Tore Lindholt mot Romerikes Blad

Romerikes Blad publiserte onsdag 11. januar et leserinnlegg med tittelen «Tid for lokale eiere i Romerikes Blad», signert «Tore Lindholt, Skjetten». Under mellomtittelen «Liten lokal forankring» sto det:

«Romerikes Blad er et aksjeselskap med et eget styre. Så vidt jeg forstår er ingen av eierrepresentantene i styret bosatt på Romerike. Den lokale forankringen på avisens toppnivå er således ikke fremtredende. Jeg vil tro at dette kan ha betydning for de samme toppenes interesse og engasjement for om Romerikes Blad utvikler seg mot eller bort fra den type regionavis Romerike ville være mest tjent med å ha»

Lørdag 21. januar ble et nytt leserinnlegg signert Tore Lindholt publisert. Denne gangen var tittelen «Eierskap og morskap i RB». Under mellomtittelen «Økt press fra konsernet» sto det:
«For RB blir ikke problemet mindre av at ingen av A-pressens styrerepresentanter er bosatt på Romerike. De har derfor verken lokalkunnskap eller lokalt engasjement å bidra med. Uten relevant kunnskap, sterkt engasjement og vilje til satsing, blir det ingen utvikling og vekst.»

KLAGEN:

Klager er leserbrevskribenten, Tore Lindholt. Han reagerer på at Romerikes Blad har fjernet én setning i hans første leserinnlegg, og ett avsnitt i hans andre innlegg. I manuskriptet til det første innlegget sto det:

«Romerikes Blad er et aksjeselskap med et eget styre. Så vidt jeg forstår er ingen av eierrepresentantene i styret bosatt på Romerike. Det er for den saks skyld heller ikke sjefredaktøren.»

Det var setningen ”Det er for den saks skyld heller ikke sjefredaktøren” som ble fjernet. Klager skriver avisen begrunnet fjerningen slik: «at den ble strøket av sjefredaktøren fordi den angivelig inneholdt ”faktafeil”.»

I forkant av leserinnlegg nummer to kontaktet klager avisen for å høre når innlegget kom på trykk, og fikk opplyst at: «Journalisten […] hadde fått direktiv fra sjefredaktøren om at alle innlegg fra meg som måtte omhandle Romerikes Blad, skulle forelegges sjefredaktøren til godkjennelse, og han hadde ikke hørt noe fra sjefredaktøren om mitt innlegg.» Innlegget kom imidlertid på trykk, men da var ett avsnitt fjernet: «I dette avsnittet hadde jeg – i en litt ironisk form kanskje – korrigert ”faktafeilen” i det første innlegget.» Avsnittet som ble strøket, lød slik:

«I det innlegg som har inspirert Vorspiel-redaksjonen til å utfolde seg, humormessig, hadde sjefredaktøren strøket en setning fordi den angivelig inneholdt en faktafeil. I tilknytning til påpekningen av at ingen av eierrepresentantene i styret er bosatt på Romerike, sto også at ’Det er for den saks skyld heller ikke sjefredaktøren’. Det her siterte kom altså ikke på trykk. For ordens skyld vil jeg få presisere at jeg er kjent med at sjefredaktøren har et bosted på Lillestrøm, hvor han holder til de dagene han utøver midtukeledelse. Det jeg siktet til, var imidlertid at sjefredaktøren har sitt faste bosted i Prinsensgate 140 i Bodø. Jeg synes faktisk at det var en saksrelevant påpekning.»

Klageren mener det må være legitimt å ta opp spørsmålet om sjefredaktørens lokale forankring, og finner det spesielt at noe som er akseptabelt å påpeke hva gjelder avisstyret, er uakseptabelt å påpeke når det gjelder sjefredaktøren. Lindholt viser til en tidligere PFU-uttalelse, om å utvise romslighet når det gjelder kritikk av eget presseorgan.

Klager stiller også spørsmål ved sjefredaktørens habilitet, og viser til en personalsak i Romerikes Blad som klager var involvert i: «Dog skal nevnes at jeg i forbindelse med fastsettelse av tidspunkt for forannevnte personalsaksmøte med sjefredaktøren, fikk vite at sjefredaktøren ikke pleier å være på plass i avisen hele uken, men gjerne tilbringer flere dager på sitt faste bosted. Det er det jeg har siktet til med utrykket ”midtukeledelse” i mitt siste innlegg.»

TILSVARSRUNDEN:

Romerikes Blad (RB) avviser klagen. Det vises til redaktørens suverene rett til å redigere egen avis, noe som betyr at RBs redaktør står fritt til å korte ned eller avvise leserinnlegg, såfremt slike ikke dreier seg om retten til tilsvar, noe avisen ikke kan se at det gjør i det påklagede tilfelle.

Avisen skriver: «Denne saken dreier seg om ordinær redigering av leserinnlegg som på ingen måte forstyrrer innsenders hovedbudskap og meninger. […] I klagers første innlegg ble en setning redigert ut som følge av at den inneholdt feil informasjon om hvor sjefredaktøren bor. Det står vi fritt til å gjøre, og det åpner ikke for noen polemisering mot denne redigeringen i neste innlegg. Klager er to ganger gitt romslig spalteplass til å framføre sine hovedpoenger som inkluderer både misnøye med avisen som produkt, kritikk mot avisens ledelse og synspunkter på eierforhold. Det viser nettopp at vi utviser “stor romslighet når det gjelder å la lesere komme til orde med kritikk av eget presseorgan”, som klager noe merkelig etterlyser gyldigheten av.»

Videre skriver redaktøren at han ikke blir inhabil selv om egen bedrift omtales: «I slike tilfeller bør godt skjønn spesielt utvises, men det innebærer ikke noen plikt til å formidle informasjon eller påstander om egen bedrift som er feil.»

Klageren reagerer på at avisen mener setningen var feil: «Den setningen […] var korrekt og […] setningen ble strøket med uriktig/falsk begrunnelse.» Klageren viser til at redaktøren skatter til Bodø, og at han står registrert med både adresse og fasttelefon i Bodø. Det vises også til at dette har redaktøren selv skrevet om i avisen.

Videre viser klageren til at lederen for redaksjonsklubben i Romerikes Blad, etter PFU-klagen ble kjent, uttalte at det er av betydning å ha en sjefredaktør som bor i avisens dekningsområde. Slik klager ser det, bekrefter det riktigheten og relevansen i det han skrev. (Journalisten.no, se vedlegg)

Når det gjelder redaktørens suverene rett til å redigere egen avis, skriver klager: «Det er imidlertid meget påfallende at det eneste som ble strøket av sjefredaktøren i mine innlegg var en setning og et avsnitt som gjaldt ham selv. Jeg har stor respekt for redaktørrollen og pressens frihet. Men selv ikke redaktørers ”suverene rett” kan gå så langt at den skal gi vern for både sant og usant, for intellektuell uredelighet og uetisk opptreden.»

Romerikes Blad ser behovet en utdypning når det gjelder klagerens agenda. Det vises til den tidligere omtalte personalsaken. Slik redaktøren ser det, har klager en agenda direkte rettet mot ham som person og hans utøvelse av lederskap.

Videre skriver redaktøren at det er korrekt at han har folkeregistrert adresse i Bodø, noe redaktøren skriver han er åpen om. Samtidig opplyser han at han de siste åtte årene har bodd og arbeidet i Lillestrøm, og det er der han oppholder seg den meste av tiden: «Hvilken forpliktelse jeg overfor klager skulle ha for å redegjøre i detaljer for hvordan jeg arbeider og disponerer ukedagene, kan jeg ikke se. […]Ukependlere bor to steder, slik dette naturlig vil oppfattes av mange, selv om det formelt sett bare er ett bosted.» Det vises blant annet til Dagbladets tidligere sjefredaktør som pendlet mellom Stavanger og Oslo, og slik RBs redaktør ser det, har ingen ment at han ikke bodde i Oslo selv om han helgependlet til familie i Stavanger.

Når det gjelder setningen som ble strøket, skriver redaktøren at denne må sees i lys av konteksten. Ifølge RB er det korrekt at ingen av eierrepresentanten i styret er bosatt på Romerike, fordi ingen bor eller arbeider der. Men slik redaktøren ser det, er setningen ” det er for den saks skyld heller ikke sjefredaktøren” tendensiøs, fordi den ikke gir et korrekt bilde av hvor sjefredaktøren faktisk bor de fleste dagene i uka. Redaktøren mener innholdet i setningen blir feil i den konteksten den står, fordi den påviser manglende tilknytning til utgiverområdet – noe som er feil. Redaktøren skriver: «Hadde klager påpekt at sjefredaktøren ikke bor i Lillestrøm alle ukedagene siden han ofte er i Bodø i helgene der han også har folkeregistrert bosted, hadde det vært helt i orden. Da kunne også leserne forholde seg til realitetene og hvorvidt et helgefravær framstår problematisk eller ikke.» Et misvisende og feil inntrykk tilsier redigering, skriver redaktøren, som også påpeker at hovedpoenget til klager ikke forstyrres av en slik redigering. Det vises videre til nye innlegg fra Lindholt hvor avisens eierskap og lederskap kritiseres (se vedlegg).

Klager kom etter at tilsvarsrunden var avsluttet med en ny kommentar. Slik klager ser det, fremsetter redaktøren nye og falske påstander om ham, og at disse er så alvorlig at klager mener han har rett til å imøtegå dem. Det vises til personalsaken, og at redaktøren påstår at klager skal ha en personlig agenda rettet mot ham. Ifølge klager er dette feil. Han viser til flere fortrolige notater (vedlagt), og mener redaktøren ikke klarer å skille sak og person. Ifølge klager viser notatene at det ikke er noen tematisk sammenheng mellom personalsaken og de to innleggene som ble gjenstand for strykning.

Det anføres nok en gang at klagen kun gjelder strykningen av en setning med uriktig/falsk begrunnelse. Klager konstaterer også at redaktøren i siste tilsvar bekrefter å ha registrert bosted i Bodø, og skriver: «Jeg konstaterer også at det som tidligere var en angivelig ”faktafeil” i mitt første innlegg, ikke lenger er en faktafeil, men ”tendensiøst”. Den nye begrunnelsen for strykningen er ikke mer berettiget enn den første»

Romerikes Blad presiserer at klagen fortsatt dreier seg om en redaktørs rett til å redigere egen avis, inkludert redigering av leserinnlegg redaksjonen finner saklig grunnlag for. Avisen skriver: «I en del enkelttilfeller vil det samlete grunnlaget for redigeringen verken være naturlig eller riktig å informere nærmere og detaljert om. Jeg minner igjen om at klagers innlegg ikke representerte noen tilsvarsrettighet. Den beskjedne redigeringen forstyrrer på ingen måte klagers hovedanliggende, noe han selv bekrefter. Han er gjennom flere innlegg gitt romslig anledning til å framføre sin kritikk mot RB, dets ledelse, styre og eier.»

Redaktøren viser også til at klager selv valgte å tre inn som rådgiver for en ansatt i avisen, og deretter opptre som partsrepresentant med undertegnende som motpart: «Da må jeg kunne gi uttrykk for min oppfatning av klagers agenda der og da og i ettertid, en oppfatning som forsterkes av at klager på denne måten videredistribuerer fortrolig informasjon og materiale.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder fjerning av en setning og et avsnitt i to leserinnlegg publisert i Romerikes Blad. Innleggene handlet om for lite lokalt eierskap i Romerikes Blad. Den fjernede teksten omhandlet ansvarlig redaktørs bosted.

Klageren er forfatteren av innleggene. Han reagerer på at Romerikes Blad fjernet teksten og oppga det klager mener er feil begrunnelse for fjerningen. Klageren viser til medienes plikt til å utvise romslighet når det gjelder kritikk av eget presseorgan, og finner det spesielt at noe som er akseptabelt å påpeke hva gjelder avisstyret, er uakseptabelt å påpeke når det gjelder sjefredaktøren. Klageren peker også på redaktørens habilitet.

Romerikes Blad avviser klagen. Det vises til redaktøransvaret og retten til å redigere egen avis. Slik avisen ser det, står Romerikes Blad fritt til å nedkorte eller avvise leserinnlegg såfremt det ikke dreier seg om retten til tilsvar, noe avisen ikke kan se at det gjør i det påklagede tilfellet. Avisen viser også til konteksten den fjernede setningen sto i, og at den derfor var egnet til å skape et misvisende og feilaktig inntrykk. Slik avisen ser det har ikke redigeringen forstyrret klagerens hovedpoeng.

Pressens Faglige Utvalg finner det naturlig å minne om redaktøransvaret og redaktørers suverene rett til å bestemme hva som skal publiseres og ikke publiseres i eget medium. Videre har utvalget gjentatte ganger uttalt at ingen har rett til å få sine meninger på trykk, så fremt ikke retten til tilsvar er utløst.

Om redigering av leserinnlegg har utvalget tidligere uttalt at redaksjoner kan forkorte eller på andre måter redigere leserinnlegg, men forutsetningen må være at meningsinnholdet opprettholdes. De påklagede innleggene handler om lokalt eierskap. Slik utvalget ser det, har ikke redigeringen medført en slik endring av meningsinnholdet at det skulle tilsi noe brudd på god presseskikk. Utvalget vil også minne om at det ikke er presseetisk påkrevd at redigeringer skal begrunnes.

Når det er sagt, vil utvalget minne om Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, siste ledd, hvor det heter: «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.» Utvalget har også tidligere uttalt at journalister og redaktører, som har et spesielt ansvar for å hevde og fremme ytringsfrihet, må avfinne seg med at de utsettes for så vel sterk som usaklig kritikk fra publikum. Av den grunn mener utvalget at Romerikes Blad burde utvist såpass romslighet at den med fordel kunne latt setningen stå, eller på annen måte invitert klager til å omformulere teksten slik at den ikke var egnet til å misforstås. Likevel kan ikke utvalget se at dette skulle innebære noe brudd på god presseskikk. Utvalget legger avgjørende vekt på at klager har fått rikelig med anledning til å fremme sitt syn på avisen.

Romerikes Blad har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 23. april 2012

Hilde Haugsgjerd,
Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Eva Sannum, Reidun Førde, Georg Apenes