SMS 1 AS (Vipkort), ved daglig leder Peter Avukor mot Bergensavisen

Bergensavisen (BA) publiserte lørdag 30. april 2011 en nyhetsartikkel med stikktittelen «Forbrukerkrangel: Ann-Iren takket ja til en avtale hun angrer på», og hovedtittelen «– VI BLE LURT AV VIP-SVINDLERE». Artikkelen var illustrert med et stort bilde av den unge kvinnen som var intervjuet i artikkelen, og i bildeteksten sto det:

«FRUSTRERT: – Avtalene de hadde for seks år siden eksisterer ikke lenger, så det er ren svindel, sier Ann-Iren Remen (24).»

Artikkelen inneholdt også en liten faksimile av en Facebook-side, «Gruppen for folk som har hatt problemer med VIP Kort Norge», og i teksten til faksimilen ble det opplyst at 530 personer er med i gruppen.

I artikkelens ingress het det:

«For 60 kroner måneden skulle Ann-Iren Remen (24) få en rekke fordeler. Men ordningen med Vipkort Norge ga henne etter hvert store ulemper.»

Videre i brødteksten forklarte avisen:

«For nøyaktig seks år siden skrev BA om nyvinningen Vipkort Norge. Tjenesten skulle blant annet gi unge mellom 18 og 36 år gratis inngang på nattklubber. Ni utesteder i Bergen ble med på ordningen, og bare i løpet av den første måneden ble det solgt 1500 kort i Bergen.»

Derpå uttalte den unge kvinnen seg om erfaringene med Vipkort-ordningen:

«– Jeg brukte bare kortet det første halve året, så oppdaget jeg at rabattavtalene nesten ikke eksisterte, sier hun til BA. Remen hevder hun har forsøkt å si opp medlemskapet flere ganger og at plastkortet er mistet for lengst. – Jeg avbestilte på telefonen i 2006. De svarte at det var greit bare jeg betalte den siste regningen. Jeg trodde jeg var ferdig med saken, men i 2009 fikk jeg en ny regning. Jeg ser jo nå i ettertid at jeg burde ha fått det skriftlig første gang, sier hun til BA.»

Videre opplyses det at kvinnen skal ha mottatt ytterligere regninger, også for 2010 og 2011, og at også flere andre personer har lignende erfaringer som Remen:

«Grovt regnet mener Remen at hun har betalt 7200 kroner for en tjeneste hun nesten aldri har brukt. (…) 24-åringen fra Åsane er ikke alene om å føle seg dårlig behandlet av Vipkort Norge. – Det føles som om noen raner deg, sier Aleksander Askildsen (24) om ordningen. Han mener at han meldte seg ut over telefon i 2008, men fikk som Remen en faktura i posten nylig.»

For øvrig fremgikk det av artikkelen at saken til kvinnen skal ha løst seg etter at BA tok kontakt med Vipkort.

I en underartikkel med tittelen «En feil» ble salgssjefen i Vipkort Norge intervjuet om saken. Her het det:

«Han ønsker kun å besvare spørsmål per e-post (…) ”I forbindelse med overgang til nytt økonomisystem har det blitt feilaktig generert en del fakturaer til kunder som har sagt opp tidligere”, skriver han til BA. ”Dette beklager vi på det sterkeste og vil selvfølgelig slette disse.”»

Vipkort kommenterer også prosedyren knyttet til oppsigelse av medlemskap:

«For å melde seg ut må det sendes en skriftlig oppsigelse enten per post eller e-post i henhold til avtalevilkårene som ble akseptert ved avtaleinngåelse. Har de medlemskortet, skal dette returneres.»

I tillegg uttalte Forbrukerrådet seg i en underartikkel med tittelen «– Virker useriøst».

KLAGEN:

Klager er det omtalte selskapet Vipkort ved daglig leder, som mener Bergensavisen har brutt Vær Varsom-plakatens punkter 4.4 (tittelbruk), 4.14 (samtidig imøtegåelse) og 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger).

Klager anfører: «I tittelen fastslår BA en meget sterk karakteristikk, som det ikke er dekning for. Tittelen er ikke knyttet til et sitat, men er en formulering som BAs redaksjon har valgt på eget initiativ. Intervjuobjekt Ann-Iren Remen kan ikke si VI hvis hun føler [s]eg svindlet. Hennes uttalelse måtte da bli JEG BLE LURT AV VIP[-]SVINDLERE.»

Videre mener klager at redaksjonen ikke har gitt Vipkort anledning til å imøtegå «de grove beskyldningene», som blant annet fremmes i tittelen. Klager opplyser imidlertid at journalisten sendte Vipkort deler av artikkelen, og at hun siterte hva intervjuobjektene uttalte, men at hun ikke ville si hvem som uttalte seg (se vedlagte e-postkorrespondanse, sekr. anm.). Slik klager ser det, umuliggjorde dette en reell imøtegåelse, fordi klager dermed ikke fikk anledning til å sjekke fakta for å gi best mulig svar. Klager skriver: «Ann Iren Remen som er intervjuet i reportasjen har tidligere hatt en tvist med oss og innkreving har skjedd via rettslig inkasso. Dette er et viktig moment for at reportasjen skal være balansert. Samtidig uttaler Ann Iren Remen i teksten at hun har betalt 7200 kroner til oss. Dette er ikke korrekt. Vi har kun fått 2220 kroner i betaling fra Ann Iren Remen. Vi fikk ikke anledning til å imøtegå denne påstanden siden journalisten holdt Ann Iren Remen sitt navn anonymt. Hadde vi visst at det var Ann Iren Remen som uttalte seg kunne vi kommet med tilsvar som viste at vi har hatt en tvist. Alexander Askildsen er andre person som uttaler seg i reportasjen. Vi fikk heller ikke her vite at det var han som uttalte seg[,] dermed kunne vi ikke imøtegå påstanden.»

Etter klagers mening har Bergensavisen heller ikke kontrollert opplysningene og kildene godt nok: «Informasjonen som reportasjen bygger på stammer utelukkende fra samtaler med kunder. Journalisten burde spurt selskapet om disse kundene. Hun ville da ha funnet ut at den ene kunden i reportasjen har hatt en rettslig tvist med selskapet og andre personen har betalt hele 28 fakturaer til selskapet selv om han mener at han har sagt opp.»

TILSVARSRUNDEN:

Bergensavisen (BA) kan ikke se å ha brutt god presseskikk i den påklagede artikkelen, og anfører om kildearbeidet og -kritikken: «Bergensavisen har vært i kontakt med en rekke kilder som sier at de har problemer med Vipkort Norge. Mange av disse har også samlet seg på Facebook-gruppen ”Vi som har problemer med Vipkort Norge”. Vi valgte kundene Ann Iren Remen og Alexander Askildsen som eksempler. Problemene de forteller om, er de langt fra alene om å fremheve. Vi kontaktet også Forbrukerrådet som sier at de har fått en rekke henvendelser fra kunder som har nærmest identiske problemer.» «Vi har ikke vært ukritiske til våre kilder. (…) Vi har bedt om dokumentasjon – og fått det[.]»

Om tittelen skriver BA at den ble valgt «fordi vi har snakket med en rekke personer som mener at de (og andre) har blitt svindlet av Vipkort Norge. Det knyttes også til et direkte sitat (bildetekst)[.]» Slik BA der det, er det altså dekning for tittelen, også fordi avisen «viser til alle klagene Forbrukerrådet har fått og Facebook-siden der de misfornøyde kundene har samlet seg».

Når det gjelder retten til samtidig imøtegåelse, opplyser redaksjonen at Vipkort Norge tidlig ble kontaktet og informert om kritikken: «De fikk all mulighet til å komme med tilsvar [mener samtidig imøtegåelse, sekr. anm.][,] og avisens journalist har hjulpet dem med dette etter beste evne.» Det opplyses at BA har vært i kontakt med klager både via telefon og
e-post, og etter avisens mening kan klager ikke «gjemme seg bak sin egen ”regel” om at de ikke kommenterer kritikk med mindre de får vite hvem som fremsetter den». BA påpeker: «Selskapet har mottatt hundrevis av klager. Følgelig vet de at de har misfornøyde kunder.»

For øvrig anfører BA at intervjuobjektets påstander heller ikke er fremstilt som noe annet enn nettopp påstander, selv om avisen har dobbeltsjekket uttalelsene så langt det lar seg gjøre gjennom skriftlig dokumentasjon kilden har skaffet til veie.

BA forklarer også hvorfor redaksjonen ikke ønsket å opplyse klager om intervjuobjektenes navn før publisering. Avisen ønsket ikke «at Vipkort Norge skulle få anledning til å ”rydde opp” før [avisen] kom til bunns i saken».

Klageren står fast på at selskapet ikke fikk anledning til å gi sin versjon av saken ettersom intervjuobjektenes navn ble holdt tilbake, og klager tilføyer at det ikke var noe som tilsa at kildene skulle være anonyme. Klager påpeker: «Hadde vi fått anledning til å svare når vi viste hvem som var sitert[,] ville svaret vårt blitt et annet.»

Når det gjelder tittelbruken og BAs henvisning til den omtalte Facebook-gruppen, bemerker klager at «svindel» er et sterkt begrep. Klager skriver: «Definisjon på svindel er kunsten å lure til seg noe som ikke er sitt eller man ikke har rett til, gjennom kriminelle måter. Selskapet erkjenner at vi har mange misfornøyde kunder. Dette har vi også ytret til Bergensavisen. Vi antar at både Anders Nyland [ansvarlig redaktør, sekr. anm.] og utvalget vet at Facebook har ingen kriterier for å bli medlem. I den nevnte Facebookgruppen er det flere hundre medlemmer, men bare et fåtall har faktisk vært medlemmer hos vipkort. Vi finner KUN EN person som har vært kunde hos selskapet få som bruker uttrykket svindel i gruppen. (…) Påstanden om flere hundre mener seg svindlet faller på sin egen urimelig[het] og vi tror utsagnet kommer [til] å påvirke utvalget. (…) Det foreligger ingen bevis at andre enn Ann Iren Remen har brukt ordet svindlet.»

Slik klager ser det, har BA her «bestemt seg for vinklingen i reportasjen og er ikke interessert i objektiv journalisti[k]k». Klager legger også til: «Pressen har stor makt og lesere av avisen sitter igjen med inntrykket av at vi driver kriminell virksomhet.»

Bergensavisen har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Bergensavisen (BA), der en ung kvinne fortalte om sin erfaring med selskapet Vipkort Norge og selskapets tjeneste som skulle gi henne rabatter på utesteder i Bergen.

Klager er det omtalte selskapet ved daglig leder, som mener hovedtittelen «– Vi ble lurt av Vip-svindlere» inneholder en sterk karakteristikk av selskapet, og at avisen ikke har dekning for denne tittelen. Videre anfører klager at man ikke har fått reell anledning til å imøtegå beskyldningene i artikkelen, ettersom selskapet ikke fikk vite hvem som sto bak påstandene. Dessuten reagerer klager på BAs kildekritikk og kontroll av opplysninger; slik klager ser det, har avisen kun basert seg på kildenes uttalelser.

Bergensavisen avviser å ha brutt god presseskikk og opplyser at artikkelen er basert på kontakt med en rekke kilder, og at det også er innhentet dokumentasjon som underbygger kildenes påstander. Med hensyn til tittelen, mener BA det er det dekning for denne i hovedsak gjennom bildeteksten, men også gjennom henvisningen til Facebook-gruppen for misfornøyde kunder og omtalen av henvendelsene til Forbrukerrådet. Etter BAs mening er klager gitt full anledning til samtidig imøtegåelse; journalisten har vært i kontakt med selskapet via både telefon og e-post. For øvrig tilføyer avisen at kildenes påstander ikke er fremstilt som noe annet enn påstander.

Pressens Faglige Utvalg merker seg at hovedtittelen delvis er en omskriving av en uttalelse, og delvis en tolkning av hvordan flere kunder har opplevd selskapet Vipkort Norge. Slik sett er tittelen upresis. Utvalget mener likevel den er innenfor det presseetisk akseptable når det gjelder kravet om å ha dekning for tittelen, som omtalt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, ettersom det må være rom for en viss grad av tolkning og omformuleringer i valget av titler.

Videre noterer utvalget seg klagers anførsel om at Bergensavisen skal ha brutt VVP-punkt 3.2, som gjelder pressens plikt til å være kritisk i valg av kilder og kontrollere at opplysningene som gis er korrekte. Slik utvalget ser det, har avisen fremstilt påstander som påstander, ikke som fakta. I tillegg merker utvalget seg at BA har basert omtalen på flere kilder, også på opplysninger fra motparten, i et forsøk på å belyse saken fra flere sider. Utvalget mener derfor at VVP-punkt 3.2 er godt ivaretatt her.

Det sentrale presseetiske spørsmålet i denne sammenheng er imidlertid hvorvidt motparten, dvs. klageren, har fått sin rett til samtidig imøtegåelse tilstrekkelig ivaretatt; er alle sterke beskyldninger av faktisk art forelagt klager, og er det av betydning at klager ikke fikk vite navnene på kundene som uttalte seg?

Av dokumentasjonen som er vedlagt klagen, fremgår det med all tydelighet at klager har fått anledning til imøtegåelse. Selv om klager ikke er blitt fortalt hvem som konkret uttaler seg i artikkelen, er klager blitt informert om en Facebook-gruppe der den sterkeste beskyldningen – svindelpåstanden i tittelen – også er fremsatt. Slik utvalget ser det, er det i denne saken ikke avgjørende å vite hvem som uttaler dette for å imøtegå påstanden.
Når det gjelder kildenes fremstilling av sine erfaringer med Vipkort Norge, konstaterer utvalget at uttalelsene er presentert som kildenes versjoner og synspunkter, og ikke som den endelige sannhet. Utvalget har forståelse for at klager helst skulle visst hvem kildene var før selskapet uttalte seg, slik at det i større grad kunne sjekket hva som konkret har skjedd i de enkelte kundenes kontakt med selskapet. Utvalget mener likevel imøtegåelsesretten her er ivaretatt ved at klager er forelagt kildenes uttalelser. I denne sammenheng vil utvalget også minne om siste ledd i VVP-punkt 4.14 som handler om imøtegåelsesretten. Her heter det: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Bergensavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2011

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad,
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes, Reidun Førde