Familiestiftelsen v. styreleder Roy Ove Svarstad mot Stavanger Aftenblad

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjaldt i utgangspunktet et tjuetalls artikler i Stavanger Aftenblad, både i papirutgaven og på nett, de fleste av dem under vignetten «Kampen om barna». Artiklene ble publisert høsten 2010. Pressens Faglige Utvalg fant at bare en av artiklene skulle behandles, på grunn av klagefristen på seks måneder. I denne artikkelen ble stiftelsen, og i særlig grad dens daværende generalsekretær, knyttet til det som ble kalt en sexklubb i Oslo.

Klageren er den omtalte Familiestiftelsen ved stiftelsens styreleder. I klagen anføres det at avisens framstilling har vært en stor belastning for hele organisasjonen og at særlig den artikkelen utvalget har funnet å kunne behandle, har ført til at generalsekretæren har fått sitt gode navn og rykte ødelagt for lang tid framover, uten at det finnes rimelig grunnlag for det. Klager kaller avisens omtale ren trakassering av en ideell organisasjon og videreformidling av ondskapsfulle rykter fra tvilsomme kilder. Klager mener heller ikke å ha fått mulighet til å svare helhetlig på ulike påstander, og mener ellers at påstandene om kobling til sexklubben er ukorrekte.

Stavanger Aftenblad avviser klagen. Det vises til at hele den påklagede artikkelserien er basert på dokumenterbare forhold og navngitte kilder. Det anføres også at artikkelserien egentlig handler om barn og barnevern. Med hensyn til den aktuelle artikkelen som ligger innenfor klagefristen, hevder avisen at påstandene om kobling til et sexklubbmiljø er basert på offentlig tilgjengelig informasjon og til kilder som enten er navngitt eller som, selv om de er anonymisert, har god kjennskap til miljøet. Det anføres ellers at stiftelsens generalsekretær fikk full anledning til samtidig imøtegåelse.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis opplyse at man har hatt tilgang til hele det påklagede materiale, selv om det bare er den siste artikkelen, publisert i november 2010, som er blitt underlagt en presseetisk vurdering.

Generelt vil utvalget anføre at Stavanger Aftenblad har tatt sitt samfunnsoppdrag på alvor ved å bruke betydelige ressurser på å granske private barnevernrådgiveres aktivitet. Den foreliggende klagen må ses i et slikt lys, og utvalget noterer seg også at klager selv innledningsvis har en slik tilnærming.

Artikkelen utvalget har vurdert, knytter klageren, Familiestiftelsen, og særlig dens daværende generalsekretær, til et miljø og en aktivitet som normalt ikke er forenlig med barnevern. Partene har noe ulik framstilling av faktiske forhold, men slik utvalget ser det, har avisen brakt dokumentasjon som i alle fall gir grunnlag for å stille spørsmål ved stiftelsens handlemåte. Det må understrekes at avisen ikke på noe sted i artikkelen fremmer påstand om lovbrudd. Det kan neppe herske noen tvil om at avisens omtale over lengre tid, og ikke minst i den aktuelle artikkelen, har vært en belastning for stiftelsen og den navngitte generalsekretæren. Han valgte da også å trekke seg fra stillingen. Men utvalget mener i dette tilfellet at viktigheten av omtalen må veie tyngre enn den påkjenningen klageren har hatt.

Det konstateres for øvrig at det ble gitt mulighet til samtidig imøtegåelse, gjennomgående i artikkelserien og også i den behandlede artikkelen, i tråd med kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14.

Stavanger Aftenblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 24. mai 2012

Kirsti Nielsen,
Øyvind Brigg, Ellen Arnstad, Martin Riber Sparre
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen