Volda kommune v. rådmann mot Sunnmørsposten

Sunnmørsposten publiserte i løpet av februar 2012 flere nyhetsartikler som omhandlet voldsepisoder mellom en guttegjeng og innvandrergutter på Volda ungdomsskole. I en nyhetsartikkel tirsdag 7. februar ble det publisert et intervju med faren til en av innvandrerguttene. Tittelen på forsiden var «Fryktar meir vald», og ingressen:

«- Eg håper det har gått bra i dag også, seier faren (37). Innvandrarfamilien flytta til Volda, og har blitt møtt med endå fleire doser vald.»

Oppslaget var illustrert med et bilde av faren (sett bakfra). Faren var anonym. Bildetekst:

«SPENT: Far ser sonen og kompisane kome heim fra Volda ungdomsskule, og håper at det har gått nok ein dag utan at sonen har blitt utsatt for vald frå medelevane som ved to høve har slått og sparka han – i verste tilfellet femten mot to.»

Tittelen inne i avisen var «- Eg er far, og måtte gripe inn», og undertittelen «Innvandrarfar i Volda varsla politiet om vald frå medelevar». Ingressen:

«Eg er jo far, veit du. Då skulen ikkje makta å få slutt på problema, vart eg nøydd å gå til politiet.»

I artikkelen sto det:

«Rasime. – Sonen min kom heim og blødde mykje etter slag mot både munn og nase. Då vart eg sint og fortvila, og lurte veldig på kvifor skulen ikkje hadde fått stoppa valden. Eg møtte på nytt opp på skulen, og denne gongen sa eg at eg ville melde saka til politiet, fortel mannen. – Ser du på dette som rasisme? – Ja, det ser dessverre ut som det er rasisme. Eg seier ikkje at sonen min er ein engel, og at dei andre er det motsette– men når ein heil gjeng går til angrep på to gutar fleire gonger, måtte eg gjere noko, sier faren.»

I en underartikkel med tittelen «-Skulebyte kan bli aktuelt» uttalte FAU-lederen at skolebytte kunne bli aktuelt for enkelte i guttegjengen. Det ble opplyst at rektor ikke ønsket å kommentere saken ytterligere (hadde uttalt seg i en artikkel tidligere).

Dagen etter, onsdag 8. februar, ble et intervju med moren til en av guttene i den omtalte guttegjengen publisert. Hun sto fram med fullt navn og bilde, og tittelen var «- Skulen reagerte for seint» med undertittelen «Mor sterkt kritisk til manglande informasjon fra Volda ungdomsskule». Ingressen:

«- Først 20. januar fekk eg første meldinga om at sonen min hadde vore involvert i slåsting. Ti dager etter var han overflytta til ny skule.»

I brødteksten sto det:

«Ho viser til at slåstinga mellom gjengen og farga gutar starta allereie i september, og ho stiller seg svært undrande til at skulen ikkje informerte eller rydda opp før. – Heile dette skuleåret har eg kvar fjortande dag hatt telefonkonferanse med sonen min sin kontaktlærar. Tilbakemeldingane har gått ut på at han har skapt uro, men eg fekk altså inga melding om vald før. 20. januar. Få dagar etter vart skulebyte lansert som einaste løysing, og eg orka rett og slett ikkje å ta opp kampen, og tok guten ut av skulen, seier hjelpepleiaren. – Visste du at du har klagefrist? – Eg vart ikkje informert om det.»

Også sønn (16) uttalte seg i artikkelen:

«Ikkje rasistar. Den seksten år gamle sonen til (NN, hennes navn; sekr.anm.) vedgår at gjengen han var med i var involvert i fleire episoder. – Det er mykje slåsting på skulen. Gjengen eg var med i hadde fleire slåstkampar mor mørkhuda, og ord som ”svarting” og ”pakkis” var brukt. Men det var berre meint som skjellsord, vi er ikkje rasistar eller noko slikt, sier 16-åringen, som fortel at han har blitt godt motteken på ny skule.»

Sønnen mente han hadde fått mye av skylden for det som har skjedd.

«-Då rektor hadde fått nok, var det eg som sist hadde slåst. – Difor vart det eg som vart plukka ut til å måtte bytte skule, trur han.»

I en underartikkel med tittelen «Rektor tek sjølvkritikk» ble rektor intervjuet. Ingressen:

«-Eg tek gjerne sjølvkritikk på at vi kanskje burde ha informert alle foreldra om valds-episodane tidlegare.»

Rektor understreket at han ikke kunne kommentere enkeltsaker, men uttale seg generelt:

«- Generelt kan eg seia at foreldra til dei som har vore involvert i valdsepisodar raskt har fått melding om det. Men vi burde kanskje gått ut tidlegare med informasjon om problema til alle foreldra, seier Raaberg. – Kan ein elev overflyttast til ein annan skule mot eleven og foreldra sin vilje? – Her viser eg til skuleavdelinga, seier Raaberg»

Konsulent Per Ivar Kongsvik ved skolekontoret uttalte at opplæringsloven ga mulighet til tvangsflytting, men først etter at alle andre tiltak var prøvd. Til slutt i artikkelen siteres en pressemelding fra rektor:

«”Det bilete som media har teikna av miljøet på Volda ungdomsskule kjenner skulen seg ikkje att i. Både elevundersøkingar og mobbegranskingar viser at elevmiljøet har vore godt, men siste månadene har skulen fått utfordringar det vert
jobba med.”»

KLAGEN:

Klager er Volda kommune ved rådmannen. Han mener Sunnmørsposten har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, når det gjelder kontroll av opplysninger, og punkt 4.14, når det gjelder samtidig imøtegåelse.

I utgangspunktet klages det på artikkelen fra onsdag 8. februar, men klagegrunnlaget ble senere utvidet til også å gjelde artikkelen fra 7. februar.

Når det gjelder artikkelen fra 8. februar, mener klager at avisen her har framsatt to feilaktige påstander. Klager skriver: «Journalisten framstiller saka i intervju med ei mor som at ein elev er tvangsflytta, og at skulen ikkje har informert mora om klagerett på eit slikt vedtak. Det faktiske i saka er at det ikkje er fatta noko vedtak om tvangsflytting av skule. Dette har vore ei løysing etter søknad. Det er derfor heller ikkje noko tema å opplyse om klagerett. Journalisten fremstiller saka som sakshandsamingsfeil fra skulen/kommunen utan at skulen/kommunen har vore forelagt desse påstandene for å kontrollere om fakta er rett. Dette er ein alvorleg kritikk og skaper negativt omdøme av kommunen som forvaltningsinstans.»

Ifølge klageren har rektor også opplevd å måtte kjempe for å bli sitert korrekt. Det stilles spørsmål til journalistens habilitet da journalisten har barn ved samme skole. Det vises også til at journalisten skal ha vært i dialog med foreldre på nettbloggen sin. Klager peker på en mulig interessekonflikt, og ber PFU vurdere dette.

TILSVARSRUNDEN:

Sunnmørsposten avviser brudd på god presseskikk, og skriver: «Nettopp ved å la alle partar i konflikten få kome til orde på ein saklig og ryddig måte, opplever vi at reportasjane har skapt større forståing og openheit, som har vore positiv for elevmiljøet.»

Når det gjelder de feilaktige påstandene, skriver avisen: «Vi er klaga inn for å hevde at eleven vart tvangsflytta, men vi skriv tydelig at det er mora sjølv som tek sonen ut av skolen. Vi skriv ”eg orka rett og slett ikkje ta opp kampen, og tok guten ut av skulen”. Dette er bakgrunnen for at journalisten stiller spørsmål om ho visste at ho hadde klagerett. Det kan innvendast at spørsmålet om klagerett er irrelevant så lengde det ikke er fatta formelt vedtak om skulebytte. Men for denne mora var det ikkje irrelevant. Ho opplevde at skulen lanserte skulebytte som einaste løysing for sonen hennar, og uansett om det var fatta vedtak eller ikkje, såg ho ingen andre utvegar.» Det vises til et intervju med moren i avisa Møre fra 14. februar, hvor hun uttalte: «”Volda ungdomsskole fortalte meg at dei var innstilt på å tvangsflytte sonen min til skulen i Austefjorden. Eg vart ikkje informert om at det gjekk an å klage på dette, og viss han fyrst skulle flyttast nokon stad, så ville eg heller at han skulle gå ferdig ungdomsskuletida si ved Sæbø skule.”» (avisartikkel vedlagt).

Avisen kan heller ikke se at imøtegåelsesretten ikke skulle være innfridd, og hevder rektor har fått mulighet til å svare på alle punkter i kritikken fra moren. Det vises til at rektor gikk igjennom egne sitater før publisering, men valgte å trekke dem. Avisen ble henvist til skoleavdelingen i kommunen når det gjaldt spørsmålet om tvangsflytting. Sunnmørsposten skriver: «Volda kommune har med andre ord fått alle mulegheiter til å uttale seg, og til å svare på kritikken som er reist mot ungdomsskulen. Men kommunen har først og fremst vore opptatt av å framheve at Volda ungdomsskule har eit godt skulemiljø. Dette vart det sendt ut pressemelding om.»

Angående habilitetsspørsmålet, vises det til at overordnede var informert om forholdet og at det derfor ble satt to journalister på saken. Videre opplyses det at skolen har 300 elever og at det skal godt gjøres at en lokalkontorjournalist ikke har tilknytning til den lokale skolen. Det opplyses også at journalisten tok kontakt med kontaktlærer for å høre om sønnen var involvert i konflikten på noe vis. Når det gjelder dialogen med foreldre på nett, skriver avisen at det skjedde på en privat Facebook-side, og at det som ble skrevet ikke var kritikkverdig.

Klageren mener avisen i tilsvaret beskriver saken på en god måte, men at det ikke er slik saken blir fremstilt i avisen. Det generelle inntrykket går i retning av rasisme, at saken er ute av kontroll. Avisen har skapt en større sak enn det faktisk er, mener klageren, som ikke er uenig i at avisen skal omtale saken. Det er måten det skjer på og metodene som brukes, det reageres på.

Klageren utvider klagegrunnlaget til også å gjelde artikkelen fra 7. februar, samtidig som han ber PFU se på den samlede redaksjonelle dekningen av denne saken. Når det gjelder 7. februar-artikkelen, reageres det på bildebruken og bruken av sterke virkemidler (her bruken av ordet rasisme i tilknytning til noen få elever.)

Når det gjelder de feilaktige påstandene i 8. februar-artikkelen, mener klageren at publikum får inntrykk av at eleven ble tvangsflyttet og at det har foregått saksbehandlingsfeil. Klager mener dette er et klart brudd på 3.2, kontroll av opplysninger.

Det gjentas at rektor opplevde at journalisten hadde en agenda, og at han ikke var interessert i rektors syn på saken. Rektor mistet derfor tillit til journalisten (vedlegg fra rektor). Slik klageren ser det, siler avisen ut formuleringer og presentere disse på en slik måte at kommunen kommer i et dårlig lys. Ifølge klageren ble journalisten henvist til skolesjefen, og klager mener journalisten skulle brukt mer tid på å få tak i skolesjefen, da det var han og ikke konsulenten som var det rette å kontakte.

Når det gjelder habilitetsspørsmålet, skriver klageren at journalistens sønn går i en klasse hvor elevene er sterkt involvert i konflikten. Det opplyses at det var far til en elev i denne klassen som ble intervjuet. Videre vises det til et skriv fra rektor til alle elever og foresatte, også journalisten i egenskap av å være foresatt (se vedlegg). Klageren mener redaktøren burde bedt en annen journalist dekke saken. Etter klagerens mening, har journalisten kommet i en rollekonflikt som bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 2.3. Det vises også til kopi av Facebook-dialogen mellom journalisten og en forelder (se vedlegg).

Sunnmørsposten mener avisen og kommunen har ulik oppfatning av hva som er god journalistikk, og skriver: «Vi forstår det slik at rådmannen i Volda har likt dårleg måten vi har dekt saka, og meiner at vi burde ha lagt større vekt på korleis skulen jobbar med å løyse problema.  Rådmannen i Volda har sjølvsagt rett til å gi uttrykk for kva han meiner om journalistikken i avisa – på lik linje med alle andre.  Men det at han mislikar reportasjane, betyr ikkje at vi har brote god presseskikk.»

Slik avisen ser det, står det ikke noe sted at kommunen har fattet noe vedtak om tvangsflytting. I stedet formidler artikkelen morens opplevelse av situasjoner som handler om at hun opplevde skolebytte som eneste løsning.

Imøtegåelsesretten er innfridd, skriver avisen, som mistenker rektor for å mislike vinklingen og at han derfor ønsket at avisen skulle skrevet minst mulig om saken. Avisen hevder den har tatt habiliteten på alvor.

Når det gjelder artikkelen fra 7. februar, skriver avisen at ordet «rasisme» ble brukt to ganger. Først ved at journalisten stiller et spørsmål og deretter ved at intervjuobjektet svarer. Avisen skriver: «Dersom det skulle vere i strid med god presseskikk å stille relevante spørsmål, ville det blitt lite relevant journalistikk. Reportasjen handlar om ein far med innvandrarbakgrunn som reagerer på at sonen blir banka opp av lokale gutar på skulen.»
Avisen viser til intervjuet med moren dagen etter, der sønnen får anledning til å kommentere bruken av ordet rasisme: «”Gjengen eg var med i hadde fleire slåstkampar mot mørkhuda, og ord som «svarting» og «pakkis» vart brukt. Men det var berre meint som skjellsord, vi er ikkje rasistar eller noko slikt, seier 16-åringen…”». Til slutt viser avisen til at rektor også tok i bruk dette ordet i skrivet han sendte til elever og foresatte i januar. I brevet sto det: « ”Vi prøver å få til eit samarbeid med politiet om spørsmåla om kva som er lovleg og ulovleg. Det er to element vi må ta tak i: Dette med å bruke vald, og kva ein har lov til å skrive og seie om andre. (…) Noko av problematikken går på rasistisk ordbruk og kommentarar og grensesetting der.”»   

Når det gjelder bildebruken, skriver avisen: «Faren set pris på å få lov til å kome fram med sin versjon av saka, og vil gjerne bli avbilda på denne måten. ( Sett bakfrå)  Ingen av elevane nede i bakken kan identifiserast. Vi forstår difor ikkje kva Volda kommune meiner er kritikkverdig med bildebruken.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Sunnmørsposten som omhandlet flere voldsepisoder ved Volda ungdomsskole. Ifølge artiklene skal en guttegjeng ha utøvd vold mot to innvandrergutter, og en av guttene i guttegjengen har senere byttet skole. I begge artiklene får skolen kritikk for håndteringen.

Klager er Volda kommune ved rådmannen. Han mener Sunnmørsposten har skapt et inntrykk av rasisme og at saken er ute av kontroll. Slik klageren ser det, gjør avisen saken større enn den er. Det reageres på feilaktige påstander om tvangsbytte av skole og saksbehandlingsfeil. Videre hevder klager at imøtegåelsesretten ikke er innfridd, og det anføres at rektor ikke har fått slippe til med skolens syn på saken. Klageren stiller også spørsmål ved journalistens habilitet, fordi journalisten har en sønn ved samme skole.

Sunnmørsposten mener avisen har latt alle parter få komme til orde på en saklig og ryddig måte. Det vises til at rektor har fått anledning til å imøtegå alle påstander og beskyldinger, men at han selv valgte å trekke sitatene. Avisen kan heller ikke se at den har publisert feilaktige påstander. Når det gjelder bruken av ordet rasisme, viser avisen til at dette var noe rektor selv brukte i et skriv til elever og foresatte. Slik avisen ser det, kan det ikke være i strid med god presseskikk å stille relevante spørsmål. Det opplyses at journalistens habilitet ble vurdert og klarert på forhånd.

Pressens Faglige Utvalg mener Sunnmørsposten gjennom omtale av voldsproblemene på ungdomsskolen har satt søkelys på forhold det er viktig at mediene bidrar til å belyse. Omtale av vold eller mobbing i skolen krever imidlertid en ekstra varsomhet fra pressens side, fordi forholdene kan være både kompliserte og uoversiktlige, og med opplysninger som er taushetsbelagt. Videre vil omtalen ofte gjelde mindreårige og mange berørte parter. At en sak er vanskelig å omtale presseetisk, må imidlertid ikke forhindre pressen i å gjøre jobben sin.

Utvalget minner generelt om Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.» Så vidt utvalget kan skjønne, har avisen benyttet et utvalg kilder som belyser det omtalte forholdet. Utvalget registrerer at journalisten foretok nødvendige klareringer vedrørende egen habilitet, både opp mot skolen og med informasjon til overordnende, og at det ble satt to journalister på saken.

Som utvalget gjentatte ganger har uttalt, er det normalt ikke i strid med god presseskikk å velge en vinkel, et ståsted en redaksjon velger å omtale en sak fra. I det påklagede tilfellet er kritikken rettet mot skolen. Slik utvalget ser det, er dette et mediefokus en skoleledelse må tåle og kunne forventes å håndtere. Utvalget konstaterer at klager, ved rektor, har fått flere muligheter til å komme til orde, men selv ikke har ønsket å benytte dette fullt ut. Utvalget viser i denne sammenheng til siste del av punkt 4.14, der det blant annet heter at nyhetsformidling og kritikk ikke må hindres ved at parter ikke ønsker å uttale seg.

Utvalget finner ikke grunnlag for å hevde at Sunnmørsposten gjør saken større enn den er, men mener avisen bidrar til å sette et nødvendig fokus på skolens håndtering. Selv om utvalget mener avisen med fordel kunne vært mer presis når det gjelder omtale av skolebytte og saksgangen omkring dette, finner ikke utvalget de påståtte feilene å være av en slik art at det foreligger brudd på god presseskikk. Utvalget finner heller ikke bildebruken presseetisk problematisk.

Sunnmørsposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. mai 2012

Line Noer Borrevik,
Kirsti Nielsen, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen