Adv. Dyre Østby p.v.a. klient mot Hamar Arbeiderblad

Hamar Arbeiderblad hadde våren og sommeren 2011 flere oppslag om en lokal tannlege som var blitt klaget inn av flere pasienter.

Mandag 16. mai hadde avisen en artikkel med tittelen ”Har brutt loven flere ganger”. Ifølge ingressen har en tannlege i Hamar fått advarsel fra Statens helsetilsyn:
”Tannlegen har brutt helsepersonelloven på tre ulike punkter.”

Av brødteksten går det frem at Helsetilsynet har kommet med sterk kritikk:
”Tannlegen skal blant annet ha gitt unødvendig smertefull behandling uten bedøvelse, unngått å ta nødvendige røntgenundersøkelser, samt slipt ned tennene til en svært ung pasient.”

Avisen refererer deretter de tre klagene som ble sendt videre til Statens helsetilsyn fra Helsetilsynet i Hedmark. I sin oppsummering konkluderer Helsetilsynet ifølge artikkelen med at tannlegen har brutt tre paragrafer i helsepersonelloven og gir derfor en advarsel:
”Formålet med en slik advarsel er ’å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven og bidra til å forhindre framtidige pliktbrudd av denne art´.”

I en underartikkel med tittelen ”Advarsel er ’gult kort’”, forklarer Helsetilsynet hva en advarsel innebærer:
”Dette er en veldig tydelig tilbakemelding fra vår side. En advarsel forteller at man har en praksis som ikke er forsvarlig. Ved gjentatte advarsler kan en tannlege risikere å miste autorisasjonen…”

Helsetilsynet forteller også at det bare er enkelte alvorlige saker som blir oversendt fra lokalkontorene i fylket.

Videre uttaler fylkeslegen i Hedmark seg:
”Tannlegen er definitivt overrepresentert på statistikken over klagesaker i Hedmark.”

Ifølge artikkelen er det kommet ytterligere en klage som er oversendt til Statens helsetilsyn og nå blir behandlet der.

I en annen underartikkel med tittelen ”-Ødela livet mitt” blir en tidligere pasient intervjuet om sine opplevelser. Hun forteller at hun gikk gjennom en svært omfattende og smertefull behandling:
”Etter inngrepet ble både kjeve, hode og nakke betent. Jeg hadde så store smerter at jeg ikke klarte å fungere i hverdagen, sier hun.”

Kvinnen forteller at hun gikk til sak mot tannlegen, men at saken endte med forlik:
”Jeg burde gått til rettssak, men hadde verken penger eller krefter til å risikere å tape saken. Tannlegen slapp billig unna, og her sitter jeg med ødelagte tenner for resten av livet.”

Avslutningsvis uttaler kvinnen:
”Jeg fatter ikke hvorfor jeg sa ja. Tannlegen ødela livet mitt, og jeg er langt fra den eneste…”

I den siste underartikkelen, med tittelen ”-Har ikke gjort noe galt”, kommenterer tannlegen saken:
”Tannlegen mener innholdet i advarselen ikke stemmer med virkeligheten. Nå vil mannens advokat undersøke om det er mulig å gå til sak mot Helsetilsynet.”

Han vil heller ikke endre praksis ved sin klinikk:
”Jeg driver en forsvarlig praksis, og kommer ikke til å endre på noen ting, sier han.”

Om kvinnen som føler seg lurt, sier han blant annet:
”Kvinnen fikk tilbud om ulike behandlingsalternativer, og oppsøkte også andre spesialister for å søke råd. Hun takket likevel ja til behandling hos meg.”

Mandag 20. juni hadde avisen et nytt oppslag på forsiden med stikktittelen ”Melder seg ut av tannlegeforeningen”, og deretter tittelen ”Pasientene mister klageretten”. Ifølge bildeteksten har en tannlege i Hamar meldt seg ut av Tannlegeforeningen, noe som betyr at pasientene ikke kan klage ham inn til foreningens klageorgan. Videre går det frem at tre pasienter nå går til sak for å få erstatning.

Inne i avisen har artikkelen tittelen ”Pasientene kan ikke lenger klage”. Av ingress og brødtekst går det frem at det er den samme tannlegen som har vært omtalt i avisen tidligere som nå har meldt seg ut av Tannlegeforeningen:
”Utmeldingen innebærer i praksis at han ikke lenger er underlagt tannlegeforeningens etiske regelverk. En annen konsekvens er at pasientene mister mye av rettssikkerheten”

Ifølge artikkelen kan pasientene nå ikke klage til Tannlegeforeningens klagenemnd, men kan fremdeles gå til sivilt søksmål eller klage til Statens helsetilsyn.

Lederen av klagenemnda er overrasket:
”Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men på generelt grunnlag kan jeg si at medlemmene vanligvis godtar våre vedtak.”

Tannlegeforeningen uttaler også at de ikke har opplevd en liknende situasjon tidligere og mener pasientene får ulemper:
”Det er både dyrere og mer komplisert å opprette en klagesak utenom klagenemnda, sier han.”

I en underartikkel med tittelen ”Tannlegen nekter å betale” kommer det frem at tannlegen er pålagt å betale 200.000 kroner i erstatning, men at de tre pasientene det gjelder, fremdeles ikke har fått pengene.

I en annen undersak med tittelen ”Går til sak med advokat” forteller de tre pasientene at de har kontaktet advokat for å vurdere sak mot tannlegen. Advokaten uttaler:
”Vi stiller meget sterkt med tanke på hvor mye dokumentasjon vi sitter på. Uttalelsene og påleggene fra Tannlegeforeningen og Statens helsetilsyn bidrar også til å styrke vår sak, sier han.”

Avisen opplyser også om at den har forsøkt gjentatte ganger å få kontakt med tannlegen som var orientert per telefon og sms om innholdet i artiklene:
”Han fikk frist til søndag klokken fem med å gi et tilsvar. Tannlegen besvarte ingen av HA henvendelser innen den tid.”

Torsdag 7. juli hadde avisen en forside med tittelen ”Tannlegen ekskludert”. Under et bilde av tannlegeklinikken blir tannlegen navngitt og det kommer frem at han nå er ekskludert fra Tannlegeforeningen. I tillegg behandler Statens helsetilsyn tre nye klagesaker mot tannlegen.

Inne i avisen har artikkelen tittelen ”Ekskludert fra tannlegeforeningen”. I brødteksten viser avisen til de tidligere artiklene som er skrevet om tannlegen og hovedinnholdet i disse. Nå er tannlegen ekskludert fra foreningen fordi han ikke vil etterkomme pålegget om å betale erstatning til tre pasienter. Siden dette vedtaket er fattet, kan han nå ikke melde seg inn i foreningen igjen.

Generalsekretæren i foreningen sier at dette er svært sjelden:
”Det går lang tid mellom hver gang vi behandler en slik sak. Dette er en svært beklagelig sak, både for tannlegen og for pasientene, sier Næss.”

I en undersak har tannlegen gitt tilsvar gjennom sin advokat. Advokaten viser til at tannlegen selv meldte seg ut av foreningen og sier eksklusjonen ikke vil få noen konsekvenser for tannlegens praksis:
”Opphøret av (tannlegens) medlemskap i Tannlegeforeningen får ingen konsekvenser for hans tannlegepraksis. Medlemskap i foreningen er heller ikke betingelse for å drive som tannlege.”

I en siste underartikkel med tittelen ”Flere nye klagesaker” går det frem at Helsetilsynet nå behandler tre nye klagesaker. I denne prosessen har tannlegen nektet å gi ut informasjon og klaget på Helsetilsynet, men klagen ble avvist:
”Klagen er avvist på begge punkter. Tannlegen er derfor pliktig til å følge Helsetilsynes retningslinjer og må nå gi fra seg all dokumentasjon Helsetilsynet måtte be om. ”

KLAGEN:

Klageren er den omtalte tannlegen via advokat. Det klages over ulike forhold ved de tre artiklene. Innledningsvis skriver klageren om hvordan Helsetilsynet behandlet de tre klagesakene.

Deretter kommenterer han at den avbildede kvinnen som er intervjuet i den første artikkelen ikke er en av pasientene som har fått sin sak behandlet i Helsetilsynet. Videre mener klageren at titlene og enkelte formuleringer ikke viser tilstrekkelig omtanke: ”…er formulert og presentert på en måte som ikke står i forhold til det de aktuelle sakene egentlig går ut på”. Klageren er imidlertid fornøyd med at han ikke er identifisert i den første artikkelen.

I den andre artikkelen mener klageren at avisen ikke har dekning for tittelen om at pasientene mister sin klagerett når tannlegen melder seg ut av Tannlegeforeningen. Klageren viser til at det fra 1. januar 2009 er Norsk pasientskadeerstatning som skal behandle klager med økonomiske krav. Klageren mener avisen ikke har vært klar over denne endringen.

I tillegg til dette og enkelte ”feilaktige og upresise formuleringer” mener klageren at tannlegen er blitt identifisert ved at tannklinikken er omtalt ved navn.

I den tredje artikkelen viser klageren til at tannlegen ble identifisert med fullt navn. Det påpekes også to unøyaktigheter i artikkelen. For det første mener han at det ikke er riktig at tannlegens klage ble avvist av Hhelsetilsynet, men at den ene klagen som omhandlet habiliteten til en saksbehandler, ble tatt til følge. I tillegg påpeker klageren at det ikke fremkommer i artikkelen at klagerne har overført sine saker til Norsk pasientskadeerstatning.

Videre kommenterer klageren også en artikkel som stod på trykk 9. november om tannlegens bolig som skulle legges ut til salg.

Advokaten understreker at oppslagene har vært vanskelig for tannlegen og at han har ”opplevd [dem] og måten disse har blitt slått opp på som svært belastende, både personlig og yrkesmessig.” Senere skriver klageren at oppslagene har blitt opplevd ”å være av forfølgelsesliknende karakter”.

Klageren mener også at det var unødvendig å identifisere klageren og at det ikke var nødvendig for å presentere sakene.

TILSVARSRUNDEN:

Hamar Arbeiderblad avviser klagen og viser innledningsvis til bakgrunnen for at avisen har omtalt tannlegen og klagesakene mot ham.

Avisen presiserer at tannlegen er gitt anledning til å kommentere artiklene: ”Han har benyttet denne tilsvarsretten i samtlige artikler, med ett unntak.”

Når det gjelder klagepunktet om at avisen ikke har tatt tiltrekkelig hensyn til saklighet og omtanke, bekrefter avisen at det har vært flere store overskrifter og forsider om tannlegen, men begrunner det med at det er en sjelden sak, at omfanget av klager er stort og at de er svært alvorlige.

Videre avviser avisen at hensikten med artiklene var å tematisere behandling av klagesaker generelt, men å rette søkelyset mot en bestemt tannlege: ”Det er forståelig at tannlegen opplevde identifiseringen som svært ubehagelig. Spørsmålet om identifisering var gjenstand for en grundig vurdering over tid i Hamar Arbeiderblad.” Det var to hovedgrunner til at avisen tok denne beslutningen. For det første ønsket avisen ikke å ”kaste mistanke over samtlige tannleger i byen”. For det andre var det tydelig at tannlegen ikke ønsket å etterkomme Helsetilsynets reaksjoner: ”Hamar Arbeiderblad konkluderte derfor med at våre lesere har krav på informasjon om hvem tannlegen er, slik at man selv kan velge om man vil la seg behandle av en tannlege som driver en praksis som ikke er ansett som forsvarlig av norske helsemyndigheter.”

Avslutningsvis kommenterer avisen enkelte andre forhold. Avisen bekrefter at kvinnen som blir intervjuet i den første artikkelen, ikke er en av dem som har klaget til Helsetilsynet, men viser til at dette også fremkommer i artikkelen. Videre mener avisen at det ikke er skrevet noe som ikke er korrekt når avisen konstaterer at pasientene har fått svekket sin rettslige stilling ved at tannlegen har meldt seg ut av Tannlegeforeningen.

Avisen kan for øvrig ikke se at den ikke skulle omtalt hussalget som en nyhet.

Klageren opprettholder klagen, men skriver i sitt tilsvar at det ikke er uenighet om hvorvidt tannlegen har fått advarsel fra Helsetilsynet eller at han er pålagt å refundere penger til sine pasienter. Klageren understreker imidlertid på nytt at tannlegen er faglig uenig i Helsetilsynets vurderinger og viser til at dette er legitimt, og at det også kan være tilfellet i andre situasjoner, for eksempel behandling av saker i PFU.

Videre skriver klageren at han ikke fikk anledning til å imøtegå enkelte uttalelser som ble gjengitt fra fylkeslegen i Hedmark.

Når det gjelder omfanget av dekningen, viser klageren til avisens egen uttalelse om at det har vært få slike saker og at det dermed ikke kan være mye etablert praksis for slike vurderinger. Klageren mener også at avisen ikke har undersøkt hvor alvorlige klagene er, og påpeker at avisen selv har sagt at hensikten var å rette søkelyset mot en bestemt tannlege. Klageren mener avisen burde vurdert konsekvensene for den omtalte og andre tannleger på Hamar grundigere: ”Det kan vitne om dårlig evne til konsekvensorienterte vurderinger dersom HA ikke forutså dette allerede forut for oppslaget av saken…”

For øvrig viser klageren til at det er mange andre feilbehandlinger avisen ikke har skrevet om, og konkluderer: ”Det Bleness (ansv. red.; sekr. anm.) begrunner identifiseringen av (tannlegen) med, kan i denne sammenheng vanskelig oppfattes som annet enn patetisk. ”Klageren mener videre at det er avisens ”feilhåndtering av saken…som la grunnlaget for at det oppstod ’mistanke mot uskyldige’ og skapte derved ’et berettiget informasjonsbehov hos allmennheten’”.

Klageren mener også at avisen ikke har dekning for påstanden om at tannlegen har drevet en uforsvarlig praksis, siden Helsetilsynets konklusjon dreier seg om konkrete klagesaker, og ikke om praksisen generelt. Dessuten mener klageren at påstanden om at klagernes rettssikkerhet er svekket etter utmeldingen av Tannlegeforeningen, er uten dekning.

Avslutningsvis skriver klageren at avisens forsøk på minnelig ordning er avvist: ”Det sier seg selv at (tannlegen) ikke vurderte det som aktuelt å gjøre bruk av innspillet, for så vidt som han ikke ønsker å få mer oppmerksomhet om saken enn det HA allerede har sørget for at den har fått.”

Avisen kommenterer i sitt siste tilsvar de nye punkter som klageren har trukket frem. Avisen avviser at det er påstander som tannlegen ikke har fått anledning til å svare på. Videre kommenterer avisen klagers kommentar om en tidligere PFU-kjennelse slik: ”Jeg kan ikke se at sammenligningen har noen relevans, og vil derfor ikke problematisere dette ytterligere.”

Avisen mener den har god dekning for påstanden om at saken vedrørende tannlegen er alvorlig og at praksis har vært uforsvarlig. Det vises i denne sammenheng til uttalelsene fra Statens helsetilsyn som er gjengitt i artiklene.

Avslutningsvis skriver avisen at den konstaterer at tannlegen mener det er faglig uenighet mellom ham og helsemyndighetene, men viser til de beslutninger som helsemyndighetene har truffet.

Avisen gjentar også at den mener det var gode grunner til å identifisere tannlegen.

Klageren kom etter avsluttet tilsvarsrunde med ytterligere kommentarer. Her fastholder klageren at det var enkelte påstander som ikke ble forelagt ham for kommentar. Det anføres også at han på grunn av sin taushetsplikt var forhindret fra å kommentere enkeltsaker.

Videre mener klageren at enkelte uttalelser fra fylkeslegen var upresise og ikke utredet godt nok av avisen: ”Samtidig må en avis vise forsiktighet med sin omtale så lenge det framstår som åpenbart at den aktuelle saken har aspekter som avisen ikke har fått klarlagt…”

Klageren presiserer at hensikten med å vise til andre PFU-kjennelser var å ”illustrere den manglende proporsjonaliteten i oppslagene i HA om de respektive klagesakene.” Klageren mener det ”vanskelig kan oppfattes som annet enn arrogant at Bleness tilsynelatende ikke ser at sammenlikningen har relevans og at han derfor avstår fra å kommentere forholdet.”

Til slutt konkluderer klageren slik: ”Dersom HAs hensikt med artiklene var å skade (tannlegens) omdømme som tannlege og dermed også hans virksomhet, kan det i dag konstateres at HA har nådd sitt mål.”

Avisen hadde ikke ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler om en tannlege på Hamar som har fått advarsel fra Statens helsetilsyn etter flere pasientklager. Tannlegen er også blitt pålagt å betale erstatning, men har nektet å etterkomme dette pålegget. I artiklene omtales klagesakene og prosessen i Helsetilsynet, mens tannlegen og hans advokat tilbakeviser at det er drevet en uforsvarlig praksis.

Klageren er den omtalte, og etter hvert identifiserte, tannlegen. Han mener at artiklene er overdimensjonerte og dermed ikke er i tråd med kravet om saklighet og omtanke. Klageren mener også at det er unøyaktigheter i fremstillingen og at tannlegen ikke har fått anledning til å imøtegå alle påstandene som fremkommer i artiklene. I tillegg mener klageren at enkelte overskrifter ikke har dekning i teksten. Klageren reagerer også på at tannlegen i den siste artikkelen er identifisert.

Hamar Arbeiderblad avviser klagen og viser til at oppslagene er begrunnet i de alvorlige forholdene knyttet til tannlegens praksis, og mener det er god dekning for alle påstander som gjengis. Avisen peker videre på at tannlegen har fått anledning til å komme til orde hver gang det har vært et oppslag for eventuelt å imøtegå påstandene. Avisen mener også at det var gode grunner for identifisering, blant annet med tanke på andre tannleger som følte seg mistenkeliggjort.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise til at utvalget ikke har mulighet til å gå inn i den faglige diskusjonen vedrørende tannlegens praksis. Utvalget mener imidlertid det er naturlig at avisen legger til grunn de beslutninger som offentlige myndigheter har truffet.

På denne bakgrunn mener utvalget det er naturlig at avisen har omtalt forholdene knyttet til tannlegen. Utvalget viser i denne sammenheng blant annet til Vær Varsom-plakatens punkt.1.5, der det blant annet heter: «Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 pålegges mediene å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Utvalget kan ikke se at noen av de påklagede artiklene bryter med dette kravet, og mener omfanget av dekningen er avpasset de alvorlige forholdene som omtales.

Det er også et krav at de som utsettes for sterke beskyldninger, så vidt mulig skal ha adgang til samtidig imøtegåelse. Utvalget viser i denne sammenheng generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Så vidt utvalget kan se, har klager fått anledning til å kommentere alle vesentlige påstander som er referert i avisen.

Utvalget viser også generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, hvor det heter at pressen skal være varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Slik utvalget ser det, er sakens omfang og alvorlighetsgrad av en slik karakter at allmennheten har et behov for å vite hvem den omtalte tannlegen er. Utvalget har også tidligere uttalt at man i kraft av en slik stilling innehar en tillit og et ansvar som innebærer at man må tåle et kritisk søkelys på seg når man er involvert i forhold av en slik art som omtalt i det påklagede tilfellet.

Hamar Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. januar 2012

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Henrik Syse, Line Noer Borrevik,
Alf Bjarne Johnsen, Gry Cecilie Sydhagen, Georg Apenes