NN mot Kommunal Rapport

Kommunal Rapport publiserte mandag 4. juni 2012 en nettartikkel med tittelen «Drapstrusler mot Trondheim-ordføreren» og ingressen:

«Rita Ottervik (Ap) politianmelder det hun oppfatter som drapstrusler mot seg selv og Ap. Nå viser det seg at en Breivik-sympatisør står bak truslene.»

Det fremgikk av brødteksten at artikkelen var en siteringssak fra Adresseavisen:

«– Det var en ytring om at hun var lei seg for at ABB ikke klarte å ta flere av oss, og at hun håpet andre kunne fullføre jobben. Jeg oppfattet det som en trussel mot meg selv og Arbeiderpartiet, sier Ottervik i dag til Adresseavisen.»
Også kvinnen var sitert i artikkelen:
«Ordfører Rita Ottervik gjør det klart at kommunen har en policy på å anmelde trusler av denne typen. Saken er nå til etterforskning ved Sør-Trøndelag politidistrikt. Det skremmer tilsynelatende ikke kvinnen som er anmeldt.– Jeg husker ikke eksakt ordlyden i e-posten jeg sendte Ottervik, men jeg er beredt på rettssak i så fall, sier kvinnen.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte kvinnen, som reagerer på bruken av formuleringen drapstrussel. Hun skriver: «Jeg ble anmeldt for et sjikanøst brev, det er noe helt annet enn en drapstrussel. Det står ikke bare drapstrussel, men også i flertall, som om at det er fremsatt flere trusler.» Det klages på punkt 1.5, 4.5, 4.13, 4.14 og 4.17.

Slik klager ser det, er Kommunal Rapport med på å spre løgn og bedrive karakterdrap. Hun mener hun er forhåndsdømt og at bladet burde rettet opp de feilaktige opplysningene.
Slik klager ser det, skulle hun også hatt mulighet til samtidig imøtegåelse. Hun skriver: «Vegard Venli (journalisten; sekr.amk.)har ikke vært i kontakt med meg for kommentarer. […] Kommentarfeltet under artikkelen er også stengt, så man får ikke mulighet til å imøtegå de sterke beskyldningene.»

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Partene har vært i kontakt i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

Kommunal Rapport skriver innledningsvis at det er et fagblad og at lokalpolitikernes arbeidsvilkår er et område bladet prioriterer. «Det er interessant å vise at politikere utsettes for denne type trusler, fordi det sier noe om lokalpolitikernes arbeidsvilkår. Vi mener at saken belyser et tema med stor prinsipiell interesse for våre lesere og valgte altså å sitere Adresseavisens artikkel.»

Bladet mener punkt 1.5 og 4.17 ikke er relevant for problemstillingen. Når det gjelder punkt 4.5, skriver bladet: «Vår artikkel redegjør på flere punkter for sakens status hos politiet og inneholder flere forbehold. Vi skrev at saken var politianmeldt og under etterforskning. Vi gjenga også klagers egen uttalelse om at hun var «beredt på rettssak», noe som også indikerer at sakens utfall ikke er klart. Ut fra vår artikkel er det ikke mulig å identifisere klageren. […] Vi har omtalt henleggelse av anmeldelsen nå 17. august. (Vedlegg 2) Også dette en sitatsak fra Adresseavisen, da avisen kom med nyheten før vi selv hadde fått bekreftelsen fra politiet direkte.»

Angående 4.13 skriver bladet at da klager tok kontakt, ba redaksjonen henne spesifisere hvilke konkrete opplysninger hun mente burde korrigeres. Videre tok bladet på ny kontakt etter å ha mottatt klagen og tilbød klager et intervju og «anledning til å imøtegå påstanden om at hun hadde rettet drapstrusler mot ordfører Rita Ottervik, samt eventuelt å korrigere eventuelle feilaktige opplysninger, noe hun takket nei til.»

Når det gjelder punkt 4.14 og samtidig imøtegåelse, skriver bladet at det ikke kjente til
anmeldtes identitet og derfor ikke hadde mulighet til å innhente kommentar: «Objektet er ikke identifiserbart i vår artikkel. Vi mener det er tvilsomt om artikkelen utløser retten til samtidig imøtegåelse. Vi kan uansett ikke se på hvilken måte vi, med den kunnskap vi hadde tilgang til på publiseringstidspunktet, kunne identifisert klageren for å tilby henne samtidig imøtegåelse. Som nevnt i foregående punkt tilbød vi klager å komme til orde så snart vi ble kjent med hennes identitet. Også da vi omtalte henleggelsen av anmeldelsen mot henne nå i august, spurte vi klager om hun ønsket å kommentere saken eller på annen måte bidra med opplysninger som kan nyansere saken. Det var hun ikke interessert i.»

Klageren påpeker at det ikke har vært flere e-poster, det har kun vært en e-post med sjikanøst innhold. Hun skriver: «Hva andre e-poster har vært så har de verken vært sjikanøse eller truende, noe som heller ikke kommer frem i noen anmeldelse!»

Klager hevder Kommunal Rapport med artikkelen har begått et grovt overtramp av Vær Varsom-plakaten: «Når de publiserer en artikkel hvor de påstår meg en anmeldelse for drapstrussel, da er det virkelig overgrep mot menneske. For det første så var det ingen drapstrussel, for det andre var jeg ikke anmeldt for en drapstrussel, for det tredje så var ikke saken behandlet av politiet enda! Det er både løgn og forhåndsdømming de har foretatt. Ethvert normal menneske kan forstå hvordan et slikt stempel blir å prege et menneske og dennes mulighet på jobbmarkedet etter at en slik sak blir kjent.» Klageren opplyser også at hun ikke ønsket å bli intervjuet slik at journalisten skulle få «”mat på beinet” for å drive heksejakt videre.»

Kommunal Rapport viser til PFU-sak 164/12 mot Adresseavisen, hvor PFU uttalte at anonymiseringen måtte anses som presseetisk akseptabel og at det heller ikke var noe presseetisk overtramp å bruke et annet begrep enn det juridiske (drapstrusler), så lenge omtalen var korrekt. Kommunal Rapport viser til at utvalgets uttalelse er i tråd med argumentasjonen bladet har fremført, og mener det samme må gjelder for en sitatsak.

Når det gjelder imøtegåelsesretten, skriver Kommunal Rapport: « Kommunal Rapports sak skiller seg fra Adresseavisens artikkel ved å være en sitatsak. Også her har imøtegåelsesretten en klar verdi. Vår vurdering er samtidig at anonymitet og manglende interesse for imøtegåelse her ikke bør stoppe omtale av en vesentlig sak. Adresseavisen må anses som en troverdig kilde, som vi tydelig viser til i vår sak. Våre undersøkelser i denne konkrete saken har heller ikke påvist feil.»

 
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel publisert i Kommunal Rapport om en ikke navngitt kvinne som er politianmeldt for drapstrusler mot en ordfører. Artikkelen er en siteringssak fra Adresseavisen. Klager er den omtalte kvinnen. Hun reagerer på bruken av formuleringen «drapstrusler» og hevder dette er løgn da hun er anmeldt for brev med sjikanøst innhold. Videre klager hun på at hun ikke har fått imøtegå de feilaktige påstandene, og mener hun er forhåndsdømt.

Kommunal Rapport viser til at dette er en sitatsak og at kvinnen er fullstendig anonymisert. Bladet mener kvinnen ikke er forhåndsdømt da artikkelen redegjør for sakens status hos politiet. Det vises også til at kvinnens syn på anmeldelsen blir referert, og at hun er tilbudt tilsvar i ettertid. Videre kan ikke bladet se at det er påvist noen feil i artikkelen. Det vises ellers til Pressens Faglige Utvalgs uttalelse i tilsvarende sak mot Adresseavisen.

Pressens Faglige Utvalg minner om at mediene selvsagt har rett til å sitere hverandre. Men utvalget vil igjen understreke at det i utgangspunktet skal stilles de samme presseetiske krav til opplysninger hentet fra andre publikasjoner som til eget stoff. Dette gjelder også retten til samtidige imøtegåelse slik den formuleres i punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.» Meningen med samtidig imøtegåelse er at den som utsettes for sterke beskyldninger, skal få mulighet til å forsvare seg samtidig – altså i samme artikkel eller innslag.

I det påklagede tilfellet finner utvalget det naturlig at bladet siterte Adresseavisen.
Klageren er anonymisert, og var også ukjent for redaksjonen på publiseringstidspunktet. Selv om utvalget har uttalt at imøtegåelsesretten også kan utløses i tilfeller hvor den omtalte er anonymisert, mener utvalget at det i dette tilfellet var akseptabelt av redaksjonen ikke selv å forsøke å kontakte den omtalte. Utvalget legger her avgjørende vekt på at klagerens syn på anmeldelsen ble referert i den påklagede artikkel.

Videre kan ikke utvalget se at klageren er forhåndsdømt, da hun både er anonymisert og det ellers fremgår tydelig at det dreier seg om en anmeldelse. Utvalget legger også vekt på at bladet omtalte henleggelsen av anmeldelsen.

Når det gjelder selve bruken av formuleringen drapstrusler, har utvalget tidligere uttalt at det ikke er noe presseetisk overtramp å bruke andre begreper enn de juridiske så lenge omtalen ellers er korrekt. Utvalget ser at Kommunal Rapport med fordel kunne vært mindre konstaterende i tittelbruken og tydeligere fått frem at det var ordføreren som opplevde brevet slik. Imidlertid kommer dette tydelig frem i ingressen, og utvalget mener den påklagede artikkelen må sies å være innenfor det presseetisk akseptable.

Kommunal Rapport har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. september 2012

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Håkon Borud, Øyvind Brigg,
Hadi Khosravi Lile, Georg Apenes, Camilla Serck-Hanssen