Adv. Halvor Thurn-Basberg mot NRK, radio og nett)

SAMMENDRAG:

NRK Sogn og Fjordane bragte onsdag 21. september et radioinnslag om en rettssak, der fornærmede innledningsvis sier:

«Eg… Eg satt i vitneboksen, også begynte forsvarer å spørre meg om det slaget eg hadde fått. Han ville prøve… så vi skulle gjenoppleve slaget da. Så han gikk bort til meg også slo han meg, eller klapset meg på kinnet og så spurte han: ”Var det så hardt?” Så slo han meg to ganger til, også spurte han på om det var sånn. Men da brøt dommeren og sa at no var det nok.»

Reporteren sier deretter at kvinnens historie bekreftes av dommeren i saken, og at dommeren i en e-post forteller NRK at hun ikke har gitt advokaten noen formell reprimande, men «sagt til han at dette var en svært uheldig episode». Videre sier reporteren:

«NRK har snakka med advokat Halvor Thurn-Basberg. Han meiner at saka aldri skulle vore ført for retten, og at det han gjorde i høve fornærma var heilt uskuldig. Aktor i saka, politifullmektig Anette Stegegjerde Nordberg, reagerer derimot sterkt på forsvarsadvokaten sin framgangsmåte.»

Aktoren uttaler deretter at det i en slik sak er viktig at alle aktørene i retten plikter å oppføre seg slik at det blir en «så god opplevelse som mulig for den fornærma», og at hun forstår det om fornærmede har opplevd dette som krenkende.

Avslutningsvis går det frem at mannen som sto tiltalt, ble frikjent fordi det var tvil om hvem som faktisk hadde slått kvinnen.

NRK bragte samtidig en nettartikkel om forholdet, med tittelen «Forsvarsadvokat slo fornærma». I ingressen står det:

«Ei kvinne vurderer å melde advokat Halvor Thurn-Basberg til politiet for å ha klapsa til henne under ei rettsak i Sogn tingrett i førre veke.»

Det går frem av brødteksten at rettssaken dreide seg om en angivelig voldsepisode, og det står:

«I retten prøvde forsvararen til tiltalte, Thurn-Basberg, å rekonstruere hendinga ved å klapse til henne medan ho sat i vitneboksen.»

Innholdet er for øvrig det samme som i radioreportasjen.

KLAGEN:

Klager er advokat Halvor Thurn-Basberg. Han skriver at radioreportasjen «antas å være brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.3 (og kanskje 2.4), 3.7, 4.1, 4.4, 4.7, 4.13, 4.14 og 4.15», og videre:

«Undertegnede (u.t.) var privat engasjert forsvarer for en mannlig student (…) som var tiltalt for (…) å ha slått en kvinnelig student på (…) et student-utested (…), med flat hånd i ansiktet. Saken presenterte to vesentlige utfordringer for u.t. i retten. For det første å få fram [klientens] oppfatning om at det ikke kunne ha vært ham som var personen som hadde plaget [fornærmede]. For det andre å sannsynliggjøre at det angivelige slaget som var anmeldt (…) ikke var et slag men et mindre alvorlig klaps, og at dette klapset var en ikke-straffbar gjengjeldelse av hennes umiddelbart forutgående fysiske anslag mot vedkommende (…).»

Det vises til at rekonstruksjonen ble gjort for å finne ut om det var snakk om et slag eller et klaps, og at verken fornærmede eller andre hadde «innvendinger mot opplegget». Klager forklarer videre hvordan det hele forløp: fornærmede viste hvordan hun hadde tatt tak i pekefingeren til motparten og vridd denne til siden, advokaten berørte kinnet hennes. Men ettersom første berøring ble svært svak, gjentok han forsøket to ganger, uten at han klarte å gjennomføre noe annet enn «en forsiktig strykning over kinnet». Videre skriver han:

«Det var på dette tidspunktet at fagdommeren grep inn og gjorde oppmerksom på at dette ikke måtte fortsette lenger. Hun sa noe om at vi ikke måtte komme i en situasjon hvor det kunne bli en ny politisak, eller lignende (…). Jeg oppfattet dommeren halvveis humoristisk, men også halvveis alvorlig (…). … [D]et var lett humring blant (flere av) de tilstedeværende i salen da dommeren kom med advarselen. Rekonstruksjonen ble avsluttet ved at jeg sa et eller annet om at berøringen var løsere enn i virkeligheten, men at jeg regnet med at retten hadde fått med seg poenget. (…) At dommeren bryter inn og styrer det som skjer under rettsforhandlinger er vanlig. Det kom heller ikke på dette tidspunkt noen form for protester fra [NN] (fornærmede, sekr. anm.) (…). Det var derfor ingen grunn til å tro at det som skjedde skulle få noe etterspill.»

Klager mener NRK fremstiller handlingen «som et nytt overgrep mot fornærmede, som til og med ble gjentatt enda to ganger til». Det vises blant annet til bruken av ordet «slo» i overskriften, til koblingen mot en mulig politianmeldelse, og til påstanden om at dommeren «”stadfesta” fornærmedes historie». Her viser klager til e-posten fra dommeren [gjengitt i VG-artikkel, vedlegg 6 fra klager], som han mener gir et annet inntrykk en fremstillingen til fornærmede og NRK «på vesentlige punkter». Klager peker videre på at NRK unnlater å skrive om den innledende delen av rekonstruksjonen, der klager tar tak i fingeren hans, og vrir denne til siden. Han skriver følgende om samtidig imøtegåelse i reportasjen:

«Når u.t. [undertegnede; sekr. anm.] mot slutten av reportasjen endelig får komme til orde ved å bli gjengitt, er det primært med en uttalelse om at ”saka aldri skulle vore ført for retten”, som ikke en gang er relevant for det reportasjen handler om. Det eneste reelle forsvaret mot voldsanklagene er gjengivelsen av en påstand fra u.t. om at ”det han gjorde i høve fornærma var heilt uskuldig”. Noen forklaring på hvorfor det var helt uskyldig, som u.t. vitterlig sa en del om til journalisten, er derimot ikke gjengitt.»

Klager viser videre til at han er identifisert med fullt navn, og at han kobles til et straffbart forhold. Klager anfører brudd på VVP 4.7, og skriver:

«Det er vanskelig å forstå at det ut fra journalistiske hensyn skulle være nødvendig å bruke fullt navn i et tilfelle som dette.»

Videre skriver klager:

«Det forhold at så sentrale opplysninger om hendelsesforløpet og uenighet om berøringens styrke ble utelatt, må være et brudd på VVP 3.7.»

Og videre:

«I lokalradio-innslaget fikk både Gundersen og aktor i straffesaken komme til orde gjennom intervjuopptak. U.t. fikk derimot ingen tilsvarende mulighet til muntlig imøtegåelse av påstandene, verken i samme reportasje eller senere.»

Klager forklarer at han skrev et tilsvar som han ba om å få på trykk i NRKs nettutgave, men at dette ble avvist. Han mener NRK har brutt Vær Varsom-plakatens punkter 4.14 og 4.15, og også punkt 4.13, ettersom feil han har påpekt, ikke er rettet.

Klager påpeker videre at rekonstruksjonen ble tatt «på sparket», og at han er uenig i dommerens beskrivelse av hendelsen som svært uheldig.

Det vises videre til at en av journalistene bak reportasjen er venn med kjæresten til kvinnen som var fornærmet i saken. Vedkommende journalist vitnet, ifølge klager, for denne kjæresten i retten to dager forut for den omtalte straffesaken. Klager var da advokat for motparten, som vant saken i tingretten. Klager mener i lys av dette at «NRK Sogn og Fjordane tydeligvis ikke håndhever noen regler om at de ansatte journalistene ikke skal være ansvarlig for innslag hvor de selv kan ha en egeninteresse (eller være inhabile av andre grunner)».

Avslutningsvis skriver klager at han ønsker en beklagelse, både på radio og nett, dersom klagen gis medhold. Han ber om at han navngis i denne, slik at beklagelsen blir søkbar.
TILSVARSRUNDEN:

NRK skriver at de ble tipset om saken, og at de «kontakta alle involverte partar og fekk stadfesta innhaldet i saka som vi publiserte 21. september». Det står videre at de tidvis har brukt ordet «slo», ettersom dette var ordet fornærmede brukte i intervjuet med NRK. Videre står det:

«Dommaren i saka stadfestar innhaldet i våre saker. Det same gjere aktor (…). Halvor Thurn-Basberg kontakta vi også, men han ville ikkje la seg intervjue. Han ville heller ikkje bidra med opplysninger om saka. Først etter at saka var publisert sendte Thurn-Basberg ei klage i form av eit langt skriv, vedlagt i klagen.»

NRK avviser brudd på Vær Varsom-plakaten, og skriver at sakene har flere kilder og er balansert. Om identifiseringen av klager, står det:

«Vi meiner den aktuelle saka er av offentleg interesse. Ein advokat går så langt i sin rekonstruksjon at vedkommende blir stoppa av dommaren. Det skjer ikkje ofte (…). Thurn-Basberg er advokat, ikkje tiltalt, og i ei rettssak som går for opne dører meiner vi det er gode grunner for å bruke namn i denne saka. Han blir heller ikkje skulda for eit alvorleg overgrep, men ein uvanleg metode brukt i ei rettssak. Det er også vesentleg for oss at det er få advokatar i Sogn, og vi ønskte ikkje at andre advokatar skulle bli kopla til denne konkrete saka.»

Om inhabilitetsspørsmålene klager reiser, skriver NRK:

«Vi vil (…) understreke at Geir Bjarte Hjetland [reporteren; sekr. anm.] ikkje er nær venn av kjærasten til den fornærma (…). Det er korrekt at Geir Bjarte Hjetland vart stemna som vitne i ei rettssak som også involverte kjærasten til den fornærma. Det skjedde fordi Hjetland tilfeldigvis var i det aktuelle husværet under ein telefonsamtale som var sentral i den aktuelle saka. NRK Sogn og Fjordane har ingen andre motiv for saka om rekonstruksjonen enn å fortelje om kva som skjedde fordi det har offentleg interesse.»

Klageren påpeker at NRK allerede i overskriften slår fast at han «slo fornærmede», og at dette dermed er redaksjonens egen ordbruk. Videre skriver klager:

«Det blir igjen hevdet at u.t. ”ville ikkje la seg intervjue” og at u.t. ”ville heller ikkje bidra med opplysningar om saka” (…). Dette er ikke sant (…). Den eneste gangen u.t. ble kontaktet av NRKs journalist over telefon, var det bare snakk om å bidra med opplysninger om hva som hadde skjedd i retten, hvilket u.t. gjorde i nødvendig utstrekning. Alle spørsmål ble besvart og u.t. fikk ingen oppfølgingsspørsmål som ga inntrykk av at svaret ble oppfattet som ufullstendig. U.t. fikk på det tidspunkt heller ingen opplysninger om at NRK faktisk ville lage et oppslag om saken, og det ble aldri stilt spørsmål om et intervju.»

Klager skriver at han regnet med at saken «ville bli lagt død», men at han ville kommet med ytterligere kommentarer, hvis han hadde forstått at så ikke var tilfelle. I tilsvaret står det:

«U.t. har ellers ved tidligere anledninger aldri unnlatt å gi et intervju når det har kommet en forespørsel fra NRK. Denne gangen regnet u.t. med at det ikke ble mer ut av saken, da NRK ikke tok ny kontakt etter den ene samtalen.»
Videre gjentas kritikken av NRKs fremstilling av at «dommeren stadfestet innholdet» i oppslaget, og om aktors uttalelser, skriver klager:
«At denne relativt ferske aktoren måtte svare «Det har eg ikkje» på et spørsmål fra journalisten om hun tidligere hadde «opplevd maken (…)» er ikke overraskende. (…) Det er ikke vanlig med denne type rekonstruksjoner i slike saker fordi det som regel ikke er behov for det. (…) Etter en rent språklig forståelse av de ordene som er brukt, ligger det ingen kritikk i dette svaret fra aktor.»
Klager anfører at det er sammenhengen uttalelsen blir satt i, som «gir et inntrykk av at det u.t. gjorde skulle være meget kritikkverdig». Det vises til at de faktiske utsagnene fra aktor, må oppfattes som en «mild kritikk». Videre står det at klager mener aktor tar feil, når hun utdyper hva som er rettsaktørenes plikter. Han skriver:
«[D]et [er] forsvarerens klare plikt å ivareta interessene til tiltalte, selv om det vil kunne oppleves som ubehagelig for anmelder/»fornærmet».»
Klager viser videre til forbehold i aktors uttalelser. Om NRKs ønske om å identifisere for ikke å rette mistanke mot feil advokat, skriver han:
«[D]et er 7 faste advokater i Indre Sogn (…) som tar denne type saker. (…) [A]dvokater fra hele fylket og dessuten fra Oslo og Bergen [er] stadig til stede i både straffesaker og sivile saker ved Sogn tingrett.»
Klager fastholder videre at journalisten er venn med kjæresten til fornærmede i saken, og viser her til rettsprotokollen fra den nevnte saken der journalisten vitnet. Han mener «det er stor sannsynlighet for at NRKs skjeve behandling av saken skyldtes kameraderi». Han skriver:
«Hvis en tilfeldig journalist i NRK hadde fått en henvendelse om den aktuelle rettssaken og hadde gått gjennom hele saken på en fordomsfri måte, hadde saken med stor sannsynligvis blitt forbigått i taushet.»
Avslutningsvis understreker klager at den type påstander som fremkommer om ham i NRKs dekning «aldri [vil] være god markedsføring».

NRK har ikke hatt mer å tilføye i saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en radioreportasje og en nettartikkel fra NRK Sogn og Fjordane, om at en advokat skal ha slått fornærmede i en voldssak for å rekonstruere hendelsen hans klient sto tiltalt for. Fornærmede, dommeren og aktoren i saken uttaler seg, og det går frem at dommeren satte en stopper for rekonstruksjonen, og kaller episoden svært uheldig. Advokaten er sitert på at det han gjorde, var helt uskyldig, og at saken aldri skulle vært ført for retten.
Klager er advokaten, som mener NRK har bragt feilaktige opplysninger og dreid saken til hans ulempe, at meningsinnholdet i det han har sagt, ikke er tatt med i dekningen, og at han ikke har fått tilstrekkelig anledning til samtidig imøtegåelse og tilsvar. Klager mener dette skyldes at det ikke ble gjort klart for ham at NRK faktisk skulle dekke hendelsen redaksjonelt. Det klages også over manglende retting av feil, og over det nære forholdet mellom den ene journalisten som dekket saken, og kjæresten til fornærmede i rettssaken.
NRK avviser klagen og mener å ha bragt en nyhet av offentlig interesse. Redaksjonen hevder klager ikke ville la seg intervjue, men at reportasjene gjengir både ham og andre kilder korrekt. Identifiseringen er begrunnet med ønsket om å unngå mistanke mot andre advokater i området. Det avvises videre at det skal være noe nært vennskap mellom den ene reporteren og kjæresten til fornærmede i den omtalte rettssaken.

Pressens Faglige Utvalg mener NRK hadde god grunn til å se nærmere på den uvanlige hendelsen i retten. Generelt vil utvalget minne om Vær Varsom-plakatens punkt 2.3. som blant annet sier at redaksjonelle medarbeidere må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet, men utvalget finner det ikke godtgjort at den ene reporterens vennskap her har hatt betydning for dekningen. Utvalget merker seg at flere journalister har samarbeidet, og vil dessuten mene at man særlig i et lokalsamfunn må regne med at journalister også skriver om mennesker i sin bekjentskapskrets.

Hva angår Vær Varsom-plakatens punkt 4.7. om varsomhet med identifisering, mener utvalget klager i kraft av sin stilling må tåle å bli navngitt i en sak som gjelder hans yrkesutøvelse. Slik utvalget ser det, burde klager også forstått at det kunne bli laget en reportasje om hendelsene i retten, da journalisten tok kontakt. Utvalget registrerer at klager oppfattet det annerledes, men finner det ikke godtgjort at NRK ikke har vært tilstrekkelig klar om premissene for samtalen, slik Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. krever.

Når det gjelder ordbruken, viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4. om å ha dekning for titler, men utvalget kan ikke se at NRK her har gått lenger enn stoffet tillater, all den tid de ulike begrepene også er brukt av kildene i saken, og dessuten må anses som dels synonyme i vanlig, utenomrettslig språkbruk. Slik utvalget ser det, er også dommer, aktor og fornærmede tilstrekkelig presist gjengitt i dekningen. Spørsmålet er om det samme er tilfellet for klager.

Det står ord mot ord når det gjelder hva klager opplyste om i samtale med journalisten, men klager opplever det slik at han ikke fikk fullgod anledning til å komme med sin versjon. Utvalget vil minne om at Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. stiller krav til innhenting av samtidig imøtegåelse fra de som utsettes for sterke beskyldninger, men i samme punkt hetere det også at «[d]ebatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg (…)».
Når det er sagt, er det redaksjonens oppgave å forsøke å belyse saken best mulig ut fra de opplysningene den besitter, og pressen har, slik det står i Vær Varsom-plakatens punkt 3.7., «plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser». I den påklagede dekningen mener utvalget NRK med fordel kunne latt klager komme bredere til orde, men utvalget vil likevel mene at gjengivelsen av klagers syn er presseetisk tilstrekkelig.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at NRK ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. januar 2012

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Henrik Syse, Line Noer Borrevik,
Alf Bjarne Johnsen, Gry Cecilie Sydhagen, Georg Apenes