Kilsund AS v/Øyvind Gedde mot Tvedestrandsposten
Tvedestrandsposten hadde torsdag 9. juni 2011 en artikkel med tittelen «Vil gi 10.000 kr i bot».
Ifølge ingressen er det en byggesak som er utgangspunktet for boten:
«Rådmannen vil gi Øyvind Gedde en mulkt på 10.000 kroner fordi det gikk 214 dager fra kommunen ba om å få ferdigattest på en lekeplass, og til attesten forelå.»
Av brødteksten går det frem at politikerne i planutvalget nå skal ta stilling til forslaget fra saksbehandleren i kommunen, som har foreslått boten. Avisen refererer sakspapiret som er foreberedt til møtet, der det blant annet heter:
«Men det synes ikke som tiltakshaver i særlig grad har bestrebet seg på å få gjennomført kommunestyrets vedtak. Dette på tross av at en lekeplass er et enkelt, rimelig og lite tiltak…»
I beskrivelsen av saksforløpet blir det beskrevet at det på et tidspunkt ble satt en mulkt på 1000 kroner pr. dag.
«Han skriver at han også gjorde vedtak om dagmulkt for å få tiltaket gjennomført. Øyvind Gedde skal da selv ha påtatt seg ansvaret for å få på plass lekeplassen til fastsatt tid, men i følge Ubisch skjedde ikke det.»
Videre går det frem at hvis dagmulkten hadde blitt opprettholdt, ville dette betydd en mulkt på over 200.000 kroner. Avisen skriver at den ikke har klart å komme i kontakt med Øyvind Gedde for å få kommentar fra ham, men refererer fra en mail Gedde skal ha skrevet til kommunen tidligere:
«Vi har bygget en lekeplass som nærområdet og fellesskapet setter stor pris på og som er ferdig bygget. Riktignok gjenstår jordlegging av skråning og eventuell planting, skrev Gedde blant annet i denne mailen.»
Han skal også ha kommentert at dagmulkter var upassende:
«Og trusler om dagmulkt er i direkte strid med vår avtale og det faktum at plassen er ferdig, skrev han i oktober i fjor.»
KLAGEN:
Klageren er Øyvind Gedde i Kilsund AS, selskapet bak utbyggingen som er omtalt i artikkelen. Han skriver innledningsvis at han ofte har besvart og korrigert artikler som omhandler firmaets virksomhet, og at han har ønsket å tone ned fokuset på sin egen person:
«Vi har gjentatte ganger bedt om at fokusering på undertegnede som privatperson blir tonet ned.»
Ifølge klageren gir artikkelen et feil inntrykk av situasjonen:
«Det forsøkes å gi inntrykk av at vi notorisk bryter gitte frister. Faktum er at vi har fått to utsettelser og overholdt fristen i den siste.»
Klageren presiserer også at kommunen har bidratt til at det har tatt tid å få på plass de rette dokumentene. Og han skriver videre:
«Da artikkelen allerede i ingressen feilaktig omtaler meg som privatperson, bør det være selvsagt at avisen sikrer at jeg får anledning til å uttale meg i saken.»
Han skriver også at avisen ville hatt god tid til å innhente slike kommentarer:
«Den aktuelle sak skulle behandles politisk tirsdag den 14 ds. Det var derfor ingen hast for avisen å få saken på trykk allerede torsdag den 9[.,] og før de hadde fått min versjon av de faktiske forhold.»
Avslutningsvis skriver klageren: «Det er en meget stor belastning for meg som privatperson og som forretningsmann å bli uthengt i media slik Tvedestrandsposten har gjort i denne sak.»
TILSVARSRUNDEN:
Tvedestrandsposten avviser klagen og presiserer innledningsvis at offentlige papirer og saksfremlegg fra rådmannen er viktige kilder for avisen. Det var også i disse papirene at avisen fant grunnlaget for den påklagede artikkelen. Når det gjelder klagerens anførsel om at han er omtalt som privatperson, skriver avisen:
«Klager er både styreleder og administrerende direktør i Kilsund AS, og det er som innehaver av disse to posisjoner klager er omtalt ikke som privatperson.»
Videre skriver avisen at den forsøkte å få en kommentar fra klager, men avviser at han hadde rett til samtidig imøtegåelse:
«Selv om han ikke svarte, valgte vi å sette saken på trykk, fordi vi mener artikkelen ikke inneholder beskyldninger som krever umiddelbar imøtegåelse.»
Avisen viser også til oppfølgingen som har vært i etterkant av artikkelen:
«Klager fikk tilbud om å kommentere saken, men avviste dette. Istedenfor ønsket han å skrive et leserinnlegg noe som ble imøtekommet.»
Ifølge avisen har det de siste årene vært en rekke artikler om klageren og hans byggevirksomhet, og det blir presisert at de fleste artiklene inneholder positiv omtale av de forskjellige prosjektene.
Avslutningsvis peker avisen på en del av de faktaopplysningene som klageren henviser til i sin klage, og mener forholdene er tilstrekkelig belyst i artikkelen. Avisen har også fulgt opp den påklagede artikkelen med en ny artikkel, der politikernes behandling av saken ble omtalt.
Klageren opprettholder sin klage og gjentar hovedklagepunktene som er at han er omtalt som privatperson, og at han ikke fikk anledning til å imøtegå påstandene i artikkelen. Videre viser klageren til at avisen ikke kjente til deler av faktagrunnlaget:
«Redaktøren erkjenner også i sitt tilsvar at hun ikke var kjent med at det faktisk var kommunen selv som hadde bygget lekeplassen som var bakgrunnen for saken.»
Generelt mener klageren at avisen har skrevet for mye om han og hans prosjekter. Når det gjelder innlegget som ble tatt inn i avisen etter den påklagede artikkelen, kommenterer klageren:
«Mitt forsøk på å reparere skaden med et leserinnlegg er ingen fullverdig reparasjon. Det er kjent at dementi ikke har den samme virkning som en artikkel som er skrevet på en tendensiøs måte.»
Avisen fastholder at det var naturlig å omtale saksforholdet, og understreker at klageren er omtalt som styreleder og administrerende direktør i firmaet. Avisen gjentar også at den mener det ikke fremkom påstander i artikkelen som utløste en rett til samtidig imøtegåelse.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel om en byggesak i kommunen der rådmannen har foreslått at utbygger skal ilegges en mulkt, på grunn av en forsinket attest på at byggingen var ferdigstilt. Forslaget skal nå til behandling i planutvalget.
Klageren er mannen som eier og driver byggefirmaet. Han klager over at han er fremstilt som privatperson i artikkelen, og at han ikke har fått anledning til samtidig å imøtegå påstandene som fremsettes. Han mener også avisen har utvist dårlig kildekritikk, og at artikkelen inneholder feil og mangler som han kunne rettet opp.
Tvedestrandsposten avviser klagen og viser til at rådmannens sakspapirer er brukt som kilde. Avisen mener at det er naturlig å bruke navnet til klager, da han både er eneste eier og styreleder i firmaet. Videre viser avisen til at klager er gitt anledning til tilsvar og at artikkelen ble fulgt opp av en ny artikkel hvor den politiske behandlingen ble omtalt.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis vise til at det er naturlig at en lokalavis omtaler forhold med utgangspunkt i kommunale sakspapirer.
Utvalget vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om å være kritisk i valg av kilder, og å kontrollere at opplysningene som gis er korrekte. Utvalget konstaterer at offentlig postjournal og kommunal saksgang er en viktig kilde til informasjon for pressen, og at kilden som er brukt er relevant for artikkelens innhold. Så vidt utvalget har forstått, er det omtalte sakspapiret gjengitt på en korrekt måte. Etter utvalgets oppfatning fremkommer det også tydelig at rådmannens forslag skal til politisk behandling før det fattes en beslutning.
Videre viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» I den påklagede artikkelen er den angrepne part gjengitt gjennom skriftlige uttalelser til kommunen, og utvalget mener retten til samtidig imøtegåelse er tilstrekkelig ivaretatt gjennom disse uttalelsene. Utvalget registrerer for øvrig at klager har fått komme til orde i etterkant av artikkelen gjennom et leserinnlegg. Dette er i samsvar med Vær Varsom-plakatens punkt 4.15 der det heter: «De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar ( ).» på en person som er så nært knyttet til et firma. Selv om Utvalget kan videre ikke se at det ligger utenfor det presseetisk akseptable å omtale navnet navnet på firmaet med fordel kunne vært nevnt, anser utvalget at person og firma i dette tilfellet er så nært tilknyttet at det er naturlig å bruke navnet til firmaets eier. Utvalget registrerer at også klagers leserinnlegg er skrevet i «jeg-form», og at firmaets navn heller ikke fremkommer eller blir brukt der.
Tvedestrandsposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. september 2011
Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Martin Riber Sparre,
Eva Sannum, Henrik Syse