Adv. Ingolf Holmen p.v.a. klient mot Dagbladet

SAMMENDRAG:

Fredag 21. januar bragte Dagbladet en nyhetsreportasje i sin papir- og nettutgave med tittelen: «Vasker for ’smuler’ på børsen». I ingressen står det:

«- Jeg vet at de utnytter meg, sier asylsøkeren, som blant annet vasker i Oslo Børs lokaler.»

Og videre i brødteksten:

«[N]år asylsøkeren polerer gulvet for finanseliten er det for ’brødsmuler’. – Jeg vet at de utnytter meg, men jeg har ikke noe alternativ. De vet at jeg ikke klarer å skaffe meg noen annen jobb, sier asylsøkeren (…). Etter det Dagbladet får opplyst står han ikke registrert i arbeidstakerregisteret, og han har heller aldri mottatt noen arbeidskontrakt eller lønnsslipper. – De bare ringer meg når de trenger meg, sier han. Asylsøkeren fikk for ett år siden opplyst at han får mellom 120 og 125 kroner i timen, men ofte får han bare en fast sum.»

I et avsnitt med undertittelen «Innrømmer» uttaler asylsøkeren at han er redd for å miste jobben, dersom han står fram med bilde og navn, og at Oslo Børs er et av stedene han kalles inn for å jobbe. Deretter står det:

«[O]slo Børs opplyser til Dagbladet at arbeidet blir utført av Østlandske Miljørenhold… Men selv opplyser asylsøkeren at han jobber for filippineren Arcadio N Aromin (45), som driver selskapet ’Jerness’. Aromin hevder de ansatte tjener fra 130 kroner i timen og oppover. Noe som uansett er langt under minstetariff som er 148,5 kroner i timen.»

Deretter følger et direkte spørsmål til Aromin:

«- Krever Østlandske Miljørenhold at dere betaler tariff? –Ja, svarer Aromin. Han vil ikke kommentere hvilke andre steder enn Oslo Børs de vasker. Han vil heller ikke si hvor mange ansatte de har. Oslo Børs er ikke en del av det offentlige og er derfor ikke lovpålagt å betale tariff eller bedre. Men de opplyser at de likevel har stilt krav om at lønna skal være i tråd med tariffen.»

Videre står det i artikkelen:

«Østlandske Miljørenhold har benyttet Jerness som underleverandør i arbeidet for oss. Dette ble vi gjort oppmerksom på [i] forbindelse med et møte vi hadde med dem nylig, sier Eikrem [kommunikasjonsdirektør ved Oslo Børs; sekr. anm.]… Møtet kom i stand etter at Dagbladet tok kontakt med Oslo Børs. Oslo Børs mener at Østlandske Miljørenhold ikke har opptrådt ryddig.»

Det går deretter frem at Oslo Børs vurderer kontrakten.

«Etter at Dagbladet tar kontakt med Oslo Børs sender Aromins advokat Ingolf Holmen en e-post til Dagbladet hvor han skriver at Jerness nå betaler de to ansatte som jobber ved Oslo Børs 135 kroner timen. I 2009 og 2010 fikk de 130 kroner i timen, opplyser advokaten.»

Og videre:

«Advokat Holmen truer nå Dagbladet med søksmål: ’Dersom Jerness AS mister oppdraget på Oslo Børs på grunnlag av feilinformasjon fra Dagbladets journalist, vil vår klient holde avisa økonomisk ansvarlig for det tap selskapet blir påført’.»

Avslutningsvis i artikkelen står det at den omtalte vaskemedarbeideren ved Oslo Børs «sier at arbeidet kan vare i opptil tolv, tretten timer i døgnet. Jobben er hard og han har ofte store smerter i ryggen». Daglig leder i Østlandske Miljørenhold uttaler så:

«Det er lovlig, og fullt ut akseptert, å ikke være organisert og heller ikke ha tariffavtale. Det er også anledning til å betale uorganiserte lavere lønn enn organiserte i en bedrift med tariffavtale…»

KLAGEN:

Klager er Jerness AS og Arcadio Aromin som klager via sin advokat. I klagen står det:

«Arcadio Aromin opplyser at Dagbladet … tok kontakt med ham i november eller desember 2010 og ba om et intervju. Journalisten opplyste at intervjuet gjaldt renholdsbransjen og hvordan det er å være underleverandør for andre renholdsfirmaer. Aromin gikk med på å la seg intervjue…, under forutsetning av at han fikk anledning til å lese og kommentere artikkelen/intervjuet før det kom på trykk.»

Og videre:

«Ifølge Aromin stilte Dagbladet ham ingen spørsmål om Jerness sitt oppdrag ved Oslo Børs. Aromin har heller ikke senere omtalt dette oppdraget… Aromin fikk heller ikke spørsmål fra Dagbladet om asylsøkeren som står frem i avisen… Den 11. januar i år ble klager kjent med at Dagbladet hadde kontaktet Oslo Børs og bl.a. informert om at renholderne… får betalt kr 120 per time. Ettersom opplysningene var uriktige, tilskrev vi Dagbladets journalist.»

Videre skriver klager at Aromin tilskrev Dagbladet og «minnet om … at han skulle få artikkelen til gjennomsyn/kommentar før den går i trykken». Dette ble, ifølge klager, ikke tatt til følge av avisen.

Klager lister opp følgende påstander som han mener han ikke har fått anledning til samtidig å imøtegå:

«- at asylsøkeren blir utnyttet,
– at asylsøkeren ikke er registrert i arbeidstakerregisteret,
– at asylsøkeren ikke har mottatt noen arbeidskontrakt,
– at asylsøkeren ikke har mottatt lønnsslipper,
– at han kommer til å miste jobben dersom han står frem med navn og bilde,
– at asylsøkeren jobber opptil 12-13 timer i døgnet for Jerness.»

Klager skriver:

«Det vises til at beskyldningene i artikkelen skaper inntrykk av at klager driver i strid med loven (…). Jerness/Arcadio var ikke kjent med beskyldningene fra asylsøkeren før artikkelen sto på trykk…»

Dernest påpekes det at artikkelen inneholder faktiske feil. Om dette skriver klager:

«[D]et aktuelle intervjuobjektet (…) er ansatt som vikar/ekstrahjelp i Jerness. NN jobber på timebasis, og er ikke fast ansatt i selskapet. (…) Klager opplyser at NN mottar lønnsslipp fra selskapet de månedene han faktisk jobber, og at han har vært registrert i arbeidstakerregisteret som renholder i Jerness siden 01.11.09.»

Videre mener klager overskriften og ingressen går lenger enn det er dekning for i stoffet. Klager skriver:

«I artikkelen fremgår det at intervjuobjektet selv mener han fikk mellom kr 120 og kr 125 i timen for ett år siden, mens både arbeidsgiver og undertegnede advokat har opplyst at alle ansatte nå mottar fra kr 130 i timen og oppover. Hvor god eller dårlig lønna er, må vurderes på bakgrunn av flere faktorer – bl.a. den ansattes utdanning og erfaring. I dette tilfellet er det snakk om en deltidsansatt asylsøker uten formell utdannelse … som ikke snakker norsk, uten erfaring fra renholdsbransjen og som ikke er fagorganisert…»

Klager viser til at lønnsnivået ikke er lavt i forhold til «ufaglærte i sammenlignbare yrker», og skriver:

«Ved å hevde at asylsøkerens påståtte lønn på kr 120-125 per time er luselønn og smuler, tråkker Dagbladet i realiteten på mange tusen personer som jobber i lavtlønnsyrker…»
Klager mener fremstillingen «er med på å skape et urettmessig negativt inntrykk av både klager, Østlandske Miljørenhold AS og Oslo Børs… Til utvalgets orientering sa Oslo Børs opp avtalen … etter at artikkelen sto på trykk i Dagbladet».

Avslutningsvis står det i klagen:

«Med underoverskriften ’innrømmer’ og med bildeteksten ’innrømmer forholdene’ skaper Dagbladet inntrykk av at klager har innrømmet kritikkverdige forhold omtalt i artikkelen. Dette er det ikke dekning for i stoffet. Faktum er at klager ikke har uttalt seg om Oslo Børs eller blitt konfrontert med påstandene fra asylsøkeren…»

Klager understreker at han ga opplysninger om timelønnen på kr 130 «i månedsskiftet november/desember 2010, før Dagbladet intervjuet asylsøkeren».

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet skriver innledningsvis:

«Den innklagede sak er vinklet på et forhold ved Oslo Børs, men i arbeidet med saken har Dagbladet også undersøkt arbeidsforholdene hos klager andre steder de har renholdsoppdrag.»

Dagbladet anfører videre at klager ikke har forsøkt å benytte seg av tilsvarsretten, men skriver at denne muligheten fortsatt står åpen. Om avisens intervju med klager i desember 2010 står det videre:

«I samtalen ble klager konfrontert med Dagbladets kontakt med en rekke forskjellige personer som hadde arbeidet for klager…, at de hadde mottatt timelønn ned mot 120 kroner, at det manglet arbeidskontrakter og at de ansatte ikke var mulige å spore opp i arbeidstakerregisteret… [D]et ble aldri sitert fra denne samtalen i Dagbladets reportasje. Dette ble klager gjort kjent med i e-post…»

Dagbladet viser til e-postutveksling vedlagt tilsvaret og skriver at denne «bekrefter … at Dagbladet ikke har brutt avtalen om gjennomlesing og at retten til samtidig imøtegåelse er ivaretatt». Videre står det:

«At en renholder i sitats form uttaler han ’vet at de utnytter ham’ er å anse som et verdiutsagn og ikke som en påstand om et faktisk forhold… At et sett av slike påstander om synet på klager ligger til grunn for reportasjen, har ikke klager hatt grunn til å tvile på og hatt god anledning til å forsvare seg mot.»

Dagbladet viser videre til at de baserer reportasjen på flere skriftlige og muntlige kilder, men at de, av hensyn til kildevernet, ikke kan «diskutere forhold knyttet til personen som står fram i intervju og anonymisert bilde i saken».

Om overskriften står det:

«Smuleanalogien kan kanskje virke provoserende for arbeidsgiveren, men det må være tillatt i en sak som nettopp setter søkelys på lønnsvilkårene.»

Og videre:

«Bildestikkeren ’Innrømmer forholdene’ relaterer seg til klagers erkjennelse av de faktiske lønnsforholdene i bedriften hans. Det går klart fram av artikkelen at klager ikke erkjenner noe kritikkverdig…»

Klageren sier seg uenig i at renholderens utsagn er «’verdiutsagn’ som ikke gir rett til samtidig imøtegåelse», men mener derimot påstanden om at han blir utnyttet, er en «sterk beskyldning». Videre skriver klager:

«Vi vil bemerke at klagerne verken var kjent med den angivelige misnøyen til de aktuelle personene, eller at de hadde blitt intervjuet av Dagbladet.»

Klager viser videre til at Aromin ble intervjuet i 2010, mens de andre kildene ble intervjuet i 2011. Klager fastholder at han «gikk med på å la seg intervjue under forutsetning av at han fikk anledning til å lese og kommentere artikkelen før den gikk i trykken». Klager sier seg heller ikke enig i at det ikke er sitert fra intervjuet i artikkelen.

Dagbladet fastholder at «Aromin ble orientert om at vi hadde snakket med flere av hans ansatte». Avisen skriver:

«6. januar sendte vi en e-post til Oslo Børs … hvor vi skrev ’Har snakket med personer som har vasket i deres lokaler for 120 kroner i timen …’. I etterkant av dette ble Jerness kalt inn til Oslo Børs og disse påstandene ble diskutert… I tillegg ble klager konfrontert skriftlig med alle faktiske forhold før publisering.»

Dagbladet fastholder også at Aromin kun er sitert fra e-postene. Avisen ønsker fortsatt ikke å gå inn i en diskusjon om hvem som er kilder i saken. Her skriver avisen:

«Vi stiller oss for øvrig kritiske til klagers måte å spekulere i vår kildebruk på.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsreportasje i Dagbladet om arbeidsforholdene for en renholdsarbeider som vasker ved Oslo Børs. Vedkommende er asylsøker og sier blant annet at han vet at han blir utnyttet av arbeidsgiver, ettersom lønnen er lav. Klager er Arcadio N Aramin, arbeidsgiveren som er omtalt i reportasjen. Han mener blant annet Dagbladet har brutt en avtale om gjennomlesning før trykking, og at han ikke har fått samtidig imøtegå beskyldningene fra arbeidstakeren. Klager mener også avisen går for langt i sine overskrifter.

Dagbladet avviser klagen. Det anføres at omtalen primært dreier seg som forhold ved Oslo Børs. Det vises også til at det påklagede dreier seg om verdiutsagn, at det ikke ble brukt uttalelser fra intervjuet med klageren og at han ikke har ønsket å benytte seg av tilsvarsretten. Dessuten har avisen anført at det er brukt flere kilder, men at kildevernet hindrer avisen fra å oppgi disse.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet hadde god grunn til over tid å sette et kritisk søkelys på renholdsbransjen. En av pressens oppgaver er nettopp å avdekke kritikkverdige forhold. Samtidig må hver enkelt reportasje selvsagt holde mål etisk.

Utvalget vil på generelt grunnlag påpeke viktigheten av å klargjøre premissene for et intervju, slik det anmodes om i Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. I dette tilfellet finner utvalget det imidlertid godtgjort at det er e-postutvekslingen Dagbladet har hentet sitater fra, ikke intervjuet. Av e-postene går det også frem hva klager har sagt om betalingen av renholdsarbeiderne. Slik utvalget ser det, kommer det tydelig frem i reportasjen at klager, via advokat, hevder timebetalingen er høyere enn det arbeidstakeren påstår.

Når det gjelder overskriften, mener utvalget denne må være innenfor det presseetisk akseptable. Det samme gjelder underoverskriftene. Utvalget viser til at klager selv har svart ja på at hans selskap har krav på seg om å betale tariff, men – som det fremgår av tall Dagbladet viser til – ikke gjør det. Det går også tydelig frem av reportasjen at det ikke er ulovlig å betale mindre enn tariff.

Verdiutsagn utløser ikke retten til slik imøtegåelse. Det gjør imidlertid beskyldninger av faktisk art. Ord står mot ord når det gjelder hva Dagbladet har gitt klager anledning til samtidig å imøtegå under det første intervjuet. Men, som Dagbladet skriver blir det ikke sitert fra dette intervjuet i reportasjen. Utvalget vil ellers påpeke at det ikke er tilstrekkelig å anta at et intervjuobjekt blir informert via tredjeperson, her Oslo Børs. Da klager, i e-postutvekslingen med journalisten, blir konfrontert med påstandene om manglende arbeidskontrakt og -registrering i arbeidstakerregisteret, forklarer klager seg om de to konkrete tilfellene. Klager hevder videre at alle hans ansatte har kontrakt og er registrert. Denne informasjonen utelater Dagbladet fra reportasjen, og dermed unnlater de å bringe klagers samtidige imøtegåelse av disse beskyldningene. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 står det: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

På dette punkt har Dagbladet brutt god presseskikk.

Oslo, 30. august 2011
Hilde Haugsgjerd,
Martin Riber Sparre, Hege Holm,
Georg Apenes, Camilla Serck-Hansen, Eva Sannum