Ørnes skole v. rektor Nelly Enga mot Framtia (papir og nett)

PFU-sak 063/11


SAMMENDRAG:

Framtia (ukeavis) publiserte tirsdag 25. januar 2011 en nyhetsartikkel med tittelen «Mobbestryk» og ingressen:

«Av Fylkesmannen i Nordland får Ørnes skole stryk i arbeidet mot vold og mobbing.»

En rapport fra Fylkesmannen konkluderte med at det ikke var noen felles forståelse blant de ansatte ved skolen om hva som ble regnet som krenkende adferd. Det ble også vist til usikkerhet om når skolens ledelse skulle varsles. Fylkesmannen reagerte også på at skolen ikke involverte elevene i dette arbeidet. I en underartikkel med tittelen «Må forebygge bedre», ble rektor ved skolen, Nelly Enga, intervjuet:

«- Vi er nå i gang med å lage en skriftlig plan for det forebyggende arbeidet ved Ørnes skole. Hun mener at en mangelfull forebyggende plan er det viktigste avviket i Fylkesmannens rapport.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av en smilende rektor, og bildeteksten:

«BEDRING: Rektor Nelly Enga lover bedring av miljøarbeidet ved Ørnes skole.»

En drøy måned senere, onsdag 9. mars 2011, publiserte Framtia en større reportasje om mobbing ved Ørnes skole. Tittelen var «- Jeg har et helvete» og ingressen:

«Medelever sier jeg er stygg og feit. De dytter meg, spenner krok, overser meg, og skriver ekle ting om meg på Facebook.»

Artikkelen handlet om 14 år gamle «Eva» som gikk i 9. klasse ved Ørnes skole. Mobbingen hadde startet på barneskolen, men fortsatte på ungdomsskolen og var verre enn noen gang.

«- I begynnelsen visste kanskje ikke lærerne om at jeg ble mobbet. Men nå vet de det, sier hun, og forteller om møter i forrige skoleår der hennes foreldre, lærer og rektor ved skolen deltok. – Læreren tok det opp dagen etterpå, og det ble det bedre en stund, sier hun, og ønsker at flere ansatte ved skolen skal hjelpe henne. – Flere lærere har sluttet siden i fjor, og mange er nye. Nå følger de ikke lenger så godt med på hva som skjer. Jeg tror ikke de nye lærerne har fått med seg at elever som meg har det vanskelig på skolen, og at vi mobbes på skolen.»

Det ble også opplyst om at «Eva» ikke ønsket å stå frem med eget navn av frykt for mobbernes reaksjoner. I en underartikkel med tittelen «- Nytter ikke» ble «Evas» foreldre intervjuet. Foreldrene fortalte om flere møter med rektor og kontaktlærer uten at det hadde hjulpet, og at foreldrene hadde skrevet meldinger til «Evas» lærer via hennes meldingsbok, uten at disse ble besvart:

«- Læreren besvarer ikke meldingene. Ikke ett ord har vedkommende skrevet som svar på våre bekymringer, sier de.»

Under mellomtittelen «Barneombudet vil bøtelegge» ble det opplyst om at barneombudet tidligere har uttalt at de vil straffe skoler og rektorer som ikke stanser mobbing, om mulig ved oppsigelse eller bøter. Fylkesmannens rapport ble også nevnt i denne artikkelen:

«En av skolene som måtte tåle krass kritikk av Fylkesmannen i Nordland, som slo fast at ansatte ved skolen ikke hadde en felles forståelse av hva som regnes som krenkende adferd hos elevene».

I en ny underartikkel med tittelen «– For mye fagfokus» blir skolens rektor intervjuet.

«- Vi kan ikke uttale oss om denne enkeltsaken, men vi tar alltid mobbing svært alvorlig. Det kan hende vi har lagt for stor vekt på andre deler av opplæringsloven, sier rektor ved Ørnes skole, Nelly Enga.»

I artikkelen stod det:

«Skolen fikk tidligere i år stryk av Fylkesmannen i Nordland for deres arbeid mot vold og mobbing. Enga tar til seg kritikken skolen har fått. – Men dette er en av ulempene med det nye kunnskapsløftet. Det er et sterkt fokus på kompetansemål og fagmål, samt resultater på nasjonale prøver. Dessverre går dette på bekostning av den personlige utviklingen.»

Under mellomtittelen «Dårlige rutiner» opplyses det om at kritikken fra Fylkesmannen i all hovedsak går ut på at det ikke har vært arbeidet systematisk nok for å bedre læringsmiljøet.

KLAGEN:

Klager er Ørnes skole, ved rektor, som mener artiklene bryter med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. Det pekes på punkt 1.2, 3.2, 3.7, 3.9, 4.8, 4.13, 4.14, 4.16 og 4.17.

I den første artikkelen er det bruken av ordet stryk – i tittel og ingress – det reageres på. Slik klager ser det, er dette en grov forvrengning av virkeligheten: «Tilsynsrapporten peker på mangler, men begrepet ”stryk” beskriver en situasjon der ingenting er på plass. Skolen hadde handlingsplaner både i forhold til vold og mobbing, noe som går fram av Fylkesmannens tilsynsrapport.»

Når det gjelder den andre artikkelen, reageres det også her på bruken av ordet stryk. I tillegg mener klager at lærere ved skolen utsettes for sterke beskyldninger (at de ikke har gjort jobben sin, ikke har engasjert seg i mobbingen osv.) uten at de har fått anledning til å uttale seg. Det vises spesielt til foreldrenes påstander om at en lærer ikke skal ha besvart meldinger. Ifølge klager er dette feil og det vises til kopi av meldingsboka hvor samtlige meldinger skal være besvart. Klager viser også til flere møtereferat som dokumenterer at lærere har engasjert seg mot mobbingen. Klager skriver: «Avisa har ikke tatt kontakt med jentas lærere. Dette er svært belastende for hele skolens omdømme, men også personlig krenkende for læreren. I et lite lokalsamfunn som Ørnes kunne vedkommende lærer også identifiseres da jentas identitet ble kjent. Disse fikk ingen mulighet til å forsvare seg eller korrigere uriktige opplysinger siden de var bundet av taushetsplikten. Etter vårt syn har avisen utnyttet dette.» Klager skriver også at avisen ble gjort oppmerksom på at påstandene var feil, men at avisen ikke har korrigert dette i nettartikkelen.

Klager reagerer også på at avisen ikke har anonymisert jenta godt nok. Ifølge klager er det, i et lite lokalsamfunn, lett å finne ut av hvem det er. Klager peker også på at jenta er i en meget sårbar situasjon hvor sterke følelser kan ha hindret god dømmekraft og at hun dermed ikke har forstått virkningene av sine uttalelser. Slik klager ser det, har artikkelen forverret situasjonen for jenta. Det vises også her til at avisen har lagt artikkelen ut på nett og på Facebook, noe klager mener er en svært uklok beslutning da mye av mobbingen har foregått på Facebook. Klager hevder at også på denne måten har avisen bidratt til å forverre jentas situasjon.

Når det gjelder bruken av illustrasjonsbilde, skriver klager på at det ikke ble opplyst om at dette var et illustrasjonsfoto. Dette førte til en rekke spekulasjoner som rammet en annen elev. Klager reagerer også på bildebruken. Hun opplyser om at hun ga journalisten beskjed om at hun ikke ville bli avbildet, og reagerer derfor på at avisen likevel trykket et bilde av henne – smilende – under overskriften”et skolehelvete”. Klager mener dette er respektløst overfor jenta og hennes familie.

Klager opplyser for øvrig at hun er feilsitert i ingressen, og skriver at hun sa ”lærerplanen” og ikke ”opplæringsloven”. Klager skriver at det er en alvorlig feilsitering siden en rektor som ikke følger opplæringsloven, kan avskjediges.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Framtia opplyste sekretariatet om at avisen ikke ønsket å søke en minnelig ordning av to grunner: 1) har ikke brutt god presseskikk 2) anser en PFU- behandling som mer nyttig når det gjelder videre tenkning og jobbing i liknende saker.

Klager kom deretter med en redegjørelse til sekretariatet om at deler av klagen utgår da klager av avisen var blitt gjort oppmerksom på at avisen satt på et opptak av intervjuet med rektor hvor det fremgår at rektor ikke ble feilsitert. Klager skriver: « Jeg syns likevel saken er prinsipiell viktig – både i forhold til beskyttelse av jenta, og i forhold til det å utnytte skolens taushetsplikt i mediesammenheng.»

TILSVARSRUNDEN:

Framtia avviser klagen. Avisen skriver: «Redaksjonsleder og journalist gjorde en nokså grundig drøfting, etter at vi over en periode på noen uker hadde fått inn tre uavhengige tips om at elever opplevde å bli mobbet og plaget i hverdagen ved Ørnes skole. Mens artikkelen “Mobbestryk” var en ganske streit nyhetssak basert på en rapport fra Fylkesmannen i Nordland, vegret vi oss for å gå videre med å skulle skildre enkeltpersoners opplevelse av hverdagen. Vi visste at vi da ville bevege oss inn på et følsomt område for mange, der “sannheten” ville kunne defineres svært forskjellig ut fra hvem man snakket med.» Avisen anfører at artikkelens vinkling er elevens opplevelse av situasjonen: «At ulike mennesker har ulike oppfatninger av samme opplevelse er ikke nytt, og det å etterstrebe korrekthet i en slik historie vil da avhenge av hvem man snakker med. Avisa har tilstrebet bredde ved å ha kontakt med elev, foreldre og skolens rektor. Relevansen ligger i temaet mobbing.»

Slik avisen ser det, har den ikke forverret jentas situasjon, og avisen skriver at både jenta og
foreldrene ble gjort oppmerksom på hvilke konsekvenser et oppslag kunne få: «I den innledende samtalen spurte vi elev og foreldre direkte om et avisoppslag ikke kunne gjøre situasjonen verre. Både foreldre og elev svarte at ingenting kan bli verre enn det eleven opplever nå. Hva som er ”verre” og ”bedre” vil være en ulik vurdering ut fra partenes ståsted. I dagens aktuelle mobbedebatt, er nettopp dette belyst: mobbesaker blir generelt ikke tatt opp av frykt for at situasjonen skal bli verre, og dermed får mobbingen leve sitt eget liv.»

Avisen skriver at etter at intervjuet med jenta var gjort, vurderte avisen om det skulle publiseres: «[Vi] konkluderte vi med at hennes historie var viktig å fortelle […] At hun er 14 år og i en sårbar situasjon skal ikke diskvalifisere henne fra å fortelle sin historie, og at uttalelsene får virkninger, er etter vår oppfatning uunngåelig. Avisa ser at de involverte parter er i en sårbar situasjon, og har så langt som mulig anonymisert partene. At dette er vanskelig i et lokalsamfunn er vi enig i, men avisa har lagt vekt på å være grundig i dette arbeidet både når det gjelder tekst og bilder. Det framkommer ikke hvilken avgiverskole [barneskole; sekr.anm.] eleven kommer fra, ei heller kjønn på lærere, og ikke klassetrinn.»

Framtia skriver videre at rektor ble kontaktet og bedt om å uttale seg om saken. Avisen viser her til et opptak av samtalen hvor det fremgår at rektor har kjennskap til mobbesaken og innholdet i den. Når det gjelder imøtegåelsesretten, svarer avisa slik: «Enhver kritisk artikkel om en bedrift/institusjon kan være belastende for dem som jobber der. Det er, slik avisa ser det, langt mellom en slik belastning og det å føle seg personlig krenket. Rektor uttalte, i
samtale med undertegnede, at lærerne ved skolen ble dårlig motiverte av slike oppslag.
Framtia kan ikke se det som sin oppgave å ha ansvar for motivasjonen til ansatte i ulike bedrifter i kommunen. Det har aldri skjedd at kritiske artikler om f.eks. en industribedrift har resultert i brev undertegnet av alle ansatte. Vi har også ansett det som riktig å kontakte
skolens rektor, og ikke alle involverte lærere (et betydelig antall i dette tilfellet).»

Når det gjelder bruken av ordet ”stryk”, skriver Framtia: «Hvis en elev i skolen ikke gjør noen ting, vil vedkommende ikke få vurdering. Dersom eleven gjør et for dårlig arbeid, vil han/hun stryke. Det er dette overskriften ”Mobbestryk” illustrerer. Resten av artikkelen gjengir deler av rapporten fra Fylkesmannen.»

Når det gjelder publiseringen av artikkelen på nett, skriver avisen at det er vanlig praksis at
artikler fra papirutgaven legges ut på avisens nettside og på Facebook: «Det legges altså ikke ut saker på FB som ikke er lagt ut på nettsida. Dersom det sosiale mediet Facebook har vært brukt i mobbesammenheng mot vedkommende elev, kan vi ikke se at dette pålegger avisa å slutte å bruke mediet. […] Det foregikk også systematisk overvåkning av nettsida og Facebook de første ukene etter at saken var på trykk. Derimot gikk det et døgn før bildet på nettsida ble merket som illustrasjonsfoto, noe vi beklager, siden dette skapte unødig spekulasjon på skolen om hvorvidt den avbildede personen var involvert.»

Når det gjelder klagen på bruken av bildet av rektor, skriver avisa: «Rektor er en offentlig person, og må regne med å få foto av seg selv i avisa. Da Framtia kun hadde bilder med store smil, kontaktet vi rektor med forespørsel om å få ta et bilde med et alvorlig ansikt. Nettopp med utgangspunkt i sakens natur. Dette ønsket ikke rektor. Vi oppfattet det ikke slik at rektor ikke ønsket bilde i det hele tatt, noe som gjorde at vi kontaktet Avisa Nordland og innhentet det minst smilende bildet de hadde, der rektor myser mot sola.»

Avisen viser til slutt til punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten: «”Det er pressens rett å informere om det som skjer i lokalsamfunnet og avdekke kritikkverdige forhold” […] Framtia ser at ei lokalavis i ekstra stor grad bør ivareta sin rolle som medspiller i lokalsamfunnet, der også vi er avhengige av samarbeid med mange ulike aktører. Samtidig pålegger vi oss selv å ta en viktig del av vårt samfunnsoppdrag på alvor, nemlig å stille kritiske spørsmål, tale flere parters sak og sette dagsorden i saker som er viktige for folks trivsel og velferd i lokalsamfunnet.»

Klager hadde ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Framtia. Artiklene omhandlet mobbing ved Ørnes skole. Den ene artikkelen omhandlet kritikk fra Fylkesmannen. Den andre et intervju med et mobbeoffer og foreldre. Klager er rektor ved Ørnes skole, som mener Framtia har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten. Det gjelder spesielt imøtegåelsesretten vedrørende omtale av enkelte lærere, og at avisen ikke har anonymisert mobbeofferet godt nok og dermed forverret elevens situasjon.

Framtia avviser klagen og mener at omtale av mobbing er en del av pressens samfunnsoppdrag. Avisen legger vekt på at både foreldre og elev var godt informert om de mulige konsekvensene av en slik artikkel. Avisen skriver også at den har forsøkt å anonymisere, men at dette er vanskelig i et lokalsamfunn. Framtia fant det ikke naturlig å kontakte alle involverte lærere, men viser til at rektor fikk mulighet til å uttale seg om denne konkrete saken.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Slik sett var Framtia på trygg presseetisk grunn i sin omtale av mobbing ved Ørnes skole.

Utvalget er enig med avisen i at en anonymisering er vanskelig sett i lys av at skolens navn allerede var kjent gjennom Fylkesmannens rapport. Men slik utvalget ser det, er ikke jenta identifisert utover den krets – skole- som må antas å kjenne til det omtalte forhold. Utvalget legger også vekt på at avisen har informert både foreldre og elev om konsekvensene en slik artikkel kan få. Når det gjelder publiseringen av artikler på nett og Facebook, mener utvalget at medier må utøve ekstra varsomhet i saker med sensitivt innhold. Om man velger å åpne slike saker for kommentarer, eller legge dem ut på Facebook, minner utvalget om nødvendigheten av et system for kontinuerlig oppfølging og kontroll.

Selv om illustrasjonsbilder skal merkes, mener utvalget at bildet har en form og et innhold som gjør det presseetisk akseptabelt. Når det gjelder bildet av klager, vil utvalget si at en offentlig person må akseptere pressens behov for å bildebruk. Utvalget mener også at det er dekning for tittelbruken.

Imidlertid reagerer utvalget på beskyldningene som rettes mot en lærer, og mener disse er av en slik art – faktiske opplysninger – at retten til samtidig imøtegåelse er utløst, jamfør Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Det er også slik at det er den eller de som beskyldningene retter seg mot, som har imøtegåelsesrett, ikke dem redaksjonene mener kan uttale seg på de angrepnes vegne. Om den angrepne velger ikke å kommentere angrepene, f.eks. på grunn av taushetsplikten, skal dette gå klart frem av artikkelen.

På dette punkt av Framtia brutt god presseskikk.

Oslo, 30. august 2011

Hilde Haugsgjerd,
Martin Riber Sparre, Hege Holm, John Olav Egeland
Georg Apenes, Camilla Serck-Hansen, Henrik Syse