i e-postene de mener er manipulert[.]»

Dagbladet opplyser også at det har vært vanskelig å undersøke hvorvidt e-postene er ekte ettersom de kun eksisterer i papirversjon. I undersøkelsen av e-postene har avisen fått innholdet oversatt fra serbisk til engelsk, og redaksjonen har så latt to uavhengige eksperter vurdere innholdet. Avisen påpeker at dette ble gjort lenge før publisering, og at e-postene ble forelagt ekspertene i anonymisert form. Dagbladet skriver: «Ekspertene konkluderte med at epostene beskriver en plan for avansert doping og metoder for å skjule sporene, og uttalte at det kreves «stor innsikt i doping» for å gi rådene som fremgår[.]» For øvrig anfører Dagbladet at avisen «hele tiden har vært åpen om at det ikke er mulig å føre fullstendig bevis for at enhver detalj i innholdet [i] e-postene er ekte», og at det ikke kan være et presseetisk krav «å føre slikt bevis i en sak som denne, så lenge Dagbladet har gjort sitt beste for å forsøke å kontrollere at opplysningene er korrekte».

Slik Dagbladet ser det, har deres dekning av saken vært bred, og avisen opplyser å ha basert publiseringene på både åpne og skjulte kilder. En av de åpne kildene er Vukicevic-familiens fastlege som tok hormonprøver av en kvinnelig utøver. I denne sammenheng forklarer Dagbladet at redaksjonen også har «bekreftelse fra den kvinnelige utøveren som var med treneren sin for å ta hormontest», og at avisen kjenner kvinnens identitet. Etter Dagbladets mening taler også legens uttalelser om undersøkelsene han foretok for at innholdet i de omtalte e-postene ikke er manipulert på sentrale punkter. Avisen påpeker: «Bare det at dette legebesøket har funnet sted, endrer premissene i det som først var en sak om holdninger til dop.»

Videre avviser Dagbladet å ha feilsitert Vukicevic og Djordjevic, blant annet i forbindelse med deres syn om at e-postene er manipulert. Avisen bemerker at klagers advokat «neppe har kunnskap om» hva Djordjevic har uttalt til Dagbladet. Det påpekes at innholdet i
e-postene første gang ble omtalt 14. november, og: «Fra denne saken ble publisert – og i enhver sammenheng disse epostene senere er nevnt – har vi skrevet at Petar Vukicevic mener innholdet er manipulert. Også Srdjan Djordjevic er i disse sammenhenger sitert på at:
«- Dokumentasjonen er manipulert elektronisk kommunikasjon og bør som sådan ikke være gjenstand for seriøs diskusjon eller antagelser.»»

Når det gjelder Dagbladets bruk av ordet «rådføre», som klager også har reagert på, finner avisen ikke grunnlag for at dette skulle innebære innhenting av «oppskrifter for faktiske handlinger» eller å «drive med doping», som er den tolkningen klagers advokat legger til grunn. Dagbladet avviser også at videointervjuet inneholder feilsiteringer, og viser for øvrig til PFUs praksis «der det er lagt til grunn at eventuelle forskjeller mellom det som blir skrevet og det som blir sagt må være av en viss alvorlighetsgrad for at det skal konstateres brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.7».

Slik Dagbladet ser det, innebærer heller ikke opptaket og publiseringen av videointervjuet med Petar Vukicevic et skjult opptak og brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.10. Avisen forklarer: «Dagbladets medarbeidere foretok et helt åpent intervju, noe som går frem av opptakene. De tre journalistene presenterte seg tydelig som journalister, at de jobbet i Dagbladet, og det ble med en gang klart for Vukicevic hva hensikten med intervjuet var. Det bemerkes i denne forbindelse at PFU har vektlagt om det tydelig fremkommer at vedkommende er til stede som journalist, se PFU[-sak] 200/12. Videofotografen som var med – en 1,98 meter høy mann som sto like ved og jobbet aktivt mens reporterne fikk sitt eneste intervju med ham – tok både stillbilder og video, og jobbet med to kameraer. Kameraet som ble brukt til videoopptak var påmontert mikrofon.»

Dagbladet kan heller ikke se at publiseringene bryter med saklighets- og omtankekravet. Etter Dagbladets mening har innholdet i e-postene allmennhetens interesse, og avisen henviser også til sin samfunnsrolle for å underbygge argumentet om at saken både kunne og skulle omtales. For øvrig forklarer Dagbladet at avisen har holdt klagers kone og barn utenom dekningen, både i tekst og bilder, nettopp av omtankehensyn. Avisen skriver også: «Det kan her legges til at Dagbladet, som den avisen som først omtalte saken, nok har følt et særlig ansvar for å unngå saker og vinklinger vi vet vil ramme mennesker det ikke finnes noe som helst grunnlag for å betvile holdningene til.»

Dagbladet uttrykker også at det har vært viktig for avisen å vie plass til klagers syn på saken (imøtegåelse/tilsvar): «Hans versjon skal ikke bare presenteres nederst i en artikkel, men bredt og stort.»

Videre mener Dagbladet at fakta tilsløres i forbindelse med påstandene om forhåndsdømming som er anført i klagen: «Dagbladets kommentator har ikke på noe tidspunkt skrevet at Peter Vukicevic har dopet sine utøvere. Det Sæther derimot har skrevet, er at «dagens avsløring av hvordan Petar Vukicevic fikk familielegen sin til å foreta hormonprøver av en ung kvinnelig utøver forandrer hele bevisførselen i denne saken.» Det fremgår tydelig at dette er Sæthers kommentar, og at den er fremsatt på bakgrunn av de faktiske premisser som er omtalt i artikkelen.» Dagbladet skriver også: «I artikkelen fremgår deretter Esten O. Sæthers neste kommentar – nemlig at dette gir Petar Vukicevic et troverdighetsproblem. Denne kommentaren skilles også tydelig fra de faktiske opplysningene, og premissene for kommentaren er helt klare. Deretter går Sæther videre til sitt hovedanliggende med artikkelen, som helt tydelig er spørsmålet om et holdningsproblem i norsk toppidrett i sin alminnelighet[.]» Slik Dagbladet ser det, kan det ikke stilles de samme krav til nyanseringer på kommentarplass som på nyhetsplass. Avisen påpeker også at det er stor takhøyde for sterke karakteristikker i kommentarsjangeren.

Dagbladet avviser videre at Dagbladets kommentator har en dobbeltrolle: «At Sæther skal være inhabil fordi han har bakgrunn fra en idrett uten dopingproblemer, faller på sin egen urimelighet.» Avisen forklarer at futsal ikke er organisert direkte i Norges Idrettsforbund (NIF), men underlagt Norges Fotballforbund (NFF), og at han derfor er knyttet til NIF slik drøyt én million nordmenn som er organisert i idrett er. Videre opplyser Dagbladet at futsal heller ikke – akkurat som friidretten og sykkelsporten – er uten dopingproblemer. Avisen understreker: «Etter at Sæther fikk dette trenervervet [som landslagstrener i futsal, sekr.anm.] i januar 2009 har han ikke skrevet om Norges Fotballforbund eller sportens andre landslagstrenere. Når han skriver om saker som kan relateres til futsal-vervet, er stoffet merket med opplysningen «Esten O. Sæther er landslagssjef i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet». Det angjeldende stoffet var ikke merket ganske enkelt fordi temaene er fullstendig uten forbindelse.» Dessuten tilføyer Dagbladet at Sæther heller ikke har noen økonomiske interesser i debatten, og mener det også må vektlegges at «uttalelsene er en del av en løpende debatt». Det anføres: «Esten O. Sæthers lojalitet er overfor samfunnsoppdraget.»

Avslutningsvis opplyser Dagbladet at avisen aktivt har oppfordret klagers advokat til å ta kontakt hvis noe oppfattes som feil eller unfair i dekningen, men: «Petar Vukicevic og Vidar Strømme har ikke på noe tidspunkt tatt kontakt med Dagbladets reportere eller nyhetsledelser for å presisere, korrigere eller beklage enkeltopplysninger eller artikler. (…) Etter publisering har Vukicevic og Strømme begge aktivt brukt andre medier for å angripe Dagbladets dekning. Det står de selvsagt fritt til å gjøre.»

Klageren kommenterer at Dagbladets tilsvar er bredt anlagt, og at pressen har en rett og plikt til å ta standpunkt i viktige saker. Samtidig anfører klager også: «Det er et viktig poeng herfra at de etiske reglene må følges selv om avisen mener at den har en god og viktig sak. Om man velger å se dekningen under [ett], fremtrer den som en form for «kampanjejournalistikk» med nye oppslag hver dag i perioder – uten nevneverdig nytt innhold.»

Klager fastholder at dekningen kan kalles enkildejournalistikk: «Dagbladet hevder at det finnes en viktig kilde i tillegg til Vukicevics tidligere kone, nemlig Vukicevic selv. Her overser Dagbladet at det som avisen gjengir av ham, av oss er hevdet å være forvansket, fremprovosert og tilblitt gjennom bruk av hemmelig kamera.» Slik klager ser det, har mange av kildene Dagbladet henviser til, heller «ikke noe med de temaene som de angrepne artiklene gjaldt å gjøre». Klager mener også disse kildene er brukt i artikler som stort sett kom til «i ettertid».

Hva gjelder gjengivelsen av Djordjevic’ utsagn, viser klager til Dagbladets epostkommunikasjon med ham, der han skrev at e-postene var «manipulated electronic communication». Klager anfører: «Det er da feil, og egnet til å sette Vukicevic i et dårlig lys, å publisere at Djordjevic «nekter å besvare» spørsmål slik Dagbladet gjorde 12. november. Han har faktisk svart – det fremgår av de epostene som er vedlagt klagen. (…) Dagbladets artikkel etterlater altså det inntrykk at Djordjevic ikke vil svare på noe om epostene, og at det dermed er noe å skjule.»

Videre bemerker klager: «Vi vil også fastholde at det er et nokså grovt overtramp å gjengi at Vukicevic har «rådført» seg om doping, når det han sa var at han skaffet seg informasjon om dette og annet.» Slik klager ser det, er det i denne sammenheng mer enn en nyanseforskjell mellom «rådføre seg» og «spørre». Etter klagers mening innebærer førstnevnte at «man ønsker å gjøre noe», mens sistnevnte handler om at man ønsker «å vite». Klager konkluderer: «Når temaet er doping, er forskjellen avgjørende.»

Med hensyn til videointervjuet med klager, innvendes det: «Vi tror fortsatt ikke at Dagbladets gjengivelse er helt riktig (…) Det som journalistene har påstått er ikke publisert. Med sin klipping har Dagbladet – slik det ser ut – skapt et annet inntrykk enn det Vukicevic ville formidle. Forskjellen i ordlyd her går altså ikke på «alvorlighetsgrad», men at det viser at det har skjedd en klipping som ikke er erkjent av Dagbladet.» Videre antar klager også at «prinsippene om skjulte opptak gjelder uansett måten et opptak skjules, og at det avgjørende er om den intervjuede er klar over opptaket eller ei, og om journalisten skjønner eller bør skjønne det.» Klager anfører: «Det hjelper ikke hvor høy journalisten er, og om han nå gis tittel «videofotograf». Vukicevic så personen, men trodde han tok bilder og ikke gjorde opptak.»

For øvrig presiserer klager at det «avgjørende for om det foreligger noe som kalles forhåndsdømming», er artiklenes tekst, og klager henviser derfor til disse. Klager gjør det også klart at man ikke mener Sæther er avskåret fra å kommentere: «Vår klage er derimot særlig forankret i hvordan han har kommentert, og det er på den bakgrunnen at dobbeltrollen er kritisert.»

Dagbladet fastholder at publiseringene ikke strider mot god presseskikk, og anfører: «[V]i registrerer at feilaktige påstander om Dagbladets dekning blir gjentatt og forsterket [i klagers tilsvar, sekr. anm.].»

Dagbladet skriver: «Petar Vukicevic og hans advokat Vidar Strømme har gjennom en rekke uttalelser fått lov til å fremme grove og alvorlige anklager mot Syftestad [klagers ekskone, sekr. anm.] om at hun skal ha forfalsket e-postene – både i Dagbladet og andre medier. Dagbladet har hele veien betraktet Syftestad som en relevant kilde i denne saken. Selv om det ikke var en del av faktagrunnlaget da de første reportasjene ble skrevet, ble Dagbladets vurdering av Syftestad som kilde ytterligere bekreftet av Antidoping Norge 28. januar i år. Da uttalte Antidoping Norge, etter det som er organisasjonens mest omfattende undersøkelse noensinne, at de trodde på Turid Syftestads versjon i denne saken.»

Videre fremholder Dagbladet at avisen har benyttet «helt ordinære journalistiske metoder» i dekningen av saken, og det anføres: «Vi må også minne om sakens utgangspunkt: Reaksjonene etter den første [artikkelen] ble utløst grunnet Petar Vukicevics egne uttalelser der han innrømmet å ha forhørt seg om veksthormon og testosteron. Dette er uttalelser Petar Vukicevic ikke har tilbakevist, og han bekreftet også uttalelsene i telefonsamtaler med Dagbladets reportere og nyhetsleder i etterkant av intervjuet. Sitatene ble i tillegg åpent filmet av Dagbladets videofotograf.»

Dagbladet fastholder også at klagers advokat «konstruerer sammenhenger som ikke er i overensstemmelse med de faktiske forhold», og at avisen altså ikke har gjengitt Djordjevic feil: «Vi gjør igjen Strømme [klagers advokat, sekr.anm.] oppmerksom på at Djordjevic i hver enkelt artikkel er sitert i tråd med sakens innhold.»

Slik Dagbladet ser det, kan dekningen ikke karakteriseres som kampanjejournalistikk: «Sakskomplekset har selvsagt vært belastende for Vukicevic og hans nærmeste, men vi har gjort grundige etiske vurderinger og holdt oss til dem.»

Hva gjelder artiklene avisens kommentator har skrevet, mener Dagbladet: «Det Esten O. Sæther har gjort, er å stille et stort spørsmålstegn ved Petar Vukicevics beskyldninger mot sin ekskone Turid Syftestad om at e-postene skal ha vært manipulert. Esten O. Sæther har begrunnet dette spørsmålet med det som har kommet frem gjennom Dagbladets dekning[.]» Slik Dagbladet ser det, har Antidoping Norge for øvrig «funnet grunnlag for å gå mye lenger enn Dagbladets kommentator når det gjelder vurderingene av e-postene. Antidoping Norge henlegger saken grunnet foreldelsesfristen, men er klare på at de har ingen grunn til å tro at e-postene er manipulerte».

Klager kom, etter at den ordinære tilsvarsrunden var avsluttet, med en tilleggskommentar til saken. Her skriver klagers advokat: «Klagen gjelder Dagbladets forhold i november 2012, slik at senere begivenheter i og for seg ikke er relevante. Når det gjelder Dagbladets skyldkonstateringer, vil vi likevel få uttrykke at Dagbladet har fortsatt med dette – nærmest uten sidestykke. Det er kjent at Antidoping Norge har henlagt saken, og i forbindelse med henleggelsen også har uttalt seg om at de ikke har tro på at de omtalte epostene er manipulerte. I beslutningen heter det at «det ikke er funnet grunnlag for at epostene er manipulerte». (…) Antidoping Norge har samtidig voktet seg for å komme med noen skyldkonstatering (…) Dagbladet har derimot slått utvetydig fast at Vukicevic er skyldig.»

Klager antar at PFU også har dannet seg et slikt inntrykk, men vedlegger «for enkelhets skyld også artikkel fra 30. januar [2013] hvor det blant annet skrives at «Antidopingmyndighetene slår fast at: de ikke tror på Petars forklaring, Petars e-poster er ikke forfalsket og e-postene beskriver avansert doping».» Klager påpeker: «Selv når undersøkelsene er avsluttet, finner altså Dagbladet grunn til å overdrive og fremstille faktum feil – til stor skade for den det gjelder.»

Dagbladet anfører i sin sluttreplikk: «Selv om ikke Antidoping Norges konklusjon var en del av faktagrunnlaget da de innklagede artiklene ble skrevet, så er konklusjonen klart relevant når PFU skal vurdere Dagbladets dekning i saken.» Dagbladet siterer fra artikkelen klager har henvist til, og konkluderer: «Dagbladet gjengir altså Antidoping Norge slik Antidoping Norge uttaler seg, skriftlig og muntlig. Strømme mener at Dagbladet «utvetydig slår fast at Vukicevic er skyldig.» Om dette er Strømmes konklusjon, er det altså Antidoping Norge (ikke Dagbladet) han tolker dithen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et videoopptak og en serie artikler i Dagbladet i november 2012 om friidrettstreneren Petar Vukicevic, i forbindelse med uttalelser og påstander om at han via
e-poster til en serbisk kontakt, skal ha forhørt seg om forbudte stoffer.

Klager er Petar Vukicevic via advokat, som mener Dagbladets dekning er en «svertekampanje», basert på beskyldninger fra én kilde med et skademotiv – hans ekskone. Klager mener dette burde manet Dagbladet til forsiktighet. Klager anfører at dekningen innebærer en forhåndsdom om dopingbruk, som det ikke finnes grunnlag for. Slik klager ser det, har avisen unnlatt å informere om holdepunkter for at e-postene er manipulerte, fordi avisen hadde gjort seg opp en mening på grunnlag av den ene kilden (ekskona). Videre reagerer klager på videoopptaket Dagbladet har publisert; klager anser dette som et skjult opptak, da Dagbladet aldri opplyste om at det ble filmet under intervjuet. I tillegg mener klager at Dagbladet har klippet videoopptaket på en måte som gir et uriktig bilde av hva Vukicevic uttalte. Dessuten anføres det at Dagbladets kommentator har en dobbeltrolle. Etter klagers mening har avisen brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten.

Dagbladet avviser klagen, og anfører at avisen har vært seg bevisst at dekningen må oppleves som belastende for Petar Vukicevic og hans nærmeste. Avisen har forsøkt å etablere en best mulig dialog med klager, direkte og via hans advokat, men opplyser at det har vært vanskelig. Det har likevel vært viktig for avisen å få fram klagers syn i samtlige artikler. Dagbladet forklarer at redaksjonen har vært i kontakt med en rekke kilder etter at avisen fikk kjennskap til e-postene i mai 2011, og at avisen også er kjent med konflikten mellom klager og ekskona. Videre påpeker Dagbladet at den første artikkelen er basert på Vukicevics egne uttalelser og innrømmelser om e-postene. Hva gjelder videoopptaket, avviser Dagbladet at klager er fremstilt feil her og at dette er et skjult opptak; intervjuet var helt åpent, fotografen var synlig til stede og jobbet med to kameraer – et med påmontert mikrofon – mens journalistene intervjuet klager. For øvrig avviser Dagbladet at dekningen er forhåndsdømmende, og at avisens kommentator har en dobbeltrolle. Dagbladet påpeker at kommentatorens lojalitet er overfor samfunnsoppdraget.

Pressens Faglige Utvalg forstår at klager opplever dekningen som massiv; i to uker ble det publisert stadig nye artikler om saken, der en rekke opplysninger ble gjentatt. Det inngår imidlertid i pressens samfunnsoppdrag å stille spørsmål for å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold, noe utvalget mener Dagbladet har gjort i den omtalte saken. Generelt vil utvalget likevel oppfordre alle medier til å være seg bevisst den måten slik massiv pressedekning oppleves på, ikke bare av den som er omtalt, men også av vedkommendes nærstående.

Å havne i medienes søkelys kan naturlig nok oppleves som både ubehagelig og urettferdig for den det gjelder; det er derfor vesentlig at pressen yter den utsatte og kritiserte rettferdighet. Et sentralt punkt i presseetikken handler av den grunn om at den angrepne skal få ta til motmæle. Utvalget noterer seg at Dagbladet har tilstrebet å gi klagers syn god plass i dekningen. At klager ikke har vært villig til å uttale seg og bidra, kan avisen ikke lastes for (jf. VVP-punkt 4.14, andre ledd).

Videre er det et grunnleggende krav at pressen arbeider kildekritisk og kontrollerer opplysningene som publiseres. Utvalget merker seg at Dagbladet har vært i kontakt med og benyttet flere kilder i dekningen, samt at redaksjonen også har forsøkt å finne ut hvorvidt de omtalte e-postene kunne være manipulert, slik klager hevder. Etter utvalgets mening fremstår avisens kildearbeid som grundig. For øvrig kan utvalget heller ikke se at det i tilsvarsrunden er avdekket åpenbare feil i dekningen, verken når det gjelder konkrete opplysninger eller gjengivelse av uttalelser.

Med hensyn til Dagbladets vinkling og ordbruk, blant annet i en kommentarartikkel skrevet av avisens sportskommentator, noterer utvalget seg at det er benyttet konstaterende formuleringer. I norsk presse er det imidlertid stor takhøyde i meningsjournalistikken og dermed rom for sterke synspunkter og spisse formuleringer. Utvalget merker seg at kommentatoren tar utgangspunkt i opplysningene som er fremkommet i dekningen av saken, og uttrykker sitt syn i denne sammenheng. Etter utvalgets mening fremgår det klart at det her er snakk om subjektive meningsytringer.

Til klagers anførsel om at dekningen innebærer en forhåndsdom, vil utvalget innvende at det her ikke handler om kriminalstoff. Når det er sagt, mener utvalget at Dagbladet har satt søkelys på klagers holdning til doping i idretten, uten å felle noen dom om at han har gjort noe som bryter med idrettens eller andre regelverk. Dagbladet kan imidlertid ha felt en dom i den forstand at avisen – og dens kommentator – har uttrykt sin klare mening om holdningene klager har utvist gjennom sine handlinger, noe som må være presseetisk akseptabelt.

Hva gjelder videoopptaket, har utvalget vanskelig for å betrakte dette som et skjult opptak ut fra de foreliggende opplysningene om hvordan dette ble til. På den andre siden mener utvalget at selve kameraføringen indikerer at dette ikke er et opptak tiltenkt for publisering, og at klager ikke nødvendigvis er blitt direkte fortalt at intervjuet ble filmet. Selv om det ikke er presseetisk påkrevd, vil utvalget på generelt grunnlag anmode pressen om å gjøre intervjuobjekter oppmerksom på at opptak blir gjort. Utvalget minner her om Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det fremgår at man skal klargjøre premissene i intervjusituasjoner. I denne sammenheng merker utvalget seg imidlertid at journalistene skal ha presentert seg for klager og gjort det klart hvorfor de intervjuet ham. Slik utvalget ser det, er det heller ikke noe som tyder på at klager ikke skjønte hvem han pratet med og hvorfor.

Med hensyn til anklagene mot Dagbladets kommentator, merker utvalget seg at avisen har en klar holdning til hva kommentatoren kan skrive om og i hvilke tilfeller det skal opplyses om hans rolle som landslagstrener i futsal. Så langt utvalget kan se ut fra det foreliggende materialet, er det ingenting som skulle tilsi at kommentatoren var inhabil og derfor ikke kunne skrive de påklagede kommentarene.

Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. mars 2013

Håkon Borud,
Øyvind Brigg, Alexander Øystå, Alf Bjarne Johnsen,
Henrik Syse, Eva Sannum, Hadi Strømmen Lile