Advokat Siv Hallgren p.v.a. klient mot Stavanger Aftenblad

Stavanger Aftenblad hadde lørdag 23. juli 2011 en førsteside fullstendig dekket av et foto fra bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet dagen før. Bildet viser en tilsynelatende død kvinne med to personer som bøyer seg over henne. Kvinnens ansikt er masket (pikselert).

Tittelen «TERROR» var innfelt i bildet.

KLAGEN:

Klageren er den avbildede kvinnens enkemann, via bistandsadvokat. Det vises til at selv om kvinnens ansikt er sladdet, er hennes legeme ikke det, mens hennes klær, hår og sekk er tydelig. Klager mener Dagsavisen har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.6 og punkt 4.12, om bildebruk. Det opplyses at kvinnens enkemann reagerer sterkt på bildet, også når han er forberedt på det.

TILSVARSRUNDEN:

Stavanger Aftenblad viser til at situasjonen umiddelbart etter 22. juli var slik at nyhetsmedier må være særdeles oppmerksom på etiske problemstillinger, samtidig som det «nettopp da (kan) være nødvendig å utfordre etablert praksis for virkemiddelbruk – hendelsene som rammet oss og som norske og utenlandske medier skulle formidle og forsøke å forstå lå utenfor en normalsituasjon. Derfor er det, slik vi vurderte det og fortsatt vurderer det, journalistisk og etisk forsvarlig å gjengi bilder og informasjon av en karakter som vi ikke ville trykket en normal nyhetshverdag».

Om avisens publisering av det påklagede bildet, heter det i avisens tilsvar: «Vårt valg, ut fra et omfattende bildemateriale fra Oslo sentrum, var å bruke et bilde som viste noe av ødeleggelsen og smerten etter bombeeksplosjonen. Det aktuelle bildet var, etter vårt syn, svært talende: Det er et oversiktsbilde som viser massive materielle skader og viser samtidig en dyp menneskelig fortvilelse ved at to hjelpere er nær en hardt skadet kvinne (som vi på daværende tidspunkt ikke visste var omkommet). Kvinnen utgjør for øvrig bare om lag fire prosent av den samlede bildeflaten, og ansiktet hennes er sladdet.»

Avisen viser til at det ekstreme behovet i offentligheten for å vite og forstå, og også for å føle med, ikke bare legitimerer bildebruken, men støtter og begrunner den. Det vises ellers til at ved å sladde kvinnens ansikt, har man ikke identifisert henne for sine lesere og er dermed ikke konflikt med Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om hensyn overfor pårørende.

Klagerens advokat sier seg enig i at pressen hadde en meget viktig rolle med informasjon og formidling av hva som hadde skjedd. «Allmennhetens behov for dette var stort og medienes informasjonsplikt viktig. Men nettopp i en prekær situasjon er respekten for enkeltmennesket og de familier som rammes direkte, viktig å ivareta. Vær Varsom-plakaten er ikke minst viktig å ha i ryggmargen når avgjørelser må tas raskt.» Klager mener det var unødvendig å vise det påklagede bildet for å illustrere skadeomfang og katastrofe. «Hun ble ved dette redusert til et objekt som dekker en viss prosent av et bilde – fratatt sitt liv og vilje av gjerningsmannen og sin verdighet gjennom bruken av bildet.»

Det anføres videre at det at hennes nærmeste ikke så Stavanger Aftenblad dagen etter, ikke rettferdiggjør bruken av bildet, og at den dødes ektemann i første rekke er opptatt av er at andre ikke skal oppleve det samme.

Det er i tilsvaret referert fra en politirapport om forholdet til pressefotografer på åstedet. Der heter det blant annet at «pressefotografene fikk beskjed om ikke å filme noen døde».

Stavanger Aftenblad har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Stavanger Aftenblads forside dagen etter bombeattentatet i Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Bildet viser en død kvinne liggende foran den bombeskadde høyblokka. Klageren, kvinnens ektemann via advokat, har vist til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om å vise hensyn til ofre og pårørende i forbindelse med omtale ulykker og kriminalsaker. Det er fra klagerens side anført at behovet for å illustrere skadeomfang og alvor, ikke rettferdiggjør bruken av det påklagede bildet.

Stavanger Aftenblad mener den ekstraordinære situasjonen gjorde det relevant å ta i bruk ekstraordinære virkemidler, og at situasjonen gjorde det akseptabelt i bruke det påklagede bildet. Det anføres også at kvinnens ansikt er sladdet og at hun ikke er identifiserbar for avisens lesere.

Pressens Faglige Utvalg ønsker å være helt klar på at det er pressens oppgave å fortelle om virkeligheten også gjennom å bruke bilder som kan oppleves som belastende. Samtidig er det en etablert praksis i norsk presse å vise tilbakeholdenhet når det gjelder publisering av bilder av døde personer i en situasjon der de nærmeste pårørende kan bli konfrontert med dem. Det må derfor være en forskjell på å vise bilder fra krigs- og katastrofesituasjoner i andre land, og lokale bilder.

Utvalget er enig i at det påklagede bildet på Stavanger Aftenblads forside rent illustrativt har betydelig styrke og historisk verdi. Men utvalget er helt uenig med avisen når den argumenterer med at den ekstraordinære situasjonen gjorde bildebruken presseetisk akseptabel. Utvalget mener tvert imot at det forelå en presseetisk plikt til ikke å trykke bildet, på et tidspunkt da de nærmeste kanskje ikke engang hadde mottatt et endelig dødsbudskap. Og det er nettopp de nærmeste pårørende Vær Varsom-plaktens punkt 4.6 handler om. Der heter det: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»

I tillegg vises det til punkt 4.12, som klargjør at de samme aktsomhetskrav gjelder for bilder som for skriftlig og muntlig framstilling.

At nærmeste pårørende hadde tilhold på en annen kant av landet, og dermed ikke hadde en naturlig tilgang til avisen, er etter utvalgets mening ikke et relevant argument for publisering.

Stavanger Aftenblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 15. desember 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen, Reidun Førde