Arbeiderpartiet p.v.a. NN mot iTromsø
***
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nett- og papirartikkel i avisen iTromsø. I artiklene ble kvinnen som Roger Ingebrigtsen har erkjent å ha hatt et uakseptabelt forhold til for åtte år siden, identifisert med navn og bilde. I en kommentarartikkel redegjorde ansvarlig redaktør for bakgrunnen for identifiseringen.
Klager er Arbeiderpartiet på vegne av den omtalte kvinnen. Det reageres på at avisen valgte å identifisere på tross av sakens karakter, og mot kvinnens vilje. At kvinnen er en sentral politiker på fylkesnivå, forsvarer ikke offentliggjøringen, skriver klager, da Roger Ingebrigtsen selv har omtalt forholdet som uakseptabelt, og valgt å trekke seg som kandidat til stortingsvalget og fra sin stilling som statssekretær. Klageren mener det ikke er av offentlig interesse å vite hvem kvinnen er, og at det var fullt mulig å omtale saken uten å identifisere henne. Det vises til andre medier som valgte å anonymisere, men likevel dekket saken bredt. Slik klager ser det, gjør identifiseringen det vanskelig for andre som måtte ønske å melde fra om tilsvarende saker. Det vises også til at navn og bildebruk blir særlig problematisk når artikkelen bidrar til spekulasjoner om saken er en «drittpakke».
iTromsø avviser klagen. Bakgrunnen for beslutningen om å identifisere, var at iTromsø definerte saken som politikk. Avisen peker på at en åtte år gammel seksuell relasjon ble varslet to dager før nominasjonsmøtet, og at kvinnen selv sto på fjerdeplass på den foreslåtte nominasjonslisten. Videre vises det til at varslingen gikk rett til topps, til Tonje Brenna, som er samboer med Martin Henriksen som kjempet mot Roger Ingebrigtsen om førsteplassen på listen. Slik avisen ser det, måtte kvinnen, som er en dreven politiker, ha kalkulert med risikoen for å bli identifisert slik de politiske omstendighetene var. Til tross for sin unge alder, skriver avisen, har hun lang politisk fartstid. Etter iTromsøs mening forsvarer både saken og de implisertes samfunnsrolle en identifisering. Det pekes også på at forholdet ikke er gjort til en politisak, at det ikke er dokumentert straffbare forhold.
Pressens Faglige Utvalg minner om pressens samfunnsrolle og den rett mediene har til å informere om det som skjer i samfunnet, noe som også innebærer å rette et kritisk lys mot forhold man mener kan være av offentlig interesse.
Men pressen plikter samtidig å tenke gjennom hvilke hensyn som taler for og imot bruken av navn og bilde eller andre identifiserende opplysninger om personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller belastende forhold.
Spørsmålet om identifisering er, etter det utvalget vet, noe av det redaksjonene finner vanskeligst å avgjøre, ofte fordi mediene befinner seg i et grenseland mellom hva man mener er riktig å opplyse publikum om, og hva som angår privatlivet og personvernet. I det påklagede tilfellet har iTromsø, mot kvinnens vilje, identifisert henne med navn og bilde. Den omtalte saken ligger flere år tilbake i tid, da klager var svært ung, og var av helt privat karakter. Saken ble også sett på som så alvorlig at Ingebrigtsen valgte å trekke seg som statssekretær og stortingskandidat. Dette er forhold som taler mot identifisering.
Samtidig er kvinnen en erfaren politiker. Både hun og Ingebrigtsen stod på forslaget til nominasjonslisten til Stortinget da hun informerte om det som hadde skjedd. Kvinnen hadde støttet Ingebrigtsens fremste motkandidat, og varslingen skjedde kun få dager før nominasjonsmøtet. Dette er forhold som er relevante for saken og kan tale for en identifisering.
Utvalget har forståelse for at omtalen oppleves som svært belastende for kvinnen. Utvalget vil også påpeke at selv om hun er politiker, så har også politikere rett til et presseetisk vern av sitt privatliv. Samtidig er selve varslingen av saken og konsekvensene den fikk, forhold av offentlig interesse, og mediene har her et informasjonsansvar. Spørsmålet blir hva som er nødvendig for at saken skal bli opplyst på en presseetisk og pressefaglig forsvarlig måte.
Etter utvalgets mening var det berettiget å informere om at kvinnen sto på en fjerdeplass på listeforslaget til Stortinget fra Troms Ap. Utvalget mener allmennheten generelt, og velgerne i Troms spesielt, hadde rett til å bli opplyst om kvinnens politiske rolle og at hun søkte plass på samme stortingsvalgsliste som den Ingebrigtsen trakk seg fra.
Når det er sagt, finner utvalgets flertall at den merbelastning som bruk av kvinnens navn og bilde på fremtredende nyhetsplass medførte, ikke kan rettferdiggjøres med henvisning til offentlighetens informasjonsbehov.
Utvalgets flertall mener at iTromsø har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 26. februar 2013
Hilde Haugsgjerd,
Håkon Borud, Eva Sannum,
Hadi Strømmen Lile, Camilla Serck-Hanssen
Utvalgets mindretall har selvfølgelig forståelse for at omtalen oppleves som belastende. Men sett i lys av sakens omfang og spesielle karakter, og det faktum at kvinnen sto på fjerdeplass på den foreslåtte nominasjonslisten til Stortinget, mener mindretallet det var akseptabelt å offentliggjøre hennes navn og bilde.
Utvalgets mindretall mener at iTromsø ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 26. februar 2013
Øyvind Brigg og Martin Riber Sparre