Helene Kallestad og Morten André Høyland mot Stavanger Aftenblad

Stavanger Aftenblad (SA) omtalte lørdag 28. juli 2012 bryllupet til et ungt par. Reportasjen opptok to helsider og var i toppen av første helside merket med teksten «På den grønne gren Annerledeslandet Norge». Reportasjen hadde tittelen «Toppet med bil til bruden», og var illustrert med et stort oppslagsbilde av det unge paret ved siden av en Mini Morris, og med den unge mannens foreldre i bakgrunnen. I bildeteksten ble det opplyst:

«– Bilen var bare en overraskelse, sier Morten André Høyland. Da Helene Kallestad var vakker maibrud, fikk hun både morgengave, tre dagers bryllup, bryllupsreise – og en innpakket Mini Morris. – Bryllup er blitt vanvittig dyrt, sier Mari Ann Høyland, Mortens mor. Da hun fikk sin Kåre i 1978, kom regningen på 8700 kroner.»

I ingressen sto det:

«Helene og Morten svidde av 350.000 kroner på bryllupet sitt. Da Mortens foreldre giftet seg, kom regningen på 8700 kroner.»

Videre i brødteksten het det blant annet:

«Det manglet ikke på noe da Helene Kallestad (27) og Morten André Høyland (31) feiret bryllup på Sotra i mai. Det kostet dem en liten norsk årslønn, men det unge paret ville feire skikkelig. Dét gjorde de. Fredag: Champagne til de unge gjestene på en bar de hadde leid i Bergen sentrum. Lørdag: Festmiddag for 118 inviterte. Søndag: Brunsj for alle hos Helenes søster.»

Med hensyn til prisen på bryllupet, fremgår det at Høyland opererer med to priser:

«– Den offisielle prisen er 220.000. Med ringer og presanger kom det på 350.000 kroner. Bilen var egentlig bare en overraskelse.»

Det unge parets bryllup blir videre sammenlignet med bryllupet til den unge mannens foreldre. Det hevdes i denne sammenheng blant annet at det unge parets bryllup var ti ganger dyrere enn foreldregenerasjonens.

Under mellomtittelen «Kostbare detaljer» blir ringer og morgen- og bilgave omtalt. Her het det blant annet:

«I morgengave fikk Helene et gullarmbånd, spesialbestilt fra USA. Overraskelsen – en Mini Morris – sto innpakket på kirkebakken. Den hadde brudgommen fått restaurert i Polen. (…) – Min første tanke var ”hva skal jeg med den”? sier Helene, som er siviløkonom. Hun skynder seg å legge til at hun synes den er ”veldig skjønn”. Hun presiserer at pengene sto på konto da regningene kom etter festen.
– Vi har ikke tatt opp lån for å gifte oss, men vi har god råd.»

Under mellomtittelen «Alt vi ønsket oss» blir også et huskjøp omtalt:

«Samme uken som paret giftet seg, impulskjøpte de hus i Fjellsiden. – Hadde jeg visst det, hadde jeg aldri kjøpt den bilen, innrømmer Morten André.»

SA henviste til reportasjen i toppen av avisens førsteside. Henvisningstittelen «BRYLLUPS-KYSS TIL 350.000» var plassert over et lite bilde av det unge paret som kysser hverandre, og henvisningsteksten:

«Helene Kallestad og Morten André Høyland feiret bryllup tre dager til ende. Med ringer og presanger kom prisen for ekteskapsinngåelsen på 350.000 kroner.»

For øvrig var det i tilknytning til selve reportasjen også en kort underartikkel om muligheten for å kjøpe profesjonell bryllupshjelp, samt en notis der en kulturforsker sier noe om hvorfor mange bryllupsfeiringer er blitt så store.

Artikkelen ble også publisert på SAs nettsider under tittelen «Brukte 350.000 kroner på bryllupet». Dessuten ble det lagt en lenke til nettartikkelen på Aftenbladets Facebook-side, der lesere også kunne kommentere og diskutere artikkelen.

KLAGEN:

Klager er det unge paret som er intervjuet om bryllupet. De mener Stavanger Aftenblad har brutt fem punkter i Vær Varsom-plakaten: 3.2 (kontroll av opplysninger), 3.3 (premiss), 3.7 (sitater), 4.1 (saklighet og omtanke) og 4.3 (respekt for private forhold).

Slik klagerne ser det, ble de egentlige premissene for intervjuet ikke klarlagt: «Premissene for intervjuet avviker fra temaet i serien av artikler som våres artikkel er blitt en del av i Aftenbladet sin papirutgave. Vi er ikke informert om at artikkelen skal trykkes i [Stavanger Aftenblad] og publiseres på aftenbladet.no.» (Det var BT som avtalte og gjorde intervjuet med klagerne, se vedlagte klage mot BT og parallell klagesak 228/12, sekr. anm.) Klagerne bemerker også at reportasjen er presentert som en enkeltsak og tatt ut av sin sammenheng i SAs nettutgave.

Videre mener klagerne også at artikkelen inneholder feil, med hensyn til både konkrete opplysninger og sitater. Dessuten skal det være publisert opplysninger som klager har presisert ikke skulle omtales. For øvrig reagerer klagerne også på at de ikke fikk lese gjennom artikkelen før publisering, og dermed ikke fikk mulighet til å korrigere feil.

Klagerne anfører: «Vi er påført til dels uopprettelig skade på omdømmet vårt. Vi blir uthengt som individualister og materialister (…) Den usaklige/unyanserte fremstillingsmåten har gitt grobunn for tilsvarende usaklige leserkommentarer på de øvrige nettaviser [mener trolig nettsider tilhørende SA og de andre mediene som er innklaget i de parallelle sakene, se merknader over, sekr. anm.], noe som oppleves som en belastning og [er]vanskelig å forsvare seg mot. Artikkelen er totalt blottet for hensyn, herunder til dels sikkerhetsmessige aspekt. Sensitiv informasjon er gjort tilgjengelig for det ganske land. Det blir opplyst hvor vi bor, og verdier av våre eiendeler. Informasjon som er saken uvedkommende er gjort tilgjengelig for det ganske land. Eksempelvis blir det sagt at vi har impulskjøpt et hus uken før bryllupet ble holdt.»

Etter at klagen var mottatt, ettersendte klagerne et utdrag fra Aftenbladets Facebook-side, der lesere kommenterer artikkelen. Om dette skriver klagerne: «Disse [de vedlagte, sekr. anm.] kommentarene var ikke de verste som dukket opp etter publiseringen, men kommentarene om at ”det blir mindre og dele ved skilsmissen” og ”galskapen har ingen grenser” er eksempler på hvordan vi blir utsatt for en nettdiskusjon vi aldri har gitt samtykke om å bli et tema for.»

(For flere opplysninger om artikkelens tilblivelse og sakens bakgrunn, se den parallell klagen mot Bergens Tidende, sak 228/12, sekr. anm.)

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad (SA) opplyser at den påklagede artikkelen er laget av Bergens Tidende, og at den er en del av serien «Den grønne gren», et samarbeidsprosjekt mellom flere aviser. Videre anfører SA: «Når det gjelder selve prosessen forut for publisering, viser vi til det grundige svaret Bergens Tidende har gitt på klagen [se vedlegg og sak 228/12, sekr. anm.]. Samtidig er det selvsagt at Stavanger Aftenblad er ansvarlig for det vi selv publiserer. Da vi ble gjort oppmerksom på klagernes reaksjon, fjernet vi umiddelbart saken [på] aftenbladet.no – ikke fordi vi mener den bryter med Vær Varsom-plakaten, men fordi vi ønsket å komme klagerne i møte.»

Med hensyn til premissene for intervjuet og publiseringen, mener avisen det er urimelig å kreve, slik klagerne har gjort, at «Aftenbladet burde ha forsikret seg om at intervjuobjektene hadde godkjent innholdet og at de var innforstått med kontekst og publiseringsomfang». SA innvender: «Når det ikke er noe ved teksten som uten videre [kan] tenkes å være i konflikt med Vær varsom-plakaten, er det vanskelig å se for seg at tre avishus hver for seg skulle ha kontaktet kilden etter at BT har gjort ferdig saken. Noe helt annet ville det vært dersom stoffet vi fikk fra BT inneholdt beskyldninger uten imøtegåelse, identifisering av personer som normalt ville vært anonymisert eller lignende materiale med presseetiske problemstillinger. Da ville vi selvsagt ha undersøkt nærmere.»

På denne bakgrunn avviser SA å ha brutt god presseskikk.

Klagerne har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer til saken mot Stavanger Aftenblad. Ettersom klagesaken imidlertid er så nært knyttet til sak 228/12 mot Bergens Tidende, valgte sekretariatet imidlertid å orientere SA om innholdet i klagernes tilsvar til BT, og la dette inngå som en del av underlagsdokumentene i saken.

SA har ikke hatt noen kommentarer til dette, og tilsvarsrunden ble avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Stavanger Aftenblad (SA) samt tilknyttede publiseringer på Aftenbladets nettavis og Facebook-side. I reportasjen var et ungt nygift par intervjuet om bryllupet sitt, og dette ble delvis sett i lys av bryllupsfeiringen til parets foreldre. Artikkelen var en del av en serie: «På den grønne gren. Annerledeslandet Norge».

Klager er det unge paret, som mener premissene for intervjuet ikke var klarlagt, ettersom de aldri fikk informasjon om at reportasjen skulle publiseres av Stavanger Aftenblad. Det var Bergens Tidende (BT) som gjennomførte intervjuet. Klagerne mener også temaet er endret; klagerne stilte opp på grunnlag av at artikkelen skulle omhandle forskjeller i bryllupsfeiring mellom de to generasjonene, ikke at den skulle være del av den aktuelle serien. Slik klagerne ser det, inneholder reportasjen flere feil. De anfører også at det er publisert opplysninger som de presiserte ikke skulle omtales. Klagerne karakteriserer fremstillingen og tilhørende nettdebatt som usaklig og hensynløs, og reagerer på at de er blitt gjenstand for nettdebatt uten å ha gitt sitt samtykke til det. For øvrig mener de seg uthengt som individualister og materialister, noe som har skadet deres omdømme.

Stavanger Aftenblad opplyser at reportasjen er laget av BT, og at den inngår i en serie som flere aviser samarbeidet om. Selv om det er BT som står for intervjuet og det som skjedde forut for publiseringen, erkjenner SA sitt selvstendige publiseringsansvar. SA avviser imidlertid at reportasjen strider mot god presseskikk. Likevel fjernet redaksjonen nett-artikkelen da den ble klar over klagernes reaksjon. Dette for å komme dem i møte. Slik SA ser det, er det imidlertid urimelig å kreve at Aftenbladet skulle ha forsikret seg om at klagerne hadde godkjent intervjuet da BT hadde gjort reportasjen ferdig. Avisen mener det heller ikke var noe ved teksten som uten videre kunne tenkes å være presseetisk problematisk og som skulle tilsi at redaksjonen kontaktet klagerne.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at den påklagede reportasjen er laget av Bergens Tidende, og at BT dermed er ansvarlig for det som ble gjort i forbindelse med artikkelens tilblivelse. Selv om enhver redaksjon har et selvstendig publiseringsansvar, mener utvalget at en redaksjon som velger å publisere stoff laget av et annet medium, normalt ikke kan bebreides for eventuelle feil det andre mediet har begått forut for publiseringen.

Slik utvalget ser det, kan det heller ikke være et krav at redaksjonene forteller sine kilder og intervjuobjekter nøyaktig i hvilke kanaler en artikkel skal publiseres. I den medieverdenen vi lever i, er det en selvfølge at et mediehus bruker stoffet på sine ulike plattformer. Utvalget minner også om sitatretten, som innebærer at et hvilket som helst medium også kan referere saker fra andre medier. På generelt grunnlag mener utvalget likevel at redaksjoner ved samarbeid om artikkelserier, som i det påklagede tilfellet, med fordel kan utarbeide interne rutiner som sikrer at deres intervjuobjekter blir orientert om muligheten for publisering i andre medier.

Når det gjelder selve presentasjonen av den påklagede reportasjen og dens innhold, mener utvalget at de anførte feilene ikke er av en slik karakter at de alene representerer noe presseetisk overtramp. Utvalget er også enig med SA i at det heller ikke er noe ved de publiserte opplysningene i seg selv som skulle tilsi at redaksjonen tok en ekstra sjekk av dem før publisering.

Med hensyn til muligheten for å debattere artikkelens tema på Aftenbladets Facebook-side, kan utvalget forstå at klagerne finner det noe ubehagelig. Men i lys av mulighetene for å publisere redaksjonelt stoff i ulike kanaler, mener utvalget det også må være akseptabelt for mediene å åpne for debatt i tilknytning til stoffet, uten at kildene er informert om dette på forhånd. I denne sammenheng vil utvalget imidlertid på generelt grunnlag minne om at det ikke er alle tema som egner seg for slik debatt. Utvalget vil dessuten presisere at også ytringer på medienes egenopprettede profesjonelle profiler i de sosiale mediene utvilsomt faller innenfor redaktøransvaret, og at redaksjoner derfor har et særlig ansvar for hyppig kontroll av meningsutvekslingen (jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.17). Slik utvalget ser det, er temaet i den påklagede reportasjen ikke av en slik art at en debatt burde vært unngått. Utvalget merker seg samtidig at SA har stilt leserne et spørsmål på Facebook-siden: Hvor mye penger er det greit å bruke på bryllupet? Det er dette leserne besvarer og kommenterer. Kommentarene handler altså ikke om klagerne, og utvalget kan ikke se at debatten er usaklig eller i strid med andre presseetiske normer.

For øvrig, når det gjelder selve nettpubliseringen av reportasjen, merker utvalget seg også at SA umiddelbart fjernet nettartikkelen da redaksjonen ble kjent med klagernes reaksjoner.

Stavanger Aftenbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. oktober 2012

Hilde Haugsgjerd,
Øyvind Brigg, Alexander Øystå,
Hadi Strømmen Lile, Reidun Førde