Institutt for biologi, Universitetet i Bergen v/ Anders Goksøyr mot Fiskeribladet Fiskaren

SAMMENDRAG:

Fiskeribladet Fiskaren (FF) hadde onsdag 6. april 2011 en artikkel med tittelen «Får sviende forsker-kritikk». En stikktittel forteller at noen «Har varslet om uforsvarlig oppbevaring av biologisk materiale».

Ifølge ingressen gjelder dette en navngitt forsker ved Universitetet i Bergen:

«Are Nylund, forsker på fiskesykdommer ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen, er varslet inn til Mattilsynet for blant annet dårlige hygieniske forhold ved sitt laboratorium.»

Av brødteksten går det frem at det er andre forskere som har varslet tilsynet. De mener forholdene kan ha alvorlige konsekvenser:

«Den dårlige praksisen kan føre til risiko for ukontrollert spredning av smittefarlig materiale.»

Videre mener varslerne at den innklagede forskeren har reagert negativt på kritikk og at forskningen kan ha lidd som følge av situasjonen:

«Varslerne mener Nylunds manglende rutiner for kvalitetssikring av arbeid kan føre til risiko for feil på analyser i forbindelse med diagnostisk arbeid.»

Varslerne mener de hadde plikt til å melde fra og at ledelsen ved universitetet burde grepet inn tidligere:

«Varslerne er frustrert over at ledelsen ved Universitetet i Bergen ikke har grepet inn i problemet, til tross for at saken har versert i vernetjenesten i mange år.»

Videre står det at forskeren ofte er blitt brukt som vitne i rettssaker og at varslerne mener dette er betenkelig:

«Varslerne mener det er uheldig at hans forskning legges til grunn i slike saker, fordi hans forskning ofte har stikk motsatte resultater i forhold til andre laboratorier.»

Andre som avisen har snakket med, har fortalt at forskeren har vært lite villig til å stille sitt materiale til rådighet for uavhengige laboratorier for kontroll:

«Kilder Fiskeribladet Fiskaren har snakket med forteller om en episode der Nylunds materiale ble ødelagt av et – ifølge kildene – ‘beklagelig’ strømbrudd, da Veterinærinstituttet ba om å få utlevert hans materiale.»

Mattilsynet har uttalt at de ikke kan gjøre noe med varslingssaken fordi de ikke har hjemmel på det området varselet gjelder.

Avslutningsvis går det frem at avisen ikke har lykkes i å få kontakt med forskeren.

Det er tre underartikler. Den første har tittelen «Griper fatt i problemene», hvor instituttlederen ved instituttet uttaler seg. Han sier at han ikke har sett på varslingssaken ennå, men viser til at forskningsmiljøet nå har nye og bedre lokaler:

«Det kan ha vært litt utfordringer i fiskehelsemiljøet, som Are Nylund tilhører, på grunn av trangboddhet tidligere. Men jeg har inntrykk av at dette er blitt bedre etter flyttingen, når disse gruppene har fått bedre plass.»

Instituttlederen peker også på at alle forhold som kommer opp i den årlige vernerunden, blir tatt tak i.

Den andre underartikkelen har tittelen «Are Nylund: – Helt uforståelig». Her stiller forskeren seg avvisende til kritikken som er fremmet:

«- Vi har et helt nytt fint laboratorium. Alle som vil kan komme og kontrollere det når som helst, sier han.»

Han mener også at det ikke har vært problemer tidligere:

«Alle laboratoriene våre har vært velfungerende hele tiden og alt vi gjør kan dokumenteres.»

Videre avviser han både kritikk av arbeidsrutiner og at han ikke skal ha levert ut materiale til andre laboratorier:

«Det er heller stikk motsatt av hva som er tilfelle. Jeg har bedt Veterinærinstituttet om ringtester flere ganger, men de har ikke villet bytte materiale.»

Avslutningsvis kommenterer han også det omtalte strømbruddet:

«Prosjektet var ferdig og analysene kjørt. Det var enighet om at smitten skjedde vertikalt. Tre år senere ville oppdragsgiver ha materialet, som likevel skulle destrueres. Da skjedde det et strømbrudd på Universitetet. Det hadde ikke noe med meg å gjøre.»

I den tredje underartikkelen, med tittelen «Velkjent problem i og utenfor forskermiljø», uttaler en anonym kilde seg. Han mener at problemene knyttet til forskeren er velkjent:

«Hvis det skal gå an å jobbe under slike forhold, trenger ingen å bry seg om noe innen hygiene, sier vedkommende, som mener det også er et velkjent problem at Nylund har vanskelig for å innrette seg etter retningslinjer og rutiner.»

Kilden mener dette er spesielt uheldig siden forskeren arbeider ved en utdanningsinstitusjon som «skal lære opp studenter i gode holdninger».

Avslutningsvis håper kilden at forholdene vil bedre seg fordi en ny instituttledelse kanskje vil ta mer tak i problemene.

KLAGEN:

Klager er Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen som mener saken ikke burde stått på trykk fordi den «beror på påviselige misforståelser og faktafeil».

Klageren mener artikkelen inneholder brudd på fire punkter i Vær Varsom-plakaten og kommenterer deretter hvert enkelt punkt.

Punkt 3.1
Klageren viser til at varsleren ikke er identifisert og at øvrige kilder også er anonyme. I tillegg påpeker klageren at varsleren ikke skal ha ønsket å uttale seg til mediene: «Varsleren har i ettertid stått fram (…) og har bl.a. orientert ledelsen på Institutt for biologi og det matematisk-naturvitenskapelige fakultet om at han skal ha sagt til FFs journalist da hun kontaktet ham, at saken ikke hadde noe i pressen å gjøre og nektet å uttale seg til avisen.» Klageren finner det dermed uheldig at denne anmodningen ikke ble fulgt.

Punkt 3.2
Ifølge klageren mottok forskeren en e-post fra journalisten på ettermiddagen dagen før artikkelen stod på trykk. Han tok kontakt, men «fikk beskjed om at det var for sent å komme med en uttalelse». Klageren skriver at forskeren fikk «noen uklare henvisninger» til hva artikkelen dreide seg om.

Også ledelsen ved instituttet skal ifølge klageren ha blitt kontaktet av journalisten på telefon: «Heller ikke de fikk mer enn en summarisk gjengivelse av hva varselet dreide seg om og kun begrenset informasjon om premissene for instituttledelsens uttalelser.»

Deretter viser klageren til en rekke påstander som skal være uriktige:
-Uforsvarlig oppbevaring
-Uforsvarlig eller manglende rutiner for hygiene og kvalitetssikring
-Agressiv respons fra forskeren når han ble konfrontert med kritikken
-Manglende oppfølging fra ledelsen ved universitetet og instituttet
-Insinuasjoner om ‘beklagelig strømbrudd’
-Manglende kvalitetssikring av forskningen
-Insinuasjoner om at forskeren ikke har formell kompetanse
-Påstått uheldig utdanningsituasjon for studenter

Klageren viser til at flere av disse punktene er blitt tilbakevist og at andre bygger på insinuasjoner som journalisten ikke har dekning for å komme med. Andre påstander kunne ifølge klageren vært tilbakevist eller burde vært kommentert fra instituttets side.

Punkt 4.7
Klageren viser til at forskeren er identifisert med både navn og bilde i artikkelen, og mener avisen burde vist større varsomhet: «Vi er videre av den oppfatning at avisen har brutt med kravet om å vise ‘særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning’ ved at journalisten lager et så bredt og identifiserende oppslag på en sak der ‘etterforskningen’ eller annen oppfølging av saken ikke er satt i verk, og der sågar Mattilsynet opplyser at oppfølging av dette varselet er utenfor tilsynets hjemmelområde og at tilsynet derfor ikke vil foreta seg noe vedrørende varselet.»

Klageren understreker også at hvis det skulle være grunnlag for å kritisere den type forhold som kommer frem i artikkelen, så er dette ledelsens ansvar, og ikke noe den enkelte ansatte skal stilles til ansvar for.

Avslutningsvis kommenterer klageren enkelte andre forhold. Varsleren skal senere ha trukket varselet «etter å ha erkjent at varselet til Mattilsynet var grunnløst og bygget på en feilvurdering». Klageren viser også til andre oppslag som har vært om forskeren, og mener dekningen er «tendensiøs».

Klageren konkluderer slik: «Saken burde etter vår mening ikke stått på trykk da den beror på påviselige misforståelser og faktafeil, og vi frykter at de dårlige vurderinger fra FFs side i denne saken har gjort den til en mediesak som har gjort unødvendig stor skade på personer og vårt forsknings- og utdanningsmiljø.»

TILSVARSRUNDEN:

Fiskeribladet Fiskaren avviser klagen og viser til at forskeren er intervjuet en rekke ganger i avisen og i andre medier om sin forskning. Det var derfor naturlig å identifisere ham også i denne artikkelen, siden kritikken i varselet var «rettet mot ham personlig og mot en forskning som vi har omtalt i en rekke tidligere artikler i Fiskeribladet Fiskaren».

Avisen vurderte det også slik at identifisering var nødvendig for å «unngå at det ble rettet uberettiget mistanke mot andre forskere ved UiB».

Videre kommenterer avisen anonymiseringen av varsleren slik: «Når det gjelder valget om ikke å oppgi navnet på varsleren, ble det gjort ut fra hensynet til denne, jfr belastningen til andre i lignende situasjoner som velger å varsle om kritikkverdige forhold.»

Avisen skriver også at saken ble ansett troverdig siden mye også ble bekreftet av andre kilder. Den hadde også tilgang til bilder som dokumenterte uhygieniske forhold: «I ettertid har vi fått vite at forholdene ved det nevnte laboratoriet er bedret etter en total renovering, noe varsleren har tatt sjølkritikk for at han ikke opplyste til oss…»

Når det gjelder kontakten med universitetet og den omtalte forskeren, forklarer avisen at den først kom i kontakt med professoren like før deadline. «Vi rakk å få med intervjuet med Nylund, men beklagelig korrigerte vi ikke hovedsaken om at vi ikke hadde lykkes å få fatt i Nylund.»

Deretter kommenterer avisen klagerens påstand om at varsleren ikke ønsket saken i avisen, og mener dette er «både riktig og ikke riktig». Avisen begrunner beslutningen om å publisere artikkelen blant annet slik: «Dårlig hygiene og dårlige rutiner for hygiene kan ha vært tilfelle i forskning vi har gitt omfattende omtale de seinere årene. Saken var derfor høyst relevant for våre lesere. Vår vurdering er at forskere som deltar i den offentlige debatten, også må tåle kritikk som reises mot metoder og resultater knyttet til deres forskning.»

Avisen har også kommentarer til de enkelte klagepunktene:

Punkt 3.1
Avisen skriver at den valgte å ta hensyn til belastningen en offentliggjøring av navn ville hatt for varsleren: «Det plikter likevel oss å ta hensyn til det ekstra presset hovedvarsleren fryktet han ville bli utsatt for, dersom navnet hans ble offentliggjort.»

Punkt 3.2
Avisen opplyser at den anså opplysningene i varselet til Mattilsynet som troverdige og at flere kilder bekreftet de samme forhold. «At varsleren også var en forsker med faglig tyngde og lang erfaring, som utførte forsøkene ved samme laboratorium, noe også andre av kildene vi var i kontakt med gjorde, tilsa at dette var kilder vi kunne ha tiltro til.»

Punkt 4.7
Identifiseringen av forskeren begrunner avisen slik: «Vi valgte å identifisere Nylund med navn og bilder fordi dette er en frittalende og uredd forsker som i mange sammenhenger har stått frem med resultater som har avveket fra andres forskning, på et område som er av stor økonomisk betydning for en raskt voksende næring.»

Avisen ville også ta hensyn til andre forskere som kunne bli utsatt for uberettiget mistanke.

Punkt 4.12
Avisen begrunner bruken av bilder på samme måte som for identifisering av forskeren.

Avslutningsvis mener avisen at forskeren må tåle at det rettes et kritisk søkelys på forholdene rundt forskningen hans. Det står også: «At deler av varselet er trukket i ettertid, rokker ikke ved at det har vært et kritikkverdig forhold tidligere (noe ingen benekter) da det ble utført viktig forskning for laksenæringen. Hvorvidt dette har påvirket forskningen, er det ulike meninger om, men at dette belyses som et forhold, er, etter vår mening, pressens oppgave.»

Klageren presiserer i sitt tilsvar at det selvsagt er pressens rett og plikt å drive kritisk forskningsjournalistikk, og at det ikke er dette klagen dreier seg om. «Klagen dreier seg om Fiskeribladet Fiskarens (FF) tendensiøse fremstilling av professor ved UiB, Are Nylund og hans forskning. Samlet gir Fiskeribladet Fiskaren et fordreid bilde av person og sak, med lite varsom bruk av anonyme kilder, fremsetting av udokumenterte påstander om en person under navn og bilde, manglende kildekritikk og blanding av ulike fakta og hendelser etc.»

Videre mener klageren at avisen burde ventet med å trykke artikkelen til det forelå bedre dokumentasjon og stoffet var kvalitetssikret bedre.

Når det gjelder varselet som er trukket tilbake, skriver klageren: «Dette ble ikke gjort som et resultat av press fra Goksøyr og Nylund. I et møte med Øivind Bergh ba imidlertid instituttleder… og Are Nylund om dokumentasjon for de alvorlige påstandene som var fremsatt. Bergh kunne imidlertid ikke dokumentere noen av de alvorlige påstandene som han hadde fremmet overfor Mattilsynet.»
Klageren mener avisen ikke har hatt dokumentasjon på de uhygieniske forholdene som blir omtalt i artikkelen: «Et rimelig krav hadde vært å be Bergh og ‘de andre’ som har gitt sin mening i saken, om å legge frem dokumentasjon på at forhold ved laboratoriet har påvirket resultater som er publisert i vitenskapelige tidsskrift.» Bildene som avisen har henvist til mener klageren ikke er slik dokumentasjon: «’Forurensning’ som kan utgjøre en fare for molekylærbiologiske analyser, er usynlige for øyet og kan ikke festes på film.» Klageren understreker videre at det var flere tiltak for at slik forurensning skulle unngås.

Klageren stiller seg også kritisk til avisens begrunnelse for å anonymisere varslerne, men ikke forskeren som det er klaget på, og mener at en anonymisering av varslerne forutsetter en annen dokumentasjon for de påstandene som fremmes.

Videre tilbakeviser klageren at forholdene ved laboratoriet skal ha blitt bedre etter renoveringen (som ville antyde at det tidligere har vært problemer) og mener innholdet i egne uttalelser er annerledes enn det fremkommer i artikkelen: «Fiskesykdomsgruppen er flyttet til nye lokaler med samme spesialrom som tidligere, og den andre gruppen, Fiskeimmunologigruppen, holder fortsatt til i de gamle arealene…» Klageren føler også at deres uttalelse om tidligere konflikter er mistolket og at dette først og fremst har vært knyttet til at det har vært lite plass for to forskningsmiljøer: «At det er personkonflikter i både forskningsmiljøer og i norsk arbeidsliv generelt er ikke noe nytt og kan ha mange årsaker.» For øvrig viser klageren til at også forskeren i intervjuet avviste at det hadde vært hygieneproblemer tidligere.

Avisen gjentar i sitt siste tilsvar at opplysningene i varselet til Mattilsynet ble ansett som troverdige, og skriver også at ingen av partene har tilbakevist at det har vært kritikkverdige forhold ved laboratoriet.

Videre skriver avisen at dens oppgave ikke er å bevise hvorvidt det har vært problemer eller ikke, men at «Vår oppgave er å vise at forskere/fagfolk varsler Mattilsynet fordi de mener det er grunn til bekymring over forholdene på et laboratorium, som av ulike grunner ble vasket ned og flyttet.»

For øvrig tilbakeviser avisen at den skal ha uttalt at det var feil i den påklagede artikkelen fordi intervjuet med forskeren kom nært opptil deadline.

Klageren kom etter at tilsvarsrunden var avsluttet med en tilleggskommentar der det blir understreket at instituttet ikke har bekreftet at det har vært hygieneproblemer ved laboratoriet.

Avisen anfører i et svar at den avventer innsyn i en HMS-sak som skal omhandle hygieneforholdene ved laboratoriet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel om en varslingssak til Mattilsynet om det som skal være uheldige forhold ved et forskningslaboratorium ved Universitetet i Bergen. Varsleren mener at både manglende rutiner og dårlige hygieneforhold kan ha påvirket forskningen som har foregått og fremdeles foregår der.

Klager er ledelsen ved det omtalte instituttet, som mener artikkelen inneholder flere faktafeil og misforståelser og at avisen burde drevet bedre kildekritikk og kontroll av opplysningene før artikkelen ble publisert. Blant annet mener klageren at det ikke er dokumentert at anklagene om dårlig hygiene er korrekte. Klageren reagerer også på at den omtalte forskeren er identifisert, samtidig som varsleren og andre kilder er anonymisert.

Fiskeribladet Fiskaren avviser klagen og mener informasjonen avisen hadde tilgang til, var troverdig og at det var gode grunner til å publisere artikkelen med tanke på den betydningen forskningen har for et viktig samfunnsområde. Den mener det var behov for å beskytte varsleren ved å anonymisere, samtidig som en forsker må kunne forvente å få kritiske spørsmål rettet mot seg og sin forskning, og at dette begrunner en identifisering.

Pressens Faglige Utvalg vil først påpeke at en varslingssak mot et forskningsmiljø er såpass alvorlig at det er naturlig at et fagblad innenfor det fagfeltet forskningen gjelder, omtaler dette. Utvalget vil videre bemerke at når en varsler går til det skritt å melde fra til et offentlig tilsyn om slike forhold, må det forventes at pressen gjennom vanlig innsynsrett i offentlige postjournaler får tilgang til denne informasjonen og dermed kan omtale forholdet.

Når det gjelder anonymisering av kilder, viser utvalget generelt til punkt 3.1, om at kilder som hovedregel skal identifiseres. Utvalget vil imidlertid peke på at det er naturlig at det i denne type saker kan være nødvendig å anonymisere kilder for at artikkelen skal kunne publiseres. En slik anonymisering krever imidlertid ekstra aktsomhet for å sikre at de opplysningene som gis er korrekte.

Utvalget vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om å være kritisk i valg av kilder og å kontrollere at opplysningene som gis er korrekte. Utvalget mener at kildene som er brukt er relevante for sakens innhold. Utvalget kan heller ikke se at det er påvist feil ved opplysningene av en slik art at det kan sies å være presseetisk uakseptabelt. Utvalget har lagt vekt på at påstandene om feil og unøyaktigheter som blir påpekt i klagen, også ble imøtegått i det samme oppslaget, slik at leserne kunne gjøre sin egen vurdering.

Videre viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning.» Det er utvalgets oppfatning at det i et såpass lite miljø er hensiktsmessig å identifisere for å unngå at andre blir utsatt for mistanke. Utvalget viser også generelt til punkt 4.12 i Vær Varsom-plakaten om bruk av bilder, og konstaterer at avisen har gjort en tilsvarende vurdering som ved beslutningen om å identifisere ved bruk av navn.

Fiskeribladet Fiskaren har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. august 2011

Hilde Haugsgjerd,
Martin Riber Sparre, John Olav Egeland, Hege Holm,
Georg Apenes, Camilla Serck-Hansen, Henrik Syse