Norsk pasientskadeerstatning (NPE) v/Øydis Ulrikke Castberg mot Aftenposten

PFU-sak 169/11


SAMMENDRAG:

Aftenposten hadde tirsdag 7. juni 2011 en nyhetsartikkel med tittelen ”-Tøffere enn forsikringsselskapene”, med stikktittel ”Mer kritikk av Pasientskadeerstatningen”.

Ifølge ingressen mener en pasient at

”Norsk Pasientskadeerstatning bør skifte navn til Statens forsikringsselskap”.

Av brødteksten går det frem at pasienten har tatt kontakt med avisen etter at hun leste en artikkel om en annen pasient som måtte til lagmannsretten før han vant over NPE:

”Hovland er en av mange som opplever Pasientskadeerstatningen som et system som er laget slik at det skal bli vanskeligst mulig for pasientene å få erstatningen de har krav på.”

Hun mener at NPE ikke følger norsk erstatningsrett og sier:

”Staten har laget sitt eget system som gjør det vanskeligere for pasienter å få si rett enn det er for andre grupper som søker en form for erstatning”.

Hun begrunner forslaget om at NPE skal endre navn slik:

”Navnet gir en illusjon om at Pasientskadeerstatningen og –nemnda er instanser som vil pasientenes beste.”

Avslutningsvis forteller hun at hun ikke orket å ta opp kampen med NPE etter at hun søkte erstatning etter en feil under en hofteoperasjon:

”Da jeg omsider fikk drøyt 100 000 kroner, hadde skaden allerede påført meg utgifter for flere ganger de beløpet. Men jeg orket ikke mer, ga etter for pasientskadeerstatningens utmattelsestaktikk og la ikke ut på et langt løp som kunne gitt meg større erstatning, sier Hovland.”

KLAGEN:

Klageren er NPE ved kommunikasjonssjefen, som mener at de burde fått adgang til samtidig imøtegå noen av påstandene som ble fremsatt i artikkelen: ”Det er pasientens subjektive meninger som omtales i artikkelen, men de fremsettes/gjengis på en måte som gir dem preg av påstander/kritikk av en slik styrke at samtidig tilsvar fra oss må være riktig.”

Når det gjelder påstanden om at NPE ikke følger norsk erstatningsrett, viser klageren til det store antallet saker som behandles hvert år og at svært få blir påklaget: ”Dersom NPE ikke hadde fulgt erstatningsretten, ville det resultert i helt andre omgjøringstall i Pasientskadenemnda (PSN), og dersom heller ikke PSN fulgte norsk erstatningsrett, ville resultatet av sakene som blir brakt inn for domstolene vært helt annerledes.”

Videre kommenterer klageren at det ikke er ”Staten” som har laget systemet, men at loven som regulerer pasientskadeordningen, er vedtatt i Stortinget og underlagt kontroll av både Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen.

Til påstanden om at NPE ikke vil pasientenes beste, skriver klageren: ”Dette er en ganske kraftig påstand som vi ikke kjenner oss igjen i. Vi vet ikke hvilket grunnlag Hovland baserer denne uttalelsen på.” Klageren presiserer for øvrig at alle saker blir grundig og nøytralt behandlet.

Avslutningsvis viser klageren til at det er gjort forsøk på dialog med journalisten, men at deres siste e-post ikke er blitt besvart.

TILSVARSRUNDEN:

Aftenposten avviser klagen og viser innledningsvis at den påklagede artikkelen inngikk i en serie på fire artikler, der denne var den siste. Avisen peker på at klageren fikk tilsvarsrett i to av de andre artiklene.

Avisen presiserer at den påklagede artikkelen først og fremst er kritikk mot systemet og ikke mot NPE eller de ansatte der, og skriver at det således burde være politikerne som burde kommentert kritikken: ”Hvis vi skulle innhentet kommentarer, burde vi heller konfrontert politikerne med hvordan systemet de har vedtatt, fungerer i praksis.”

Videre skriver avisen: ”At de ansatte i NPE mener at de arbeider innenfor de rammer loven bestemmer, og at de mener de gjør sin jobb grundig og seriøst, er ikke vesentlig i en sak som retter seg mot et system, vedtatt av Stortinget.”

Imidlertid mener avisen at det kunne være naturlig å innhente kommentarer fra klageren hvis artikkelen hadde omhandlet hvordan den enkelte sak ble behandlet av NPE og NPS, men at dette altså ikke var tema for artiklene: ”Våre artikler hadde imidlertid som tema hvordan enkeltpasienter opplever systemet, og om det fungerer slik meningen med ordningen var. I en slik sammenheng mener vi at samtidige kommentarer fra systemets byråkrati ikke er nødvendig.”

Avslutningsvis kommenterer avisen at klageren ikke har hatt noe ønske om å komme med tilsvar i etterkant av artikkelen.

Klageren opprettholder sin klage og mener at det er feil å si at NPE ikke blir utsatt for kritikk i artikkelen: ”Det er NPE det blir rettet skyts mot, blant annet at vi ikke følger norsk erstatningsrett, og dette er et utsagn vi bør ha rett til å kommentere.”

Videre skriver klageren at det ikke blir debatt ved å gjengi enkeltpersoners subjektive opplevelse: ”En debatt om systemet er viktig, men da er det også viktig at NPE som forvalter lovverket på vegne av staten også får slippe til med kommentarer/synspunkter.”

Om beslutningen om ikke å komme med tilsvar i etterkant av artikkelen skriver klageren: ”Det er godt kjent at en negativ sak pluss et dementi er det samme som to negative saker. Vi ønsket ikke ytterligere negativt fokus på NPE.”

Avisen fastholder at kritikken som fremkommer i artikkelen ikke er rettet mot NPE, men mot ”systemet”,
og mener dette kommer tydelig frem i formuleringene i artikkelen.

Avslutningsvis skriver avisen: ”Norsk Pasientskadeerstatning er opprettet fordi det skal være enklere å søke erstatning enn om man må gå veien om rettssystemet. Kritikerne som kommer til orde i artiklene, gir uttrykk for at dette ikke alltid fungerer til pasientenes beste, men at de kan være tjent med å fremme erstatningssak ut fra alminnelig erstatningsrettslige prinsipper. Dette mener vi er en legitim, politisk debatt som må kunne føres uten at ansatte eller ledelse i Norsk pasientskadeerstatning har krav på å komme til orde samtidig.”

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel der en tidligere pasient forteller om sine erfaringer med Norsk Pasientskadeerstatning og prosessen for å få erstatning etter en operasjon. Klageren er Norsk Pasientskadeerstatning, som mener det burde vært gitt adgang til samtidig imøtegåelse for å svare på og avvise noen av påstandene som fremsettes i artikkelen.

Aftenposten avviser klagen og mener at påstandene og kritikken i artikkelen ikke retter seg mot Norsk Pasientskadeerstatning som sådan, men at det dreier seg om systemkritikk. Avisen mener derfor at hvis noen skulle hatt anledning til samtidig imøtegåelse, så måtte det vært politikerne, og ikke byråkratene som forvalter systemet.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis peke på at det er viktig at mediene tar tak i historier om regelverk og saksbehandling i det offentlige som fører til uheldige konsekvenser for enkeltpersoner. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4 om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.

Vær Varsom–plakatens punkt 4.14 gir den som utsettes for sterke beskyldninger en rett til samtidig imøtegåelse. Selv om utvalget er enig i at artikkelen først og fremst retter kritikk mot systemet, mener utvalget også at klagerens institusjon er en så tydelig del av dette systemet at kritikken også må oppfattes å ramme denne konkret. Utvalget viser til at navnet på klagerens institusjon er nevnt flere ganger og at institusjonen blir ensbetydende med det systemet som kritiseres. Utvalget mener derfor at klageren burde fått anledning til samtidig å imøtegå påstandene som fremsettes.

Aftenposten har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. november 2011

Line Noer Borrevik,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Stig Inge Bjørnebye