Nordre Buskerud politidistrikt v. politimester Sissel Hammer mot Vi Menn

Vi Menn hadde i sitt nummer 11/2012 et hovedoppslag på første side med tittelen «Utøya-aksjonen. Hemmelig intern-evaluering. Kan bli politiets syndebukk.» I tilknytning til oppslaget var det et foto av en kvinne i politiuniform. Kvinnen var navngitt: «Lill Heidi Tinholt».

Inne i bladet gikk reportasjen over fem sider. Hovedtittelen var også her «Hun kan bli syndebukk etter 22. juli». Stikktitler: «69 minutter fra første nødmelding til massemorderen ble stoppet. 69 døde for massemorderens kuler på Utøya.»

Ingress:

«I den intense dragkampen om ansvar etter 22. juli-terroren, kan to 30-årige politibetjenter og en kvinnelig operasjonsleder bli sittende igjen med svarteper.»

Det bærende bildet på de to første sidene er fra Lien gård like ved Thorbjørnkaia idet overlevende blir tatt imot.

På samme oppslag forekommer det samme bildet som på førstesiden, med slik bildetekst:

«Negativ kontroll: Operasjonsleder Lill Heidi Tinholt kan få skylden for et tidstap på 16 minutter.»

Reportasjen handler i særlig grad om de to ikke-navngitte tjenestemennene som kom til fergeleiet først, men som fikk beskjed om å avvente og observere. Et stykke ut i reportasjen, under mellomtittelen «Oppmøtested» forekommer følgende:

«Et annet kjernepunkt i den pågående granskingen av politiets innsats 22. juli, er valget av Storøybrua som oppmøtested. En intern evaluering i regi av Nordre Buskerud politidistrikt konkluderer med at politiet kunne ha spart 16 minutter ved å velge et annet oppmøtested.

Selv i dag er det uklart hvem som egentlig tok beslutningen om valget av Storøybrua som oppmøtested. Men i internevalueringen til Nordre Buskerud politidistrikt, som siden desember er blitt hemmeligholdt av Politidirektoratet, fremgår det at operasjonsleder Lill Heidi Tinholt blir holdt ansvarlig for beslutningen like fullt. Hun har et ”negativt ansvar”, fordi hun hadde makt til å gjøre om på valget av oppmøtested, heter det i rapporten.»

Det framgår av en sideartikkel at politimesteren (klageren; sekr. anm) stiller seg avvisende til kritikken, og at hun hele tiden har støttet sine medarbeidere i måten de løste «det helt ekstreme oppdraget» på. Det framgår også at de tre, to ikke-navngitte tjenestemenn samt den navngitte operasjonslederen, har fått mulighet til samtidig kommentar, noe de ikke har ønsket.

KLAGEN:

Klager er politimesteren i Nordre Buskerud politidistrikt, med skriftlig samtykke fra operasjonslederen. I klagen heter det:

«Jeg mener dette førstesideoppslaget en en utilbørlig uthenging av én enkeltperson. Bruk av bildet av Tinholt er sterkt stigmatiserende, og det er en stor belastning, både for henne og for hennes familie. Dette er et bilde tatt i en annen sammenheng, og Tinholt har ikke gitt journalisten tillatelse til å bruke bildet i dette oppslaget.»

Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, identifisering, og punkt 4.10, bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

Det er også anført fra politimesterens side at journalisten som har skrevet artikkelen to ganger har henvendt seg til Tinholt og beklaget førstesideoppslaget. Han skal ha bedyret at det aldri var hans intensjon at bildet skulle brukes på førstesiden.

TILSVARSRUNDEN:

Vi Menn avviser klagen, og innleder sitt tilsvar med å fastslå at klagen i hovedsak dreier seg om hvorvidt identifiseringen av operasjonslederen kan begrunnes i «et berettiget informasjonsbehov», og om «dette behovet veier tyngre enn den belastningen politioverbetjent Lill Heidi Tinholt blir påført som følge av denne identifiseringen».

Bladet mener at 22. juli-terroren tilfredsstiller Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 om berettiget informasjonsbehov. Det gjelder ifølge bladet både selve hendelsen og evalueringen i ettertid. Bladet mener derfor det er viktig at granskingen av myndighetenes og myndighetspersoners myndighetsutøvelse er etterprøvbar. I dette inngår det å undersøke hvordan Tinholt utførte sine tjenesteplikter og om politimesteren hadde etablert et godt nok system og satt av ressurser til det overordnede tjenesteoppdraget: å beskytte menneskene på Utøya.

Vi Menn hevder at ansvaret og fullmaktene en operasjonsleder i politiet har, tilfredsstiller PFUs definisjon av «personer i betrodde stillinger». Dette er personer som må tåle et sterkere søkelys enn andre. Det vises dessuten til at gjennom identifisering vil man unngå at søkelys blir satt på andre personer, altså en forvekslingsfare.

Bladet hevder videre at det ikke kunne være noe krav til bruken av bildet av operasjonslederen at det måtte innhentes samtykke fra henne.

Klageren anfører i sitt tilsvar at klagen omhandler koblingen mellom Vi Menns bildebruk og overskrift. «Det er opplagt at det kan oppleves som belastende å bli knyttet til overskriften både for operasjonsleder Lill Heidi Tinholt og for hennes nærmeste. Jeg (politimesteren; sekr. anm.) mener Vi Menn har opptrådt i strid med identifiseringspunktet i Vær varsom-plakaten, og at bildet er brukt i en annen sammenheng enn den opprinnelige.»

Vi Menn gjentar i sitt siste tilsvar sin tidligere anførsel om at den omtalte og avbildede operasjonslederen hadde en betrodd stilling og at hun dermed «i denne spesielle saken ikke kan benytte seg av retten til å være anonym», og at alvorligheten knytte til hendelsen overskygger belastningen hun blir utsatt for gjennom eksponeringen i bladet. Det vises i tillegg til at operasjonslederen selv har fortalt sin historie i bladet Politiforum.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en førsteside og en større artikkel i bladet Vi Menn, der polititjenestekvinnen som var operasjonsleder ved Nordre Buskerud politidistrikt 22. juli 2011 er avbildet og omtalt som den som «kan bli politiets syndebukk». Klageren, politimesteren, mener denne eksponeringen er i strid med god presseskikk, og at bildebruken i tillegg rammes av Vær Varsom-plakatens advarsel om bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

Vi Menn avviser klagen. Det anføres at operasjonslederen har en rolle som innebærer at hun må tåle den påklagede eksponeringen, og at omtalen også må forstås som en kritikk av politimesteren, som ikke stilte ressurser til rådighet. Bladet mener med andre ord at informasjonen i det påklagede tilfellet er viktigere enn den belastningen operasjonslederen og hennes familie blir utsatt for.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis anføre at et helt klassisk dilemma i presseetikken er avveiningen mellom beskyttelsen av enkeltindividet og samfunnets behov for opplysning. I Vær Varsom-plakaten er dette formulert som «et berettiget informasjonsbehov» i plakatens punkt 4.7. I det påklagede tilfellet mener altså klageren, politimesteren, at det ikke var berettiget å identifisere operasjonslederen og omtale henne som en mulig «syndebukk» og en som kunne få skylden for et tidstap på 16 minutter på Utøya.

Utvalget konstaterer at den omtalte og navngitte politikvinnen som satt alene på vakt da den ekstreme situasjonen oppsto, hadde en lederrolle. Utvalget har, slik Vi Menn også viser til, gjentatte ganger fastslått at personer i ansvarsposisjoner må tåle mer enn andre. I tillegg kommer at det berettigede informasjonsbehovet knyttet til terrorhandlingene, var og er svært stort.

Utvalgets flertall har, etter avveiningene det er vist til ovenfor, kommet til at det ikke forelå et tilstrekkelig berettiget behov i denne spesielle saken for å identifisere operasjonslederen med navn og bilde. Det konstateres at hun kan komme til å bli uthengt som syndebukk i en evaluering i sin egen organisasjon. Spørsmålet blir da om dette gjør det presseetisk akseptabelt å bruke hennes navn og bilde, i særdeleshet når dette også gjøres på bladets forside. Flertallet mener at svaret på dette er nei, da hennes identitet ikke er tilstrekkelig relevant for å belyse det omtalte forholdet. Artikkelens kontekst, med vektlegging av at operasjonslederen kan bli uthengt som syndebukk, gjør også at forvekslingsfaren, etter utvalget mening, ikke kan være et avgjørende argument for identifiseringen. Utvalgets flertall vil ellers understreke at hendelsene 22. juli var så ekstreme at det påhviler et ekstra ansvar når man velger å bruke navn og bilde, også av personer i ansvarsposisjoner.

Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.»

Vi Menn har brutt god presseskikk.

Oslo 20. november 2012

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Henrik Syse, Eva Sannum

Utvalgets mindretall mener Vi Menn var i sin fulle rett til å publisere navn og bilde av operasjonslederen ved Nordre Buskerud politidistrikt. Hun hadde det operative ansvaret for dette politidistriktets disponeringer mot Utøya 22. juli 2011. Mindretallet mener politilederens samfunnsrolle veier tyngre enn den personlige belastningen ved å få navn og bilde offentliggjort i en artikkel som bringer en hemmelig intern politievaluering fram i offentligheten.

Oslo 20. november 2012

Håkon Borud, Øyvind Brigg, Hadi Strømmen Lile