Advokat Håvard Flatland p.v.a. klient mot Aftenposten

Aftenposten publiserte fredag 2. desember 2011 en nettartikkel med tittelen «Gikk på trygd – var meierisjef». Videre:

«Osteprodusenten leverte selvangivelser full av hull og gikk rett i skattefella. Etter et bokettersyn i 2009 fant skatteetaten store beløp unndratt skatt, mens meieribestyreren selv hadde mottatt 1,6 millioner i trygd over seks år til tross for at han drev firmaet som stod i konas navn.
Nå er 53-åringen dømt til to års fengsel. Ett år må tilbringes bak murene, mens ett år er gjort betinget med en prøvetid på to år. Dessuten er han fradømt retten til å drive næringsvirksomhet i tre år.
Men han rammes også hardt økonomisk i dommen fra Asker og Bærum tingrett. Han dømmes til å betale tre millioner i skatt, og må innen 14 dager betale tilbake urettmessig utbetalte trygdeytelser på tilsammen 1,6 millioner kroner.»
Helt til slutt i artikkelen:
«Aftenposten.no har vært i kontakt med 53-åringen selv, men han ønsker ikke å kommentere dommen og viser til sin advokat Håvard Flatland. Det har ikke lyktes Aftenposten.no å få kontakt med Flatland for en kommentar.»
Artikkelen, i en redigert versjon og uten illustrasjon, ble publisert påfølgende dag i papiravisen. Denne artikkelen hadde tittelen «Drev ostefabrikk og gikk på trygd». Også her ble det omtalt at selvangivelser var fulle av hull, i denne versjonen som en sveitserost.

KLAGEN:
Klager er den omtalte osteprodusenten via sin advokat. Det anføres at påstanden først i artikkelen om at klageren leverte selvangivelser fulle av hull, er en overdrivelse «og ikke i overensstemmelse med faktum som er lagt til grunn i tingrettens dom». Det anføres at det kun dreier seg om ett hull, «og det var at han etter tingrettens oppfatning hadde ansvaret for å innlevere en næringsoppgave. Da blir det lite presist når det i artikkelen fremheves med fet skrift at selvangivelsen var full av hull. Dette har journalisten sugd av eget bryst, og formålet har antageligvis vært å tiltrekke seg flere lesere, men det har ingen holdepunkter i dommen».
Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om titler og ingresser som går lenger enn det er dekning for i stoffet.
Videre vises det til at dommen på publiseringstidspunktet ikke var rettskraftig og at det derfor foreligger forhåndsdom, i strid med plakatens punkt 4.5.
Klagers advokat hevder også at klager er identifisert fordi avisen har publisert bilde av ham med en utilstrekkelig anonymisering.

TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten avviser klagen. Det vises innledningsvis til at klageren ikke ble identifisert, utover et sladdet bilde i nettutgaven.
Om den feilaktige opplysningen om «selvangivelser fulle av hull», vises det i tilsvaret til at det i dommen (side fire, siste avsnitt) at klageren og hans ektefelle i hele fem år har unnlatt å levere næringsoppgave. Videre: «Han har heller ikke oppgitt inntekt fra firmaet, ikke oppgitt trygd som inntekt. Om det var riktig at kona drev firmaet, skulle hun levert næringsoppgave, noe hun heller ikke har gjort. Det må kunne betegnes som selvangivelser fulle av hull, og Aftenposten har full dekning for ordbruken.»
Når det gjelder påstanden om forhåndsdom, viser Aftenposten til at klager ble kontaktet før publisering og fikk spørsmål om han ville anke. Han avslo å kommentere, men viste til advokaten, som ikke var tilgjengelig. Avisen viser ellers til at det er normalt å omtale ikke rettskraftige dommer, og at dette ikke kan forhindres av at partene ikke vil kommentere ankespørsmålet.
Avisen avviser videre å ha identifisert klageren ved å ha publisert et sladdet foto av ham i ostefabrikken. Avisen mener bildet er relevant for saken, og viser til at klageren har stått fram i flere medier som gründer, også i Aftenposten. Avisen mener å ha gitt en balansert framstilling av dommen mot klageren. (Domsutskriften er vedlagt avisens tilsvar.)

Klagerens advokat bemerker at det dreier seg om at næringsoppgave ikke ble innlevert og at dette ikke kan beskrives som selvangivelser fulle av hull. «Det er næringsinntekten som ikke er oppgitt. Med andre ord en klart unødvendig overdreven overskrift fra Aftenposten sin side.»
Videre anføres det at Aftenposten ved å unnlate å informere sine lesere om at dommen ikke var rettskraftig, ikke har fulgt prinsipper nedfelt i Vær Varsom-plakaten.

Aftenposten avviser nok en gang klagen. Med hensyn til påstanden om forhåndsdom, anføres det at man gjorde det som var mulig for å få vite om saken ville bli anket. «Hadde domfelte eller hans advokat opplyst om at man vurderte en anke, ville vi selvsagt ha skrevet det.» Det vises ellers til at det klart framgår at det er en tingrettsdom, og at det er alminnelig kjent at dommer i tingretten kan ankes. Avisen mener også at det er nokså alminnelig i pressen at opplysning om at en dom ikke er rettskraftig, ikke nevnes. «Hvis dette skulle være et brudd på VVP 4.5, ville mange artikler i norsk presse bli felt.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er en næringsdrivende som er dømt for skatteunndragelser, mener Aftenposten opptrådte i strid med god presseskikk fordi avisen i sin omtale av dommen ga uriktig opplysning om domsgrunnlaget. Klageren mener formuleringen «selvangivelser fulle av hull» i artikkelens ingress er i strid med kravet i Vær Varsom-plakaten om at titler og ingresser ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Videre mener han seg forhåndsdømt fordi det ikke opplyses i artikkelen at dommen ikke er rettskraftig. Dessuten mener klager at han er identifisert, selv om bildet av ham var sladdet.
Aftenposten hevder å ha dekning for påstanden om «selvangivelser fulle av hull». Avisen mener også at det ikke kan være et absolutt krav at man skal opplyse om at en dom ikke er rettskraftig, og viser også til at man forsøkte å innhente opplysning fra klager og hans advokat om mulig anke. Avisen mener også å ha anonymisert klageren tilstrekkelig.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til at dekningen av rettsprosesser, på alle nivåer og områder, er en sentral oppgave for pressen. Dekningen skal fungere både som opplysning og kontroll, og skal være et bidrag til å ivareta rettssikkerheten i samfunnet. Det var derfor både akseptabelt og naturlig at Aftenposten omtalte dommen for skatteunndragelser mot klageren.
Journalistikk er både forenkling og popularisering. Utvalget ser at formuleringen «selvangivelser fulle av hull» ikke framkommer i domsutskriften fra Asker og Bærum tingrett, og at påstanden derfor må stå for avisens regning. Men etter utvalgets mening må påstanden kunne aksepteres, sett i lys av den alvorlige dommen på to års fengsel og et betydelig skattekrav og krav om tilbakebetaling av mottatt trygdeytelser.
Utvalget mener at det er god presseskikk å informere publikum om hvorvidt en rettsavgjørelse er rettskraftig eller ikke. Spørsmålet i det foreliggende tilfellet blir om det er i strid med presseskikken ikke å gjøre det. Aftenposten har åpenbart vært oppmerksom på dette da man kontaktet klageren og også forsøkte å nå hans advokat. I det foreliggende tilfellet mener utvalget avisen har opptrådt akseptabelt. Utvalget vil samtidig vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, der det i siste setning heter: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.»
Klagens siste punkt gjelder identifisering. Etter utvalgets mening har anonymiseringen vært tilstrekkelig. Spørsmålet som gjenstår er imidlertid om anonymiseringen var nødvendig, ut fra en ren presseetisk vurdering.

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. februar 2012

Henrik Syse
Kirsti Nielsen, Martin Riber Sparre
Alf Bjarne Johnsen, Eva Sannum, Reidun Førde