Adv. Jan E. Todal p.v.a borettslaget M17 mot Tidens Krav

PFU-sak 199/11


SAMMENDRAG:

Tidens Krav (TK) hadde fredag 1. juli 2011 et oppslag på forsiden med tittelen ”Fanget i eget hjem” og med stikktittelen ”Får ikke kjøre over naboeiendom med rullestol”.

Inne i avisen har artikkelen tittelen ”Gir opp å gi Wammer rullestol”. Ifølge ingressen vil den omtalte mannen nå miste rullestolen på grunn av naboene:

”I snart to år har naboene nektet Erling Wammer (74) å kjøre rullestol over parkeringsplassen i Marstrands gate 17. Nå mister han rullestolen, som Hjelpemiddelsentralen mener han trenger.”

Av brødteksten går det frem at artikkelen er en oppfølging av noe avisen skrev nesten et år tidligere:

”I september i fjor skrev Tidens Krav om Erling Wammer, som sitter fanget i sitt eget hjem, fordi naboene nekter ham tilgang med rullestol til hans egen bakgård.”

Wammer stiller seg uforstående til det som har skjedd:

”Jeg kunne aldri forestilt meg at en nabo kunne oppføre seg på denne måten. Hadde det vært motsatt, skulle jeg ha hjulpet til så godt jeg kunne.”

Videre heter det at Wammer ikke er i stand til å bevege seg utendørs og at han derfor har fått rullestol, men at han trenger en rampe for å bruke den. Dette har imidlertid blitt vanskelig:

”Kommunen sier nei til rullestolrampe på forsiden av huset, fordi rampen tar for stor plass på det smale fortauet i Marstrandsgate”.

Derfor ønsker han å bruke deler av naboeiendommen:

”På baksiden kan Wammer bygge rampe på sin egen eiendom. Men han trenger tillatelse fra naboene i borettslaget i Marstrands gate 17 til to ting: Å lage en åpning i gjerdet, og til å kjøre rullestolen over deres parkeringsplass.”

Dette ønsker imidlertid ikke borettslaget og ifølge artikkelen har styrelederen uttalt at de ønsker en utredning for hvorfor rampen ikke kan være på forsiden av huset. Utover dette ønsker styrelederen ikke å uttale seg:

”Ingen kommentar, sier Visnes og legger på røret når TK tar kontakt.”

Wammer uttaler at han har fått beskjed om at han ikke kan kjøre over parkeringsplassen. Avslutningsvis kommenterer artikkelen at avisen har telt at borettslaget har 33 parkeringsplasser og at det som regel er mange ledige.

Dagen etter, lørdag 2. juli 2011, følger avisen opp med en ny artikkel med tittelen ”-Må bruke sunn fornuft”. Der uttaler generalsekretæren i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon at hun aldri har hørt om en slik nabokonflikt.

Hun kommenterer generelt hvordan slike konflikter kan løses og forteller at forbundet med jevne mellomrom er involvert i ulike former for konflikter. Om denne konflikten sier hun:

”Hadde dette vært diskriminering, hadde vi hatt et lovverk å støtte oss til. I denne saken tror jeg det eneste som nytter er å appellere til felles sunn fornuft, sier Arum.”

Fredag 15. juli hadde avisen ytterligere en oppfølgingssak med tittelen ”Bevegelse i Wammer-saken?”. Ingressen konstaterer at Wammer har fått mye støtte og at naboene nå har kommet med sin versjon.

Wammer forteller at styrelederen nå har vært på besøk i butikken hans og at de hadde en hyggelig prat:

”Det satte jeg stor pris på. Det er samme for meg hvilken løsning vi kommer frem til, bare jeg får tatt i bruk rullestolen. Jeg er åpen for forslag fra borettslaget, sier Wammer.”

Artikkelen gjentar hovedpunktene i de tidligere artiklene og viser til at naboene nå har skrevet et leserbrev som står på trykk i avisen.

Leserbrevet er gjengitt i sin helhet i en ramme ved siden av artikkelen. Der fremmer borettslaget sine synspunkter og begrunner sitt standpunkt i konflikten.

KLAGEN:

Klager er det omtalte borettslaget, M17, via advokat. Klagen omtaler artikler både fra 2010 og 2011, men på grunn av PFUs klagefrist er det artiklene fra 2011 som kan behandles.
Klageren mener avisen har gitt et feil bilde av konflikten og at borettslaget ved styreleder ikke har fått komme til orde: ”Visnes har hele tiden opplevd at Sætran (TKs journalist; sekr. anm.) har avvist saklige svar fra hans side, og vært mest opptatt av det ’sensasjonelle’ i saken”.

Videre viser klageren til at flere faktiske forhold ikke er kommet frem i avisens dekning av saken: ”Dette er fakta Tidens Kravs journalist lett kunne skaffet seg rede på, men hun har hele tiden valgt å vinkle saken ut fra Wammers oppfatninger…”

Klageren kommenterer også måten leserbrevet ble presentert på i avisen: ”…også grunn til å merke seg at mitt ’tilsvar’ er satt med en svært liten skrifttype, og jeg er kjent med at spesielt eldre lesere har hatt problemer med å lese dette.”

Ifølge klageren har borettslaget innhentet uttalelse fra en utenforstående ingeniør som har uttalt at det ikke er mulig å bygge en forskriftsmessig rampe: ”Det er ikke i noe tilfelle mulig å kunne etablere en rampe med forskriftsmessig stigningsforhold i den aktuelle situasjon.”

Klageren reagerer spesielt på titlene. Flere av disse dreier seg om at Wammer er innesperret i leiligheten sin: ”Det er i denne sammenhengen nødvendig å påpeke at Wammer eier hele eiendommen M13 og kan bo i hvilken etasje han selv velger, men har valgt å bo i verste etasje. Han har to inngangsmuligheter fra gateplan, og har tilgang både til sin forretning som han fremdeles driver, og til boligen fra disse.”

Videre presiserer klageren at Wammer ikke er nektet å kjøre over eiendommen, men at borettslaget har bedt om en godkjent søknad: ”Allikevel velger Tidens Krav å spisse det til med ’Borettslag nekter ham adgang over eiendommen’”.

Avslutningsvis viser klageren til at avisens påstand om at Wammer nå er fratatt rullestolen, ikke er korrekt: ”I den forbindelse ringte M17 til Hjelpemiddelsentralen som bekrefter at vedtaket om rullestol til Wammer står ved lag, og at han vil få denne så snart han ber om det. Dette burde heller ikke være vanskelig for Tidens Kravs journalist å undersøke nærmere.”

TILSVARSRUNDEN:

Tidens Krav avviser klagen og viser innledningsvis til at det ikke har vært mulig å komme til en minnelig løsning med klageren.

Avisen mener det var god grunn til å omtale konflikten, og avviser at det er snakk om en kampanje: ”Vi stiller oss uforstående til påstanden om at vår journalist Rita Sætran har drevet en kampanje mot Todals klient. Det dreier seg om fire artikler på 10 måneder. Det gikk godt over ni måneder mellom den første og den andre av de innklagede artiklene.”

Videre skriver avisen at titlene som omhandler at Wammer er innesperret i leiligheten, har dekning i en artikkel publisert i september 2010, der Wammer forteller om problemene med å bevege seg utendørs uten rullestol.

Ifølge avisen har styrelederen vært kontaktet for tilsvar, men han har ikke ønsket å uttale seg: ”Utfordringen har imidlertid vært at styreleder Visnes ønsket å begrense hva som kunne komme på trykk i forbindelse med det første intervjuet”.
Avisen mener det ikke er riktig å si at det har vært en artikkelserie ”over lengre tid”, siden det er snakk om totalt fire artikler i løpet av 10 måneder.

Videre kjenner avisen seg ikke igjen i påstanden om at styrelederens svar skal ha blitt avvist av journalisten. Det vises til at journalisten flere ganger har snakket med styrelederen, men at det blant annet har vært vanskelig å få klarhet i hva styrelederen mente kunne publiseres: ”I stedet skrev Sætran etter beste evne den del av hans versjon som han ønsket å dele med offentligheten.”

Når det gjelder fakta i saken, mener avisen at den kan tilbakevise de påstandene klageren fremsetter om faktafeil. Blant annet legger avisen frem sin opptelling av parkeringsplasser.

En del av de andre påstandene om faktafeil knytter seg for øvrig til artikler som ikke er omfattet av klagen.

Avslutningsvis skriver avisen at den mener å ha ”god dokumentasjon og et bredt kildetilfang i forhold til de innklagede artikler. Vi kan heller ikke se at vi ikke har dekning for det som står i titler og ingresser.”

Klageren opprettholder sin klage og gjentar at borettslaget er utsatt for en ”svertekampanje”.

Videre har klageren flere synspunkter og bakgrunnsinformasjon i tilknytning til påstander som er fremkommet i artikler som på grunn av klagefristen ikke er omfattet av klagen.

Klageren presiserer at styret i borettslaget ikke disponerer parkeringsplassene som hører til eiendommen: ”Den som ønsker å bo i M 17 kjøper en bolig med parkeringsplass og tilgang til gjesteparkering. Styret har ingen parkeringsplasser eller gjesteparkering til utdeling.” Klageren peker også på at det var et krav ved etableringen av borettslaget at hver boenhet skulle ha minst en parkeringsplass i tillegg til gjesteparkering.

Når det gjelder tittelen om at Wammer er ”Fanget i sitt eget hjem”, mener klageren at avisen ikke kan dokumentere dette. Klageren viser blant annet til at det i avisen er bilde av Wammer som står i butikkdøren. Videre: ”Han bor i tredje etasje i eget hus og kan neppe ha store problemer med trappene.” Klageren konkluderer derfor: ”At styret i M 17 har forvoldt at MS-syk er innesperret og fanget i eget hjem, er derfor helt feil og stemmer ikke med realitetene i denne saken.”

Klageren reagerer på at journalisten har talt parkeringsplasser og antall plasser som er i bruk: ”Har TK noen gang tenkt på om dette passer med sitt etiske syn, overvåke ett privat hjem som aldri har brydd noen med sitt nærvær.”

Ifølge klageren vil en ombygging medføre betydelig arbeid på eiendommen og at det omfatter langt mer enn å tillate Wammer å kjøre over parkeringsplassen. Klageren mener det ikke er mulig å gjennomføre de planene journalisten omtaler.

Tidens Krav anfører i sitt siste tilsvar at utgangspunktet for artiklene ikke har vært juridiske vurderinger, men det forhold at en mann ikke kunne nyttiggjøre seg av en tildelt rullestol på grunn av en nabokonflikt.

Videre gjentar avisen at klageren er blitt gitt mulighet til samtidig tilsvar ved flere anledninger og at avisen har ønsket å få høre borettslagets syn på konflikten.

Når det gjelder de byggetekniske vurderingene, viser avisen til kommunens behandling og at den har konkludert med at en ny rampe må bygges på baksiden av huset, under forutsetning av at han får en avtale med naboene om adkomst denne veien. Avisen skriver: ”Etter min mening er det dette som er sakens kjerne. Wammer må få en avtale med M17 for å kunne bruke rullestolen han er tildelt.”

Avisen kommenterer også at antallet parkeringsplasser som er referert, er plasser på borettslagets eiendom: ”Vi har altså ikke hevdet at dette var plasser som borettslagets medlemmer disponerte.”

Videre avviser avisen at den har brutt Vær Varsom-plakaten: ”Vi mener vi har tilstrevet og har hatt et omfattende kildegrunnlag i denne saken og at vi har hatt et forhold til kilder godt innenfor de rammer pressens etiske regelverk trekker.”

Avslutningsvis presiserer avisen at tittelen ”Fanget i eget hjem” ”selvsagt ikke må forstås bokstavelig”.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler om en mann med MS som har problemer med å få benyttet en rullestol på grunn av en konflikt med naboene om adkomst til en mulig ny rullestolrampe.
Klager er borettslaget, som ifølge artikkelen nekter mannen slik tilgang. Klageren mener artiklene er ensidige og gir et skjevt bilde av konflikten. Videre mener klageren at artiklene er basert på feil faktagrunnlag og at titlene som er brukt, ikke har dekning i teksten.

Tidens Krav avviser klagen og mener at det som fremkommer i artiklene er korrekt. Avisen mener også at det er blitt gitt god anledning til imøtegåelse, men at klageren ikke har ønsket å la seg intervjue.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise til at utvalget ikke har mulighet til å gå inn og vurdere de faktiske forhold i konflikten, det være seg juridiske eller historiske opplysninger. Det presiseres også at det kun er artiklene fra 2011 som har vært omfattet av klagebehandlingen.

Utvalget vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om å være kritisk i valg av kilder og kontrollere at opplysningene som gis er korrekte. Det ser for utvalget ut til at avisen har tatt utgangspunkt i et utvalg kilder som burde være egnet til å belyse sakens fakta på en relevant måte. Utvalget viser til at avisen har dokumentert flere skriftlige kilder i tillegg til at representanter fra begge sider av konflikten er blitt kontaktet.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 pålegges mediene en plikt til å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Utvalget kan ikke se at noen av de påklagede artiklene bryter med dette kravet.

Videre vil utvalget vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: ”Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.” Utvalget er enig i at noen av overskriftene er for konstaterende og går lenger enn et er dekning for i den påfølgende teksten. Utvalget kan blant annet ikke se at det fremkommer i teksten at det blir bekreftet at den omtalte mannen nå ikke får rullestolen han har fått tildelt. Det er heller ikke dekning for å fremstille det som om mannen ikke kan komme seg ut av huset og at han dermed er ”fanget”.

På dette punkt har Tidens Krav brutt god presseskikk.

Oslo, 22. november 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Line Noer Borrevik,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye