NN mot Østlands-Posten

Østlands-Posten (ØP) hadde torsdag 5. mai 2011 en førstesidehenvisning med tittelen «Søker penger og spenning», og følgende tekst:

«- Det er et adrenalinkick, forteller en 15-åring som er mistenkt for å stå bak flere innbrudd i Larvik i det siste tiden. Ungguttene er på jakt etter raske penger og velger ut tilfeldige bedrifter.»

Inne i avisen var tittelen «Får kick av innbrudd». Ingress:

«- Jeg elsker å gjøre brekk. Det er et adrenalinkick. Jeg er blitt avhengig på en måte, forteller en av ungdommene som er blant de mistenkte for innbruddsbølgen som har rammet Larvik.»

Det framgår av artikkelen at 15-åringen foregående uke ble dømt for fem innbrudd i Sandefjord og at straffen ble satt til 45 dagers betinget fengsel. Videre framgår det at han er siktet for innbruddsforsøk i Larvik og mistenkt for «en rekke andre innbrudd i distriktet».

Videre i artikkelen forteller han om beveggrunnene for sin kriminelle aktivitet. Den omtalte 15-åringen er ikke navngitt eller avbildet.

KLAGEN:

Klageren er den omtalte 15-åringens far. Han opplyser at sønnen på publiseringstidspunktet var plassert på en barnevernsinstitusjon, og at verken han eller guttens mor ble kontaktet før publisering. Han opplyser at han har fått vite at journalisten har kommet i kontakt med sønnen via Facebook.

Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, om varsomhet i arbeidsprosessen og hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. I tillegg vises det til punkt 4.8, om hensyn til barn, og 4.6, om hensyn overfor ofre og pårørende.

Det opplyses i klagebrevet at klager er klar over at fristen for innklaging er overskredet, regnet fra publiseringsdatoen 05.05.2011. Fristen er overskredet med en måned. Det opplyses at tiden etter «denne hendelsen har vært svært vanskelig for vår familie, da min sønns atferd bare blir verre. (…) Dette har vært og er en stor sorg for oss. Det har således ikke vært krefter til å skrive denne klagen tidligere. Vi var heller ikke klar over denne muligheten til å klage før nå.» Klager mener også at selv om sønnen ikke er navngitt, er Larvik et så lite sted at det i realiteten foreligger en identifisering.

Sekretariatet har gitt partene melding om at spørsmål om behandling vil bli lagt fram for utvalget. Sekretariatet er av den mening at dette er en klage der utvalget bør fravike klagefristen på seks måneder. Det dreier seg om en overskridelse på en måned, og klager har etter sekretariatets mening en akseptabel begrunnelse for hvorfor det ikke er klaget tidligere.

I vedtektenes § 4 heter det:

«For innsending av klage gjelder en foreldelsesfrist på seks måneder etter publiseringsdato. Denne frist kan fravikes innenfor rimelig tid når klageren ikke har hatt anledning til å gjøre seg kjent med saken, den er av stor prinsipiell betydning, eller det foreligger andre tungtveiende grunner til at klagefristen bør fravikes».

Pressens Faglige Utvalg besluttet i sitt møte 05.12.2011 at klagen kan behandles, på tross av at klagefristen er overskredet. Det ble deretter igangsatt ordinær klagebehandling.

TILSVARSRUNDEN:

Østlands-Posten har ikke problemer med å forstå at både 15-åringen, hans far og øvrige familie opplever situasjon som tung og vanskelig. Avisen anfører imidlertid at det er pressens oppgave å fortelle om slike nyheter, og mener at man i det påklagede tilfellet har gjort dette på en grundig og balansert måte.

Det vises i avisens tilsvar til at artikkelen må ses i sammenheng med en omfattende omtale av en innbruddsbølge i Larvik-distriktet våren 2011.(Artiklene er vedlagt.) I den forbindelse fikk en av avisens journalister navnet til den omtalte 15-åringen, og det ble etablert kontakt med ham via Facebook. Etter en dialog på denne måten ble det avtalt og gjennomført et telefonintervju. Det opplyses i tilsvaret at det aldri var annen kontakt med 15-åringen, selv om journalisten også besøkte ungdomsinstitusjonen han oppholdt seg på.

Det anføres videre at man var bevisst på at 15-åringen hadde behov for et omfattende vern, og at dette ble gjort ved en full anonymisering. «Samtidig vurderte vi det slik at det var av allmennhetens interesse å bringe 15-åringens stemme inn i rekken av saker Østlands-Posten hadde denne våren. Dette for å søke en bredere forståelse av kompleksiteten rundt samfunnets beskyttelse mot, og håndtering av, unge lovbrytere.»

Avisen er ikke enig med klagerens påstand om at Larvik er en så liten by «at du gjenkjennes ved å gi et anonymt intervju under beskrivelsen kun med egen alder». Det anføres også at det ikke er oppgitt i artikkelen hva som er 15-åringens hjemsted.

Med hensyn til klagepunktet om at 15-åringen burde beskyttes mot seg selv, Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, vises det først og fremst til at han er anonymisert, samt at det ble tydelig opplyst at han var i en intervjusituasjon og at det han sa, ville komme på trykk.

Klageren opprettholder klagen. Han mener Østlands-Posten burde bedt om samtykke fra foresatte før de intervjuet sønnen, og mener dette ikke skjedde fordi sønnen bodde på institusjon. Han spør om barn og ungdom i barnevernet er fritt vilt for pressen. Han understreker at han er sønnens verge, selv om sønnen er på institusjon. Med hensyn til anonymiseringen anfører faren at han og hans familie har måttet håndtere stadige spørsmål om det var hans sønn som var omtalt.

Han avslutter sitt tilsvar slik: «Jeg kan ikke på noen måte se at den innklagede artikkelen gir en økt forståelse for unge lovbryteres motiv, eller en bredere forståelse av kompleksiteten av samfunnets håndtering av unge lovbrytere. Artikkelen gir etter min mening heller et ensidig bilde av en gutt som ikke bryr seg om noen ting, ikke den gutten som i virkeligheten sliter med store vansker som han ikke får noen hjelp for. For å få en større forståelse av den kompleksitet ØP henviser til, må nok ØP grave dypere i materien enn dette.» Klageren mener avisen heller bør se på hvordan hjelpeapparatet fungerer.

Avisen gjentar at man anser anonymiseringen som ivaretatt. Avisen anfører i tillegg at det bare er den som opplever situasjonen, som kan avgjøre om omtalen er belastende. ØP viser samtidig til at den påklagede artikkelen hadde stor samfunnsmessig betydning og at intervjuet var en viktig del av det å gi et bredt bilde av situasjonen. Avisen er ellers enig med klageren i viktigheten av å belyse sakskomplekset fra mange sider. «Det innklagede intervjuet var en av mange saker i nettopp et forsøk på dette.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Østlands-Posten. Avisen hadde intervjuet en 15-åring som var dømt for fem innbrudd i Larvik-distriktet. Gutten var ikke navngitt. Klageren, hans far, mener avisen har opptrådt i strid med god presseskikk ved å intervjue sønnen uten samtykke fra foresatte, ved å misbruke hans manglende dømmekraft og ved å ha identifisert ham.

Østlands-Posten uttrykker forståelse for at omtalen oppleves belastende for de involverte, men viser samtidig til at det er pressens oppgave å omtale også slike forhold. Det vises til at 15-åringen verken er navngitt eller avbildet, og at hjemsted heller ikke er oppgitt. Avisen mener at også hans situasjon er en del av sakskomplekset rundt innbruddsserien i distriktet.

Pressens Faglige Utvalg ønsker å synliggjøre at også stemmer som dette, de som står bak kriminelle handlinger, hører hjemme i det offentlige rom. På den annen side er det åpenbart at det stiller spesielle krav til journalisten og redaksjonen når man velger å gi stemme til en ung lovbryter. Anonymisering alene gir heller ikke nødvendigvis redaksjonen en anledning til fritt å kunne videreformidle alt den unge forteller.

Utvalget kan forstå at publiseringen oppleves som vanskelig for klageren og familien for øvrig, men legger til grunn at anonymiseringen i det foreliggende tilfellet var tilstrekkelig. Kun en begrenset gruppe, som må kjenne til forholdet uansett publisering eller ikke, vil forstå hvem den intervjuede 15-åringen er.

Selv om utvalget har begrenset mulighet til å vurdere om 15-åringen var fullt ut i stand til å forstå virkningen av sine uttalelser, i tråd med kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, mener utvalget Østlands-Posten kunne viderebringe hans utsagn. Det legges vesentlig vekt på at det ikke fremmes påstander som direkte rammer andre. Utvalget er også av den oppfatning at guttens historie har samfunnsmessig interesse. Derimot mener utvalget at Østlands-Posten med fordel kunne ha etablert kontakt med guttens foresatte i forkant av publiseringen, gitt guttens alder og situasjon.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Østlands-Posten ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. mai 2012

Line Noer Borrevik,
Kirsti Nielsen, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen