Ellen N. Thompson mot NRK

PFU-sak 235/11


SAMMENDRAG:

NRK Dagsrevyen brakte søndag 14. august 2011 en reportasje som omhandlet den såkalte rekonstruksjonen politiet hadde med Anders Behring Brevik på Utøya dagen før.

I headlines ble det vist to bilder av Behring Breivik tilbake på Utøya: ett bilde hvor han sto med ryggen til og ett bilde hvor han gikk oppover en sti på øya. På studioveggen vistes et stillbilde av Behring Breivik iført rød grenser og sele. Nyhetsankerene introduserte det ni minutters lange innslaget slik:

«- God kveld og velkommen til Dagsrevyen. Terrorsiktede Anders Behring Breivik viste ingen tegn til anger da han var tilbake på Utøya i går og gjennomførte et åtte timer langt avhør.»
«- Mange pårørende reagerer nå på å se drapsmannen fortelle politiet hvordan massakren foregikk 22. juli. Vi gjør oppmerksom på at bildene kan virke støtende.»

Første innslag handlet om politiets arbeid, politiadvokat Hjort Kraby ble intervjuet. Det ble vist flere videostrekk av Behring Breivik på Utøya, også det såkalte ladegrep-bildet. Neste innslag handlet om kritikken av VGs bildebruk. Faksimiler fra VG ble vist. Etter dette innslaget var det et intervju med forsvarer Geir Lippestad i studio, også her ble det publisert et videostrekk av Behring Breivik på øya og ladegrep-bildet ble vist en gang til.

KLAGEN:

Klager er en vanlig seer, opprinnelig bosatt i Canada, men som var på besøk i Norge da angrepene fant sted. Klager oppgir å ha vært bekymret over nyhetsdekningen fra dag én, og da spesielt bildene av gjerningsmannen.

Klagen gjelder spesielt Dagsrevyens publisering av bilder/video fra politiets rekonstruksjon, og spesielt bildet av Behring Brevik i skyteposisjon. Slik klager ser det, var det unødvendig på grunn av hensynet til overlevende og etterlatte. Hun skriver: «NRK foregav å gå i rette med VG for at denne avisa hadde publisert de samme bildene, men viste så bildene gjentagne ganger under nyhetsendinga. Dette var uakseptabelt og graverende. Det synes som det ble begått brudd på paragraf 4.6 […].»

Videre viser klager til at «de forherligende bildene av drapsmannen» kan skape en smitteeffekt. Det anføres at NRKs bildebruk er i strid med «intensjonen med punkt 4.9: Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til flere (selv)-mord(s)handlinger». Klager skriver: «Norske media kunne lært mye av amerikanske media sin dekning av massemorderen Jared Loughgren som drepte flere mennesker og skadet mange andre deriblant Congreswoman Gabrielle Giffords i Tucson Arizona tidligere dette året.  De eneste bildene som ble vist av drapsmannen var ekstremt usympatiske arrestasjonsbilder.  Det er svært beklagelig at dette eksemplet ikke ble fulgt i Norge. Det er stor fare for ’copy-cat’ aksjoner.»

Klager håper PFU har mottatt flere klager på dette innslaget, men også klager mot VG.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser klagen. Kanalen skriver at angrepene 22. juli er «den verste kriminelle handlingen i Norge i fredstid» med 77 mennesker drept, over 150 skadd og tusenvis direkte berørte. Slik NRK ser det, må og skal pressen bruke store ressurser på å undersøke og formidle alle aspekt av denne terroraksjonen – både det som skjedde før, under og etter: «Bare på den måten kan det norske folk få en form for visshet om hva som gikk galt i myndighetenes bestrebelser på å forhindre terror på norsk jord, og få vite hva som blir gjort og ikke gjort for å stoppe terror i framtida.»

Videre hevder NRK at kanalen fra første stund har vært svært bevisst på bildebruken, og har ført en restriktiv linje knyttet til bilder av skadde og drepte. Videre viser NRK til innspill fra pårørende; noen vil verken se bildet eller navn av gjerningsmannen, mens andre mener det er bra han blir vist fram: «Vår vurdering av dette er at det ofte vil være riktig å vise relevante bilder av Behring Breivik i vår dekning av saken. […] bilder av Behring Breivik vil ofte ha allmenn nyhetsinteresse, også sett opp mot vurderingen vi gjør av hvordan dette kan påvirke ofre og pårørende.»

NRK mener rettsprosessen med Behring Breivik trolig er den mest krevende siden krigen, og at NRK følger etterforskningen tett. Hadde NRK vært klar over denne rekonstruksjonen ville kanalen vært der for å sikret seg egne bilder. NRK skriver: «Slik situasjonen nå var, vurderte NRK Dagsrevyen bildedokumentasjonen VG var i besittelse av til å være potensielt viktig og interessant ut fra ett journalistisk perspektiv. Ikke minst ble dette underbygd av vårt intervju med politiadvokat Hjort-Kraby som understreket hvor sentral denne rekonstruksjonen var for etterforskningen. NRK kontaktet VG og fikk tilgang til drøye 30 sekunder med video.»

NRK tar selvkritikk på to ting; 1. Under innslaget om VGs bildebruk ble det ikke nevnt at NRK og også andre medier brukte disse bildene: «Det ville vært naturlig at også NRK da hadde begrunnet bruken av bilder.» 2. NRK mener at bilde/video under intervjuet med Lippestad kunne vært unngått: «I ettertid ser NRK at bildebruken på dette punktet var unødvendig og at en her burde latt være å bruke bildene om igjen fordi dette kunne virke ufølsomt mot overlevende og pårørende.» Til tross for dette, kan ikke NRK se at bildebruken ikke samsvarer med Vær Varsom–plakaten, og begrunner det ut i fra:

* alvorlighetsgraden i forbrytelsen
* opplysningen som fremkommer om Behring Breiviks opptreden
* den etterforskningsmessige verdien som ligger i rekonstruksjonen

«[M]ed all mulig tydelighet [viser bildene] hvor ekstremt høyt politiet vurderer behovet for sikkerhetstiltak, samtidig som han behandles på en human måte uten håndjern eller fotlenke.[…] Behring Breivik oppfører seg rolig, tar seg god tid og ser ut til å være komfortabel med situasjonene. Ikke noe av det vi ser tyder på følelsesutbrudd, anger eller at han på annen måte følelsesmessig påvirket i nevneverdig grad. Også i det bilde som klart skiller seg ut fra de andre, der han simulerer skudd med ett tohåndsvåpen, virker han uberørt. Dette er opplysninger som forteller mye om den mentale tilstanden til Behring Breivik, ett sentralt spørsmål i straffesaken. Bildene bidrar også til at folk kan danne seg en egen oppfatning av hvilken type person Behring Breivik er, noe som vanskelig kan formidles like godt uten bruk av bilder. Slik NRK ser det, hadde bildene helt klart betydelig allmenn interesse.»

NRK viser også til at det i andre alvorlige kriminalsaker, som f. eks. NOKAS, er publisert bilder fra rekonstruksjoner. Slik NRK ser det, er bilder av rekonstruksjoner viktig da det gir et innblikk i en del av etterforskningen og rettsprosessen som det ville være feil å holde unna offentligheten – selv om noen opplever det belastende. NRK viser til flere historiske eksempler på at det er blitt stilt spørsmål ved rekonstruksjoner og måten disse har blitt gjennomført på i ettertid, blant annet Thomas Quick-sakene. NRK skriver: «I så måte er bildene viktige for og faktisk vise hva som foregikk.»

Videre skriver NRK at kanalen var klar over at bildene kunne virke støtende, og at NRK derfor bare brukte et kort og nøkternt bildestrekk i ”headlines”. NRK viser også til at kanalen advarte i starten av sendingen mot støtende bildebruk.

NRK skriver: «I dette tilfellet blir hensynet til overlevende og pårørende tatt ved at en har vurdert bildene opp imot den påkjenningen det vil være å se den, og konkludert med at en likevel må vise den av grunner som er redegjort for over.» […] Det var uheldig at bildet ble vist to ganger, men vi kan ikke umiddelbart se at det rent faktisk utgjør en stor forskjell i forhold til den delen av publikum som ville føle seg støtt av bildebruken uansett.»

NRK er bevisste at denne saken er følsom og vanskelig for svært mange. Likevel mener NRK at det er viktig ikke å behandle denne saken prinsipielt annerledes enn andre alvorlige saker: «Om det er 1 eller 1000 ofre og pårørende så må vurderingene man gjør rundt belastningene for dem følge samme mal.»

Klager mener «Det mest graverende ved NRKs sending var at det ble foregitt at NRK gikk i rette med VG for å ha publisert bildene fra Utøya. NRK viste så disse bildene gjentatte ganger. Selv visning én gang var én gang for mye. At NRK foregav å gå i rette med VG tyder på at NRK var klar over at disse bildene ikke burde vært vist og at å ha gjort dette var i strid med god presseskikk. Det ser ikke ut som NRK vurderte paragraf [4.9] der intensjonen (the intention) er å forhindre ”copycat” handlinger.  Dette er svært viktig i denne saka.»

NRK skriver at saken om VGs bildebruk ikke var et forsøk å gå i rette med VG: «Det var en balansert journalistisk sak basert på reaksjoner fra bistandsadvokater for Utøya-ofre på VGs bildebruk og med tilsvar fra VG.» Det vises til at VG var det mediet som tok bildene og publiserte dem først, og at det derfor var også dit kritikken var rettet. Men NRK mener det hadde vært naturlig at også NRK begrunnet bildebruken.

Videre mener NRK at bildene hadde en klar, allmenn interesse: «De dokumenterer en svært viktig hendelse i etterkrigstidens mest omfattende etterforskning. Og de gir publikum informasjon som ikke hadde vært mulig å gi på en annen måte. NRK advarte også før reportasjen om at bildene kunne være støtende.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

NRK Dagsrevyen publiserte søndag 14. august 2011 en reportasje om politiets rekonstruksjon av 22. juli-massakren på Utøya. NRK viste flere bilder og videoklipp av massedrapssiktede Anders Behring Breivik tilbake på øya. Det ble også publisert video hvor Breivik simulerer ladegrep.

Klager er en vanlig seer som er bekymret for mediedekningen av terrorangrepene og spesielt selvforherligede bilder av gjerningsmannen. Klager mener Dagsrevyens bildebruk kan gi en smitteeffekt, såkalte copy-cats, fordi dette ikke er usympatiske arrestasjonsbilder. Klager peker på intensjonen til punkt 4.9 (unngå beskrivelse av metode som kan utløse flere ”mordhandlinger”). Klager reagerer også på at NRK ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til overlevende og pårørende, spesielt gjelder dette bildet hvor Breivik simulerer ladegrep. Slik klager ser det, var bildet unødvendig sett i lys av hvor hardt det rammer. Klager reagerer også på NRKs kritikk av VGs bildebruk samtidig som kanalen viser de samme bildene.

NRK er enig med klager i at NRK også kunne forklart og forsvart sin egen bildebruk i innslaget. Det anføres også at NRK med fordel kunne droppet å vise bildene av Breivik under intervjuet i studio. Når det er sagt, bestrider NRK å ha brutt normene for god presseskikk ved å publisere bildene. Slik NRK ser det, hadde bildene betydelig allmenn interesse. Det vises til alvorlighetsgraden i forbrytelsen, til opplysningen som fremkommer i bildene om Breiviks opptreden og til den etterforskningsmessige verdien som ligger i bilder fra rekonstruksjonen. NRK viser også til at kanalen har tatt nødvendige hensyn ved å advare om sterke bilder, samtidig som det sterkeste bildet ble publisert et godt stykke ut i reportasjen.

Pressens Faglige Utvalg finner grunn til å minne om pressens informasjonsfrihet – en frihet som utgjør en av hjørnesteinene i vårt demokrati. Friheten og retten til å innhente, formidle og motta informasjon er avgjørende for at publikum skal få kunnskap om det som skjer. Dette er pressens informasjonsansvar. Men utvalget finner det også riktig å minne om at informasjonsansvar ikke er det samme som at pressen har informasjonsplikt. Derimot har pressen en plikt til å følge de presseetiske normene i Vær Varsom-plakaten. I det påklagede tilfellet vil vurderingen stå mellom pressens samfunnsrolle og informasjonsansvar på den ene siden, og hensynet til overlevende og pårørende på den andre.

Utvalget mener at hendelsene 22. juli var av en slik karakter og et slikt omfang at hele samfunnet kan sies å være berørt. Det var en spesiell situasjon. Samtidig vil utvalget mene at det må være forskjell på direkte berørte og andre – også i forhold til de presseetiske avveiningene. Utvalget viser her spesielt til punkt 4.6 i Vær Varsom-plakaten: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»

Videre er utvalget enig med NRK i at bildene har allmenn interesse. Bilder er en viktig del av pressens informasjonsoppgave. Utvalget registrerer at NRK er klar over at bildebruken kunne virke støtende, og foretok avveininger ut fra dette, noe som er i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om omtanke i presentasjon.

Når det gjelder klagers anførsel om en eventuell smitteeffekt, vil utvalget påpeke at punkt 4.9 retter seg spesifikt mot selvmord og vil ikke derfor komme til anvendelse.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

De spørsmål klagen tar opp, utgjør bare en del av de mange presseetiske problemstillinger i terrorsaken. Pressens Faglige Utvalg vil vurdere om man på et senere tidspunkt skal uttale seg om saken på et generelt grunnlag. Utvalget ber om at dette opplyses ved omtale av saken.

Oslo, 15. desember 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Georg Apenes, Camilla Serck-Hanssen, Reidun Førde