Arbeiderpartiet p.v.a. NN mot NRK
***
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et innslag i NRK Lørdagsrevyen som omhandlet den såkalte Ingebrigtsen-saken. I innslaget ble det vist en sladdet video av kvinnen som Roger Ingebrigtsen har erkjent å ha hatt et uakseptabelt forhold til for åtte år siden. Det ble også opplyst at kvinnen sto på stortingsvalgslista for Troms AP.
Klager er Arbeiderpartiet på vegne av kvinnen. Klager mener NRK har identifisert kvinnen ved å vise bilder med for dårlig sladd og samtidig publisere identifiserende opplysninger. Slik klager ser det, er ikke en slik indirekte identifisering nødvendig for å belyse saken. Det vises til at Ingebrigtsen selv omtalte saken som så uakseptabel at han valgte å trekke seg som kandidat til stortingsvalget og fra sin stilling som stassekretær. Klager kan derfor ikke se at allmennheten har krav på å vite hvem kvinnen var. Det vises til at hennes ønske om å forbli anonym tidlig ble formidlet til mediene, og at en identifisering er ekstra vanskelig når det spekuleres i motivet for varslingen.
NRK avviser klagen og hevder dette er en politisk nyhetssak. Slik NRK ser det, har redaksjonen lykkes i å balansere vernet av politikerens identitet opp mot allmennhetens interesse. Det vises til at det ikke fremkom andre og nye opplysninger i innslaget enn at kvinnen kunne få stortingsplass dersom Ingebrigtsen trakk seg. NRK mener det måtte formidles hvilken posisjon hun hadde i nominasjonsprosessen. Det vises her også spesielt til måten det ble varslet på, og til selve tidspunktet for varslingen. Det anføres at det ikke forelå noen informasjon som tilsa at saken gjaldt kriminelle forhold, og at den derfor heller ikke skulle behandles som en retts- og kriminalreportasje. Når det gjelder bildebruken, mener NRK sladdingen var tilstrekkelig, og kanalen kan ikke se at kvinnen blir identifisert utover den krets som allerede visste hvem dette var.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til pressens samfunnsrolle og den rett mediene har til å informere om det som skjer i samfunnet, noe som også innebærer å rette et kritisk lys mot forhold man mener kan være av offentlig interesse.
Men pressen plikter samtidig å tenke gjennom hvilke hensyn som taler for og imot bruken av navn og bilde eller andre identifiserende opplysninger om personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller belastende forhold.
Spørsmålet om identifisering er, etter det utvalget vet, noe av det redaksjonene finner vanskeligst å avgjøre. Ofte fordi mediene befinner seg i et grenseland mellom hva man mener er riktig å opplyse publikum om, og hva som angår privatlivet og personvernet. Når det gjelder det påklagede innslaget, mener utvalget at det i denne saken var presseetisk akseptabelt å publisere opplysningen om at den omtalte kvinnen sto på stortingsvalgslista for Troms AP. Utvalget mener allmennheten generelt, og velgerne i Troms spesielt, hadde rett til å bli opplyst om kvinnens politiske rolle og at hun søkte plass på samme stortingsvalgsliste som den Ingebrigtsen trakk seg fra. Utvalget mener at NRK her, når det gjelder opplysningene, har handlet i tråd med det som må være presseetisk forsvarlig.
Hva gjelder selve bildebruken, mener utvalget at NRK også har sladdet bildene godt nok. Slik utvalget ser det, kan ikke kvinnen sies å være gjenkjennelig på bildene utover den krets som fra før av må antas å vite hvem hun er. Utvalget minner generelt om at også det øvrige innholdet i anonyme bilder må vurderes presseetisk. Selv om utvalget ser at det alltid kan stilles spørsmål ved nødvendigheten av å vise anonymiserte bilder, mener utvalget at bildebruken i det påklagede tilfellet må sies å være innenfor det den omtalte kvinnen må tåle.
NRK har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 26. februar 2013
Hilde Haugsgjerd,
Håkon Borud, Øyvind Brigg, Martin Riber Sparre,
Eva Sannum, Hadi Strømmen Lile, Camilla Serck-Hanssen