NN mot Ávvir

PFU-sak 022/12


SAMMENDRAG:

Ávvir bragte fredag 13. januar en artikkel med følgende tittel og undertittel:

«Har ikke tillit …lenger til barnehageansatt i kommunen»

I ingressen står det:

«Etter klagesakene i barnevernet, som en barnehage i Kautokeino har meldt inn, har ikke foreldrene lenger tillit til denne barnehagen. En av foreldrene tror at den tilliten man tidligere hadde til barnehagen blir vanskelig å gjenopprette.»

En forelder i den omtalte barnehagen uttaler seg anonymt til avisen og sier blant annet at «det overrasket og skremte foreldrene litt» da en avdeling i barnehagen klaget [meldte; sekr. anm.] fire saker til barnevernet sist høst. Vedkommende uttaler videre at foreldrene «krevde et oppklaringsmøte med barnehagen, Kautokeino kommune og barnevernet», uten at dette opplevdes som oppklarende. Kilden sier hun selv var blant de som ble meldt til barnevernet:

«”Sofe forklarer at det var fire forskjellige saker som ble meldt inn. I en av sakene er hun og barnets far meldt inn til barnevernet, i en sak som barnevernet senere har henlagt (…). ”Sofe” forklarer at saken de var blitt meldt inn for, var innmeldt av en bestemt barnehageansatt på et altfor dårlig grunnlag og etter altfor dårlig arbeidsmetode. – Den barnehageansatte skal ifølge loggen ha intervjuet barnet mitt, og brukt det som grunnlag for å melde oss inn til barnevernet, påstår ”Sofe”. Hun synes ikke at det er riktig å bruke slike utspørringsmetoder og bruke det som grunnlag til å melde inn saken til barnevernet før de har avklart det med foreldrene (…). ”Sofe” forklarer at det er bemerkelsesverdig at denne personen har meldt inn fem saker til barnevernet på så kort tid, for det kan virke som om vedkommende ikke lenger observerer barna, men mistenker foreldrene. ”Sofe” sier at hun ikke vet hvor lovlige disse metodene er, å utspørre barna, og hvilken kompetanse nettopp denne ansatte har til å gjøre det (…).»

”Sofe” uttaler videre at hun ikke vet hvem som har intervjuet barnet hennes i barnehagen, ettersom dette ikke kommer frem av loggene. Videre står det:

«Barnehagen vil ikke fortelle navnet på personen, og begrunner det med taushetsplikt og at loggen er et internt arbeidsdokument, men de bekrefter at det er en pedagog (…).»

Under mellomtittelen «Altfor ivrig» uttaler kilden blant annet om lederen i barnehageavdelingen:

«- Denne lederen ser ut til å ha altfor ivrige arbeidsmetoder (…). Hun syns også at denne personen ser ut til å bruke barna bevisst for å finne grunner eller argumenter (…) for å melde foreldrene inn til barnevernet.»

Det står avslutningsvis at verken «Sofe» eller avisen har fått loggene fra barnehagen på forespørsel.

Avisen bragte i samme oppslag en undersak med tittelen «- Ukjente påstander», og følgende ingress:

«Fungerende rådmann i Kautokeino, Anne Marie Gaino, sier påstandene er ukjente for henne, derfor kan hun ikke kommentere saken.»

Det går videre frem at rådmannen uttaler seg generelt, ettersom hun ikke kjenner saken spesielt, og det står:

«Hun sier at hvis det hadde vært slik at en kommuneansatt på denne måten har brutt kommunens arbeidsretningslinjer og det er bekreftet, da ville løsningen være å anmelde saken (…). Gaino sier at slike brudd på arbeidslover hadde vært alvorlig brudd, som de som arbeidsgivere må ta på alvor. Hun vet heller ikke noe om ansattes kvalifikasjoner, mer enn at de oppfyller de kravene som barnehageloven krever (…). Gaino sier at hun har fått forklaring på at de ansatte i barnehagen har hatt samtale med barna, ikke i form av spørsmål eller intervju. (…) Gaino sier at de ikke kan dele ut log eller andre dokumenter, da dette er arbeidsdokumenter og [de] har taushetsplikt. Gaino sier at de har fulgt loven i denne saken, og at de har gitt opplysninger til foreldre i saken etter beste evne.»

Hun understreker videre i artikkelen at hun ikke kan kommentere enkeltsaker, og avslutningsvis står det at Avvir ikke har fått tak i noen av lederne i barnehagen, ettersom de ikke var på jobb.

KLAGEN:

Klager er den pedagogiske lederen i den omtalte barnehagen, som klager over at avisen lar en anonym kilde komme med det hun anser som personangrep rettet mot henne. Klager skriver:

«Saken (…) hadde ikke trengt anonymisering i media, da et brev skrevet av foreldrene ved [XX] barnehage ble sendt til rådmannen i Kautokeino, og dette brevet ble ikke unntatt offenligheten. (…) Saken om barnevernsmeldinger har florert i de samiske mediene, da spesiell Ávvir, som hele veien har brukt anonyme kilder. Vi bor på en liten plass hvor alle kjenner alle, og alle vet hvilken barnehage, og også hvilken avdeling i barnehagen det er snakk om. Jeg føler meg krenket og uthengt, da det som kommer fram i artikkelen er direkte løgn og sjikanering av meg (…). Ávvir-journalisten (…) har ikke spurt etter fakta som faktisk kan gis, og som ikke er taushetsbelagt, ved denne artikkelen eller noen av de andre artiklene han har skrevet. Derimot har han spurt etter taushetsbelagte opplysninger (…). Han har ikke ved noen anledning spurt hva som kom fram på informasjonsmøtet som barnehagen og barnevernet inviterte foreldrene til. Det var altså ikke, slik det kommer fram i artikkelen, foreldrene som krevde møte.»

Klager anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

3.1., 3.2., 3.3., 3.9., 4.1., 4.1., 4.3., 4.7., 4.14. og 4.15.

TILSVARSRUNDEN:

Ávvir avviser klagen, og skriver:

«Denne saken begynte med at foreldrene til barna i en avdeling i en barnehage i Kautokeino kommune sendte bekymringsbrev til ordfører, rådmann og kommunens barnehagekonsulent. I brevet skriver foreldrene at de er bekymret, etter at det har kommet frem at flere foreldre er blitt meldt til barnevernet etter bekymringsmeldinger fra barnehagen. I brevet stiller foreldrene spørsmål ved barnehagens arbeidsmetoder og rutiner i forbindelse med slike saker. Foreldrene skriver at de ikke har tillit til barnehagen og barnevernet (…). Vi vurderte at siden denne saken gjelder en kommunal barnehage som en hel gruppe foreldre ikke lenger har tillit til, så er dette en sak av allmenn interesse.»

Det vises til ansvaret som påhviler en barnehage, og at dette gjør det «nødvendig med fornuftig systemkritikk». Videre skriver avisen:

«Den påklagede saken ble publisert noen dager etter at kommunen hadde hatt et oppklaringsmøte med foreldrene (…). Som det kommer frem i avisartikkelen, så var foreldrene ikke fornøyd med informasjonen de hadde fått (…). Vi vurderte at dette er en sak det er viktig å få åpen debatt om, og la foreldrene forklare og utdype misnøyen.»

Avisen tar deretter for seg klagers påstander, og skriver for det første at de søkte innsyn i dokumentet klager omtaler, og fikk delvis innsyn, men at barnehagens navn og andre identifiserende opplysninger var tatt bort. I tilsvaret står det at avisens kilde hevdet foreldrene krevde det omtalte møtet, og avisen skriver:

«Vi kan ikke se at dette spørsmålet har så stor betydning i denne saken. Møtet ble holdt som en konsekvens av brevet foreldrene sendte kommunen, hvor foreldre skriver at de forventer et svar.»

Om anonymiseringen skriver avisen at «det ville vært en stor belastning for barna om foreldrenes identitet hadde blitt gjort kjent». Avisen viser til VVP punkt 4.8., og skriver videre:

«For å skåne alle parter i denne saken vurderte vi at bruk av anonyme kilder er nødvendig for å kunne debattere saken videre. (…) Vær Varsom-plakaten stiller særlig strenge krav til kildekritikk ved bruk av anonyme kilder. De opplysningene og den kritikken vår anonyme kilde fremmer (…) støttes opp av andre kilder; de samme forhold beskrives i brevet foreldregruppen har sendt kommunen (…).»

Avisen avviser å ha identifisert klager i artikkelen, og mener kritikken som fremsettes retter seg mot barnehagen generelt. Når det gjelder den direkte rettede kritikken mot «lederen i avdelingen» i slutten av artikkelen, skriver avisen:

«Selv om vi ikke har brukt stillingsbenevnelsen pedagogisk leder medgir vi [at] benevnelsen leder i avdelingen kan oppfattes som avdelingens pedagogiske leder.»

Avisen fastholder likevel at den ikke har identifisert den omtalte lederen nærmere, ettersom barnehagens navn ikke er nevnt i dekningen. Videre skriver avisen:

«Vi har i vår vurdering vektlagt at det er fem kommunale barnehager i kommunen. Den omtalte barnehagen har 3 avdelinger. Det er en styrer og styrerassistent som leder de tre avdelingene. Hver avdeling har egen pedagogisk leder. (…) Ávvir har ikke fått bekreftet hvilken avdeling denne saken gjelder. Vi har derfor heller ikke hatt opplysninger om hvem som er leder for avdelingen.»

Om imøtegåelsesretten og tilsvarsretten skriver avisen at den har forholdt seg til styrer i barnehagen, som ved en anledning ikke ønsket å kommentere saken, og som ved en annen anledning ikke var til stede. Journalisten ble da satt over til klager, som ikke ønsket å uttale seg. Avisen viser til at VVP punkt 4.14. sier at «debatt, kritikk og nyhetsformidling [skal ikke] hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg (…)», og påpeker at den har forholdt seg til barnehagens overordnede, kommunen ved rådmann. Avisen skriver:

«Vi har også muntlig fått beskjed fra assisterende rådmann Anne Marie Gaino at det er kommunen ved assisterende rådmann eller leder for barneverntjenesten som skal svare på alt som gjelder denne saken. Klageren reagerer på at vi i vår kontakt med barnehagens styrer ikke har spurt etter fakta som faktisk kan gis, men bare bedt om taushetsbelagte opplysninger. Dette bestrider vi. Det stemmer at vi ved en anledning har bedt om innsyn i loggen (…). Siden barnehagen ikke har kommentert denne saken, så er spørsmål vi har hatt i sakens anledning rettet til ass. Rådmann og leder for barneverntjenesten. (…) I undersaken avviser ass. Rådmann at kommunen kjenner til eller har hørt om arbeidsmetoder som vår kilde er redd for at barnehagepersonalet praktiserer.»

Klageren mener avisen «langt ifra har vært objektiv» i sin dekning, og påpeker at artikkelen allerede i overskriften henviser til en bestemt ansatt i barnehagen. Klager fastholder at hele lokalsamfunnet uansett visste hvilken barnehage det var snakk om. Klager avviser videre at dokumentet Ávvir viser til, er delvis unntatt offentlighet. Videre skriver hun:

«Jeg forstår jo at det må tas hensyn til barna i denne saken, men er det virkelig slik at anonyme kilder kan komme med uttalelser uten at journalisten etterspør fakta, og som Vær Varsom-plakaten sier i pkt. 3.2, kontrollerer at opplysningene som gis er korrekte?»

Om premissene for imøtegåelsen, skriver klager:

«Assisterende rådmann (…) kunne fortelle meg at hun ikke fikk innblikk i hovedartikkelen hvor jeg som leder blir nevnt. Hun ble intervjuet på generelt plan.»

Og videre om VVP punkt 3.9.:

«Kilder [har] fått komme med uttalelser i frustrasjon og sinne, uten at Ávvir har tatt hensyn (…) og uten å undersøke fakta. Ávvir skriver (…) at de har ved flere anledninger tatt kontakt med styrer i barnehagen, men denne har ikke villet gi uttalelser. Der kan jeg si at de kunne ha presentert saken litt annerledes, og ikke komme med spørsmål om taushetsbelagte ting. De kunne ha spurt direkte om det virkelig er sånn at én ansatt kan jobbe egenhendig med så alvorlige saker som bekymringsmeldinger til barnevernet er, og ikke forventet at barnehagen kan gi ut logg og kommentere enkeltsaker om barn. Og når det er sagt, så var ikke styrene i barnehagen tilgjengelig i denne perioden.»

Klager anfører vider brudd på VVP punkt 4.1., og skriver:

«[E]n frustrert, anonym kilde får komme med uttalelser om en enkelt ansatt i barnehagen (…). Barnehagen er en offentlig institusjon, hvor enkeltpersoner ikke har lov eller anledning til å jobbe slik den artikkelen beskriver.»

Klager fastholder også brudd på punkt 4.14., og mener hun burde fått anledning til samtidig imøtegåelse, da kritikk rettes direkte mot henne i artikkelen. Det vises igjen til tittelen, og til følgende uttalelse i artikkelen:

«Sofe forklarer det som bemerkelsesverdig at denne personen har meldt inn fem saker… det virker som om vedkommende ikke lenger observerer… og hvilken kompetanse nettopp denne ansatte har.»

Klager viser til at det klart fremgår at den omtalte personen er lederen i den aktuelle avdelingen. Om telefonsamtalen hun hadde med journalisten, skriver klager at det var en assistent som først svarte, og sa at styrer og assisterende styrer ikke var å treffe, men at vedkommende så ga telefonen videre til klager:

«Jeg sa til journalisten at styrer ikke var til stede, og at ass. Styrer ikke var å treffe før på mandag, slik assistenten sa. Journalisten spurte meg om privatnr. til styreren, men dette fikk han ikke (…). Deretter sa vi hadet til hverandre og la på. Ikke på noe tidspunkt av den ett minutters lange samtalen ga journalisten inntrykk av at han hadde til hensikt å intervjue meg, og det er mulig at jeg måtte ha nektet å gi uttalelser, da vi som ansatte i kommunen ikke får gi intervjuer uten samtykke fra arbeidsgiver.»

Klager påpeker at hun heller aldri har fått mulighet til tilsvar, og skriver avslutningsvis:

«Ávvir burde (…) ha innsett at her kommer bare saken fra én side, (…) den andre part er bundet av taushetsplikt, og har ingen mulighet til å gi forklaring på disse sakene. Usannheter er noe som har kjennetegnet reportasjene om denne saken helt fra begynnelsen av.»

Ávvir fastholder at avisen fikk en sladdet versjon av brevet fra foreldrene til kommunen, og skriver at den ikke har mottatt andre dokumenter fra kommunen i sakens anledning. Avisen påpeker også at assisterende rådmann ikke har fått lese artikkelen før publisering, men at hun har fått saken presentert muntlig av journalisten. Det vises til at assisterende rådmann ikke har fremmet noen klage.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Ávvir, om en barnehageavdeling som skal ha meldt fire saker til barnevernet sist høst. En anonym forelder, som er blant de involverte, stiller spørsmål ved barnehagens metoder for utspørring av barna. Vedkommende mener den barnehageansatte som har intervjuet barna, omtalt som lederen, bevisst forsøker å finne argumenter for å melde foreldrene til barnevernet. Fungerende rådmann i Kautokeino sier i en underartikkel at hun ikke kjenner saken, og derfor bare kan svare generelt, men at dersom det var brukt slike arbeidsmetoder som beskrevet i artikkelen, ville dette være brudd på kommunens retningslinjer, og løsningen ville være å anmelde saken. Vedkommende viser ellers til taushetsplikten, og uttaler at kommunen har gitt opplysninger til foreldrene etter beste evne.

Klager er pedagogisk leder i den omtalte avdelingen. Hun mener avisen burde gjort mer for å sjekke opplysningene fra den anonyme kilden, og hevder det bringes usannheter. Slik klager ser det, var det ikke nødvendig for avisen å anonymisere barnehagen, da alle i lokalsamfunnet likevel kjenner saken. Videre mener klager at hun burde fått anledning til samtidig imøtegåelse og tilsvar, ettersom kritikken rettes direkte mot henne. Hun anser at premissene ikke var tilstrekkelig klare i intervjuet med fungerende rådmann, og at avisen ikke har lagt tilstrekkelig vekt på saklighet og omtanke.

Ávvir avviser klagen, og mener saken har allmenn interesse. Avisen viser til at den har valgt ikke å identifisere barnehagen og kilden av hensyn til barna, dessuten hevder den ikke å ha kjent til hvilken avdeling i barnehagen det dreide seg om. Slik avisen ser det, er klager anonymisert i artikkelen. Avisen hevder også at opplysninger er kontrollert via andre kilder og gjennom brevet fra foreldrene til kommunen. Imøtegåelsesretten anses å være tilstrekkelig ivaretatt gjennom uttalelser fra fungerende rådmann. Det påpekes at vedkommende ikke har klaget på dekningen, og avisen understreker at den har forsøkt å få barnehagens styrer i tale.

Pressens Faglige Utvalg mener Ávvir hadde god grunn til å se nærmere på konflikten mellom foreldre og ansatte i den omtalte barnehagen, og at avisen også hadde aktverdige grunner for ikke å identifisere barnehagen.

Videre vil utvalget generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2., der mediene anmodes om å være kritiske i valg av kilder og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Særlig aktsom bør man være ved bruk av anonyme kilder. Slik utvalget ser det, er de konkrete unøyaktighetene som påpekes i klagen ikke av en slik art at dette medfører brudd på god presseskikk. Utvalget finner det også godtgjort at avisen har søkt å verifisere opplysninger etter beste evne, gjennom skriftlige og muntlige kilder.

Når det er sagt, må begge parter i en slik konflikt få anledning til å uttale seg, slik Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. om samtidig imøtegåelse presiserer. Klager opplever at det i artikkelen rettes anklager direkte mot hennes arbeid som pedagogisk leder i den omtalte avdelingen. Utvalget mener imidlertid at avisen har gjort det presseetisk korrekte ved å forsøke å innhente samtidig imøtegåelse fra barnehagens øverste ledelse, styrer, som har det formelle ansvaret. Vedkommende ønsket i første omgang ikke å uttale seg, og var ved andre henvendelse ikke tilgjengelig. Utvalget anser det som åpenbart at innholdet i foreldrenes brev til kommunen var kjent for barnehagen da avisen tok kontakt. Journalisten har deretter rettet sine spørsmål til kommunen, ved fungerende rådmann. Etter utvalgets mening har avisen derved anstrengt seg tilstrekkelig for å ivareta imøtegåelsesretten. At rådmannen ikke kjente til saken, kan avisen vanskelig klandres for. Utvalget legger til grunn at barnehagen ville fått anledning til tilsvar i avisen, dersom den hadde ønsket det.

Ávvir har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mars 2012

Hilde Haugsgjerd,
Håkon Borud, Hege Holm, Line Noer Borrevik,
Stig Inge Bjørnebye, Georg Apenes, Camilla Serck-Hanssen