NN mot Bergens Tidende

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel på Bergens Tidendes nettsider om en rettssak hvor en far var beskyldt for grov vold mot sin datter. Artikkelen hadde tittelen «Dømt for kirkebesøk».

Klager er den omtalte datteren, som reagerer på BTs vinkling, da hun mener BT nedtoner alvoret i saken. Slik klager ser det, har avisen gitt opplysninger som bidrar til at hun er identifisert. Hun anfører også at artikkelen inneholder feil, og at det ikke er utvist tilstrekkelig omtanke, eller tatt hensyn til at hun er mindreårig.

Bergens Tidende (BT) mener artikkelen er holdt i en nøktern og saklig tone, og at det er utvist tilstrekkelig omtanke, ettersom redaksjonen bevisst utelot opplysninger den antok kunne være belastende. Avisen kan heller ikke se at omtalen inneholder feil eller identifiserer klager utover den nærmeste krets. BT anfører at også relevante opplysninger ble bevisst utelatt for å redusere risikoen for identifisering. Slik BT ser det, er gjengivelsen av dommen i tråd med referatprivilegiet.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at BT i tittel, ingress og bildetekst har vinklet på at faren (tiltalte) krenket besøksforbudet han var ilagt, da han oppsøkte datteren (fornærmede) i en kirke. I lys av at rettssaken vel så mye omhandlet beskyldninger om vold, har utvalget forståelse for at klager opplever BTs vinkling som en nedtoning av alvoret i saken. Når det er sagt, fastslår utvalget at det tydelig fremgår av brødteksten at tiltalen også gjaldt voldsutøvelse, og at en voldsepisode også blir nærmere beskrevet. Selv om klager kunne ha ønsket seg et annet fokus i artikkelen, kan utvalget vanskelig se hvordan vinklingen her skulle representere et presseetisk brudd, all den tid det er dekning for tittel og ingress, og rettssaken også omhandlet tiltaltes besøk i en kirke der klageren befant seg.

Når det gjelder spørsmålet om identifisering, noterer utvalget seg at BT har opplyst i hvilken kirke faren krenket besøksforbudet, og omtrent når besøket skjedde. Det blir også angitt i hvilken periode den påståtte voldsutøvelsen skal ha foregått, samt nøyaktig dato for den ene episoden som er nærmere omtalt. I tillegg fremgår det av artikkelen at klager er tenåring, og at faren er kristen og tidligere ustraffet.

Som det fremgår av Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, er det ikke bare navn og bilde pressen skal være varsom med å bruke for å unngå identifisering, men også «andre identifikasjonstegn». Dette kan være detaljer om personene som er omtalt, opplysninger om familiesituasjon, bosted etc. Dess flere slike detaljer en omtale inneholder, dess større er sjansen for en uønsket identifisering. Slik utvalget ser det, har BT imidlertid vært tilstrekkelig tilbakeholden med å gi «andre identifikasjonstegn», og klager er ikke identifisert utover den krets som man likevel må kunne anta vil være kjent med saken.

Når det gjelder sistnevnte moment, vil utvalget også minne om at en total anonymisering nesten aldri vil være mulig; det er kun i sjeldne tilfeller at de involverte selv ikke forstår hvem omtalen gjelder. Utvalget vil dessuten tilføye at medieomtale – særlig i denne typen saker – gjerne vil oppleves belastende, selv om man ikke er identifisert. Etter utvalgets mening har BT imidlertid også utvist tilstrekkelig omtanke for klager ved bevisst å utelate opplysninger.

For øvrig merker utvalget seg at klager har dokumentert en feil i beskrivelsen av den ene voldsepisoden; BT skriver at faren fant en ekstranøkkel og låste seg inn i huset, mens det i dommen står at det var datteren som gjorde dette. Etter utvalgets mening er dette ikke en feil av slik betydning at publiseringen skulle innebære et presseetisk brudd.

Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 28. august 2012

Hilde Haugsgjerd,
Håkon Borud, Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Eva Sannum, Henrik Syse, Hadi Khosravi Lile