NN mot Ságat

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Ságats omtale av at innbyggere i Nesseby føler seg overvåket og trakassert av en nabo.

Klager er den omtalte naboen, som mener Ságat ukritisk har videreformidlet bygdeslarv og baksnakking. Klager føler seg uthengt, og anfører at alle vil vite hvem det er snakk om, og at avisa derfor ikke har anonymisert familien i tilstrekkelig grad. Videre innvender klager at Ságats journalist skal være i slekt og venn med flere av kildene. Siden klager også opplyser å ha vært i konflikt med journalisten, mener klager at journalisten muligens har et hevnmotiv og at hun har utnyttet sin stilling til egen fordel. For øvrig stiller klager seg uforstående til avisas påstand om at redaksjonen har forsøkt å innhente samtidige kommentarer.

Ságat avviser påstanden om at journalisten har vært i konflikt med klager, og anfører at hun har utført et vanlig journalistisk oppdrag. Avisa opplyser at ett intervjuobjekt er blant journalistens 70 søskenbarn, men ingen nær omgangsvenn. Etter avisas mening har redaksjonen ikke tatt parti i konflikten, men kun gjengitt åpne uttalelser fra berørte naboer. Slik avisa ser der, er det tatt tilbørlig hensyn til klagers privatliv; Ságat påpeker at klager ikke er navngitt, og at verken klagers hus eller bil er identifisert. Når det gjelder den samtidige imøtegåelsesretten, opplyser Ságat å ha forsøkt å få tak i klager både gjennom besøk på døra og per e-post. Ettersom nettsøk på telefonnummer heller ikke ga treff, bestemte redaksjonsledelsen seg for å publisere saken fordi den mente at «klagers unnlatelse av å respondere (…) ikke kunne stoppe saken».

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag minne om viktigheten av at redaksjoner og deres medarbeidere verner om sin integritet og troverdighet slik at det er mulig å opptre fritt og uavhengig, og man unngår å havne i habilitetskonflikter. Generelt bør journalister derfor ikke dekke saker som involverer ens venner og familie, eller andre nære bekjente. Samtidig mener utvalget at det ikke kan stilles et absolutt krav om at journalisten overhodet ikke skal ha noen relasjon til sine kilder, ettersom et slikt krav ville umuliggjort en del lokaljournalistikk.

Utvalget noterer seg at Ságat har erkjent at en av kildene i den påklagede artikkelen er blant journalistens mange søskenbarn, men at personen ikke skal være en nær omgangsvenn av henne. Slik utvalget ser det, må dette være innenfor det presseetisk akseptable, ettersom kilden er én blant en rekke. Videre kan utvalget heller ikke se at det i tilsvarsrunden er fremlagt dokumentasjon som gir grunnlag for å konkludere med at journalisten har utnyttet sin stilling til å oppnå egen fordel, slik klager har anført.

Når det gjelder selve innholdet i den påklagede artikkelen, mener utvalget at Ságat ikke har identifisert klager utover den krets som naturlig nok vil kjenne til saken. Utvalget er også av den oppfatning at avisa ikke har videreformidlet opplysninger om personlige eller private forhold som er saken uvedkommende.

Hva gjelder avisas forsøk på å få klager i tale, merker utvalget seg at redaksjonen har forsøkt å få tak i klager gjennom ulike kanaler, og at klager har vært vanskelig å nå. Utvalget mener imidlertid at Ságat burde gitt klager mer enn en dag på å svare på e-posten som ble sendt, ettersom man ikke kan forvente at alle sjekker e-posten daglig. Utvalget kan heller ikke se at det hastet med å publisere saken. Også sett i lys av oppslagets omfang og karakter, kommer utvalget til at Ságat skulle anstrengt seg ytterligere for å innhente en samtidig kommentar. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: « De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

På dette punkt har Ságat brutt god presseskikk.

Oslo, 24. mai 2012

Line Noer Borrevik,
Øyvind Brigg, Ellen Arnstad, Kirsti Nielsen,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen