Hells Angels (Hamar) ved advokat v. Aaløkken mot Hamar Arbeiderblad

SAMMENDRAG:

Hamar Arbeiderblad bragte lørdag 5. mars en kommentarartikkel om motorsykkelklubben Hells Angels i sin papir- og nettutgave. Tittelen var «Helvetes engler!». Innledningsvis omtales bombeaksjonen i Drammen i 1997, der en kvinne ble drept. Det står:

«Fem Hells Angels-medlemmer fikk lange fengselsstraffer, fire av dem tilhørte Hells Angels MC Hamar. Et miljø som først og fremst livnærer seg på organisert kriminalitet, trusler og vold, lå plutselig med brukket nakke.»

Videre står det:

«Et Hells Angels-medlem tilknyttet Bergshøgda er en av hovedmennene i en stor narkotikasak. 30 kilo amfetamin har en verdi på minst ti millioner kroner, og her ser vi med all tydelighet hvilket omfang det er på kriminaliteten til ’englene’ i Ringsaker. (…) Hagler, automatvåpen og narkotika er gjengangere når politiet gjør sine rutinemessige beslag hjemme hos Hells Angels-medlemmer på Hedmarken. Høsten 2009 rullet politiet opp en sak hvor en person var holdt fanget og truet med grov vold på grunn av narkogjeld.»

Og avslutningsvis:

«Brumunddølene viste styrke da de vendte ryggen til Arne Myrdal og rasismen. Nå er tiden kommet for å vise den samme holdningen mot en gruppe som baserer sin eksistens på kriminalitet, vold og utpressing.»

KLAGEN:

Klager er Hells Angels (HA) på Hamar, som klager via advokat på faktiske feil i kommentaren, krenkelse av uskyldspresumpsjonen samt mangel på mulighet til samtidig imøtegåelse.

I klagen står det:

«Redaktørens beskrivelse av klubben og dens medlemmer er tendensiøs og den inneholder flere faktiske feil. (…) Medlemmene av klubben reagerer på, og mener det er helt uriktig, at de alle som en livnærer seg på organisert kriminalitet, at de driver med vold og utpressing og at de baserer sin eksistens på kriminalitet.»

Klager mener fremstillingen bryter med kravet om å legge vekt på saklighet og omtanke. Klager skriver at fire av klubbens åtte faste medlemmer er i fast arbeid, mens tre faste medlemmer samt prøvemedlemmet er arbeidssøkende. Det siste faste medlemmet er «under utredning for uførhet». Klager skriver:

«[A]lle klubbmedlemmer lever av lovlige inntekter. Det er for øvrig slik at klubbens medlemmer har en levestandard som samsvarer med deres inntektsforhold.»

Og videre:

«Det er en kjensgjerning at flere av klubbens medlemmer har et rulleblad. Fire medlemmer fikk dom i bombesaken i 2003. På den annen side er det et faktum at etter bombesaken, som skjedde i 1997, er det bare et medlem som har fått dom for alvorlig kriminalitet. Det vises til at et medlem av klubben ble dømt til fem års fengsel i Sverige i 2001. I tillegg er et medlem av klubben siktet for befatning med 30 kilo amfetamin høsten 2010. Det skal også nevnes at tre av ni medlemmer er ustraffet. Den ene av disse er dog siktet i en sak som innbefatter våpen og narkotika.»

Når det gjelder amfetaminsaken skriver klager:

«[M]edlemmet det siktes til har blitt løslatt fra varetekt. Han har fortsatt status som siktet. (…) Siden ingen andre av klubbens medlemmer er involvert, kan den [saken; sekr. anm.] ikke brukes som en bekreftelse på at alle medlemmene eller klubben som sådan livnærer seg på organisert kriminalitet.»

Når det gjelder påstandene rundt «rutinemessige beslag», mener klager disse bryter med prinsippet om å legge vekt på saklighet og omtanke. Klager skriver:

«I tidsrommet 97-01 ble det gjennomført årlig ransaking i klubbhuset. Det ble ikke gjort våpenbeslag. Politiet fant brukerdoser med narkotika. (…) Fra 2007 til 2009 skjedde det årlig ransaking, uten funn av våpen, men på nytt ble det funnet brukerdoser med narkotika. I mars 2010 ble det gjennomført ’razzia’ på bopel og på jobben til et av medlemmene. Det ble funnet noe narkotika og våpen. 4 uker senere ble det gjennomført ransaking av klubbens lokaler. Politiet fant en armbrøst. I oktober 2010 (…) ble [det] funnet våpen og narkotika hjemme hos et medlem, samt brukerdoser hjemme hos to medlemmer. Redaktørens konstatering av at hagler, automatvåpen og narkotika er ’gjengangere ved rutinemessige beslag’ er en klart feilaktig beskrivelse av faktum…».

Også i beskrivelsene av saken der en person ble holdt fanget og truet mener klageren prinsippet om saklighet og omtanke er fraveket. Klager skriver:

«Leseren må opplagt få inntrykk av at noen fra klubben var involvert i denne saken. Faktum er at vedkommende som er dømt i saken ikke har noen tilknytning til klubben og dens medlemmer.»

Videre står det:

«Redaktøren [artikkelforfatter; sekr. anm.] kan ikke skjære alle over en kam. Redaktøren har ikke faktisk dekning for påstanden om at klubbens medlemmer livnærer seg på organisert kriminalitet, eller at de baserer sin eksistens på kriminalitet.»

Klager mener avslutningsvis at omtalen av amfetaminsaken bryter med prinsippet om å unngå forhåndsdømming, og vedkommende bemerker at medlemmene i den omtalte klubben ikke er gitt anledning til samtidig imøtegåelse.

TILSVARSRUNDEN:

Hamar Arbeiderblad viser innledningsvis til kommentarsjangerens natur, og skriver:

«Kommentaren utløser ikke samtidig tilsvarsrett, men Hamar Arbeiderblad ville selvsagt trykket eventuelle meningsytringer fra den som omtales i kommentarform. Slike motinnlegg har ikke kommet til redaksjonen, verken fra Hells Angels eller medlemmenes advokat…»

Avisen mener det er dekning for påstanden om at «Hells Angels er et miljø som først og fremst livnærer seg på organisert kriminalitet, trusler og vold…». Avisen mener dette underbygges gjennom forklaringene i klagen. Videre står det i tilsvaret:

«La meg likevel presisere at jeg i kommentaren ikke har hevdet at hvert enkelt medlem av Hells Angels har et kriminelt rulleblad, men at Hells Angels som miljø lever av organisert kriminalitet. Det siste må være hevet over tvil. Flere framtredende politifolk og politikere, deriblant fra Hamar og Ringsaker, deltok nylig i en storbykonferanse i København, hvis eneste formål var å finne metoder for å bekjempe den kriminaliteten Hells Angels utøver i mange land.»

Om våpen- og narkotikabeslagene skriver avisen at det har vært flere enn det klager hevder. Det vises her til tidligere oppslag i avisen. Videre skriver avisen:

«Det hevdes i klagen at Hells Angels-miljøet ikke hadde noe å gjøre med kidnappingen som førte til at fire personer i 2009 ble siktet for kidnapping, vold og ran etter å ha holdt en person fanget i hans hjem i Hamar. Ifølge politiets uttalelser … er denne personen, som var sentral i kidnappingen, tilknyttet Hells Angels Hamar, og dermed en del av dette kriminelle miljøet.»

Om klagers anførsel om forhåndsdømming i amfetamin-saken skriver avisen:

«Det er her viktig å påpeke at siktelsen ikke er frafalt, selv om mannen ikke lenger sitter i varetekt. Denne saken er en betydelig narkotikasak i norsk sammenheng. Det viser enda en gang tydelig hvordan Hells Angels-miljøet er involvert i alvorlig kriminalitet…»

Klageren påpeker at også kommentarer må være sannferdige:

«Det må mao foreligge faktisk dekning før en redaktør i sine kommentarer kan skrive at en person eller et miljø har vært involvert i klanderverdige eller straffbare handlinger… Kommentaren må forstås slik at redaktøren mener at medlemmene av klubben på Hamar livnærer seg på organisert kriminalitet. Dette finnes det ikke dekning for…»

Videre står det:

«Siden 1997 … har noen av medlemmene vært involvert i alvorlig kriminalitet… Selv om dette ikke er hverdagskost for en liten gruppe mennesker, er dette ingen bekreftelse på at gruppen eller dens medlemmer lever av kriminalitet.»

Klager skriver i denne sammenheng at «tre av de domfelte i bombesaken hadde fast jobb før de ble løslatt fra soning av denne dommen, og at de fortsatt, flere år senere, har ansettelse på disse stedene». Videre peker klager på at påtalemyndigheten ikke har fått medhold i bruk av bestemmelsen om organisert kriminalitet ved straffesaker som involverer Hells Angels, selv om dette har vært forsøkt ved tre tilfeller. Klager skriver:

«Det skal nevnes at bestemmelsen aldri har blitt forsøkt brukt i saker mot medlemmer fra Hamar.»

Klageren tilbakeviser avisens anførsel omkring våpen- og narkotikabeslag. Klager mener at avisen her «ikke [er] i nærheten av å gi en riktig beskrivelse av faktum…».
Det ene tilfellet avisen beskriver, involverte, ifølge klager, ikke HA på Hamar, men «et daværende Outlaws-prospect bosatt på Hamar». Et beslag avisen trekker frem fra 2010, ble, ifølge klager, gjort hos en som «var ’hangaround’ noen måneder i 2009, inntil han ga seg pga sykdom».

Om kidnappingssaken skriver klager:

«Det [kan] ikke være tilstrekkelig for å knytte en person til klubben at politiet ved en anledning har sagt at det foreligger en tilknytning. Det som er faktum er at kidnapperen var en perifer bekjent av et tidligere medlem av klubben og et tidligere prøvemedlem. En sporadisk kontakt kan selvfølgelig ikke være tilstrekkelig til at redaktøren kan belaste klubbens medlemmer med at de var involvert i denne alvorlige saken.»

Klageren viser her til dommen i saken der det fremgår hvem som var den sentrale personen bak kidnappingen.

Når det gjelder amfetaminsaken, utdyper klageren at avisen «uten forbehold konstaterer at medlemmet er en hovedmann», og at det burde vært klargjort at saken ikke er avgjort ved rettskraftig dom. Klageren påpeker også at det «ikke [er] slik at de andre medlemmene eller klubben på Hamar er involvert i saken».

Avslutningsvis skriver klageren:

«Medlemmene av klubben og deres nærmeste lever i små forhold, der ’alle vet hvem alle er’. Når dette er situasjonen, blir man særlig sårbar for feilinformasjon …»

Hamar Arbeiderblad skriver i sitt siste tilsvar:

«Etter mitt syn har advokat Aaløkken [klageren; sekr. anm.] en beskrivelse av virksomheten til Hells Angels som i seg selv er en god begrunnelse for mine påstander… Jeg er her helt enig med advokat Aaløkken; disse handlingene er ikke hverdagskost for en liten gruppe mennesker.»

Nå det gjelder den såkalte hovedmannen bak kidnappingen som omtales i saken, sier avisen seg uenig i at vedkommende kan omtales som en «perifer bekjent» av Hells Angels. Avisen bruker to bilder av vedkommende som bevis for dette. På det ene bildet bærer han en Kalashnikov. Det andre bildet er av siden hans på et sosialt medium, og her er han plassert ved siden av et emblem med påskriften «SUPPORT 81 HAMAR». Avisen skriver:

«Tallet står for bokstav nr. 8 og 1 i alfabetet, og er i Hells Angels-miljøet ensbetydende med H og A, og et kjennetegn for klubbens medlemmer.»

Klager kommenterer bildene som følger, etter at tilsvarsrunden er avsluttet:

«HA selger som kjent effekter og klær. Det som er avbildet er ikke i sortimentet av supporterklær eller effekter som selges av HA. Det er for øvrig slik at varer kan kjøpes av hvem som helst via nettet. Innehav av slike effekter sier mao ikke noe om en persons tilknytning til HA…»

Klager mener dermed at bildene ikke viser noen tilknytning mellom avbildede og klubben på Hamar, men kun at vedkommende «på et eller annet tidspunkt har gitt uttrykk for at han … støtter klubben..».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kommentarartikkel i Hamar Arbeiderblad om kriminalitetsgraden i Hells Angels og hva som kan gjøres for å bli kvitt motorsykkelklubben.

Klager er Hells Angels Hamar som klager via advokat på faktiske feil i kommentaren, mangel på saklighet og omtanke, samt mangel på mulighet til samtidig imøtegåelse. Klageren mener det ikke er dekning for flere av påstandene i kommentaren, blant annet når det gjelder hva politiet har funnet ved ransakelser og hvem som har tilknytning til klubben og ikke. Klager mener kommentatoren «skjærer alle over en kam».

Hamar Arbeiderblad skriver at en kommentar ikke utløser noen rett til samtidig imøtegåelse, og at det ikke har kommet motinnlegg fra klager eller andre. Avisen presiserer også at det er Hells Angels som miljø, og ikke hvert enkelt medlem, som omtales. Når det gjelder hvem som er tilknyttet klubben, viser avisen til politiets uttalelser, samt bilder som underbygger påstander i kommentaren.

Pressens Faglige Utvalg har tidligere slått fast at det på kommentarplass skal være stor takhøyde. Men også denne sjangeren må ha et tak. Utvalget vil generelt minne om at kommentarer ikke er fritatt for kravet om rett til samtidig imøtegåelse for dem som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art. Den påklagede kommentaren inneholder sterke karakteristikker av Hells Angels generelt, men utvalget finner at opplysningene om klager i all hovedsak er underbygget av rettskraftige dommer.

I lys av dokumentasjonen som foreligger, finner utvalget det godtgjort at avisens beskrivelser av politiets rutinemessige beslag hos klubbmedlemmer er innenfor det presseetisk akseptable.

Når det gjelder enkeltpersoners tilknytning til klubben og klubbens innblanding i spesifikke kriminalsaker, mener uvalget derimot at avisen med fordel kunne tatt klarere forbehold. Utvalget kan imidlertid forstå at det er vanskelig å holde rede på hvem som er og ikke er medlemmer i et motorsykkelmiljø, og mener det i dette tilfellet må være tilstrekkelig å bruke politiet som kilde til slike opplysninger. Utvalget merker seg at avisen hevder å holde sine spalter åpne for eventuelle klargjørende tilsvar.

Også i omtalen av den såkalte amfetaminsaken, mener utvalget avisen med fordel kunne vært mer presis. Utvalget viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5., der det anmodes om å unngå forhåndsdømming, men legger her avgjørende vekt på at den siktede ikke er identifisert med navn og/eller bilde i avisen.

Utvalget kan videre forstå at det er belastende for medlemmer av Hells Angels Hamar å bli knyttet til påstanden om at miljøet «først og fremst livnærer seg på organisert kriminalitet», men utvalget mener denne påstanden kan leses slik avisen hevder at den bør: den omhandler HA-miljøet generelt, og ikke miljøet rundt Hamaravdelingen spesielt.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Hamar Arbeiderblad ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. august 2011
Hilde Haugsgjerd,
Martin Rieber Sparre, Hege Holm,
Georg Apenes, Camilla Serck-Hansen, Eva Sannum