Adv. Eirik Nåmdal p.v.a. klient mot Bergens Tidende
Bergens Tidende (BT) hadde i sin papirutgave lørdag 13. august 2011 en artikkel over tre spalter med tittelen «- Planla å drepe». Undertittel: «48-åring tiltalt for drapet på Kay Ivar Sommerschild». Videre:
«Statsadvokaten har tatt ut tiltale mot (navnet) (48) etter drapet på Kay Ivar Sommerschild (25). 25-åringen ble skutt og drept i Lyderhornslien natt til mandag 18. oktober i fjor.
Ladd pistol (mellomtittel)
I tillegg til forsettlig drap på Sommerschild, er (navnet) også tiltalt for forsøk på overlagt drap på sin eks-samboer (44), og forsøk på forsettlig drap på hennes datter (25). Statsadvokaten mener (navnet) hadde til hensikt å drepe eks-samboeren, da han kom til leilighetskomplekset rundt midnatt.
– Etter forutgående overveielser, anskaffelse av pistol og rekognosering på stedet, oppsøkte han NN (eks-samboeren) med en ladd pistol som han rettet mot henne for å drepe henne, heter det i tiltalen, som er tatt ut på ordre fra Riksadvokaten. Drapsforsøket ble imidlertid avbrutt da 44-åringens datter og Sommerschild kom til stedet, mener statsadvokaten. (Navnet) nekter for at han hadde planer om å drepe 44-åringen.»
Saken var også omtalt i nettavisen dagen før, i en noe kortere versjon. Her var tiltalte i tillegg til å være navngitt, også avbildet.
KLAGEN:
Klager er den omtalte, navngitte og avbildede tiltalte via sin advokat. Klagens hovedanførsel er identifiseringen. Det er vist til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om identifisering i forbindelse med straffbare forhold, og til 4.4, om tittelbruk.
I tilknytning til punkt 4.7 heter det i klagebrevet: «Avisen foretar en identifisering på et stadium i saken der NN kun er tiltalt. Avisen er kjent med at han ikke erkjenner straffeskyld opp mot de mest alvorlige tiltalepostene som gjelder drap, og at det har vært spesielle omstendigheter rundt at NN er blitt slått flere ganger i hodet med en hammer og at det fatale skuddet har gått av under en slosskamp. NN er ikke noen kjent persom og en kan vanskelig se at det foreligger noe «berettiget informasjonsbehov» for å publisere navn og bilde av ham. Avisen tar heller ikke kontakt med undertegnede i forkant av identifiseringen for å kartlegge om identifiseringen kan medføre en urimelig belastning for tredjeperson, i dette tilfellet særlig NNs datter på 13 år.»
Klager mener videre at Vær Varsom-plakatens 4.4 punkt (i klagen er det feilaktig vist til punkt 4.1) er brutt. Han mener tittelen «- Planla å drepe» etterlater et inntrykk av at NN er tiltalt for å ha planlagt drap på Sommerschild, mens denne delen av tiltalen gjelder en annen, som ikke ble drept.
TILVARSRUNDEN:
Bergens Tidende minner innledningsvis om at klageren er tiltalt for forsettlig drap, forsøk på overlagt drap av sin eks-samboer, samt trusler og brudd på besøksforbud mot den samme kvinnen. Det vises til at han risikerer lovens strengeste straff. Avisen viser til en tidligere sak i PFU (222/09) og til avisens egne etikkregler, og til følgende momenter som tilsier at identifisering er akseptabel i den foreliggende saken:
* Sakens svært alvorlige karakter
* Det faktum at tiltalte erkjenner å ha avfyrt våpenet som drepte Sommerschild.
* At tiltalte også er tiltalt for alvorlige lovbrudd over tid i den samme saken.
* At saken har vært gjenstand for stor mediedekning.
* At saken berører et betydelig samfunnsproblem: Vold i nære relasjoner.
Det vises til at redaksjonen har vurdert dette opp mot belastningen ved å identifisere, og kommet til at det ikke foreligger brudd på punkt 4.7. Avisen kan heller ikke se at tittelbruken er i strid med god presseskikk.
Klagerens advokat minner i sitt tilsvar om at det fortsatt dreier seg om en tiltale, og viser til at avisens syn på straffeutmåling må stå for avisens regning. Det anføres at saken inneholder langt flere elementer enn de som framkommer i tiltalen, og som BT er kjent med. Blant annet anføres det at tiltalte ikke erkjenner å ha avfyrt våpenet som drepte Sommerschild og at han sterkt bestrider å ha planlagt å ta livet av sin tidligere samboer. Advokaten spør: «Dersom det skulle vise seg at NN ikke blir dømt for forsettelig drap og forsøk på overlagt drap, og at saken dermed ikke reelt sett lå an til identifisering selv etter Bergens Tidendes etiske regelverk. Hvorledes har så Bergens Tidende tenkt å kompensere for dette?
Det understrekes følgende: «Det er ikke påstått fra denne side at denne saken ikke har offentlig interesse. Det som ikke har offentlig interesse er NNs navn og bilde, og dette i alle fall ikke før retten har sagt sitt om hva NN er skyldig i. At avisen lar påtalemyndigheten (gjennom tiltalen; sekr. anm.) bestemme alvorligheten av en sak opp mot identifisering er svært uheldig.»
BT mener klageren tolker avisen slik at den mener tiltalte er skyldig. «Det kan vi ikke se at vi har skrevet.» Avisen tolker videre klagerens advokat dit at han mener personer først kan identifiseres etter rettens dom. Det vises til at PFU har behandlet flere saker der det nettopp klages over identifisering på et tidligere stadium enn tiltale og hvor det ble slått fast at dette ikke innebar brudd på god presseskikk. To av disse, sakene 097/11 og 105/10 er vedlagt i sammendrags form fra sekretariatets side. Avisen har vedlagt tiltalebeslutningen i den innklagede saken.
(Utvalget har tidligere behandlet en klage mot Bergensavisen (sak 012/11) i samme sak. Sammendrag og uttalelse vedlagt.)
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Bergens Tidende (BT), både i papirutgaven og på nett, om en drapssak i Bergen i oktober 2010. Artikkelen er omtalen av at det er reist tiltale mot en navngitt og avbildet person, og det er denne personen som klager, via sin advokat. Han mener BT har opptrådt i strid med god presseskikk fordi avisen har navngitt ham, og også brakt bilde av ham på sine nettsider. I tillegg klager han over en tittelformulering som innebærer en feilaktig framstilling av tiltalen. Det er også vist til at klageren har en datter på 13 år.
Bergens Tidende avviser klagen og hevder å ha pressetisk grunnlag for å kunne identifisere klageren. Det vises til sakens alvorsgrad, klagers erkjennelse av å ha avfyrt våpenet, en omfattende mediedekning og at saken dreier seg om et alvorlig samfunnsproblem, vold i nære relasjoner.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer, på generelt grunnlag, at spørsmål om identifisering, særlig i kriminalsaker, hører til de vanskeligste valg som tas i en redaksjonell hverdag. På den ene siden vil en identifisering ofte påføre den omtalte, og andre i vedkommende krets, en tilleggsbelastning. På den andre siden har allmennheten et behov for å vite hvem påtalemyndigheten mener har begått alvorlige kriminelle handlinger. Pressens praksis med hensyn til identifisering er at dette er mer akseptabelt jo mer alvorlig forbrytelsen er, og jo lenger ut i den rettslige prosessen man har kommet. I det påklagede tilfellet er det reist tiltale for forsettlig drap og forsøk på overlagt drap.
Utvalget viser til at det tidligere har konstatert at identifisering av både siktede og tiltalte i drapssaker er akseptabelt, og kan ikke se at den foreliggende klagen kan innebære noe unntak fra tidligere konklusjoner. Dette først og fremst sett i lys av sakens fakta, stadium og strafferamme. At uskyldig tredjepart, klagerens datter, må oppleve identifiseringen som svært belastende, er i dette tilfellet ikke et avgjørende argument.
Utvalget kan heller ikke se at den konstaterende tittelbruken er i strid med de etiske normene slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.
Lillehammer, 20. oktober 2011
Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Alf Bjarne Johnsen,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes