NN og XX mot Varden

Varden hadde fredag 15. april 2011 et oppslag over nesten to sider med tittelen «Pyroman venter politiet på døra». Ingress:

«Den dømte pyromanen moret seg over kirkebrannen på Facebook. Nå venter han politiet på døra.»

Videre:

«- Men denne gangen er jeg uskyldig, hevder 23-åringen. Politiadvokat Jon Borgen har bekreftet at de vil etterforske tidligere branndømte etter den påsatte brannen i Østre Porsgrunn kirke.

Lærlingen fra Skien ble dømt til fire års fengsel for å ha brent ned et offentlig bygg. Rettspsykiaterne stemplet han som pyroman, med Aspergers syndrom og asosial personlighetsforstyrrelse. Han er nå løslatt.

– For mange kirker (mellomtittel)

Bare en time etter at Østre Porsgrunn kirke hadde brent ned la 23-åringen ut meldingen på Facebook om at han likte brannen. Klokken 04.52 skrev han på Facebook-veggen sin: ”Østsiden kjerke brant ned kvart på fire i natt”, med smiletegn etter. En Facebook-venn svarer med kommentaren: ”Yes! Er pokker meg for mange kirker og kristne idioter i dette landet.” 23-åringen kvitterer på meldingen ved å trykke «liker». «- Det er litt for å provosere. Den ene gangen jeg er uskyldig kan jeg gjøre det, sier 23-åringen.»

Intervjuet er avsluttet slik:

«23-åringen avviser at han er tilhenger av kirkebranner, han bryr seg bare ikke om det. – Jeg har Asperger, det betyr at jeg har dårlig med empati. Jeg bryr meg ikke om at noen brenner ned en kirke, sier han.»

KLAGEN:

Klagere er den intervjuede 23-åringens foreldre, med sønnens samtykke. I klagebrevet heter det:

«Reportasjen omhandler brannen i Østre Porsgrunn kirke med henvisning til hva en såkalt tidligere ”pyroman” har skrevet på sin facebook-side. Denne personen har sonet ferdig sin dom for en brann og prøver å gå videre med livet sitt. Det vises i reportasjen at denne personen har Aspergers syndom, som betyr at han har dårlig utviklet sosiale evner. Hvor lurt er det da av journalisten å telefon intervjue en som ikke har evnen til å vurdere konsekvensen av det som blir sagt.

Videre er samme stykket lagt ut på Vardens nettside, med link til hans facebook side usladdet med fullt navn og bilde på han, broren og flere som helt uforskyld havnet opp i denne situasjonen. Vi synes dette er en unødvendig belastning for oss som familie, å skal Varden kunne gå inn i hans private meninger om brann hver gang det oppstår lignende situasjoner i framtiden.»

23-åringen har gitt skriftlig samtykke til klagebehandling.

TILSVARSRUNDEN:

Varden anfører at mange leste 23-åringens melding på hans åpne Facebook-profil, og avisen mener derfor det var naturlig å snakke med ham. Det vises også til at politiet ville sjekke alle modus-kandidater og at kirkebrannen startet på samme måte som brannen 23-åringen var dømt for. Videre:

«Mannen er myndig, han har ikke verge, og både fotograf og to journalister vurderte han til å være beregnelig og stå for sine meninger/handlinger. Vi valgte selvsagt å anonymisere ham i saken.»

Det vises videre til at Asperger-diagnosen ikke er brukt i tittel og ingress, men at opplysningen er relevant siden dette ble vektlagt i dommen mot ham.

Om påstanden om link til Facebook-siden heter det i avisens tilsvar:

«Vi publiserte saken både på papir og nett. I papir hadde vi en grundig sladding av Facebook-siden hans, men på nettet ble denne sladdingen litt dårligere. Det var ikke mulig å identifisere mannen, men ved å forstørre faksimilen gikk det an å antyde navnet på noen i hans nettverk (venner). Da vi ble gjort oppmerksom på dette, fjernet vi Facebook-faksimilen umiddelbart. Vi beklaget overfor familien, og oppfattet det dit hen at saken var ute av verden. Vi har selvsagt aldri lenket Facebook-profilen hans til saken. I ettertid har vi skjerpet rutinene for publisering av sladdede faksimiler på nettet.»

Klagerne skriver: «Det er ett par ting vi reagerer på i det Varden skriver. Blant annet på hvordan en fotograf og 2 journalister har vurdert han til å være beregnelig og stå for sine meninger/handlinger når ingen har sett han og bare en har pratet med han på tlf.

De skriver også at de aldri har lenket Facebook-profilen til saken, men den var jo trykket midt på siden og den var en stor del av overskriften. Og på nettet var både navn og ansikt tydelig av han og broren/venner.

Vår sønn ble heller aldri kontaktet av Politiet angående brannen i Østre Porsgrunn Kirke.»

Varden anfører: «Vardens journalister hadde en lengre samtale med 23-åringen, og vurderte at mannen – som er myndig – kunne stå for sine uttalelser. Vi har selvsagt ikke identifisert ham.

Det er feil at vi har lenket Facebook-profilen til saken. Vi tok en skjermdump av den åpne profilen hans og sladdet opplysninger og fakta som kunne identifisere ham. Denne brukte vi som en slags faksimile – både på papir og nett.»

Avisen gjentar også sin tidligere anførsel om at sladdingen kunne vært noe bedre på nettet og at faksimilen ble fjernet da man ble klar over dette. Det presiseres at 23-åringen likevel ikke var identifiserbar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagerne er foreldre til en 23-åring som tidligere er dømt for ildspåsettelse. Han har sonet en dom på fire år for dette. I forbindelse med brannen i Østre Porsgrunn kirke ble han intervjuet etter at han hadde uttalt seg om brannen på Facebook. Klagerne mener avisen burde forstått at selv om han ble anonymisert i artiklene i avisen og på nett, så påførte de ham og familien skade. Avisen var kjent med at 23-åringen har en Asperger-diagnose og at dette sto sentralt i forbindelse med den tidligere dommen.

Avisen mener det var naturlig å intervjue den tidligere dømte 23-åringen fordi han hadde ytret seg om brannen på Facebook og fordi politiet hadde opplyst at de ville sjekke modus-kandidater. Avisen vektlegger at den hadde vurdert ham som beregnelig, og viser til at han er voksen og ansvarlig for sine handlinger. Videre understrekes det at 23-åringen selvsagt ble anonymisert.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til at vurderingen av hvem som kan defineres som en som «ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser», kan være svært vanskelig. Det foreliggende tilfellet er et eksempel på en slik vanskelig vurdering.

Slik utvalget ser det, har Vardens redaksjon beveget seg i urent farvann når den har sluppet til en person redaksjonen var kjent med hadde en diagnose som innebærer at hans evne til å forstå virkningen av å framstå i mediene er svakere enn det som normalt er. På denne bakgrunnen framstår det påklagede oppslaget som unødvendig i forhold til opplysningenes innhold. Utvalget finner derfor at avisen skulle latt være å sette hans uttalelser på trykk. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9, der det blant annet heter: «Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser.»

Varden har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. august 2011

Hilde Haugsgjerd,
Martin Riber Sparre, John Olav Egeland, Hege Holm, Georg Apenes,
Camilla Serck-Hansen, Henrik Syse