NN mot Nordlys

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere reportasjer i Nordlys om at en ung mann ble funnet død i havnebassenget i Tromsø. Mannen knyttes til et ran som var begått noen dager tidligere, og avisens kilder uttaler at han trolig er utsatt for noe kriminelt. Det går frem at politiet etterforsker dødsfallet som mistenkelig.

Klager er mor til den avdødes kjæreste. Hun klager, med samtykke fra avdødes mor, på avisens bildebruk, og på at avisen forhåndsdømmer avdøde ved å slå fast at han var delaktig i ranet samt en naskeepisode. Videre mener klager avisen bygger sine reportasjer på spekulasjoner og rykter, og at det ikke utøves tilstrekklig kildekritikk, da avisen kun har basert seg på ungdom som kilder. Klager skriver at avdøde var deprimert, og at dødsfallet trolig var selvforskyldt. Hun klager også over at avisen tok direkte kontakt med hennes 16 år gamle datter. Forespørselen inneholdt noe klager oppfattet «nærmest som en trussel».

Nordlys påpeker at saken på publiseringstidspunktet ble betraktet å være av allmenn interesse, og mener bildebruken var relevant for å fortelle leserne hva som hadde skjedd. Redaksjonen påpeker at ingen av deres mange kilder har antydet at avdøde kunne tenkes å ha begått selvmord. Avisen mener å ha utvist tilstrekkelig kildekritikk, men innrømmer at den med fordel kunne brukt betegnelsen «mistenkt» i større grad om avdøde. Avisen mener ellers journalisten har gått forsiktig frem i forsøket på å kontakte klagers datter, og at opplevelsen av at det fremsettes en trussel, skyldes en feiltolkning.

Pressens Faglige Utvalg mener Nordlys hadde grunn til å bringe nyheten om dødsfallet. Sett i lys av at avdøde ble funnet på offentlig sted, mener utvalget at også bildebruken må være innenfor det presseetisk akseptable.

Utvalget tar til etterretning at avisen mener den var i god tro da det ble bragt opplysninger fra avdødes venner, som hevdet han måtte være drept. Det legges her vekt på at Nordlys forsøkte å komme i kontakt med avdødes nære familie. Når det gjelder avisens henvendelse til klagers datter, kan utvalget forstå at denne kunne oppleves som ubehagelig, men utvalget kan ikke se at innholdet er av presseetisk uakseptabel art.

Utvalget kan videre forstå at Nordlys ikke fant grunn til å tvile på at den unge kvinnen de var i kontakt med, var i familie med avdøde, selv om klager altså tilbakeviser dette.

Slik utvalget ser det, burde avisen imidlertid utvist større kildekritikk ved gjengivelse av uttalelser fra avdødes venner. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.» Blant annet knyttes avdøde flere ganger til kriminelle handlinger gjennom disse uttalelsene. Utvalget har flere ganger tidligere uttalt at media i sin omtale skal ta hensyn til døde personers ettermæle.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.7. heter det: «Vær varsom ved bruk av navn og bilder og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vi særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere (…)». Selv om avdøde er anonymisert i avisens omtale, vil en vid krets gjennom dødsfallet knytte ham til de kriminelle forhold som omtales.

Gjennom kilders uttalelser, og gjennom Nordlys’ øvrige omtale av avdødes påståtte kriminelle handlinger, kan det heller ikke herske tvil om at Nordlys har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.5. Der heter det: «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom».

Nordlys har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. september 2011

Hilde Haugsgjerd,
John Olav Egeland, Martin Riber Sparre,
Eva Sannum, Henrik Syse