Lisbeth Bastholm Brydøy mot Fædrelandsvennen

SAMMENDRAG:

Fædrelandsvennen bragte mandag 25. juli en artikkel som førstesideoppslag i avisens del to, med tittelen: «Ærlig», og følgende inngang:

«Kristiansandsforfatteren Cornelius Jakhelln forteller åpent om hvordan han har følt ”terrorviruset” på kroppen. Han kan forstå hva som drev Anders Breivik til å drepe over 90 mennesker.»

Oppslaget er illustrert med et bilde av Jakhelln. Det er også oppslaget inne i avisen, og her gjengis også et blogginnlegg skrevet av Jakhelln. Tittelen på oppslaget er: «Tar et oppgjør med terrorviruset». I ingressen står det:

«Cornelius Jakhelln kjenner igjen raseriet som må ha drevet Anders B. Breivik til å ta livet av over 90 mennesker. Nå ønsker han å analysere det han kaller ”terrorviruset” i seg selv.»

Jakhelln forteller i brødteksten om da han bodde i Paris og opplevde «antihvit rasisme» i et multikulturelt nabolag:

«- Samtidig ble jeg fortalt at jeg måtte være mer tolerant. Det føltes ekstremt provoserende, som om samfunnet sviktet. På slutten var jeg nesten paranoid (…).»

Videre står det:

«Han offentliggjorde i går et blogginnlegg (…) hvor han åpent forteller at han har følt på samme slags raseri som drev Anders B. Breivik (…). ”Hvis jeg ikke gikk av skaftet i Paris, skyldtes det enten at jeg var for feig, eller for godt oppdratt og skolert”, skriver han (…). Til høsten gir Jakhelln ut essaysamlingen ”Raseri. En hvitings forsøk på en selvbiosofi” (…). Tekstene er preget av sinnet han følte over det han opplevde som trakassering fra fremmedkulturelle, kombinert med følelsen av å være sviktet av politikere som hadde åpnet Vesten for masseinnvandring.»

Jakhelln uttaler seg om bokens innhold. Videre står det at han «tidligere har (…) kanalisert sinnet gjennom tekst og musikk i ekstremmetallprosjektet Sturmgeist, og under dette navnet har han gitt ut tre fullengdere med (…) musikk», og at han «mener (…) det nå er viktigere enn noen gang å åpent kunne drøfte det han kaller ”den hvite mannens raseri”». Han uttaler videre:

«- Det er viktig å kjenne på ”sin indre fascist”, å føle på sitt eget hat og aggresjon. Fornekter vi at mennesker også er et rovdyr, har vi gjort det helt store. (…) Da kan raseriet bli en kraft du ikke kontrollerer, og ramme tilfeldige ofre. Se på en hvilken som helst taxikø natt til søndag, og du skjønner hva jeg mener.»

KLAGEN:

Klager er Lisbeth Bastholm Brydøy. Hun skriver:

«Å trykke Jakhellns forestillinger om årsaken til den absurde terror 22 07 bare to dager etter denne bestialske handlingen, bryter i mine øyne med etisk presseskikk (Vær Varsom-plakaten, avsnitt 4 – Publiseringsregler, pkt. 1 og 6). Det er valg av tidspunkt som er så uetisk. (…) En drøfting av årsaker til terror er interessant og nødvendig. Men den bør foregå mellom fagfolk på et senere tidspunkt (…). Selvfølgelig kan Jakhelln mene, tenke og skrive hva han vil. Det at Fædrelandsvennen setter det på trykk akkurat nå, er et presseetisk overtramp.»

Klager viser videre til at «oppslaget er koblet til reklame for to fremtidige bøker» av Jakhelln, og hun skriver:

«Det er aldeles usmakelig å la en forfatter bruke terroren 22 07 i opportunistisk hensikt for å promovere interesse for de bøker han er i ferd med å utgi.»

Klager viser her til Vær Varsom-plakatens punkter 2.6 og 2.12, samt til punkt 3.9, da hun mener Jakhelln «ikke [har] hatt evnen til å se virkningen av sine synspunkter og uttalelser når de (…) markedsføres til feil tid».

Klager viser også til VVP punkt 4.12, og skriver:

«Til alt overmål er hele forsiden av avisens del 2 fylt opp med et foto av Jakhelln stående oppå Hitler-Tysklands kanonkasematt (…).»

TILSVARSRUNDEN:

Fædrelandsvennen avviser klagen, og skriver:
«[I]ntervjuet (…) ble nøye drøftet i vår redaksjon i forkant av publiseringen. Og vi kom frem til at det ikke bare var riktig å trykke saken, det var også viktig. Jakhelln (…) forteller om sin vei inn i dette tankegodset, men også om sin vei ut av det (…), og mener at vi alle bør erkjenne at snev av dette raseriet (…) kan finnes i oss alle. Cornelius Jakhelln utdypet det ulike (…) eksperter snakket om i radio og tv gjennom hele denne skrekkelige helgen – hva slags tankegods ligger bak uhyrlighetene, hvordan vokser det frem, hvor kommer det fra? Det kan være usmakelig å lese at noen ”forstår” disse tankebaner, men dette er jo beviselig et mørke som finnes i vårt samfunn.»

Avisen viser til at mange har pekt på at «terror skal svares med enda mer åpenhet». Videre står det i tilsvaret:

«Vi anså også Jakhellns synspunkter og hans historie som svært relevante (…), også fordi han kunstnerisk har jobbet med dette i to bokmanus (…). Vi anser ikke dette intervjuet for å være reklame, nesten tvert imot. Det er svært vanlig at media intervjuer kunstnere om deres kunst, og spesielt når dette blir aktuelt (…) slik Jakhellns arbeider dessverre ble.»

Avisen skriver at «Jakhelln er en svært medievant kulturstørrelse og det er og var ingen grunn til å tro at han ikke skulle vite hva han gjorde».

Artikkelen beskrives av avisen som «lang, nyansert og dempet» og påpeker at «ingen sterke virkemidler ble brukt». Den skriver:

«Vi er ikke enige i at denne artikkelen (…) skulle virke støtende. (…) Både Jakhellns og avisens agenda er et forsøk på [å] kaste noe lys over dette veldige mørke. Vi har heller ikke fått reaksjoner fra verken ofre eller pårørende på denne saken.»

Avisen mener avslutningsvis at klagers anførsel om bildebruken er «irrelevant».

Klageren gjentar at det er valg av tidspunkt for publiseringen som opprører henne. Hun skriver:

«Før alle ungdommer var identifiserte, før antallet var verifisert og før alle pårørende hadde fått beskjed, publiserer Fædrelandsvennen intervjuet med Jakhelln (…). At avisen ikke har fått reaksjoner fra verken ofre eller pårørende (…), er helt forståelig. Mennesker i sorg og ubalanse (…) blar neppe tilbake i landets lokalaviser for å se hva som ble skrevet der to dager etter drapene.»

Om produktomtalen, skriver klager:

«[Å] koble disse produktene opp mot fersk, uhyrlig terror har jeg ennå til gode å se i andre medier, heldigvis.»

Klager fastholder at hun mener intervjuobjektet, «om enn medievant», «har sviktende dømmekraft i denne saken».

Fædrelandsvennen har ikke hatt mer å tilføye i saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et intervju i Fædrelandsvennen med en forfatter som sier han «kan forstå hva som drev Anders B. Breivik til å drepe over 90 mennesker». Forfatteren begrunner dette med at han har opplevd såkalt antihvit rasisme, og kjent på raseriet som fulgte med dette. I artikkelen går det frem at forfatteren skriver om dette i en bok som snart gis ut, og at han har skrevet musikk inspirert av raseriet.
Klager er Lisbeth Bastholm Brydøy. Hun mener timingen til avisen er utidig, da intervjuet er publisert tre dager etter bombingen i Oslo og massakren på Utøya. Videre reagerer klager på bildebruken, og på at forfatteren får bruke hendelsene som et bakteppe for å promotere sine egne bøker i artikkelen. Hun mener forfatteren neppe kan være klar over virkningen av sine uttalelser. Det vises blant annet til brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 2.6, 4.1 og 4.6.

Fædrelandsvennen avviser klagen, og mener artikkelen er viktig i etterkant av 22. juli. Avisen begrunner dette med at forfatteren «forteller om sin vei inn i dette tankegodset, men også om sin vei ut av det». Avisen påpeker at det er vanlig at media intervjuer kunstnere om deres kunst, og særlig når den blir aktualisert. Det anføres også at forfatteren er svært medievant.

Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 2.6, der det blant annet heter: «Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold.» I det påklagede tilfellet mener utvalget avisen hadde grunn til å omtale forfatterens verker, all den tid disse var aktuelle i forhold til temaet som belyses.

Utvalget vil videre mene at bildebruken i artikkelen er godt innenfor det presseetisk akseptable.

Når det gjelder hvorvidt forfatteren kunne være klar over virkningen av sine uttalelser, kan utvalget vanskelig ta stilling til dette. Utvalget kan imidlertid ikke se at avisen hadde opplysninger som tilsa at de burde vurdert å beskytte intervjuobjektet mot seg selv.

Klager har gjort det klart at det er tidspunktet for publisering hun finner mest problematisk. Utvalget kan forstå at meningene som gjengis i den innklagede artikkelen fra Fædrelandsvennen, kan være ubehagelig lesning for enkelte, særlig så kort tid etter bomben i Oslo og massakren på Utøya, men slik utvalget ser det, innebærer ikke dette noe presseetisk overtramp i dette tilfellet. Utvalget har gjentatte ganger vist til at det skal være stor takhøyde for gjengivelse av meninger i pressen, dette må også gjelde i intervjuer. Pressen har, ifølge Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk, også upopulære syn.

Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.

Lillehammer, 20. oktober, 2011
Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Alf Bjarne Johnsen, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Georg Apenes