NN mot Adresseavisen

Adresseavisen omtalte torsdag 22. desember 2011 butikktyverier, spesielt i desember, og at det de siste årene er blitt flere utenlandske bander som legger «julehandelen» til Norge. Saken var avisens hovedoppslag. Et overvåkingsbilde fra en butikk som viser en kvinne og mann på vei bort fra butikkhyller fylt av drikkevarer, opptok det meste av førstesiden. Bildet var i farger, men i dårlig oppløsning slik at detaljer var utydelige. De avbildede personenes ansikter var også skjult/sladdet. Tittelen «Vi stjeler for 30 millioner i desember» var lagt inn i bildet, og i henvisningsteksten under bildet het det:

«Julehandelen er høytid for butikktyvene. De siste årene har også organiserte bander fra utlandet begynt å legge ”julehandelen” til norske kjøpesentre. De færreste blir tatt, og de som tas blir bøtelagt – og løslatt.»

Artikkelen på side 2 og 3 i avisen hadde tittelen «Bander rundstjeler butikkene» og var illustrert med det samme bildet som på førstesiden. (I tillegg var det også et annet overvåkingsbilde av en annen person i en databutikk.) I bildeteksten til hovedbildet sto det:

«Under jakken: Paret har plassert tyvegodset under jakken og i vesken, og er på vei ut forbi kassen.»

Bildet var kreditert SECURITAS både på førstesiden og inne i avisen.

I brødteksten uttalte regionsjefen i Securitas seg både om hvordan de utenlandske bandene opererer og om butikktyveri generelt. I tilknytning til hovedteksten var det også to kortere underartikler med titlene «Bøtelegges og løslates» og «Stor økning i butikktyveriene».

KLAGEN:

Klager er de to personene som er avbildet på Adresseavisens førsteside. Slik klagerne ser det, er de lett gjenkjennelige på bildet. De reagerer også på at de i artikkelen kobles til østeuropeiske bander, og anfører at de føler seg uthengt og stempla.

TILSVARSRUNDEN:

Adresseavisen forstår klager slik at det er to forhold som påklages: 1) At det er enkelt å gjenkjenne klagerne på bildet, og 2) at bildet illustrerer en sak som er vinklet på utenlandske bander, og at klagerne mener de dermed kobles til dette fenomenet.

Når det gjelder spørsmålet om klagerne identifiseres gjennom bildet, anfører avisen: «Selv om bildet viser en kriminell handling, ønsket vi å anonymisere personene, uavhengig av om de er utlendinger eller norske. Likevel må det nevnes at paret frivillig har oppsøkt en situasjon der det var risiko for å bli avfotografert og oppdaget. Bildet er i utgangspunktet ikke særlig skarpt og vi har sladdet ansiktene, etter vårt skjønn tilstrekkelig til det er vanskelig å kjenne igjen personene for andre enn dem selv og eventuelt noen som kjenner dem godt.» For øvrig anfører avisen at bildet er utlånt av Securitas, og at redaksjonen ikke har noen grunn til å tvile på at det er ekte, «og at det faktisk viser to personer som er i ferd med å stjele varer». I tillegg påpeker redaksjonen: «Bildets autentisitet er da heller ikke problematisert av klager.»

Hva gjelder sammenhengen bildet er brukt i, mener Adresseavisen at bildet er en relevant illustrasjon til artikkelen: «Den handler om butikktyverier, og bildene viser nettopp det. I bildetekstene blir det ikke gjort noe poeng av personenes geografiske eller organisatoriske tilhørighet. Selv om det skulle vise seg at personene på bildene ikke er utlendinger (noe vi ennå ikke med sikkerhet vet), kan ikke det i seg selv være et brudd på god presseskikk.»

Klageren har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer, og tilsvarsrunden ble dermed avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Adresseavisens omtale av butikktyverier, spesielt i desember, og at flere organiserte bander fra utlandet har gitt norske tyver «konkurranse». Saken var hovedoppslag og ble illustrert med et overvåkingsbilde fra en butikk. På bildet ser man en kvinne og en mann på vei bort fra noen butikkhyller. Personenes ansikter er skjult og sladdet.

Klager er de to avbildede personene, som mener de er lett gjenkjennelige på bildet. De reagerer også på at de kobles til utenlandske bander, og anfører at de føler seg uthengt og stempla.

Adresseavisen mener klagerne er anonymisert i tilstrekkelig grad, og at det kun vil være de selv og eventuelt de som kjenner dem godt, som vil gjenkjenne dem. Redaksjonen bemerker også at klagerne selv har oppsøkt en situasjon der det var risiko for å bli avfotografert og oppdaget. For øvrig mener Adresseavisen at sammenhengen bildet er brukt i, er relevant.

Pressens Faglige Utvalg legger til grunn at bildets autentisitet ikke er en del av klagegrunnlaget, og at det altså ikke er bestridt at bildet viser to personer som er i ferd med å stjele varer fra en butikk.

Utvalget konstaterer at klagerne ikke er omtalt i selve artikkelen, men at artikkelen handler om butikktyveri generelt. Slik utvalget ser det, er det nettopp butikktyveri generelt Adresseavisen har forsøkt å illustrere ved bruk av det påklagede bildet. Selv om Adresseavisen i artikkelen har vinklet på at organiserte bander fra utlandet er blitt et økende problem, og det verken fremgår eller er dokumentert at klagerne er en del av dette problemet, mener utvalget at bildet er relevant.

Det sentrale presseetiske spørsmålet er om klagerne er identifisert, og eventuelt hvorvidt det er akseptabelt. I denne sammenheng viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. (…) Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.»

Utvalget konstaterer at det kun er bildet som eventuelt bidrar til en identifisering av klagerne. Utvalget merker seg at bildet – på avisens førsteside – er i farger, noe som bidrar til at personenes klær, og hud- og hårfarge, blir lettere å identifisere. Samtidig noterer utvalget seg at bildets oppløsning er ganske lav, og at personenes ansikter ikke er mulig å gjenkjenne.

Utvalget har forståelse for at det oppleves ubehagelig å se seg selv på denne måten på førstesiden av en avis. Men selv om bruken av et fargebilde bidrar til at enkelte elementer blir tydeligere enn på et svart-hvitt-bilde, mener utvalget at det kun er klagerne selv og eventuelt deres nærmeste krets som vil gjenkjenne dem i Adresseavisens publisering.

Adresseavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. september 2012

Hilde Haugsgjerd,
Håkon Borud, Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Georg Apenes, Hadi Khosravi Lile, Camilla Serck-Hanssen